Select Language
English
French
German
Italian
Spanish
- Innspill fra Statens Vegvesen og Nye Veier AS om utbyggingen av E6 Ringebu-Otta viser at kan det være mulig å redusere kostnadene med så mye som 30 prosent, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Dette er gode tall. Det er viktig å bygge ut nye motorveistrekninger for å bedre framkommeligheten og styrke trafikksikkerheten. Samtidig er vi i er opptatt av å få mest mulig vei for pengene. Derfor skal vi fortsette arbeidet med veireform, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
I august sendte Samferdselsdepartementet en bestilling til Statens Vegvesen og Nye Veier AS for å se på mulighetene for å redusere kostnadene tilknyttet utbyggingen av E6 Ringebu-Otta. Nå har fagmiljøene kommet med sine tilbakemeldinger.
Kostnadsanslaget for E6 Ringebu-Otta er i dag på om lag 4,3 milliarder kroner. Innspillene fra Statens Vegvesen og Nye Veier AS ligger på 2,9-3 milliarder kroner, altså en besparelse på 1,3-1,4 milliarder kroner, eller 30-33 prosent.
- Dette er interessante tall og vi vil jobbe videre med disse innspillene framover. Både når det gjelder dette konkrete prosjektet, men også med tanke på hvordan man kan få til mer kostnadseffektive utbyggingsprosjekt i samferdselssektoren generelt, sier samferdselsministeren.
Både Statens Vegvesen og Nye Veier AS påpeker at tidlig involvering av entreprenør vil være avgjørende for en reduksjon. Statens Vegvesens vurdering er at tidig involvering vil gi et besparingspotensiale i størrelsesorden 10-15 prosent. Dette utgjør omtrent halvparten av deres forslag
Nye Veier AS foreslår å benytte én totalentreprise for hele strekningen, altså at entreprenøren står for både prosjekteringen og utførelsen av prosjektet. Dette innebærer tidlig involvering av entreprenører og påfølgende samspill mellom byggherre og entreprenør.
Nye Veier AS har i sine prosjekter så langt vist at tidlig involvering av entreprenør gir mulighet for redusere kostnadene på veiutbygging betydelig. I tillegg mener selskapet metodikken gir raskere ferdigstillelse, redusert konfliktnivå og mer forutsigbar sluttkostnad, uten å redusere kvaliteten og den samfunnsøkonomiske nytten, sier Solvik-Olsen..
I innspillene foreslås det å forenkle trasealternativ og kryssløsning i Ringebu. Til grunn for kostnadsreduksjonen ligger også en del reduksjoner i tiltak, blant annet på sideveier tilknyttet E6.
Nå vil vi se på mulighetene for å endre Statens Vegvesens rammebetingelser slik at de får større frihet i valg av gjennomføringsmodell, basert på erfaringene vi nå har gjort oss med Nye Veier AS, sier Solvik-Olsen.
Med tusen gjester, naboer, jernbanefolk og andre interesserte som vitner gnafset tunnelboremaskinen Ulrikke seg gjennom den siste meteren av fjellet tirsdag 29. august.
En drøy time etter at arbeidslaget startet motorene inne i fjellet, løsnet de første småsteinene fra fjellveggen i Fløen til tonene fra «The Final Countdown». Barnehagebarn med rosa øreklokker telte ned, og en skog av mobiltelefoner steg fra den voksne delen av publikum. Enda tok det en time før hele veggen sprakk, og det ni meter høye borhodet kom til syne.
Gratulerer! Vi gleder oss til de siste centimeterne. Store maskiner og flinke folk kan gjøre mye med norsk gråstein, slo samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fast. Han lovte mer arbeid til alle i gule jakker i årene som kommer.
Nye Ulriken tunnel er den første jernbanetunnelen i Norge som er laget med tunnelboremaskin. Den er 7 688 meter lang, og 6 896 av dem har Ulrikke boret siden starten i Arna i januar 2016. Gjennomslaget er prosjektets største milepæl hittil, men mye arbeid gjenstår før det kan gå tog gjennom tunnelen.
