Select Language
English
French
German
Italian
Spanish
Etter en helomvending av prosjektet og ny byggekost på under halvparten av utgangspunktet, har Terråk småkraftverk blitt et av de aller mest attraktive prosjektene på markedet.
– Opprinnelig var det utredet et prosjekt med tekniske løsninger som var veldig forskjellige fra dem vi har jobbet oss frem til i dag. Grunneieren kom til oss med ideer som vi har videreutviklet sammen, og resultatet er egentlig et helt nytt prosjekt, sier Kjetil Arne Vaskinn. Han er seniorrådgiver i Sweco, og en av dem som har jobbet med kraftverket.
Vaskinn og kollegene har vært rådgivere på de fleste fag, noe som blant annet inkluderer produksjonsberegninger, tekniske løsninger for vanninntak og hydrologiske vurderinger.
Knut Olav Tveit, leder i Småkraftforeninga, sier til Energiteknikk at prosessen rundt prosjektet har vært interessant å følge med på.
Terråk er et spennende prosjekt fordi det viser den høye innovasjonstakten vi nå ser i småkraftbransjen. Etter en nøye gjennomgang av hele utbyggingen sitter grunneier igjen med en lønnsom utnytting av egne naturressurser.
I følge ham skjer den samme prosessen med en rekke andre småkraftprosjekter hvor målet er å skape lønnsomhet i en tid med lave kraft- og sertifikatpriser.
Dette viser at småkraften er tilpasningsdyktig og evner å omstille seg. På tross av kraftmarkedet er småkraften en bransje hvor det fortsatt bygges kraftverk og hvor folk tør å satse, sier Tveit, som beskriver Terråk småkraftverk som «en fugl føniks steget opp av asken».
Terråk småkraftverk er estimert til å kunne gi 28,8 GWh kraft. Utbyggingskost er uvanlig gunstige 2,70 kroner per KWh, totalt 77 millioner kroner. Vassdraget ligger i Bindal i Nordland og tilhører Plahtes Eiendommer, som nå legger prosjektet ut i markedet til utbyggere av småkraft.
Grunneier Fridtjof Plahte er en veldig spennende oppdragsgiver å jobbe for. Han er kreativ, og har utfordret oss til å stadig komme frem til nye, bedre og noen ganger uvanlige løsninger. Det har virkelig trigget ingeniøren i oss. Et eksempel på en av de kostnadsbesparende løsningene vi kom frem til er å flytte inntaksdammen lengre ned enn den opprinnelig var tenkt, forklarer Vaskinn. Dermed har de redusert vannveien fra inntaket til kraftstasjonen, uten å miste noe særlig fallhøyde.
Fridtjof Plahte sier til Energiteknikk at han er optimist når han nå legger prosjektet ut på markedet.
Fra en verdi på null har vi virkelig greid å få frem verdiene, sier han.
Økt etterspørsel etter metaller, industrimineraler og byggeråstoffer fører til økt produksjon av overskuddsmasser fra mineral- og prosessindustrien. Derfor tar SINTEF Industri initiativ til et eget FoU-prosjekt for å øke den kommersielle anvendelsen av overskuddsmasser.
Norsk Bergindustri har satt seg som mål å bidra til mer effektiv utnyttelse av mineralressursene som tas ut. Én viktig forutsetning for å få til dette er økt bruk og etterspørsel etter restmineraler og overskuddsmasser. Dette er viktige hensyn i EUs sirkulære økonomi. Bare fra norsk mineralindustri alene blir det produsert ca. 20 millioner tonn overskuddsmasser som i liten grad utnyttes til kommersielle formål. Dette er viktige ressurser som i fremtiden bør etterspørres på kommersielt.
For å bidra til en slik utvikling har SINTEF Industri tatt initiativ til et nytt forskningsprosjekt om ressurseffektivitet og avfallsreduksjon i bergindustrien. Prosjektet tar sikte på å utvikle nye ideer og nye kombinasjoner av materialer og bruksområder som vil øke den kommersielle anvendelsen av overskuddsmasser. I tillegg ønsker SINTEF Industri å være med på å utvikle innovative prosesser for produksjon og prosessering av nye produkter basert på primær materialer og overskuddsmasser.
SINTEF Industri, SINTEF Byggforsk og NTNU har sendt inn en prosjektskisse til Forskningsrådet. Basert på tilbakemeldingene fra Forskningsrådet vil det sendes en endelig søknad om forskningsmidler til høsten. Det er allerede flere industripartnere som har signalisert interesse for prosjektet, men det er naturligvis åpent for flere industripartnere. Aktuelle partnere i prosjektet kan for eksempel være produsenter av mineraler, naturstein og pukk/tilslag, produsenter av sement, betongelementer og andre sementbaserte produkter, leverandørindustri, samt sluttbrukere og offentlige myndigheter.
SINTEF Industri inviterer til et arbeidsmøte i Trondheim 6. juni, der målet er å utvikle grunnlaget for en fullstendig søknad til Forskningsrådet. Bedrifter som ønsker å delta i FoU-prosjektet og som har lyst til å være med på arbeidsmøtet kan kontakte Per Helge Høgaas ([email protected]) ved SINTEF.
Last ned presentasjon om prosjektet her
– Vi tror at byggebransjen kommer til å utvikle seg i langt «grønnere» retning enn det man tradisjonelt har oppfattet oss som. Ikke bare fordi politiske pålegg setter klare rammer, men også fordi den teknologiske utviklingen hjelper oss videre.
Kommunikasjonssjef Håvard Almås i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er optimist på bransjens vegne, og sier at mange jobber mye med å redusere utslippene sine. Riktig nok er det fortsatt en avgjort majoritet av byggebransjens maskiner som drives av fossil diesel, men dette vil komme til å endre seg i årene fremover, tror han.
Det er klart at vi står overfor store utfordringer, for det er lagt opp til en formidabel anleggsvirksomhet i årene som kommer. Faktisk skal det brukes over 1000 milliarder kroner på transportinfrastruktur i perioden 2018-2029. Når man da samtidig vet at stortingsmeldingen som setter en klimastrategi fram mot 2030 legger opp til en reduksjon av utslippene på hele 40%, skapes det utfordringer.
Men dette er utfordringer vi er forberedt på å jobbe med som bransje. Og det er heldigvis slik at den teknologiske utviklingen går ganske raskt.
Synes du de politiske målene er urealistiske?
