Select Language
English
French
German
Italian
Spanish
Equinor har tildelt Aibel kontrakten for byggingen av fase 2 av landkraftanlegget på Haugsneset øst for Kårstø. Norconsult samarbeider med Aibel på oppdraget, og har ansvar for prosjektering av omformerbygget.
Oppdraget som Aibel og Norconsult nå er tildelt, omfatter detaljprosjektering og bygging av fase 2 av landkraftanlegget, og er i hovedsak knyttet til nytt omformerbygg som Siemens skal levere utstyr til. Øvrig infrastruktur med landfall for sjøkabel, kjølevann for omformerutstyr samt høyspentforbindelse fra nettstasjon på Kårstø ble etablert i første utbyggingsfase av Johan Sverdrup.
Dette er det tredje store oppdraget som Norconsult er med og vinner i forbindelse med Johan Sverdrup-utbyggingen i Nordsjøen. Tidligere har Aibel, sammen med Norconsult, hatt ansvar for detaljprosjektering og bygging av fase 1 på Haugsneset. I dette arbeidet, som ferdigstilles i disse dager, var ABB leverandør av omformerutstyr. Videre fikk Norconsult i oppdrag av Siemens å gjøre forprosjektet for strømforsyning fase 2. Dette oppdraget ble ferdigstilt tidligere i år.
et er svært gledelig at Equinor har vist Aibel og Norconsult fornyet tillit knyttet til utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet. Selv om Norge har vært gjennom noen år med nedgang i olje- og gassmarkedet, investeringskutt og få nye prosjekter, har Norconsult opprettholdt et stort engasjement gjennom oppdrag i Johan Sverdrup, som er norsk oljebransjes største og viktigste prosjekt. Vi ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med Aibel, sier Henning Vellene, markedsdirektør for olje og gass i Norconsult.
Arbeidene starter umiddelbart. Byggestart på Haugsneset er rett over sommeren 2019, og hele prosjektet skal være ferdigstilt i 2021.
Engcon, verdensledende produsent av tiltrotatorer, fikk stor oppmerksomhet i den amerikanske TV-programmet “The World’s Greatest!...” den 20. august. I programmet fikk seerne lære mer om hvordan de forskjellige tiltrotatorene til Engcon effektiviserer gravingen og gjør arbeidsmiljøet sikrere for gravemaskinføreren. Engcon ble i tillegg utnevnt til “The World’s Greatest!...” i programmet.
Det amerikanske TV-programmet “The World´s Greatest!...“ er et populært program som fremhever unike produkter og bedrifter fra hele verden. Programmet som er inne i sin 12. sesong satte i siste utgave (261) blikket mot Engcons verdensledende tiltrotatorer. Seerne fikk i programmet et unikt bilde av hvordan tiltrotatorene bidrar til en mer effektiv graving, lavere kostnad og sikrere arbeidsmiljø. I tillegg ble deler av produksjonen vist.
Det er fantastisk morsomt å få en såpass fin omtale i et slikt stort og populært TV-show. Nord-Amerika er et marked som vokser for hver dag, og vi er overbeviste om at våre tiltrotatorer har en lys framtid der. Det at Engcon ble utnevnt til ”The World´s Greatest!...” er nok et bevis på at løsningen vår er unik og framgangsrik sier Stig Engström, Engcons grunnlegger og eier.
Filmen «Skjelvet» lover scener du aldri har sett før. Postgirobygget kollapser foran øynene på kinopublikumet. Filmskaperne gjør et poeng av at dette ikke er science fiction.
Kronikk av vegdirektør Terje Moe Gustavsen.
I forhåndsomtalen har vi fått høre at Oslo ble rammet av et jordskjelv i 1904, og seismologer mener at det vil skje i igjen, før eller siden, med større eller mindre styrke.
I oppkjøringen til filmen har forskningsinstituttet NORSAR hevdet at Oslofjord-tunnelen – som går gjennom det geologisk betydningsfulle Oslo-feltet – er dårlig utredet med tanke på jordskjelv.
Jeg vil ikke uten videre underskrive på det, og jeg skal forklare hvorfor.
