Select Language
English
French
German
Italian
Spanish
Gemini Connected er en skyløsning som gjør det mulig å samle all prosjektdata på en plass. Peab i Sverige har forholdsvis nylig begynt å bruke plattformen i forbindelse med både vei- og vindmølleprosjekt.
Nå er all prosjektdata samlet på en plass. Dermed sparer vi mye tid og energi på å lete etter filer, og sende de i mellom oss på epost. Arbeidsflyten er blitt mer effektiv, sier Daniel Sjølund, stikningsleder i Peab.
Powel Construction sine programvarer har lenge vært markedsledende i forbindelse med utførelsen av infrastrukturprosjekter i Norge. I 2015 begynte også flere store entreprenører i Sverige å bruke 3D verktøyet Gemini Terreng. Terreng brukes i planleggingen og gjennomføringen av blant annet vei-, bru- og tunnelutbygginger. Nå har Peab også tatt i bruk Gemini Connected.
Om en av oss gjør en oppdatering i modellen, blir denne automatisk tilgjengelig for alle i prosjektet gjennom Connected. Dermed slipper vi at folk jobber i feil versjon av prosjektmodellen, som kunne skje før. Folk lastet opp feil modell og begynte å jobbe etter denne, sier Sjølund
En annen fordel som Sjølund trekker fram, er at kunnskapsutveksling og samarbeid på tvers av prosjekter er blitt enklere.
Jeg kan nå jobbe med flere prosjekt samtidig, uten å reise rundt. Min arbeidsplass er i Sundsvall, mens mange av våre prosjekt er helt andre plasser i Sverige, sier stikningslederen.
Samarbeid skjer også over landegrensene. På Hitra ei øy i Trøndelag, holder Peab på å bygge ut en stor vindpark. Akkurat nå foregår det grunnarbeid, men etter hvert skal det heises på plass 26 nye vindmøller med 85 meters høyde og et vingespenn på 117 met
Dette er et veldig spennende prosjekt. Mye av jobbingen går ut på å sende oppdaterte modeller til maskinstyring og samtidig måle inn det arbeidet som er utført, sier Børge Herefoss, stikningsleder i Peab.
På hitraprosjektet jobber det en annen stikker, og han pendler fra Sverige. Det letter derfor kommunikasjonen dem i mellom, at de bruker Gemini Connected.
Den største fordelen for oss, er at vi jobber i samme prosjekt og at modellene hele tiden er oppdatert. Vi arbeider som regel på forskjellige plasser på anlegget og vi er ikke alltid på jobb samtidig. Ved hjelp av Connected, er det blitt lettere å samarbeide effektivt, sier Herefoss.
Han forteller at det så langt er bare stikkerne som bruker Connected på Hitra. På sikt ser han for seg at alle faggrupper i et prosjekt skal kunne dra nytte av samarbeidsplattformen.
Vi kunne helt sikkert benyttet oss enda mer av Connected enn vi gjør i dag, men ett sted må vi begynne. Erfaringene for min del har vært veldig positive, så dette er nok fremtida, smiler han.
Næringslivets klimapris deles i år ut for femte gang. Prisen er et samarbeid mellom NHO, NTNU og ZERO.
Til årets pris fikk vi inn 20 nominasjoner fordelt på 18 ulike tiltak. Nytt av året er at vi går ut med topp tre nominerte, og kårer vinneren blant dem på Zerokonferansen 7.november. De tre topp nominerte er Pon Equipment, Yara Birkeland, og Tine.
Pon Equipment har i samarbeid med Caterpillar lansert Cat323F Z-line, en 25 tonns batterielektrisk gravemaskin – trolig verdens første av sitt slag. Gravemaskinen ser ut som en vanlig Cat-modell, men Pon har bygd om og ersattet dieseltank med batterier. Utslippene, både av CO2, NOx og partikler forsvinner, og mindre tomgangskjøring vil kunne bidra til forlenga levetid på maskinen. Markedet for løsningen er stort, men det er fortsatt i en tidlig fase. Imidlertid viser løsningen hvordan hvordan norsk innovasjon og utvikling kan skape store endringer av internasjonal betydning, og det inspirer til utvikling av nye maskinkonsepter på flere områder.