Det er i alle fall sikkert at de vil prege vår bransje betydelig. Nå skal det sies at målet på 40% er for hele transportsektoren, som vi regnes som en del av i denne sammenhengen. Så vi skal heldigvis ikke stå for dette alene. Men det vil som sagt prege hele bransjen i årene som kommer, og vi vil nok komme til å se endringer som få hadde sett for seg bare for et par år siden, slår han fast.
Hvordan kommer bransjen til å jobbe for å få dette til?
Det er viktig å være klar over hvilken rolle vi som organisasjon har: Vi er en bransjeorganisasjon som skal jobbe med å få til at bransjen har best mulige arbeidsvilkår, og samtidig også sørge for at politikere og andre samfunnsaktører kjenner best mulig til våre standpunkter. Blant disse handler det også om realisme: Ved en undersøkelse vi gjorde i fjor, viste det seg at 12 av våre 843 medlemsbedrifter hadde brukt en elektrisk drevet anleggsmaskin. Da sier det seg selv at man må ha en viss realisme i forhold til hvor raskt man kan få på plass endringer, understreker han.
Håvard Almås
– Hvorfor er man ikke kommet lenger i forhold til å satse på det som er blitt kalt «fossilfrie anleggsplasser»?
Dette har et sammensatt årsaksbilde. Mange utenfor vår bransje har meninger om dette, og det er bra. Vår rolle blir å komme med det vi mener er realistiske forslag til løsninger. Man skal være klar over hvilke formidable størrelser det er på mange av maskinene, og at faktum er at selv om det hadde vært penger til det, ville man ganske enkelt ikke ha kunnet bytte ut alle anleggsmaskiner med et knips. Fordi de ikke finnes. Det er mangel på elektriske gravemaskiner over 25 tonn, og de er enda på forskningsstadiet.
– Så det er forskning og leverandører som må endre anleggsbransjens utslipp, om man skal oppfylle de politiske kravene?
La oss heller ha noen fremtidstanker som sier at vi har en del målsetninger, og det synes vi er positivt. Men når virkelighetsbildet er høy aktivitet i årene fremover, kan man ikke uten videre legge opp til at utslippene skal falle i den samme perioden, uten at man tar i bruk en rekke ulike virkemidler. Vi i MEF har så langt fokusert mest på maskinparken og hva som er mulig å få til med den. Det vet jeg at mange tenker på, og mange entreprenører gjør da også en fantastisk innsats i forhold til å bringe utslippene ned. Men utfordringen hittil har blant annet vært at det ikke er tilgjengelig store nok gravemaskiner som drives elektrisk til at entreprenørene har tatt de i bruk. Driftstid og infrastruktur på anleggsplassen er en annen utfordring.
I tillegg til det, forklarer kommunikasjonssjefen, er det faktisk slik at selv om elektriske CAT-gravere på opptil 25 tonn kan skaffes, og Nasta/SINTEF har et prosjekt på en kombinasjon av elektrisitet og en hydrogenbasert brenselcelle skal kunne drive en gravemaskin på opptil 30 tonn, er dette enda fremtidsmusikk for bredden av bransjen. Nå har heldigvis også Enova kommet med muligheter for å få tilskudd når man investerer i maskiner som bidrar til reduserte utslipp, og det kommer nok til å bidra. Men når man ser dette under ett, er det likevel forskning og utviklingen innenfor teknologien som kommer til å drive utviklingen i et slags parløp med de politiske føringene som legges framover, sier han.
Hva er MEFs ønsker for fremtiden når det gjelder bidrag til å få ned utslippene?
Et hovedpoeng for oss er at investeringer i ny og grønnere teknologi forutsetter at entreprenørene har økonomisk handlingsrom til å ta dette løftet. Det er tøff konkurranse og pressede marginer i anleggsbransjen. Det er et faktum at vi ikke kan ha en politikk i fremtiden der klimapolitikken skal begrenses til å øke avgiftene. Skal vi få på plass løsninger som virkelig virker, ønsker vi oss flere positive virkemidler i form av for eksempel økte avskrivningssatser, Enova-programmer og CO2-fond, for å nevne noe.
Mange små og mellomstore byer ønsker nullvekst i personbiltrafikken, men mener staten ikke gir dem virkemidlene. Bymiljøavtaler, byvekstavtaler og belønningsordningen er avgrenset til de ni største byområdene.
Kronikk av Berit Brendskag Lied, regionvegsjef i Region midt.
Ordningen med statlig delfinansiering av kollektivprosjekter er avgrenset til de fire største. Regjeringens mål for disse avtalene er at veksten i persontransport i store og mellomstore byer skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange
I Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2018 -2029 la ikke Regjeringen opp til å utvide ordningene og nullvekstmålet til å gjelde flere byområder. Denne beslutningen var «tung å svelge» for en del mindre byområder. I flere høringsuttalelser til NTP ble det pekt på at Stortinget har et ansvar for å drive helhetlig bypolitikk, og ikke kun for de ni utvalgte byområdene! Det er klare forventninger om at ordningen med bymiljøavtaler må utvides til å gjelde flere byområder. Som følge av dette er det etablert et nasjonalt nettverk for byene Bodø, Ålesund, Haugalandet, Arendalsregionen og Vestfoldbyen. Hensikten er å stå sammen overfor Regjering og Storting for å kreve statlige belønningsmidler til bypakker med nye lokalveger, gang og sykkelveger og subsidierte busstilbud.
I flere av de mindre byområdene i Midt-Norge ventes det en befolkningsvekst som kan gi transport- og miljøutfordringer. Eksempler på slike byområder er Ålesund, Kristiansund, Molde og Steinkjer. Det som kjennetegner flere av disse byene, er at de har svært begrenset utstrekning og kompakte sentrum. Dette bør gi gode muligheter for satsing på tiltak for gående og syklende.
Berit Brendskag Lied
Utfordringene er trolig noe større når det gjelder å utvikle gode kollektivtilbud. Mindre befolkningsgrunnlag og lavere befolkningstetthet, gjør at det blir mer krevende og kostbart å utvikle gode kollektivtilbud, med en utstrekning og frekvens som gjør det til et fullgodt alternativ til privatbil. Tettstedene Volda-Ørsta er eksempel på byliknende områder der spredtbygd bebyggelse og svakt grunnlag for et godt nok kollektivtilbud, gjør at vi ikke kan forvente nullvekst i personbiltrafikken.