Vi bygger konstruksjonene slik at de tåler trafikk, vind, påkjørsler, skred og ikke minst sprengning i byggeperioden. Det skal svært mye til at et jordskjelv er det verste som kan skje. Andre ytre påvirkninger er sterkere.
Har du bodd over en tunnel som sprenges ut har du kjent rystelser som trolig er sterkere enn noe jordskjelv i Norge.
Hver sprengsalve driver tunnelen fem meter lengre inn i berget. Deretter renskes fjellet, det sikres med bolter og sprøytes med stålfiberarmert betong. Innenfor svakere bergpartier støpes en betongkonstruksjon på innsiden for å unngå at naturlige bevegelser i fjellet fører til ras i tunnelen.
Vegdirektoratet følger ikkje opp resultat frå inspeksjonar i dei tunnelane som ikkje er oppgraderte, og tar ikkje det ansvaret dei har ifølge tunnelsikkerheitsforskrifta, meiner Vegtilsynet i ny tilsynssak.
Vegtilsynet har undersøkt om Statens vegvesen tek i vare sikkerheita i tunnelar som ikkje er oppgraderte etter tunnelsikkerheitsforskrifta. Vegtilsynet har sett på gjennomføring og oppfølging av periodiske inspeksjonar, som er viktig for at Vegdirektoratet skal ha oversikt over sikkerheita i tunnelane, og skal gi grunnlag for å prioritere og følge opp tiltak dersom den ikkje er i tråd med tunnelsikkerheitsforskrifta.
Periodiske inspeksjonar skal gjennomførast minst kvart sjette år for å undersøke om tunnelar over 500 meter er i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta. Det er viktig at Statens vegvesen har eit godt system for planlegging, gjennomføring og oppfølging av periodiske inspeksjonane for å kunne vite om sikkerheita i tunnelane er ivaretatt. Tunnelforvaltningssystemet i Statens vegvesen heiter PLANIA.
ilsynssaka viste at Vegdirektoratet ikkje har ein overordna nasjonal plan for gjennomføring av periodiske inspeksjonar av tunnelane som ikkje er oppgraderte, og at 87 prosent av dei periodiske inspeksjonane blir gjennomførte, men blir ikkje følgt opp av Vegdirektoratet i tråd med krav.
Vegtilsynet fann også at Vegdirektoratet:
ikkje har organisert gjennomføring av inspeksjonar på ein slik måte at den sikrar uavhengige vurderingar
ikkje har sikra at gjennomføring av periodiske inspeksjonar avdekker om minstekrav i tunnelsikkerheitsforskrifta blir følgt
ikkje følger opp dei periodiske inspeksjonane. Det blir avdekka et stort tal avvik og svakheiter under inspeksjonane, men Vegdirektoratet følger ikkje opp funn, eller har nasjonal oversikt, slik føremålet med PLANIA er. Vegdirektoratet får difor ikkje oversikt som kan brukast til å prioritere og sette inn tiltak.
ikkje har oppdaterte sentrale retningslinjer
Vegtilsynet har funne 5 avvik som vil bli følgt opp med Vegdirektoratet.
Vegtilsynet meiner det er alvorleg at Vegdirektoratet manglar systematikk, som til dømes bruk av PLANIA, i arbeidet med sikkerheit i dei tunnelane som ikkje er oppgraderte, og slurvar med rolla si når det gjeld krava i tunnelsikkerheitsforskrifta.
Testingen pågår langs E8 gjennom Skibotndalen i Troms. Ved hjelp av akustiske fiberkabler i, under og langs vegen, skal for eksempel systemet kunne registrere saktegående trafikk, eller kjøretøy som har stanset helt.
Sist uke testet vi hvorvidt systemet, på basis av registreringene fra fiberkabelen, klarer å tolke korrekt det som skjer på vegen. Om vi lykkes, vil det gi oss muligheten til å informere trafikantene – på skilt eller direkte til GPS-en eller mobiltelefonen – hvis en lastebil sperrer vegen lenger framme, forklarer Karl Magne Nilssen i Statens vegvesen.