Neste skritt blir å sprenge 16 tverrpassasjer inn til den gamle tunnelen. Vi skal sikre tunnelen mot vann og frost, støpe betongsåle og legge kanaler for ledninger og kabler. Deretter begynner det jernbanetekniske arbeidet: skinner, kontaktledning og signalanlegg, forteller prosjektleder Katrine Erstad i Bane NOR. Etter planen skal det første toget kjøre gjennom tunnelen i 2020.
Dette er en gledens dag for oss i Bane NOR. Dagens tunnel fra 1964 er en flaskehals, og med den nye tunnelen får vi doblet kapasiteten. Det vil gi både passasjerer og godstrafikk mye bedre vilkår, sa utbyggingsdirektør Helga Nes. Hun takket spesielt naboene som har klaget lite på duringen fra Ulrikke i anleggsperioden.
Ulrikkes gudmor, byråd for byutvikling i Bergen Anna Elisa Tryti, mente tunnelarbeidernes skytshelgen Sankta Barbara måtte ha hatt en hånd med i prosjektet.
Dette er første skritt mot en modernisert Vossebane. Jernbane er god samfunns- og klimapolitikk, sa hun, og føyde til 2017 på listen over viktige årstall for Bergensbanen.
Masse solenergi, smarte flerbruksbygg og ingen privateide personbiler er noen av visjonene Swecos sommerstudenter har skapt for Kjeller-området.
Hvordan skal fremtidens by se ut, hva skal den inneholde, og hvem skal bo der? Dette var utgangspunktet for konseptstudien for Kjeller, som 12 masterstudenter har jobbet med gjennom sommeren. Målet har vært å vise hvordan området kan se ut etter at Forsvaret avvikler sin drift på flyplassen i 2023. Fredag presenterte de sin sluttrapport for oppdragsgiver Aspelin Ramm Eiendom og politisk ledelse i Skedsmo kommune.
I dette prosjektet har vi hatt en unik mulighet til å skape vår fremtidige hverdag, så det har vært lett å engasjere seg i prosjektet, sa prosjektleder Guro Ranum under studentenes presentasjon på fredag.
Studentene håper området kan bli et utstillingsvindu for fremtidige byplanleggere. Inspirert av Kjellers innovasjonshistorie, ønsker de at området skal bli et eksempel på den nye superbyen: en by som er selvforsynt med elektrisitet, og hvor det er lettere å være miljøvennlig enn å ikke være det.
Kjeller skal være 93 prosent selvforsynt med solenergi. Dette kan vi klare ved å ha solcellepanel på vegger og tak. Byen skal være grønn, sa Sandra Helland, som har jobbet med energiløsninger i prosjektet.
I tillegg til solcellepanel, foreslo de også løsninger som minimerer energibruken til hus og bygninger.
Vi må ta i bruk både aktive og passive løsninger for å være energieffektive. En aktiv løsning er å gjenvinne varme fra spillvann til forvarming av tappevann, mens en passiv løsning kan være solfangere på sørvestvendte vindusflater, fortsatte hun.
Under presentasjonen beskrev studentene en levende by der næring, bolig og kultur befinner seg i samme bygg. Ved å skape slike flerbruksbygg oppfordrer studentene til sosialt samspill mellom innbyggerne, samtidig som de mener at dette vil legge til rette for effektiv energiutnyttelse på området.
Vi mener personbilen er et døende konsept i norske byer. Vi tror på deling og sterkt sosialt samhold
– Ved å blande flere funksjoner i ett og samme bygg, kan energien utnyttes sirkulært. Har du et næringsbygg som trenger oppvarming på dagtid, kan du gjenbruke overskuddet fra dette til å varme opp boliger på kveldstid. Vi må ta i bruk flerfunksjonelle løsninger, sa Helland.
Under arbeidet med prosjektet har studentene hatt muligheten til å være visjonære, og de har et uttrykt ønske om å snu transporthierarkiet på hodet ved å forby privateide personbiler på området.
– Vi mener personbilen er et døende konsept i norske byer. Vi tror på deling og sterkt sosialt samhold, sa prosjektleder Ranum.
Dermed har de lagt opp til et godt system for bildeling, samtidig som de ønsker at superbusser skal være transportmiddelet som frakter befolkningen inn og ut av, og rundt på området. Superbussen vil på sikt kunne bli erstattet av en bybane.