I flere av byene som er nevnt er det fattet politiske prinsippvedtak om bompenge-innkreving for å finansiere ulike transporttiltak og vegprosjekter i bypakke
Et viktig prinsipp for bompengeinnkreving er at det må være sammenheng mellom betaling og nytte. Dette innebærer at de som har nytte av prosjektet, skal være med å betale. I bypakker er det ofte lagt opp til flere bomstasjoner, hvor det kreves inn bompenger som bidrar til å finansiere ulike tiltak i et avgrenset geografisk område. Dette representerer da et såkalt «utvidet nytteprinsipp». Bompenger kan brukes til utvikling av lokalveger, tiltak for sykkel og gange, men og til drift av kollektivtransport. Tanken er at å legge til rette for kollektivtransport, sykkel og gange i et område kan avlaste vegnettet og komme bilistene til gode gjennom bedre framkommelighet i et annet område. Mulighetene det utvidede nytteprinsippet for bompenger gir, kan bidra til nullvekst i biltrafikken.
Det er ikke grunn til å tro at driftstilskudd til kollektivtrafikk alene er nok for å etablere gode kollektivtilbud. Skal vi lykkes med å vri transportstrømmene i de mindre byområdene fra privatbil til kollektiv, gange og sykkel, må også andre virkemidler tas i bruk. Også de som er mindre populære. Dette kan være færre og dyrere parkeringsplasser i sentrumsområdene, subsidier til kollektivtrafikken og tiltak som fremmer sykkel og gange på bekostning av bilen. Det springende spørsmålet blir da om ønsket om nullvekst i biltrafikken er så sterkt at det er politisk vilje og mot til å ta i bruk slike virkemidler?
Berit Brendskag Lied
I Midt-Norge har det siden 2010-2011 vært jobbet aktivt med bypakker for byene Ålesund, Molde og Kristiansund. I tillegg blir det arbeidet med å komme i gang med bypakke Innherredsbyen i Trøndelag, som omfatter byene Steinkjer, Verdal og Levanger. Arbeidet med bypakkene i Møre-byene er basert på et samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen.
Det er ingen overdrivelse å si at dette arbeidet har vært preget av politisk uenighet og mange «drakamper» før det ble flertall for prinsippvedtak om bompengeinnkreving for bypakker i de tre byene i Møre og Romsdal. Omfang og innretningen av disse bypakkene varierer, men samtlige bypakker i Møre og Romsdal ligger nå inne med statlige midler i NTP 2018 -2029. Når arbeidet er kommet et steg videre, og statlige midler er innen rekkevidde, ser vi likevel at viljen, – eller kanskje motet, er sviktende når det gjelder å fremme tiltak for myke trafikanter og kollektivtransport. Ikke sjelden argumenteres det mot å bruke bompenger på tiltak for gange og sykkel, og det stilles spørsmål om gange og sykkel er en transportform som vil bli brukt…?
Slike utspill ser vi i de politiske debattene i mange av mindre byområdene rundt om i hele landet. Det ferskeste eksemplet er fra Ålesund kommune. Bystyret endte opp med å prioritere et ikke ferdig planlagt tunnelprosjekt med svært usikker kostnadsramme. Det er liten tvil om at et slikt vegprosjekt vil stimulere til økt biltrafikk, og således undergrave ønsket om nullvekst for personbiltrafikken. Det blir da et paradoks at den samme kommunen er medlem i det nasjonale nettverket som krever «statlige belønningsmidler til bypakker med nye lokalveger, gang og sykkelveger og subsidierte busstilbud». Dette utfordrer også samspillet mellom samarbeidspartene i bypakken. Når en av partene i et slikt tre-partsamarbeid vedtar løsninger som ikke er omforent og kjent for de øvrige partene, blir også samarbeidet krevende.
Berit Brendskag Lied
ra byenes ståsted er det en klar forventning om at staten må komme inn med midler som stimulerer til helhetlig bypolitikk. Det kan likevel synes som om det er et stykke igjen før de små og mellomstore byene er modne for bypakker som åpner for alternative transportformer på bekostning av privatbilismen.
Jeg tror strukturen, befolkningsgrunnlaget og transportveksten gjør at de mindre byområdene må planlegge bypakkene ut fra et nullvekstmål for persontransport. Et sentralt spørsmål blir da om staten bør tvinge kommunene og kreve at også byene må arbeide for nullvekst i personbiltrafikken? Byvekstavtaler og belønningsordninger for de mindre byene, kan være et virkemiddel for å påvirke den lokalpolitiske bevisstheten om mål og måloppnåelse i bytransporten.
Utleiesenteret AS blir en av to hovedleverandører til storkonsernet NRC Group i Norge. Den nye avtalen har en verdi på over 50 millioner kroner.
Utleiesenteret AS, som har avdelinger i Drammen, Kongsberg, Oslo og på Gardermoen, er nå en av de største aktørene innen utleie til bygg og anlegg på Østlandet med over 350 millioner kroner i omsetning samt 900 lifter og over 200 anleggsmaskiner til utleie.
Nå inngår utleieselskapet nok en storkontrakt. Denne gangen med NRC Group som er en ledende entreprenør innen baneinfrastruktur i Norge og Sverige med over 600 ansatte og en omsetning i fjor på 2,4 milliarder kroner. Selskapet, som har hovedkontor på Lysaker, har hatt en betydelig vekst de siste årene, og målet er å bli Nordens ledende entreprenør innen baneinfrastruktur.
Nå har NRC Group Norge AS gått til det skrittet å sikre seg Utleiesenteret AS som en av to hovedleverandører av maskiner og utstyr. Onsdag ble det inngått en treårig avtale mellom de to partene med en samlet verdi på over 50 millioner kroner.
– Utleiesenteret fikk kontrakten i tøff konkurranse med en rekke av de største aktørene i Norge som vi har benyttet tidligere. Valget er gjort basert på en totalpakke der både pris, kvalitet, kapasitet, service og tilgjengelighet var viktige faktorer, opplyser avdelingsdirektør i NRC Group Norge AS, Christian Skodde. Avdelingsdirektør påpeker at det også var viktig at Utleiesenteret hadde en rekke sentrale lokasjoner på Østlandet.
Uteleiesenteret har et ønske om å styrke oss ytterligere innen bygg- og anlegg, og det er derfor veldig hyggelig at et stort selskap som NRC Group har valgt oss som en av to hovedleverandører i Norge. Det viser at satsingen har gitt resultater, sier salgs- og markedssjef i Utleiesenteret AS, Morten Dahl.