Systemet kan potensielt også registrere hvor på vegbanen kjøretøyene ligger, og hvilken hastighet de holder. Statens vegvesen gjennomfører denne delen av prosjektet i samarbeid med forskningsinstituttet Christian Michelsen Research (CMR).
Statens vegvesen skal gjøre E8 gjennom Skibotndalen i Troms til en intelligent veg, og testing av fiberakustikk pågikk forrige uke. E8 i Skibotndalen er én av fem nasjonale ITS-teststrekninger. Den 40 kilometer lange strekningen mellom Skibotn og Kilpisjärvi er testarena for ny teknologi. Her prøver og utvikler Statens vegvesen intelligente transportsystemer, i samarbeid med kommersielle aktører. På en strekning på 650 meter er det lagt ned akustiske fiberkabler i, under og langs vegen. Disse fungerer som sensorer, og skal kunne registrere kjøretøy som passerer.
ITS er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren. Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå både mellom kjøretøy, og mellom kjøretøy og vegbane.
E8-strekningen i Troms er åpen for alle utviklere som vil prøve ut ny ITS-teknologi. Per nå er seks virksomheter representert, og de skal gjennomføre sine tester gjennom høsten og vinteren. Til neste år rapporterer de tilbake til Statens vegvesen om sine erfaringer.
For eksempel jobber IT-selskapet Triona med en type automatiske skilt, som ved hjelp av data blant annet fra Statens vegvesens værstasjoner, skal kunne gi trafikantene informasjon om gjeldende føreforhold på strekningen. Et annet selskap, ITS Perception AS, ser på hvordan termiske kameraer kan brukes for å varsle om dyr som ferdes på eller langs vegen.
Dette er aktører som ønsker å utvikle produkter for markedet. For vår del er målet med prosjektet å finne teknologi og løsninger for fremtidens vegsystem, sier Nilssen.
orske tog har nå tatt over togsett nummer 100 i serien av Flirt-tog. Dette er den største serie med persontog som er levert til jernbanen i Norge noen sinne og ytterligere 50 togsett skal leveres.
Kontrakten om leveransene av Flirt (Fast Light Innovative Regional Train) ble inngått mellom NSB og den sveitsiske togprodusenten Stadler i 2008. I 2017 ble kontrakten overført til Norske tog AS.
et første togsettet ble satt i trafikk tidlig i 2012. Etter at det første toget ble satt i trafikk har det «gått på skinner» fram til leveransen av togsett nummer 100 i dag. To tredjedeler av leveransen av Flirt er nå ferdig. Flirt er ryggraden i togtrafikken i Norge og utgjør ca. halvparten av togsettene, sier materielldirektør Kjell Arthur Abrahamsen i Norske tog. Flirt-togene blir levert i flere versjoner i Norge kalt type 74, 75, 75-2 og snart 76. Type 76 kan kjøre både på elektrifiserte og ikke-elektrifiserte strekninger.
De 100 togsettene som nå er levert fordeler seg på 36 tog av type 74, 51 tog av type 75 og 13 tog av type 75-2. Type 74 brukes i intercitytrafikken på Østlandet, det vil si Lillehammer – Drammen og Skien – Eidsvoll, type 75 brukes på de lengre lokaltogstrekningene til Eidsvoll, Kongsberg, Kongsvinger Dal, Moss og Mysen. Type 75-2 brukes på Gjøvikbanen og på Vossebanen. Det er innredningen som skiller togtypene fra hverandre. Type 74 har seter som egner seg for litt lengre reiser, mens type 75 har seter med 3+2 bredden. Type 75-2 er en kombinasjon av disse.
Les mer om type 74, type 75 og type 75-2 her.
I neste leveranse skal det leveres 25 togsett. Disse skal brukes på Østlandet, på Vossebanen og de to siste blir av en ny type, type 76, for Trønderbanen. Type 76 blir et bimodalt tog som brukes både på elektrifiserte linjer og på ikke-elektrifiserte linjer. I siste opsjon skal så de siste 25 Flirt-togene leveres. Da kommer ytterligere 12 bimodale tog for Trønderbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen, for uten flere tog til intercitystrekningene
Nordic og COWI har sammen med lokale partnere vunnet rammeavtalen for Isavias utvikling av Islands hovedflyplass, Keflavik International Airport.