Yara Birkeland er verdens første elektriske og selvkjørende containerskip. Ved å bygge ett batteridrevet og selvkjørende containerskip fjerne man utslippende fra skipstransporten og bidrar til å flytte last fra vei til sjø. Med Yara Birkeland muliggjøres det nye forretningsmodeller og kommersialisering av teknologi som bidrar direkte til utslippskutt. Dette gir ny kompetanse, og nye muligheter skapes langt utenfor egen virksomhet. Prosjektet inkluderer også endringer og nye løsninger for havneoperasjoner, og skaper teknologiutvikling mot nullutslipp også der. Byggestart høst 2018, sjøsetting Q1 2020 og autonom drift fra 2022.
TINE er et selskap med en helhetlig tilnærming til å kutte klimagassutslipp i både egen virksomhet og gjennom hele verdikjeden de er en del av. Selskapet har vært tidlig ute og gjennomført en omfattende omlegging fra fossil til fornybar plast og energisamarbeid med utnyttelse av spillvann og CO2. Selskapet har redusert utslipp fra egen transport og inngått nyskapende samarbeid for å ta i bruk og utvikle biogass under tittelen #KUKRAFT. TINE har også et omfattende arbeid for å hjelpe norske melkeprodusenter med å redusere klimautslipp, tar i bruk ny teknologi og jobber med å redusere matsvinn.
Juryen kunne velge blant mange gode kandidater, noe som viser at det skjer mye bra teknologiutvikling og utvikling av nye klimaløsninger i norske virksomheter.
Juryen består av Ole Erik Almlid (fungerende adm.dir. i NHO), Olav Bolland (dekan ved fakultet for Ingeniørvitenskap, NTNU) og Marius Holm (daglig leder, miljøstiftelsen ZERO).
– Vi er svært fornøyd med å ha blitt foretrukket som leverandør av C-ITS til Statens Vegvesen sitt prosjekt E8 Borealis. Prosjektet er blitt kalt et arktisk pilotprosjekt – og et innovasjonsprosjekt for Statens Vegvesen. Visjonen for veistrekningen er at autonome vogntog en dag skal kunne ta seg fram på egenhånd i snødrev og vintermørke. Og får man det til her, så får man det til hvor som helst.
Systemingeniør Bjørn Elnes hos Aventi Intelligent Communication AS er både spent og forventningsfull til resultatet av prosjektet.
Aventi er i dette prosjektet part i et konsortium bestående av 4 selskaper, hvor Aventi og OneTraffic skal levere konkrete løsninger og de 2 andre selskapene – Applied Autonomy og Zeekit - foreløpig er passive partnere med opsjoner. Konseptet som levers kalles «E8 Borealis - Autonome systemer for kjøring på utfordrende strekninger».
Statens Vegvesen tar sikte på å utvikle og demonstrere en rekke ulike og nyskapende teknologier i dette prosjektet, der C-ITS er en av disse. I kombinasjon så vil de forskjellige konseptene bidra med alt fra å sikre en god situasjonsforståelse når uforutsette situasjoner oppstår, en kontinuerlig overvåking av spesielt utsatte veistrekninger gjennom små sensorer som freses ned i veidekket og til utvikling av en «smartere» landevei som skal varsle om føreforhold, hendelser og hindringer – FØR føreren er i stand til å oppdage dette selv. Det er også snakk om multi-kriterie reisetidspredikasjoner på forskjellige veistrekninger - alt for å gjøre reisen enklere og mer forutsigbar for trafikantene.
Hva er det dere i Aventi leverer rent konkret i dette prosjektet?
Når det gjelder oss i Aventi, så skal vi levere det som heter C-ITS, som står for «kooperative intelligente transport system» - du kan kalle det intelligente veier for intelligente kjøretøy.