Det er også verdt å merke seg at en av fordelene som ble trukket fram når det gjelder valget av Utleiesenteret er at vi nå har lokasjoner på fire sentrale steder på Østlandet. Dette viser at fusjonen og omorganiseringen har gitt en ønsket effekt, påpeker Dahl.
Stor interesse da Norconsult deltok med både stand og foredrag under årets Women in VR, Skandinavias største VR-event for kvinner interessert i teknologi.
Women in VR (virtuell virkelighet) ble arrangert 23. mai i Forskningsparken i Oslo som en feiring av noen av de ledende kvinnene innen immersiv teknologi. Målet for konferansen er å bidra til en forståelse av hvordan teknologi kan brukes for å skape vekst, sett fra et kvinnelig perspektiv. Foredragsholderne og fremviserne demonstrerte noe av det mest oppdaterte utstyret innen VR, og alle var inviterte til å både teste teknologien og dele ideer om hvordan vi kan møte den digitale fremtiden.
Rådgiver Katrine Opdahl Sousa var en av deltakerne som representerte Norconsult på arrangementet.
emaet for konferansen er viktig for Norconsult siden det er et mindretall kvinner som jobber med denne teknologien i vår bransje. Det er avgjørende at det skapes rom for kvinner som ønsker å ta del i den spennende utviklingen, og vi ønsker at flere skal finne det rommet i Norconsult, sier Sousa.
I flere av foredragene ble det trukket frem at teknologien som benyttes i dag er utviklet av menn for menn. Forskning som ble presentert viser at kvinner derfor må benytte løsninger som gjør dem syke eller som får en annen virkning enn det som var tiltenkt.
Jeg har selv opplevd å bli «sjøsyk» av VR, men at det var såpass mye vanligere blant kvinner og har en biologisk forklaring var nytt for meg. Det er veldig positivt å se at slik forskning gjennomføres og at problemstillingen synliggjøres. VR og AR er relativt nytt, så her har kvinner en unik mulighet til ikke bare å medvirke, men også å drive utviklingen, slik at teknologien blir fullt tilgjengelig for oss også, sier Sousa.
Fra scenen ga maskiningeniør Alison Lem i Norconsult et innblikk i hvordan selskapet benytter seg av virtuell virkelighet i ulike kundeoppdrag.
Vi begynte å se på hvordan vi kunne bruke 3D-modellering for å skape enda større fordeler for kundene. VR-modeller gir både oss og kundene en unik måte å kontrollere og visualisere prosjektene våre på, sier Lem.
Lem ble ansatt i Norconsult i 2018 og jobber primært med prosjektstyring og oppdragsledelse, for tiden på store prosjekter hvor virtuell virkelighet er sentralt i leveransen til kunden.
VR-modellene kan være til veldig god hjelp i konseptfasen. Vi jobber for tiden på flere trikkeprosjekter hvor vi bruker VR for å synliggjøre de nye planene. Det er spesielt nyttig i kontakten vi har med naboer og lokale beslutningstakere, sier Lem.
På Norconsults stand fikk nysgjerrige muligheten til å selv teste hvordan det er å bevege seg rundt inne i VR-modellen Norconsult har bygget for oppgraderingen av Thorvald Meyers gate i Oslo, på oppdrag for Bymiljøetaten.
Det har vært et godt trykk av nysgjerrige som har hatt lyst til å teste og lære mer om hvordan Norconsult jobber med gamification og virtuell og augmentert virkelighet i kundeoppdragene våre, sier Marius Jablonskis, technology manager i Norconsult.
Både Norconsult og Norconsult Informasjonssystemer (NoIS) var tilstede, og fra NoIS deltok utvikler Bjørn Egil Jenssen på stand.
Det er moro å være her for vise frem noe av det vi i Norconsult Informasjonssystemer for tiden jobber tett med Norconsult om å utvikle, som en webløsning for å bruke 3D-modellen ute på byggeplass til armering av betong, sier Jenssen.
NoIS og Norconsult har utviklet en prototype på en AR-applikasjon som vil kunne eliminere feil ved at den gjør det mulig å visualisere hvordan jernene skal plasseres før man bygger dem, og kontrollere at de er riktig plassert når jobben er gjort.
Vi har også sett på annen bruk av teknologien, som å vise rør i grunnen og hele prosessanlegg, sier Jenssen.
På konferansen hadde Norconsult og NoIS med en forskaling der det var mulig å teste AR-løsningen med både HoloLens og iPad. Selskapene har også utviklet løsning for iPhone og Android, og målet er at man skal kunne bruke den enheten man uansett har med seg til daglig.
Møre og Romsdal fylkeskommune mottok i går støtte fra Innovasjon Norge for å utvikle nye og banebrytende løsninger for bygging og vedlikehold av broer.
Prosjektet skal løse noen av utfordringene vi har i dag med gamle broer som sårt trenger vedlikehold samtidig som det er et behov for nye broer. Vi trenger en mer effektiv og kostnadsbesparende måte å håndtere dette på i fremtiden. Vi tror dette prosjektet vil være med på å finne gode løsninger på dette, sier Mona Skaret, divisjonsdirektør i Innovasjon Norge.
I 2010 ble det det beregnet at Møre og Romsdal fylkeskommune har et etterslep på broer og ferjekaier på om lag 1,3 milliarder kroner. I tillegg kommer behovet for å bygge nye broer. Dette er ikke Møre og Romsdal alene om, behovet for oppgradering av broer deler de med flere andre fylkeskommuner.
Det enorme vedlikeholdsetterslepet og behovet for oppgraderinger til dagens krav gjør at Møre og Romsdal fylkeskommune nå ønsker å gå nye veier for bygging og vedlikehold av broer.
I går mottok de støtte til Innovasjonspartnerskap for å finne løsninger på dagens broutfordring.
Vi har mottatt svært mange spennende søknader, dette prosjektet var ett av tre som mottok støtte. Vi tror Møre og Romsdal fylkeskommunes videre arbeid vil resultere i nyskapende løsninger på en utfordring vi har i store deler av landet, sier Mona Skaret, divisjonsdirektør i innovasjon Norge.
Innovasjonspartnerskap som ordningen er kalt, skal stimulere til mer samarbeid mellom det offentlige og private næringslivet om å utvikle ny teknologi og nye arbeidsmåter, der bedriftene konkurrerer om å lage de beste løsningene.