Nordic — Office of Architecture og COWI har siden våren 2015 jobbet med utvikling av en masterplan for Keflavik International Airport. Masterplanen danner grunnlaget for utviklingen som skal sikre at flyplassen kan møte de siste årenes ekstreme passasjervekst på en god måte.
men med de islandske arkitektselskapene ArkÞing og Teiknistofan Tröð samt de islandske ingeniørene i EFLA har de nå vunnet en 5-årig rammeavtale. Første avrop blir for prosjekteringsgruppeleder-rollen (PGL) for utvidelsen av den eksisterende terminalen med ca 30.000 m2. Rammeavtalen er todelt, der en del går på terminalbygg og den andre på diverse andre flyplassrelaterte bygg. Kontrakten kan videre utvides til 8 år.
Keflavik flyplass ble opprinnelig bygget av det amerikanske militæret under 2. verdenskrig og har siden spilt en viktig rolle for utviklingen av Island som turistdestinasjon så vel som stop-over på flygninger mellom Europa og USA. Dagens terminalbygg åpnet i 1987 og har siden den tid sett en femdobling i antall reisende. Flyplassen er estimert å passere 10 millioner reisende per år innen 2020 og en rekke utvidelser og forbedringer er planlagt for de kommende årene.
Nordic har lang erfaring innen flyplassdesign og har samarbeidet med COWI på både Gardermoen og Flesland - nå ser vi frem til å fortsette utviklingen av Keflavik sammen med både de og våre lokale partnere på Island. Isavia er en svært profesjonell og spennende oppdragsgiver som vi gleder oss til å fortsette samarbeidet med i de kommende oppgaver, sier Hallgrímur Þór Sigurðsson, partner i Nordic — Office of Architecture.
COWI har en betydelig posisjon innenfor lufthavner verden over. Vi følger utviklingen tett og er kontinuerlig i berøring med nyvinnende teknologi som gir oss kunnskap til å skape de mest effektive lufthavnene i verden. Det er meget givende å få bruke ekspertisen vår fra den nordlige halvkule på Island, sier Frode Fjeldstad, Prosjektsjef Flyplass COWI Norge.
Prosjektgruppen ser frem til å bidra til at Isavia kan løse flyplassens utfordringer via vårt arbeid med masterplanen og rammekontrakten.
Gruppen består av:
Nordic — Office of Architecture
ArkÞing – ARK (IS)
Teiknistofan Tröð – ARK (IS)
EFLA – ingeniør (IS)
COWI
– Norge skal være i tet på digitalisering, også innen transport. Vi ønsker ekspertråd om hvordan vi skal planlegge riktig, slik at vi satser på teknologi som vinner frem og har stor nytte for samfunnet. Det sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med at regjeringens ekspertutvalg for teknologi og transport nå har hatt sitt første møte.
Nasjonal transportplan legger opp til å bruke over en billion kroner på samferdsel i løpet av 12 år. Veldig mye av det vi skal gjøre for å skape en bedre og grønnere reisehverdag avhenger av at vi lykkes med å ta i bruk riktig teknologi på riktig måte. Norge skal være ledende i ta i bruk nye digitale muligheter i alle sektorer, samtidig er det vanskelig å spå hvilken teknologi som det er smartest å satse på. Regjeringens nye ekspertutvalg skal hjelpe oss med å dette, ved å anbefale konkrete tiltak til neste transportplan, sier Solvik-Olsen.
Regjeringens ekspertutvalg for teknologi og fremtidens transportinfrastruktur hadde sitt første møte fredag. Utvalget skal blant annet gi regjeringen anbefalinger om hvordan ressursene i transportsektoren kan brukes mer effektivt og fremtidsrettet, vurdere konsekvenser av ny teknologi på bruk og etterspørsel av transport, anbefale tiltak som gjør transportetatene bedre i stand til å møte den teknologiske utviklingen og vurdere hvordan ny teknologi i transportsektoren kan påvirke samfunnets sårbarhet.