De vil også videreutvikle delingsøkonomien ved å etablere en egen by-app som legger til rette for deling av tjenester, verktøy og varer. På denne måten skal det være lett for befolkningen å være sosiale, samtidig som de tenker helhetlig og bærekraftig gjennom dagen. Målet er å skape en fremtidsrettet by, som kan være et utstillingsvindu for fremtidige byplanleggere.
Etter presentasjonen ble det arrangert en paneldebatt, og studentene fikk lovord fra flere hold.
Skedsmo-ordfører Ole Jacob Flæten (Ap) var imponert over studentenes arbeid.
Follobanen mellom Oslo S og Ski er Norges største samferdselsprosjekt og får landets hittil lengste jernbanetunnel. Mapei er tungt inne i flere deler av prosjektet, og leverer både til backfilling, samt et bredt spekter av andre produkter.
På Follobanen bidrar vi både med lokal kompetanse og bistand fra Mapei Global Underground Technology Team, forteller Kenneth Gundersen, country manager UTT hos Mapei.
Staten investerer 22 milliarder kroner på den nye Follobanen, som skal sørge for bedre kommunikasjon mellom Oslo og Ski. To 22 kilometer lange dobbeltspor graves ut av enorme bormaskiner. I tillegg skal Ski stasjon bygges om, og det er også flere mindre delprosjekter.
Vi sørger for backfilling til tunnelboremaskinene og leverer et bredt spekter andre produkter, inkludert produkter til injeksjon.
Mapei begynte forberedelsene 18 måneder før prosjektet startet, og har to mann på fulltid som følger opp prosjektet.
Vi har lagt ned mye energi i testing og produktutvikling i forbindelse med Follobanen. Prosjektet utgjør en stor del av årets omsetning for Mapeis voksende Underground Technology Team i Norge. Det er moro å se at vi kan være med på de aller største prosjektene, og at vår kompetanse kan bidra til å forbedre trafikksituasjonen rundt hovedstaden, sier Gundersen.
I 2030 vil en betydelig andel av norske husholdninger ha en elbil med batterikapasitet som kan bidra til å redusere forbrukstopper og sikre kontinuerlig strømforsyning.
Nettselskapene må investere store beløp for å fornye og forsterke strømnettet i årene som kommer. Batterier kan brukes til å utjevne de såkalte effekttoppene i strømnettet. Det kan bidra til å begrense behovet for nye nettinvesteringer, slik at nettleia ikke stiger like mye som den ellers ville ha gjort, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
Den nye NVE-rapporten «Batterier i bygg kan få betydning for det norske kraftsystemet», som ble lansert under Arendalsuka, viser at elbilbatterier vil kunne få en viktig rolle i kraftsystemet.
Batteriene i elbilene kan lades når prisene er lave og nettet er lite belastet.
Elbilbatterier gir forbrukerne muligheten til selv å bestemme når strømmen skal brukes og når den skal lagres, avhengig av strømpris og nettleie, Aktiv batteribruk kan redusere husholdningenes i strømutgifter, påpeker Sanderud.
For at det skal være lønnsomt for strømkundene å bruke batterier til å utjevne effekttopper, må strømprisen variere gjennom døgnet. NVE legger opp til å foreslå nye regler for hvordan nettleien skal utformes i løpet høsten. Såkalte effekttariffer, altså tariffer som gjør det lønnsomt å bruke strøm når det er god plass i nettet, vil kunne medføre økte prisvariasjoner gjennom døgnet.
SINTEF Byggforsk er i disse dager i sluttforhandlinger med Norges Forskningsråd om finansiering av et initiativ rundt et nettverk for Grønn Anleggssektor. Med fokus på en mer grønn anleggssektor, har de allerede flere bedrifter som ønsker å være med inn i nettverket, samtidig som de jobber aktivt med å finne ytterlige bedrifter med ambisiøse og ledende aktører innen anleggssektoren.
Nettverket skal være en arena for kunnskapsoverføring, definering av kunnskapsmål, utvikling av samarbeidsprosjekter og formidling av sektorens potensial for grønn vekst, forteller senior prosjektleder Torun Rise fra SINTEF Byggforsk, Berg- og geoteknikk.
Det skal være et nettverk for miljøvennlig, fossilfri og en konkurransedyktig anleggssektor, forteller hun videre.