Offentlig sektor representerer et stort potensielt marked for norske bedrifter. For at innovative bedrifter skal øke mulighetene til å lykkes internasjonalt, er det behov for å teste ut løsninger og teknologi på et velfungerende hjemmemarked, sier Skaret.
For å få frem disse radikale og banebrytende innovasjonene trenger vi modeller og prosesser som legger til rette for de virkelig gode offentlig-privat samarbeid. Innovasjon Norge har derfor tilrettelagt for at kommuner, etater, sykehus etc. kan gå inngå innovasjonspartnerskap sammen med næringslivet.
I et Innovasjonspartnerskap går offentlige virksomheter sammen med næringslivet for å utvikle helt nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Hensikten er å stimulere til løsninger som i dag ikke eksisterer i markedet.
Et innovasjonspartnerskap tar utgangspunkt i et offentlig behov, krever topplederforankring og et tett offentlig-privat samarbeid om å utvikle nye løsninger til bruk i offentlig sektor.
Modellen legger til rette for at flere offentlige aktører kan gå sammen om å utvikle løsninger på felles behov.
I denne utlysningsrunden var det 35 millioner kroner tilgjengelig for nye prosjekter. Midlene kommer fra nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.
Fem innovasjonspartnerskap er allerede i gang med Stavanger kommune i spissen. Stavanger kommune har nå inngått partnerskap med to bedriftskonsortier for å utvikle en aktiviseringsrobot og en smart rullator for å bidra til aktivisering og egenmestring hos eldre.
I 2012 var mer enn to hundre tonn helseskadelige kjemikalier i bruk i veirelaterte produkter i Norge, på tross av nasjonale målsettinger om redusert bruk. Ny forskning gir oversikt over hvilke stoffer dette er, hvilke vi mennesker er eksponert for og hvilke som lekker ut i miljøet.
En vei er ikke bare en flat strekning gjennom ulendt og humpete terreng. Det er bruer, tuneller og tekniske installasjoner, og de skal bygges, sprenges, sementeres, asfalteres, males, vedlikeholdes, måkes og av-ises. Vegetasjonen i grøfta skal dessuten skjøttes, tunellene må vaskes for sot og støv, kjøretøyene trenger drivstoff, olje og bremsevæske og må pleies med diverse produkter – og i alle ledd er bruk av kjemikalier involvert, enten direkte eller som et tilsetningsstoff i diverse materialer og utstyr. I det omfattende FoU-programmet Nordic Road Water har forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) med kolleger fra Statens Vegvesen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Oregon State University nylig undersøkt hvor store mengder av farlige stoffer som er i bruk i transportrelaterte produkter i Norge, samt målt hvor mye miljøgifter som finnes i veistøvet, og hvor tilgjengelige miljøgiftene er.
Det er stor oppmerksomhet rundt klimagassutslipp, luftforurensning og støy fra biltrafikken - men salter, tungmetaller og organiske miljøgifter som renner ut i grøfta med regnvannet hører vi ikke så mye om.
– Vi har generelt lite kjennskap til hvilke kjemikalier som finnes i ulike veirelaterte produkter og i hvor store mengder de er der, forklarer Sondre Meland, seniorforsker ved NIVA.
– I tillegg mangler vi kunnskap om hvordan mange av disse kjemikaliene sprer seg til og i miljøet. Dette ville vi finne ut mer om, sier Meland.
Prioritetslisten er Miljødirektoratets liste over 33 kjemikaliegrupper som er ekstra bekymringsverdige for helse og miljø. De kan være kreftfremkallende, redusere formeringsevnen eller skape varige endringer i arvestoffet hos mennesker og dyr. I tillegg bruker stoffene lang tid på å brytes ned i naturen og har en tendens til å hope seg opp i næringskjeden. I 2012 var 280 tonn slike stoffer i bruk i Norge. Det er vanskelig å fastslå eksakt hvor mye av disse stoffene som brukes i forbindelse med veibygging, motorisert ferdsel og bilpleie. Disse kjemikaliene kan lekke ut i miljøet og ha en effekt på dyre- og planteliv.
Forskerne reiste til Nordbytunellen i Oslo og samlet inn veistøv og vannprøver fra tunnelrenhold. De samlet også inn flere andre prøver fra vann og sedimenter som var påvirket av veiforurensning i Oslo-området. Dette tok de med inn på laboratoriet, der de analyserte hvilke organiske kjemiske forbindelser som fantes i prøvene.
Forbindelsene i veistøvet fra Nordbytunellen var sterkt dominert av rester fra ufullstendig forbrenning, forklarer Sissel Ranneklev, forsker ved NIVA
Disse forbindelsene går under betegnelsen polysykliske aromatiske forbindelser (PAH-er), og det er kjent at flere av dem kan være kreftfremkallende. Av de 50 PAH-ene som ble funnet i veistøvet, er det bare fem som regelmessig blir overvåket av miljømyndighetene. I tillegg fant de flere typer kjemikalier som ikke stammer fra forbrenning av drivstoff, men fra plast og andre materialer. Slike kjemikalier blir brukt som tilsetningsstoffer for å gi materialet helt spesifikke egenskaper, som for eksempel flammehemmende egenskaper for å hindre brann.
For at de kjemiske forbindelsene skal ha en effekt på levende organismer, må de først slippes løs på veistøvet de som regel er bundet til. Dersom de er løst i vann, kan de bli tatt opp av organismer og få innpass i næringskjeden. Ranneklev og kollegene hennes undersøkte hvilken type kjemikalier som lettest løsnet fra støvpartiklene, og om tilsetting av såpe gjorde noen forskjell.
Såpen gjorde at de store og tunge PAH-forbindelsene lettere ble løst ut i vannet. Det betyr at tunellvask med såpe kan gjøre vaskevannet mer giftig når det renner ut i miljøet, forklarer Ranneklev.
Ifølge ny nasjonal transportplan 2018-2029 øker bevilgningene til vegformål betydelig i årene fremover, og global bilproduksjon forventes å øke med 25 % de neste sju åra. Fra 2002 til 2013 er bruken av bilpleieprodukter mer enn femdoblet; forurensninga fra bygging og drift av vei og fra transportrelaterte produkter kommer med andre ord til å fortsette. Forskerne fra NIVA, NMBU og Statens Vegvesen lagde ei liste over kjemikalier som det årlig brukes mer enn ett tonn av i veirelaterte produkter. De ti viktigste forbindelsene var MTBE (metyl-tert-butyleter), benzen, tetrakloretylen, hydrazin, mellomkjedete klorparafiner, tetraborater, nonylfenoler, siloksanen D5 og blymønje.