OneTraffic skal levere en app-løsning for smarttelefoner som formidler presis og situasjonsbetinget trafikkinformasjon tilpasset den enkelte bilist. Man vil få tydelig beskjed om relevante hendelser før man står midt oppi dem, sammen med forslag til alternative omkjøringer.
Dette gjør vi ved å bruke ad hoc-nettverk mellom kjøretøy (vehicle-to-vehicle) og et system som sørger for kommunikasjon mellom kjøretøy og vegkant (vehicle-to-infrastructure). Løsningene er basert på en EU-standardisert kommunikasjonsplattform dedikert til C-ITS.
Det betyr altså at bilen og veien kommer til å «snakke» med hverandre i fremtiden?
Ja, det stemmer. Dette er noe som kommer til å tvinge seg fram om få år, og vi skal være på lag med framtiden.
Innenfor EU arbeides det med å etablere standarder for hvordan moderne biler skal kommunisere med hverandre og med veikantutstyr og infrastrukturen for øvrig. Hensikten er å gi kjøretøy og sjåfører nyttig trafikkinformasjon og kvalitetssikker beslutningsstøtte i sanntid. Videre vil kjøretøyet selv kunne sende viktig informasjon om hastighet, posisjon, temperatur etc. til veitrafikksentralene.
EU kommisjonen ønsker at utrullingen skal starte i 2019, og vi leverer denne teknologien til E8 Borealis-prosjektet nå.
Jernbanedirektoratet signerte tirsdag 30.oktober trafikkavtalen med Go-Ahead Norge om trafikken på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. -En stor dag for oss og nå går vi i gang for fullt med arbeidet foran trafikkstarten i desember 2019, sier adm. dir Magnus Hedin i Go-Ahead Nordic.
Samtidig med selve signeringen av den omfattende avtalen om trafikken på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen benyttet Go-Ahead anledningen til å presentere litt mer av hva som ligger bak tilbudet og hvordan de kommer til å satse på strekningene. -Vi har arbeidet mye med dette og brukt mye tid på å møte folk lokalt, forteller Magnus Hedin. Den lokale forankringen og følelsen av tilhørighet på Sørlandet og i Rogaland er svært viktig for oss. Vi ønsker både å forstå lokale ønsker, identitet og behov, samtidig som tildelingen av kontrakten er en bekreftelse på at vi har blitt forstått, sier han.
Go-Ahead kommer til å markedsføre togtilbudet på Sørlandsbanen under vignetten Sørtoget. Togene får et nytt interiør i varme farger og med et enkelt formspråk. Cathrine Elgin leder nå arbeidet foran oppstarten. Hun understreker at alt de gjør har et mål om å skape en bedre togopplevelse, en enklere reise og et bedre tilbud. Det skal også bli bedre for de ansatte, lover hun.
– Det er trist å tenke at mange ansatte på Sørlandsbanen nå kan være bekymret for arbeidsplassen sin. Det er det ingen grunn til, og vi har en god dialog med både Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet, forteller Elgin.
Når det gjelder selve tilbudet som kommer når Go-Ahead overtar trafikken vil nyhetene bli presentert etter hvert som oppstarten nærmer seg, men noe ble allerede klargjort nå:
Det blir nye ekspressavganger om morgenen i begge retninger mellom Oslo og Kristiansand og Kristiansand og Stavanger
Det lanseres et Pluss-tilbud med bredere seter og høy grad av komfort, samt mulighet for å sitte alene
Det blir fast to-tomers frekvens mellom Oslo S og Stavanger
Det blir bedre korrespondanse til/fra Arendalsbanen
Det innføres egne dag-kupeer ved at sovevognene også kjøres i ett togpar på dagtid. Disse kan reserveres også som dag-kupeer
Multiconsult på Stord har tatt i bruk et eget rom for bruk av virtuell virkelighet (VR – Virtual Reality) i prosjekteringen. Det gir bedre og billigere løsninger.