Vi må gjøre alt vi kan for å unngå store feilinvesteringer i konsepter og teknologier som viser seg å ikke ha livets rett. Det er mye å tape om vi trår feil, men enormt mye å vinne om vi tar riktige veivalg. Ekspertene vi har samlet i dette uavhengige utvalget har kunnskaper og erfaringer fra ulike deler av industri og forskning. De har fått et bredt mandat som gir dem stor frihet til å hjelpe oss å finne nye veier til smart og samfunnsnyttig bruk av ny teknologi. Utvalget skal levere sin rapport før sommerferien 2019. Jeg har oppfordret dem til å tenke nytt og ikke la tidligere politiske føringer i Nasjonal transportplan sette begrensninger på hva de vil foreslå, sier samferdselsministeren.
John-Mikal Størdal, administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, leder utvalget og sier at han er særlig opptatt av at utvalget skal gi et godt grunnlag for beslutninger som muliggjør å ta i bruk ny teknologi for å skape fremtidens transportløsninger.
Dette er en krevende og viktig oppgave, og jeg er glad for å ha fått oppdraget med å lede utvalget, sier Størdal.
dministrerende direktør John-Mikal Størdal (FFI) (Oslo/Akershus), leder
Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv (SINTEF) (Trondheim)
Forskningsleder Niels Buus Kristensen (TØI) (Danmark)
Konserndirektør Toril Nag (Lyse) (Stavanger)
Administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen (Ruter) (Oslo/Akershus)
Associate Partner Mariam Kaynia (McKinsey & Company) (Oslo)
Forskningssjef Gro Holst Volden (Concept, NTNU) (Trondheim)
Utvalget er uavhengig og medlemmene representerer kun seg selv. Medlemmenes arbeidssted er oppgitt som bakgrunnsinformasjon.
Bærum kommune har tildelt Norconsult en rammeavtale innen prosjektering og rådgiving knyttet til anlegg og infrastruktur.
Åtte leverandører deltok i konkurransen, og Bærum kommune inngikk parallelle rammeavtaler med fem ulike leverandører. Norconsult er en av disse.
Et vilkår for å bli tildelt rammeavtale var at selskapene kunne vise til høy kompetanse og god kapasitet innen fagene vann- og avløp, geoteknikk, berggeologi, veibygging, trafikk, samferdsel, bru, betong- og stålkonstruksjoner, landskap og elektro.
Norconsult har tidligere hatt en rammeavtale med Bærum kommune innen vann- og avløp og tilknyttede fagdisipliner. Denne rammeavtalen utløp i juni i år etter fire års gyldighet. Den nye rammeavtalen som Norconsult nå er tildelt, er altså enda mer omfattende.
– Det er gledelig at Bærum kommune viser oss fornyet tillit gjennom å tildele Norconsult en ny rammeavtale med enda større faglig bredde. Vi gleder oss til å bidra med vår fagkompetanse og ser frem til å samarbeide med Bærum kommune om å skape verdier for kommunen og dens innbyggere, sier Bård S. Hernes, konserndirektør for Norconsults hovedkontor i Sandvika.
Selskapene som leverte tilbud til kommunen måtte dokumentere kompetanse på foretaksnivå innen en rekke temaer. Bærum kommune ga Norconsult maks uttelling for dokumentert kompetanse knyttet til relevante referanseprosjekter, selskapets kompetanse innen 3D-prosjektering og digitalt arbeidsunderlag samt verktøy og database innen kostnadsberegning i ulike faser av et anleggsprosjekt.
Kontrakten på rammeavtalen gjelder i to år med opsjon på 1 + 1 års forlengelse, maksimalt til år 2022.
Førerløse kjøretøy kommer, «men tag det rolig», sier den danske regjeringens ekspertgruppe.
Det danske transportdepartementet (Transport-, Bygnings- og Boligministeriet) fikk i mars en utredning fra en ekspertgruppe om mobilitet i fremtiden. Niels Buus Kristensen – ph.d. fra København, men forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) i Oslo – ledet arbeidet. Nå vil også Samferdselsdepartementet bruke Buus Kristensens kompetanse. Han leder et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på implikasjonene av ny teknologi.
Stor utbredelse av førerløse private biler ligger trolig langt inn i fremtiden. Men det er ingen utbredt enighet om tidsperspektivet, skriver ekspertgruppen.