Samarbeidsprosjektet skal ivareta teknologiutvikling i tillegg til å kjøre pilotprosjekter og teste ulike forretningsmodeller.
I første omgang er det gjort avgrensninger til anleggsfasen i anleggssektoren.
Ved tunnelbygging er det flere ulike faktorer som bidrar til ulike nivåer av CO2 utslipp. Statens vegvesen har gjennomført et klimaregnskap for en del av anleggsdriften på E 18 mellom Sky og Langangen . Her kommer det frem at det er anleggsdiesel som bidrar mest i forhold til utslipp. Av en total på 57 000 tonn CO2 stod anleggsdiesel for 31% prosent av utslippet, tilsvarende 19 000 tonn CO2 (av 6 500 m3 diesel).
Betong, stål og asfalt følger deretter sammen med andre elementer.
Eivind Grøv, Sjefforsker i SINTEF Byggforsk og Professor II ved NTNU, peker i tillegg til nevnte dieselutslipp ved transport, på betongen i seg selv som forurensende.
All transport av sprengte masser krever jo innsats fra biler som normalt drives av dieselmotorer. Transportbånd drevet på elkraft er mye brukt i utlandet, men passer best for TBM-masser. Det blir et betydelig antall lass som skal kjøres ut fra en tunnel når den bygges. En del skal inn igjen også. Dersom man skal ha gjennomgående betongstøp som innvendig kledning så skal det kjøres inn betydelig mengder med betong, betong som er en miljøversting i seg selv, forteller Grøv.
Tilsvarende har Nye Veier AS gjort en foreløpig beregning for en annen strekning på E18. Her fremkommer det at det er selve sprengingen som bidrar til det største utslippet.
Det er derfor ikke nødvendigvis enkelt å si hva som forurenser mest ved tunnelbygging. Dette varierer mye av prosjektet og mengdene, men det vi vel kan si er at massetransport er en av de store utfordringene. Dette er også en av bakgrunnene for nettverket Grønn Anleggssektor, nemlig det å finne en helhetlig håndtering av utfordringene, forteller Torun Rise videre.
Vi sitter på unik kunnskap om bygging av tunneler og bergrom
Samarbeidsprosjekter vil ivareta teknologiutvikling, pilotprosjekter og testing av forretningsmodeller.
Tematikken (Grønn anleggssektor) er avgrenset til å omfatte anleggsfasen i anleggssektoren.
Sykehustilbud og videregående skoler er en del av utredningen om Hadselfjorden. Det samme er geologiske undersøkelser av undersjøiske forhold og framtidas ferjeteknologi.
Det er Samferdselsdepartementet som har gitt Statens vegvesen i oppdrag å utrede framtidig kryssing av Hadselfjorden.
I tillegg til møter med kommuner, næringsliv og andre interessenter, er konsulentfirmaet Menon Economics engasjert til å se nærmere på hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil ha for tilbudene innen helse, utdanning og lufthavner i Lofoten og Vesterålen.
Torsdag 31. august holder Statens vegvesen et møte med den politiske ledelsen i berørte kommuner og Nordland fylkeskommune, for å informere om utredningsarbeidet så langt og drøfte overordnede mål for arbeidet.
Utredningen vil vurdere alternativer til dagens ferjekryssing av Hadselfjorden. Både bru og undersjøisk tunnel kan være alternativer. Tunnel ble også vurdert i forbindelse med utredningen av Lofotens fastlandsforbindelse på 1990-tallet, men det gjøres nå en ny vurdering basert på oppdaterte geologiske undersøkelser.
Siden forrige utredning har det kommet strengere krav til maksimal stigning i undersjøiske tunneler, i tillegg til nye sikkerhetskrav. Kravene innebærer at tunnelene må bygges lengre og at tunneler over 10 kilometer må ha egen parallell rømningsveg.
På 1990-tallet ble det stilt spørsmål om fare for jordskjelv var til hinder for å bygge tunnel i området. En ny seismisk undersøkelse viser at dette ikke er noen aktuell problemstilling.
Imidlertid er det kartlagt flere forkastningssoner i havgrunnen, som kan begrense aktuelle trasévalg for en undersjøisk tunnel.