Når man benytter VR i prosjekteringen luker man ut feil og mangler før man begynner å bygge. Målet er å få bedre og ofte billigere løsninger, sier avdelingsleder Erlend Kent i Multiconsult på Stord.
VR-rommet gir tilgang til et virtuelt datasimulert miljø. Der kan man ved hjelp av VR-briller enkelt komme inn i 3D-prosjekterte bygninger og større arealområder i en skala 1:1. På den måten kan alle involverte parter i et prosjekt bevege seg rundt i den modellerte løsningen og få et visuelt inntrykk av hvordan prosjektet kan bli ved ferdigstillelse.
VR-rommet er benyttet med godt resultat for en rekke kunder, som matforskningsinstituttet Nofima og settefiskanlegget Vågafossen. Nå arbeider Multiconsult med prosjekteringen av et smoltanlegg for en stor kunde i Sverige. Entreprenøren er Hervik Rør og de hadde ikke sett byggeplassen.
Siden det er langt dit, inviterte vi i stedet Hervik Rør til VR-rommet før utarbeidelsen av byggetegningene, slik at de kunne danne seg et bilde av byggeplassen og starte planleggingen. Dette var svært nyttig da vi fikk mange gode innspill fra Hervik som vi kunne innarbeide i tegningene, sier oppdragsleder Eirik Myhre i Multiconsult.
Prosjektleder Harry Wiik Waage karakteriserer VR-rommet som «opplysende og svært effektivt».
Spesielt nyttig er det å kunne gå rundt i modellen og sjekke om man når fram til ventiler, bøye seg ned under kar for å se om man kommer under og lignende. Man får ikke det samme utbyttet på en PC-skjerm, selv om det er 3D, sier Wiik Waage.
Bruksområdene for VR-rommet spenner vidt – alt fra boliger og kontor, via industrilokaler til vei, kai og havneområder.
Alt som kan modelleres i 3D, kan visuelt framvises i VR. Vi bruker i dag VR i alle fasene av et oppdrag, altså i salg, konseptstudier, detaljprosjektering, ferdigstillelse, drift og vedlikehold, sier Kent.
Noen eksempler er at Multiconsult i konseptstudier raskt kan sammenligne og teste ut ulike alternativer i VR-rommet. I detaljprosjektering er det lettere å identifisere kollisjoner, konflikter og feil for å løse disse før de når byggeplass. Videre kan montører bli bedre kjent med anlegget før montasje på byggeplassen begynner. I salgsarbeid vil VR skapetrygghet og forståelse for hvordan et konsept kan bli ved ferdigstillelse.
Osram Lighting Solutions moderniserer Oslos gatebelysning. Rundt 22000 Siteco armaturer med styring skal installeres
.
10000 armaturer er allerede levert hvor ca. 8000 av disse leveres med styring. De dimmbare LED-armaturene gjør at hovedstaden får lavere energikostnader.
Oslo er en travel, livlige og unik hovedstad med mange grønne arealer. To tredjedeler av byområdet er dekket av skog og vann, 343 innsjøer og 40 øyer. EU-kommisjonen har nå bekreftet at den norske hovedstaden også er et spesielt miljøvennlig sted å bo. Kommisjonen har utnevnt Oslo som "Grønn hovedstad i Europa" i 2019. Fra nå av viser metropolen sin miljøbevissthet når det gjelder bybelysning.
Ved utgangen av 2018 vil rundt 22000 lyspunkter med gammel lampeteknologi bli erstattet av moderne og energisparende LED-armaturer fra Osram. Armaturene er utstyrt med intelligent lysstyring. Og de kan dimmes etter behov. Moderniseringsprosjektet består av armaturer fra produktfamiliene SL 20 og DL 50, de dekker hele Oslo innenfor områdene gater, sykkelstier samt parker og torg.