ørerløse taxi kommer sannsynligvis før førerløse privatbiler. Behovet for å tilpasse infrastruktur og interaksjon til andre kjøretøy tilsier at buss eller taxi i faste ruter blir de første selvkjørende kjøretøy. Driveren er innsparingen av sjåførens lønn
Selvkjørende biler kommer først på motorveistrekninger som tilrettelegges for det. Bilens førerstøttesystemet (LKA-Lane keeping assistent) vil gjøre at veikapasiteten utnyttes bedre, men trafikkveksten vil langt overgå denne fordelen, mener ekspertene.
Her finner du den danske utredningen: Mobilitet for fremtiden.
dding i begrepene: hva er en selvkjørende bil?
Selvstyrende bil: Kjøringen krever ikke din oppmerksomhet, men du skal være klar til å overta styringen. Gevinst: Fører kan utnytte reisetiden bedre.
Førerløs: Bilen kan helt selv kjøre fra dør-til-dør. Gevinst: Nye brukere uten førerkort.
De selvkjørende egenskaper kan være begrenset til deler av veinettet og av vær, hastighet og trafikkforhold.
Biler med selvstyrende egenskaper er på vei inn i markedet. Ekspertgruppen understreker at det er mye vi ennå ikke kan fastslå: Det er usikkert hvor avanserte de selvstyrende egenskaper må være for at bilføreren for alvor kan bruke reisen til andre aktiviteter. Det er også usikkert hvor mye reisetiden og trafikkatferden påvirkes.
I 2030 – 2035 vil halve bilparken ha selvkjørende egenskaper, tror de danske ekspertene. En førerløs bil krever et automatiseringsnivå som neppe kan introduseres før i 2030. Halvparten av bilene er førerløse omkring 2040-2045, kanskje mye seinere, mener den danske ekspertgruppen.
Tidsperspektivet underbygger ekspertgruppen slik:
Det går mange år fra teknologien introduseres til den får stor utbredelse, hvor lang tid avhenger av flere faktorer:
Bilkjøperens vurdering av fordelene ved selvkjørende konsept og av kostnadene ved den nye teknologien
Bilens lange levetid
I land med lave bilavgifter vil utskiftningen gå raskere enn i enn land som har en høy registreringsavgift basert på bilens verdi. Ny teknologi vinner raskere innpass i nybilmarkedet dersom det fremmes politisk, påpeker gruppen.
Det blir ikke mindre trafikk på veiene i framtida, samfunnet vil kreve større og større mobilitet, og automatiserte biler vil ikke redusere køkjøring i første omgang. Trenden med økt trafikk og trengsel forsterkes, mener ekspertgruppen.
Norske og danske forhold er ikke helt sammenlignbare når det gjelder bystruktur, men danskene ser for at seg de fire største byene fortsetter å vokse og at bilistene sitter mer i kø i år 2030 enn i 2018. Trengselen øker der den er stor fra før. Persontrafikk vil øke med en sjettedel, godstransporten på veiene øker 12 prosent. Resultatet er at bilistene vil sitte 60 prosent lenger i kø.
På sikt er det potensiale for markante endringer i transportmønstre og hverdagsliv. Delebiler og samkjøring har et potensiale. Men det kan ikke løse trengselen i byene.
Gruppen har en optimistisk erkjennelse: Omstillingen til fornybar energi er realistisk, og det utgjør ingen avgjørende barriere for videre trafikkvekst.
Selv om vi daglig leser om «elbil-nyheter», så mener ekspertene at den konkurransedyktige elbilen først er på veien om ti år.
Bilene vil komme med stadig bedre førerstøttesystemet og sikkerhetsutstyr. Den langsiktige trenden er mer sikker trafikk, mener den danske regjeringens ekspertgruppe på mobilitet.
Planprogramfasen for ny, trafikksikker firefelts motorvei mellom Mandal og Lyngdal er i gang. Nå lanseres egen digital medvirkningsportal. Der ønsker Nye Veier innspill, og spesielt fra lokalkjente innbyggere.