I tillegg til å se på alternativer for fast vegforbindelse over eller under sjøen, skal utredningen vurdere alternativer til dagens sjøtransport. En mulighet er å flytte ferjesambandet, slik at overfarten blir kortere. Andre former for båttransport med bedre tilrettelegging for syklister og kollektivtransport, blir også vurdert.
Hele utredningen med Statens vegvesens anbefalinger av framtidig løsning skal etter planen leveres innen utgangen av året.
De forberedende arbeidene til den nye Skarvbergtunnelen på E69 er i full gang. Selve byggeoppdraget legges ut på anbud på nyåret, men siden i sommer har Repvåg Kraftlag jobbet med strømforsyning til den nye tunnelen.
Det er montert ny høyspentlinje fra Storvikhøyda til Fløytvika. Like ved E69 i Fløytvika er byggearbeidet for ny transformatorstasjon påbegynt. Denne stasjonen skal etter hvert gi strøm både til Skarvbergtunnelen og til eksisterende rassikringstunnel i Ytre Sorvik, nord for Fløytvika. Montering av jordkabel langs E69 pågår nå, både i nordlig og sørlig retning. I tillegg skal det monteres ny fiberlinje for datakommunikasjon fra Smørfjord til Skarvbergtunnellens sørside. Dette arbeidet pågår også nå.
Det er Repvåg Kraftlag som utfører denne jobben. Kabelarbeidet skal være ferdig i høst. Trafikanter i området må ta hensyn til pågående arbeider.
Arbeidet med grunnerverv for den nye vegen er i gang. Det er også inngått avtale med reindrift-siidaen i området.
E69 skal bygges om for å fjerne et rasfarlig parti på vegen til Nordkapp og få en ny tunnel som tilfredsstiller dagens krav. Prosjektet omfatter en strekning på 6800 meter, hvorav den nye Skarvbergtunnelen blir 3470 meter lang.
E69 er et av de prioriterte prosjektene i Nasjonal transportplan for perioden 2018-2029. Statens vegvesen legger opp til at byggeoppdraget legges ut på anbud i starten av 2018, og at anleggsstart blir våren 2018. Etter planen skal den nye vegen og tunnelen åpnes for trafikk i 2021.
Totalt er det satt av 800 millioner kroner til prosjektet, inkludert de forberedende arbeidene.
Dagens veg er fra 1968, og er rasutsatt både sommer og vinter. Den eksisterende Skarvbergtunnelen er trang, og oppfyller ikke dagens sikkerhetskrav til tunneler. Den nye tunnelen vil få egen gang- og sykkelveg, som vil være fysisk atskilt fra kjørebanen.
Den nye vegen får en vegbredde på 8,5 meter. Den vil dels være en ombygging og utbedring av dagens veg, mens 1200 meter vil gå gjennom jomfruelig terreng. I tillegg skal det anlegges rasvoller.
Dagens rasteplass i Skarvbergvika skal oppgraderes og tilrettelegges for helårs bruk.
Skarvbergtunnelen ligger i Porsanger kommune, midt mellom Lakselv og Honningsvåg. Prosjektet har størst betydning for Nordkapp kommune, ettersom E69 er eneste vegforbindelse til Honningsvåg og Nordkapp på Magerøya.
NCC Norge er tildelt kontrakt på bygging av nytt avløpsrenseanlegg for Os kommune i Hordaland. Prosjektet har en verdi på rundt 125 millioner kroner og med 2 års byggetid.
Kommunens nye hovedrenseanlegg (OHARA) skal bygges i fjell, og prosjektet omfatter bygningsmessige arbeider og vannsikring for renseanlegget i fjellhall og tunneller, VA-ledning i tunneller, ferdigstilling av kjørebaner i tunneller og ferdistilling av veier og plasser inkl VA-anlegg i dagen. Kontrakten omfatter også tekniske fag med VVS og ventilasjon.
Dette er et betydelig prosjekt for å oss, og som vi er svært fornøyd med å kunne gå i gang med. Vi avslutter i disse dager tilsvarende arbeider ved Flesland renseanlegg for Bergen Kommune, og får nå anledning til og flytte mannskap og kompetanse videre til Os, sier distriktssjef Henning Simonsen i NCC Infrastructure.
Prosjektet vil sysselsette rundt 40 NCC-ansatte samt 10 – 20 underentreprenører, og starter opp 1. september, sier Simonsen.