Vi håper lista vår kan hjelpe miljømyndigheter og veiutbyggere med å prioritere stoffer for overvåking og utfasing. Mange av stoffene på lista vår finnes det allerede gode alternativer for, og ikke minst kan privatpersoner bidra ved å bruke Svanemerkede bilpleieprodukter, sier Ranneklev, og tipser avslutningsvis om svanemerkets hjemmesider.
Referanser:
Grung, M; Vikan, H; Hertel-Aas, T; Meland, S; Thomas, KV; Ranneklev, S (2017)Roads and motorised transport as major sources of priority substances? A data register study. Journal of Toxicology and Environmental Health, Part A. DOI: 10.1080/15287394.2017.1352206.
Grung, M; Kringstad, A; Bæk, K; Allan, IJ; Thoms, KV; Meland, S; Ranneklev, SB (2017) Identification of non-regulated polycyclic aromatic compounds and other markers of urban pollution in road tunnel particulate matter. Journal of hazardous materials 323 (36-44)
Allan, IJ; O´Connell, SG; Meland, S; Bæk, K; Grung, M; Anderson, KA; Ranneklev, SB (2016) PAH accessibility in particulate matter from road-impacted environments. Environ. Sci. Technol. 50 (7964-7972)
– Det er positivt at EU retter mer oppmerksomhet mot trafikksikkerhetsarbeidet, der automatiserte og førerløse biler vil spille en større rolle framover. Selv om Norge her er et foregangsland, er det behov for felles regler om avansert trafikksikkerhetsutstyr i kjøretøy. I tillegg er det interessant at EU nå foreslår CO2-standarder for tunge kjøretøy. Dette kan bidra til å oppfylle klimaforpliktelsene og renere tungbiler på veiene. Nå ønsker vi innspill til behandlingen av de nye forslagene fra EU, sier statssekretær Tommy Skjervold.
EU-kommisjonen la i to omganger i 2017 fram del 1 og 2 av en ny, omfattende regelverkspakke på veiområdet – "Europe on the Move". Med denne mobilitetspakken ønsker Kommisjonen å endre det europeiske transport- og mobilitetssystemet. Pakken omfatter en rekke tiltak, men det er spesielt sosiale forhold i veitransporten/kabotasje som er omstridt.
Del 3 av mobilitetspakken ble lagt fram 17. mai i år og omfatter blant annet flere lovforslag og handlingsplaner, med vekt på digitalisering, trafikksikkerhet og klima/miljø.
Sammen med meldingen om EUs veitrafikksikkerhetspolitikk for 2021-2030, fremmes det del 3 av mobilitetspakken forslag til endringer i veginfrastrukturdirektivet, som blant annet skal beskytte sårbare veibrukere og sikre bedre bruk av nye teknologier. Kommisjonen foreslår også ny "general safety"-forordning på trafikksikkerhetsområdet og en melding om automatisert transport.
Enkelte biler er allerede utstyrt med avansert trafikksikkerhetsutstyr. Kommisjonens forslag skal sikre at alle i Europa skal dra fordel av de teknologiske mulighetene som finnes. Kommisjonen går derfor inn for at alle nye bilmodeller som kommer på markedet skal ha elleve avanserte sikkerhetsfunksjoner innen tre år. I tillegg skal fire andre sikkerhetsfunksjoner introdusere noen år senere. Dette vil bidra til å styrke trafikksikkerheten i Europa.
Kommisjonen introduserer nå for første gang CO2-standarder for tunge kjøretøy. Som et første steg foreslås det å introdusere CO2-standarder for de større lastebilene, som står for 65-70 prosent av utslippene fra tunge kjøretøy. Målene for 2025 og 2030 er at de gjennomsnittlige utslippene skal være redusert med henholdsvis 15 og 30 prosent sammenliknet med nivået i 2019. Disse standardene skal etter hvert introduseres for mindre lastebiler og busser.
For å bidra til reduserte utslipp, foreslår Kommisjonen også endringer i den aerodynamiske utformingen av lastebiler. Disse endringene skal også styrke trafikksikkerheten, forbedre sikten og sørge for bedre komfort for yrkessjåførene. EU-kommisjonen foreslår også endringer i regelverkene for merking av dekk og for felles metode for sammenlikning av priser på alternative drivstoff, samt en handlingsplan for batterier.
Kommisjonen ønsker å bedre informasjonsutveksling i transporten. Det foreslås blant annet en ny forordning om elektroniske fraktdokumenter. Lovforslagene i del 3 av mobilitetspakken kan få konsekvenser for Norge som EØS-land, og Samferdselsdepartementet vil følge nøye med på den videre behandlingen av forslagene i EU-systemet. Forslagene vil bli behandlet av Rådet og Europaparlamentet, og innholdet kan derfor bli endret i løpet av beslutningsprosessen. Samferdselsdepartementet ønsker skriftlige innspill til regelverksforslagene, og fristen er fredag 22. juni. Innspillene sendes til departementets postmottak på følgende e-postadresse: [email protected] For få uker siden var nyhetsbildet preget av vårflom og vannskader. Nå har skogbranner og forbud mot hagevanning overtatt spalteplassen. Vi snakker om det livsviktige vannet, hvor både for mye og for lite berører oss alle. Kronikk av direktør Toril Hofshagen, Norsk Vann. Klimaendringene handler i stor grad om endringer i vannkretsløpet. Både vannet i naturen og de kommunale vann- og avløpstjenestene påvirkes av et endret klima. Kritiske situasjoner med enten for mye eller for lite vann oppstår stadig oftere globalt – og nasjonalt. En rekke kommuner har innført restriksjoner på hagevanning i forbindelse med varmebølgen som kom i mai, for å sikre at det blir nok vann til alle viktige formål – også til brannslokking. Mange kommuner har opplevd kraftig nedbør og flom det siste året, der avløpssystemer har flommet over og kjellere blitt fylt av vann. Dette har blitt hverdagen for norske kommuner. Både for mye og for lite vann er problemer vi må løse bedre som samfunn i årene som kommer. Ekstremnedbør må vi fremover takle på andre måter enn å frakte det bort i avløpsledningene. Vannet må i større grad håndteres lokalt, med løsninger som grønne tak, infiltrasjon i grunnen og fordrøyning i dammer. Statlige myndigheter arbeider med å finne ut av hvordan regelverket skal utformes, for å få avklart hvem som har ansvar for de ulike tiltakene og hvordan det skal finansieres Toril Hofshagen Den enkelte huseier kan selv