Det er innspill knyttet til de forskjellige alternativene man nå ønsker innspill på. Innspillene man får inn blir viktige i det videre arbeidet som fører frem til valg av korridor.
Nye Veier er opptatt å dialog med spesielt dem som kan bli direkte berørt av vårt arbeid. Dialog og innspill fra publikum gir oss forsterker forutsetninger for å finne frem til best mulig løsninger. I denne sammenheng er verdien av lokale innspill høy, sier prosjektleder Håkon Lohne i Nye Veier.
Sweco er Nye Veiers rådgiver, og har opprettet den digitale medvirkningsplattformen «Din E39». Løsningen sikrer at hvem som helst kan få innblikk bare man har tilgang til internett via sin telefon eller datamaskin. Der kan man klikke seg inn i digitalt kart over området som er berørt av prosjektet, markere aktuelle steder og legge inn sine kommentarer. Nye Veier etterspør spesielt innspill om steder innbyggerne setter særlig stor pris på i nærmiljøet, for eksempel knyttet til jakt, fiske og naturopplevelser.
Medvirkningsportalen er et ganske nytt verktøy, det er ikke mange prosjekter i Norge som har tatt teknologien i bruk. Nå er det imidlertid i full fart på vei inn i planleggingsprosesser her til lands. Verktøyet er brukervennlig og intuitivt, og vi håper mange engasjerte innbyggere vil ta det i bruk for å dele av sin lokalkunnskap, sier Lohne i Nye Veier.
Strekningen Mandal – Lyngdal som omfattes av prosjektet er omtrent 30 kilometer. Området strekker seg gjennom kommunene Mandal, Lindesnes og Lyngdal, og er en del av nye E39 mellom Kristiansand og Stavanger.
Nye Veier vil i samråd med Sweco bruke innspillene som kommer inn via medvirkningsportalen «Din E39» som en del av sitt datagrunnlag. I september 2018 vil de tre kommunene legge frem forslag til planprogram og kunngjøring av planoppstart til politisk behandling, før dette sendes ut på høring og offentlig ettersyn. I den formelle høringsfasen vil Nye Veier og Sweco be lokalbefolkningen om formelle innspill til planarbeidet.
Byggestart for strekningen er planlagt i 2022, med ferdigstillelse i 2026.
Snart avløses den gamle brua fra 1948 av en ny og vakker skråstagsbru.
Siden 1948 har Tana bru på E6 vært en viktig del av veinettet i Finnmark. Den krysser Tanaelva ved tettstedet som tok navn etter brua, nemlig Tana bru i Øst-Finnmark. Den gamle brua er 220 meter lang og har et hovedspenn på 194 meter
Nå vokser neste generasjon Tana bru raskt fram om lag hundre meter høyere opp i elva. Tårnet på den nye skråstagsbrua nærmer seg nå 60 meter og rager allerede betydelig høyere enn tårnene på den gamle brua. Når tårnet står klart i slutten av oktober vil det måle 95 meter.
Den nye brua får et hovedspenn på 260 meter. Veibanen får en total bredde på 15 meter. Det inkluderer 2,5 meter brede gang- og sykkelfelt på begge sider av veibanen, sier prosjektleder Kaare Ramberg.
Denne uka er det akkurat ett år til planlagt åpning, jeg tror ikke vi vil få noen problemer med å innfri tidsplanen, sier prosjektlederen. Han forteller at alt stålet vil være framme i Tana i løpet av oktober. Da gjenstår monteringsarbeidet som vil pågå gjennom vinteren.
– Stålet må ha en temperatur på 100 grader for å kunne sveises, men det lar seg ordne. Selv i den strenge Finnmarksvinteren, smiler Ramberg.
Stålet til brua produseres i Gdynia i Polen hos firma Vistal Gdynia s.a. som sammen med HAK Entreprenør AS er hovedkontraktparter. Siden de startet produksjon av stålet våren 2017 har Statens vegvesen hatt representanter i Polen for kontroll og testing.
Stålleveransene fra Polen er snart inne i den avsluttende fasen. Da starter vi sammenstilling før brua monteres ferdig med kablene fra Italia, sier Ramberg.
SE BLADARKIV