NCC har inngått nye kontrakter med Oslo kommunes Vann og avløpsetat og med Drammen kommune om gravefri renovering av kommunale vann- og avløpsledninger.
Det er i høst inngått to kontrakter i Oslo på henholdsvis 20 og 18,3 millioner kroner, mens kontrakten med Drammen kommune er på 1,5 millioner kroner – alle med bruk av NCCs gravefrie metode NoDig.
Med vår NoDig-løsning PU-liner sprøyter og belegger vi ledningene innvendig med polyuretan. Dermed stoppes innvendig korrosjon og slitasje i ledningen, kapasiteten på gjennomstrømningen optimaliseres og rørenes levetid økes med mange år, sier prosjektleder Tage Odland i NCC Infrastructure.
I Oslo er det hovedledninger blant annet i områdene Lindeberg, Jernbanetorget og Torshov som skal renoveres, samtidig som kumgods i vannkummer skal skiftes ut med nytt. På Lindeberg blir vannledninger renovert med PU-liner mens gamle avløpsrør på Jernbanetorget og Torshov vil gjennomgå strømperenovering. I Drammen er det kommunale vannledninger i Finn Blackstads vei som fornyes med PU-liner.
Moelven Limtre skal bygge to trebruer over E6 i Innlandet. Bruene blir lagd av tømmer som kommer fra distriktet.
Det er vanskelig å få det mer kortreist og bærekraftig enn dette, sier Rune Abrahamsen, direktør for Moelven Limtre AS.
Tømmeret som blir brukt til bruene kommer fra skogene tilknyttet Moelvens sagbruk i Våler og Løten. Trelasten blir impregnert hos Moelven Langmoen i Brumunddal, og blir limt sammen og bearbeidet hos Moelven Limtre i Moelv. Til slutt blir de to bruene montert på strekningen mellom Nes-krysset og Økelsrud-krysset over E6.
Det er Veidekke som har bestilt bruene, som ett ledd i deres E6-utbygging for Nye Veier. Bruene skal stå ferdig i løpet av 2019. Kontrakten med Veidekke har en verdi på 20 millioner kroner, og Moelven Limtre har en opsjon på ytterligere to bruer til.
Vi er veldig glade for kortreiste bruer, og med Moelven Limtre vet vi at vi får noe bra, uttalte anleggssjef Hans Petter Ytterbø i Veidekke til Ringsaker Blad under kontraktsigneringen.
Bruene over E6 føyer seg inn i en rekke bruer som Moelven skal bygge i årene framover. Nylig ble det kjent at Moelven skal leverebruer til nye riksveg 3/25 gjennom Løten og Elverum. Nylig ble det kjent at Moelven skal levere mellom åtte og ti bruer til nye riksveg 3/25 gjennom Løten og Elverum.
Kommende strategi-, planleggings- og utbyggingsprosjekter for kollektivtrafikkens infrastrukturplaner står på agendaen når Ruter og Sporveien inviterer rådgivere og konsulenter til leverandørmøte 22. november.
Kollektivtrafikken i og rundt hovedstaden går noen spennende år i møte. Bærekraftig bevegelsesfrihet med blant annet utslippsfrie busser og båter er del av dette. Det kommer en rekke prosjekter med ladeinfrastruktur for busser, ny sentrumstunnel og utbedringer på eksisterende T-banelinjer. Til dette trenger Ruter og Sporveien rådgivere og konsulenter til å utføre alt fra overordnede utredninger og analyser til detaljplaner.
Ruter og Sporveien inviterer til dette felles møtet for å gi informasjon om våre ambisjoner, utfordringer, behov og planlagte prosjekter. Hensikten er å gi innsikt i våre planer og behov på kort og lengre sikt at dere som leverandører kan planlegge og forberede mulige bidrag til oss. Det vil i etterkant være mulig å be om en-til-en møter.
Multiconsult har signert en kontrakt innen Sikkerhet og RAMS med Bane NOR, som inkludert opsjoner har en varighet på 8 år. Gjennom avtalen vil Multiconsult bli en viktig bidragsyter til utformingen av den nasjonale jernbanestrukturen.