NCC Norge vant tildelingskonkurransen mot Veidekke Entreprenør og Peab Anlegg etter en samlet vurdering av kompetanse og pris
Skanska har signert kontrakt med Statens vegvesen om utbyggingen av fylkesvei 17 Dyrstad - Sprova - Malm i Nord-Trøndelag. Kontrakten har en verdi på 360 millioner kroner.
Det er Skanska Norge AS som skal bygge den største kontrakten på prosjektet Fv. 17 og fv. 720 Dyrstad-Sprova-Malm: 5,4 km ny fv. 17 mellom Strømnes og Sprova.
Kontraktsummen er på 360 millioner kroner.
I denne kontrakten inngår bygging av 5,4 km ny veg, to tunneler og to bruer. Vi ser frem til å samarbeide med Skanska Norge AS, sier prosjektleder Jo Bernt Brønstad.
Regionvegsjef i Statens vegvesen Region midt, Berit Brendskag Lied, signerteontrakten. Brendskag Lied betegner prosjektet, som Statens vegvesen skal bygge på oppdrag fra vegeier Nord-Trøndelag fylkeskommune, som et stort og viktig vegprosjekt.
Fv. 17 og fv. 720 Dyrstad-Sprova-Malm er det største prosjektet vi har i Nord-Trøndelag. I tillegg til at vi får en ny, moderne og trafikksikker veg, vil vegen knytte Innherred, Namdalen og Fosen tettere sammen, sier regionvegsjefen.
Det blir stor aktivitet på prosjektet i tiden fremover. I tillegg til at byggingen av ny fv. 17 mellom Strømnes og Sprova starter opp, har Statens vegvesen annonsert konkurransegrunnlag for å bygge ei 580 meter lang bru over Beitstadsundet.
Vi snakker om stor aktivitet og flere hundre arbeidsplasser. Fra oktober av blir det kontinuerlig anleggsvirksomhet frem til at hele prosjektet er ferdig og åpner for trafikk i slutten av 2019, sier prosjektleder Jo Bernt Brønstad. Han legger til at fremdriften på prosjektet er god.
Skanska Norge AS mener at kontrakten passer deres kjernekompetanse godt.
Vi får benyttet vår spesialkompetanse på både masseforflytting, tunnel, betong og brubygging. Vi er glade for at vi sammen med Statens vegvesen nå skal sørge for at hverdagen blir enklere for trafikantene, sier Steiner Myhre, konserndirektør med ansvar for Skanskas anleggsvirksomhet.
NCC og Franzefoss har inngått avtale om at NCC Industry AS kjøper asfaltfabrikkene til Franzefoss Pukk AS på Bondkall i Oslo og i Sandvika.
Avtalen innebærer at NCC fra 1. september overtar de to asfaltfabrikkene, de ansatte ved fabrikkene og inngår en langsiktig leverings- og leieavtale i de to Franzefoss-anleggene. I avtalen ligger også retten til å etablere asfaltfabrikk på Steinskogen i Bærum når fabrikken i Sandvika skal avvikles i 2019.
Vi er svært godt fornøyd med å kunne ta over disse to asfaltfabrikkene. Nå skal vi videreutvikle de to fabrikkene i NCC og ta vel imot våre nye medarbeidere, som vi vet har drevet fabrikkene på en meget god måte, sier Joar Caspersen, adm. direktør i NCC Industry.
At valget falt på NCC var ikke tilfeldig ifølge Bager. Franzefoss Pukk AS har hatt et svært godt forretningsmessig forhold til NCC på Lierskogen gjennom mange år, og i den senere tid i forbindelse med byggingen av NCCs nye fabrikk i pukkverket på Lia i Trondheim.
Vi er trygge på at dette er til det beste for alle parter, og ser frem til et fortsatt godt samarbeid med NCC i årene som kommer, avslutter han.
Franzefoss Pukk AS er en av Norges fremste bergverksbedrifter. Årlig leveres om lag 4,5 millioner tonn pukk og grus til bygg- og anleggsbransjen, offentlig sektor og landbruksnæringen. Med en 100 år lang historie har selskapet opparbeidet en unik kompetanse i å forvalte geologiske ressurser på en bærekraftig og samfunnsmessig god måte.