ta enkle forholdsregler, eksempelvis ved å la takrenna lede nedbøren til egnede områder av hagen, i stedet for å føre det til den kommunale ledningen. Det er også smart å rydde bort kvister fra grøfter og sluk ved egen eiendom, for å hindre at vannet tar feil retning ved kraftig nedbør. Hvis det blir et problem med vannmangel i ditt område, vil du normalt få informasjon om det gjennom lokal presse og på kommunens/vannverkets nettside. Det er viktig at vi er lojale til eventuelle restriksjoner som innføres, eksempelvis hagevanning. Toril Hofshagen Vi kan både i varmeperioder og ellers i året ha et bevisst forhold til eget vannforbruk. Jo mer vann vi bruker, jo mer kjemikalier og energi går med til produksjonen. Derfor er det en fordel både for miljøet og for lommeboka at vi ikke sløser med vannet. Det er enkelt å spare på vannet, eksempelvis ved å ikke la vannet renne når vi pusser tennene, ikke dusje lenger enn nødvendig og reparere vasker og toaletter som lekker Det er behov for å investere hele 280 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene i landet frem til 2040, ifølge en rapport fra Norsk Vann. Investeringene er nødvendige for å takle klimaendringene, befolkningsveksten og strengere myndighetskrav. Og størstedelen av investeringene gjelder ledningsnettet, der det er behov for å øke fornyelsestakten med 50 prosent, for bl.a. å få kontroll på lekkasjene fra vannledningene og for å hindre at regnvann overbelaster avløpsledningene. Så det jobbes med å forebygge mot skader av for mye og for lite vann i kommunene. Men det er ingen grunn til å spare på hvor mye vann vi drikker. Nyt det gode kranvannet i sommer! Med prosjektet «Klimagassreduksjon i grunnarbeider» er Statens vegvesen, Statsbygg og Bane NOR en av vinnerne av Innovasjon Norges «innovasjonspartnerskapskonkurranse» for 2018. Krevende grunnforhold med blant annet kvikkleireforekomster i Trøndelag og på Østlandet, medfører høye kostnader til å sikre eksisterende bygg, veger og bane og til å forsterke grunnen i forbindelse med utbyggingen. Vi sparer likevel enorme summer på å forebygge kvikkleireskred kontra å måtte gjenoppbygge etter en slik hendelse. Miljøvennlige by- og tettstedsutvikling forutsetter at vi kan fortette og at vi bruker arealene mer effektivt. Men ofte er dårlige grunnforhold eller skredfare grunnen til at et tilgjengelig areal fremdeles er ubebygd og tilgjengelig. Resultatet er at det gjerne blir satt i gang prosjekter på tomter som trenger omfattende sikringstiltak eller grunnforsterking. I dag brukes gjerne kalk-/sementpeling til grunnforsterking, en metode som er effektiv og god, men som medfører store klimagassutslipp. Siden 1990 har klimagassutslippene fra bygg- og anleggsbransjen økt med 58 %. ravet om reduksjon av utslipp er noe Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har til felles. En annen ting de har felles, er store utbyggingsprosjekter i områder med sannsynlige kvikkleireforekomster. Blant annet er E6 Åsen – Steinkjer plassert på areal under marin grense og traseen går gjennom områder der det er kartlagt kvikkleire. Bane NOR har store InterCity prosjekt der traseene ligger under marin grense, gjennom områder med krevende grunnforhold både på Austlandet og i Trøndelag. Gina Ytterborg De tre store offentlige byggherrene, har derfor gått sammen om et prosjekt der de sammen med næringslivet ønsker å utvikle nye klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder som ikke går på bekostning av miljø og klima. Innovasjon Norge legger på bordet opp til 10 millioner kroner som skal brukes til å drive fram utvikling av nye ideer og løsninger. Innovasjonspartnerskapet gir oss en unik mulighet til å samarbeide direkte med næringslivet for å få opp på bordet og også utvikle gode ideer til hvordan vi kan løse de utfordringene med klimautslipp i grunnarbeidene, sier Gina Ytterborg som leder FoU-staben i Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hun håper derfor på stor deltakelse og mange gode innspill og løsningsforslag fra både kjente og ukjente aktører i næringsliv og forskningsinstitusjoner når prosjektet etter hvert tar form. Formålet med de to-årige innovasjonspartnerskapsprosjektene er å finne nye løsninger som senere kan tas bruk gjennom anskaffelser. Kun offentlige virksomheter kan søke, og Innovasjon Norge stiller krav om at problemet som skal løses skal være relevant for næringslivet. Innovasjonsprosjektene skal generere nytt løsningssamarbeid med næringslivet. Multiconsult er ett av flere konsulentselskaper som har fått øynene opp for Gemini-løsningene. I 2017 gikk de til innkjøp av Gemini Terreng med tunnelmodul. Cathrine Mørch, leder for avdeling Metode og Verktøy i Multiconsult forteller at selskapet lenge har hatt god kjennskap til Gemini gjennom samarbeid med ulike entreprenører. Det var ikke før i en totalentreprise hvor man hadde et felles ønske om å ta den digitale samhandlingen til nye høyder at man virkelig så mulighetene dette verktøyet kunne gi både i prosjektering og utførelse. Først og fremst så vi det som hensiktsmessig å bruke samme løsning som entreprenøren på prosjektet, i første omgang som en test for mer effektiv samhandling mot entreprenør. Etter hvert spurte vi oss selv om vi også burde ta den i bruk som prosjekteringsverktøy, for å se om dette ville gi en mer strømlinjeformet dataflyt i prosjektet, som jo er et tilbakevendende tema i alle bransjefora hvor digitalisering er på agendaen. Konklusjonen ble at i tillegg til at løsningen hjalp oss å forstå entreprenøren bedre, var Gemini Terreng rett og slett et nyttig prosjekteringsverktøy for enkelte formål, sier hun. Herman B. Smith Ved å bruke samme plattform oppnår man en sømløs dataflyt mellom konsulent og entreprenør. Prosessen blir mer effektiv og begge parter får bedre oversikt over prosjektet til enhver tid. Modellene som lages i Gemini Terreng kan sendes direkte til entreprenør for utførelse. For Multiconsult er det viktig at IT-løsningene vi investerer i skal prøves ut i reelle prosjekter, først da ser vi om de har noe for seg eller ikke, sier hun, og påpeker at Multiconsult alltid er ute etter å utvikle seg selv og bransjen, for å sikre effektivitet og kvalitet i de ledd vi har mulighet til å påvirke. Videre er det viktig å påpeke at dette har vært en vellykket test som nå evalueres og vurderes for videre implementering. Multiconsult bestemte seg for å prøve Gemini Terreng i prosjektet Smisto Kraftverk. Prosjektet ble igangsatt sommeren 2015 og består av to separate anlegg på hver sin side av fjordarmen Gjervalen i Nordland. Dette er et av de største nye vannkraftprosjektene i Norge de siste 20 årene og et av verdens første tegningsløse prosjekt. Begge kraftstasjonene ligger i fjell og har stor magasinkapasitet uten bruk av store dammer. Kraftverket ligger i et veiløst område og blir bygget ut ved hjelp av ferje, helikopter og båt. I tillegg til de to stasjonene består prosjektet blant annet av 27 kilometer tuneller, 11 inntak, flere utslag under vann, pumpestasjon og dammer. Vannet overføres til kraftverkene gjennom tunneler og sjakter som har blitt prosjektert ved hjelp av tunnelmodulen i Gemini Terreng. Basert på erfaringene med Smisto som et tegningsløst prosjekt, ser vi for oss at en løsning som fungerer godt på et slikt prosjekt også vil kunne brukes på større og andre typer prosjekter. Vi er alltid opptatt av effektivisering og vi ser at vår bruk av Gemini Terreng bedrer kommunikasjonen med entreprenøren, sier Mørch. Multiconsult er opptatt av det overordnete prosjektet og har jobbet med detaljprosjektering og oppfølging for totalentreprenør på prosjektet, BetonmastHæhre AS. Modellbasert prosjektering og utførelse med tegningsløse leveranser har blitt utviklet i tett samarbeid mellom partene som har jobbet frem samhandlingsprosesser for å utføre jobben mest mulig effektivt. Herman B. Smith er Multiconsults oppdragsleder for prosjektet, og har også tidligere hatt en relasjon til Gemini Terreng gjennom kunderelasjoner. Jeg så jo tidlig at de fleste entreprenørene bruker Gemini Terreng og gradvis har jeg i tillegg sett mange bruksområder også når det gjelder prosjektering og samhandling. Sammen med BetonmastHæhre satte vi tidlig mål om å jobbe tegningsløst både i modellering og utførelse på dette prosjektet. Jeg ser på Gemini Terreng som et godt samhandlingsverktøy som bedrer samarbeidet mellom to parter som tradisjonelt har ulike roller i bransjen, sier han. Gjennom å utelukkende jobbe digitalt med prosjekteringen får man en veldig visuell prosess. I motsetning til en tradisjonell tegning kan man se BIM-modeller i 3D. Dette minsker risikoen for feil og gjør prosjektgjennomføringen mer effektiv. Gemini Terreng har vært sentralt i det anleggstekniske og innenfor stikking på prosjektet. Vi har testet den ut innenfor ulike områder og sett potensiale for effektivisering blant annet når det gjelder dataflyt og prosjektering av fjellarbeider. I begynnelsen av april 2018 tok vi neste steg i prosjektet da vi tok i bruk Gemini Connected som vi både skal prosjektere og bygge fra, sier Smith. Det å arbeide tegningsløst gjør jo at man er inne i de samme verktøyene. Noe av det første vi gjorde før vi tok i bruk Connected var derfor å teste løsningen sammen med BetonmastHæhre. Det var viktig å gå gjennom rutinger og avklare hvem som gjør hva og hvordan vi skal jobbe, sier Smith. Smisto-prosjektet ble Daniel Gomsrud, sivilingeniør i Multiconsult, sitt første møte med Connected. Å ta plattformen i bruk har vært helt uproblematisk og han ser mange fordeler allerede. Det er jo helt opplagt en god arena for å dele informasjon på en mer effektiv måte og det er en stor fordel at det er snakk om toveiskommunikasjon. Istedenfor at jeg må sende informasjon gjennom e-poster eller prosjekthotell, kan jeg for eksempel bare gå inn å sjekke om det er lagt inn nye skanndata. Reell fremdrift blir lagt inn hver uke og dette letter tilgang på informasjon for alle på prosjektet. Når informasjonen går direkte inn i systemet unngår vi jo et ledd hvor noe kan gå galt, så en annen fordel er at det er mindre sjanse for at feil oppstår, sier Gomsrud. Connected gjør jo at vi har en god mulighet til effektivisering, nå er det veldig lett å se at BetonmastHæhre sin virkelighet stemmer overens med vår virkelighet. Dataflyt kan være problematisk så det er god hjelp i at man ser det samme. Det å diskutere prosjekteringsløsninger er lettere og det er enkelt å få et felles bilde av ting. På Smisto-prosjektet blir alt av fjellarbeid kun gjort i Gemini for eksempel, her er det ikke andre verktøy inne i bildet, legger Smith til. De to selskapene har hele tiden jobbet tett på hverandre og Multiconsult mener det er en av forurtsetningene for at prosjektet skal lykkes. Overgangen til Connected og å arbeide tegningsløst har bedret samarbeid, effektivitet og dataflyt. Når kunden bruker en løsning må jo vi uansett bruke det i større eller mindre grad og da er det jo logisk å bruke det fullt ut der det er mulig. Med Connected ser vi at det er potensiale i effektivisering når det gjelder bruk av tid, men det viktigste for meg er at kvaliteten heves. Tegningsløs prosjektering gir mindre feil enn det som er vanlig, avslutter Smith.Videre prosess
Klima og vann
For mye vann
Jo mer vann vi bruker, jo mer kjemikalier og energi går med til produksjonen
For lite vann
Det er viktig at vi er lojale til eventuelle restriksjoner som innføres, eksempelvis hagevanning.
Investeringsbehov
Dagens grunnforsterking gir klimagassutslipp
Innovasjonspartnerskapet gir oss en unik mulighet til å samarbeide direkte med næringslivet.
Om innovasjonspartnerskap
Jeg ser på Gemini Terreng som et godt samhandlingsverktøy som bedrer samarbeidet mellom to parter som tradisjonelt har ulike roller i bransjen
Ville prøve Gemini Terreng
To parter, to synspunkt, en felles systemplattform
Sparer tid og hever kvaliteten
SE BLADARKIV