NCC er blant de ledende aktørene i asfaltmarkedet i Norge og produserer årlig omlag 1,3 millioner tonn asfalt. Selskapet har ambisjoner om ytterligere vekst og med de to fabrikkene sentralt i Oslo-markedet konstaterer Caspersen at en betydelig vekst vil komme i Oslo-markedet.
Fabrikkene på Bondkall i Oslo og i Sandvika passer godt inn i vår strategi om videre vekst og sterk markedsposisjon i Oslo, sier Joar Caspersen.
NCC har en klar nordisk vekststrategi i de største byene og oppkjøpet bidrar til en solid posisjon i Oslo.
Med kjøpet av Franzefoss sine to asfaltfabrikker følger vi vår nordiske strategi om solid tilstedeværelse i alle de største nordiske byene. Oslo har et meget attraktivt marked og vi ser frem til å kunne bli en solid aktør og tilbyder for våre kunder, sier Michael Malm, divisjonssjef for asfalt i NCC Industry.
Med de to asfaltfabrikkene NCC nå overtar, skrinlegger NCC sine planer om en asfaltfabrikk på Sjursøya. Det mobile asfaltverket, som i dag står på Ormsundkaia i Oslo flyttes også i løpet av høsten.
Hverken selger eller kjøper ønsker å kommentere pris i handelen.
Rett etter midnatt fredag 25.august starter en omfattende operasjon for å skifte ut stålbrua Launes 3 ved Egersund. I løpet av fire døgn skal den gamle stålbrua i Launes-sundet løftes ut og en ny bru løftes inn.
I desember 2015 forårsaket stormen Synne en stor flom som medførte store skader på jernbanebrua Launes over Launes sundet. Stor vannføring og høy vannstand i Tengsvågen førte til at landkarene av Launes 3 jernbanebru ble undergravd og det ble iverksatt midlertidige tiltak for å opprettholde togframføring. Den siste tiden har togene passert over brua i sakte fart.
Det er en nøye planlagt operasjon som skal gjennomføres i Launes-sundet fra natt til fredag 25. august. Etter at siste tog har passert over Launes-sundet skal den gamle stålbjelkebrua Launes 3 med en lengde på 10,6 meter heises ut. For å gjennomføre operasjonen er det laget en detaljert plan der hver arbeidsoperasjon har sin plass og sitt tidspunkt. Før oppstart av løfteprosessene, må kontaktledning, signalanlegg, spor og andre installasjoner fjernes.
Alt skal nå være klart, det eneste vi ikke rår over er været, sier prosjektleder Rune Jensen. Det er Aker Solutions som har kontrakten på både byggingen av den nye brua og gjennomføringen av selve operasjonen. Kontrakten har en verdi på om lag 65-70 millioner kroner.
Den nye ståltraubrua er produsert ferdig på Aker Solutions’ verft i Egersund, og blir fraktet på lekter ut til Launes. Eksisterende bru Launes 3 skal rives og det skal heises på plass en ny ståltraubru med gjennomgående ballastpukk. Den nye brua bygges i to spenn på hhv 26 m og 28 m, total brulengde 54 m. Eksisterende fyllinger/brukar i begge ender av eksisterende bru skal graves ut slik at sundet blir åpnet for å forbedre vanngjennomstrømningen i Launes sundet. Det skal graves ut ca 5700 m3 løsmasser og erosjonssikres under den nye brua.
I løpet av den 96-timers togfrie perioden skal brua skiftes ut og alle tilhørende arbeider skal være sluttført, slik at togtrafikken kan komme i gang igjen fra kl 00:30 natt til tirsdag. Løfteoperasjonene skal utføres med to store sjøgående kranfartøy. Aker Solutions er en bedrift som har sin hovedvirksomhet rettet mot oljeindustrien og dette er andre gang de har kontrakt på jernbanearbeid. (Første var Launes 1)
I løpet av sommeren er det også utført forberedende arbeider på Launes. Det er bygget nye betonglandkar i begge ender, i tillegg til et nytt betongfundament på midten. Landkar/fundament fundamenteres på stålrørspeler som bores til fjell. I tillegg er det utført en rekke andre forberedelser slik at utskiftingen av brua skal kunne gjennomføres i løpet av bare 96 timer.
SE BLADARKIV