Multiconsult fikk tilslag på 7 av de 8 områdene det ble levert tilbud på. Leveransen omfatter rådgivingstjenester innen RAMS-ledelse i prosjekt og generell rådgiving innen, beredskapsanalyser, risikovurderinger, sikkerhet- og kvalitetsrådgiving, samt sikringsanalyser og sikringsstyring. RAMS står for Reliability, Availability, Maintainability, Safety.
Dette er en svært viktig avtale for oss, og gjennom den vil Multiconsult bidra til å utarbeide gode og effektive løsninger som sikrer solid utforming av den nasjonale jernbanestrukturen. Kontraktene bekrefter vår sterke kompetanse og kapasitet innen risikostyring, samt bane- og infrastruktur, som er et viktig område for Multiconsult, sier Tor Arne Melhus, markedssjef for forretningsområdet Samferdsel i Multiconsult.
Totalt ble det levert inn 11 tilbud i konkurransen. I tilbudet fra Multiconsult ble det lagt vekt på effektiv organisering og kommunikasjon som to av de viktigste suksesskriteriene for prosjektgjennomføring.
Vi er derfor veldig stolte over å vinne frem i skarp konkurranse med mange andre dyktige aktører, sier Melhus.
Den nye avtalen omfatter leveranse av konsulenttjenester på Bane NOR sin prosjektportefølje for å sikre, ivareta og bygge ut den nasjonale jernbanestrukturen.
Multiconsult sikret seg rammeavtalen på følgende delkontrakter:
RAMS-leder i prosjekt
RAMS-rådgiver
Sikkerhet- og kvalitetsrådgiving
Levere kvantitative risikovurderinger
Lede og utføre beredskapsanalyser
Rådgiving innen fagområdet samfunnssikkerhet/sikring
Rådgiving innen sikkerhetsstyring og sikringsrisikovurderinger
– Det skapes stadig mer data om oss, men det betyr ikke at det er fritt frem for alle som måtte ønske å bruke dem til sitt eget formål. Dataene skal ikke kunne gjenbrukes til formål som er uforenelig med det formål de er samlet inn for.
Advokat og partner i advokatfirmaet Grette, Øystein Flagstad, er krystallklar når han blir bedt om å si litt om hvordan loven er når det gjelder personvern innenfor samferdselssektoren. Det vil si, han støtter seg ikke bare på loven, men også på hvordan Høyesterett har avgrenset bruken av data.
Vi kan jo bare ta for oss søppeleksempelet, sier han pedagogisk: Det var nemlig en person som jobbet i et selskap som henter inn søppel, som fikk sparken på bakgrunn av data hentet inn om hvor bilen hans hadde befunnet seg i løpet av dagen. Han hadde nemlig tatt lange pauser under gjennomføringen av ruten, og måtte da naturlig nok skrive overtid for å håndtere hele ruten sin.
Men dette ble altså oppdaget av arbeidsgiveren?
Ja, det var nemlig slik at arbeidsgiveren hadde lagt inn GPS i bilen. Hensikten var å forsøke å optimalisere rutene, og gjøre søppelinnhentingen så effektiv som mulig. Og så avslørte man altså samtidig denne utro medarbeideren som tok seg fri på arbeidsgiverens regning.
Var ikke det veldig bra da?
Det kunne man kanskje tro, men her ble det brukt data innsamlet for ett bestemt formål til noe helt annet enn det som var meningen. Det er det ikke anledning til etter loven, og Høyesterett var da også klare i sin dom.
Likevel ser man jo at mange samler inn data om oss på internett for eksempel, og så forsøker å selge oss mye forskjellig basert på den profil de har på oss?
Ja, det griper jo stadig om seg, og er en del av bakgrunnen for det nye lovverket som nå er trådt i kraft, nemlig GDPR. Til forskjell fra den tidligere loven inneholder GDPR uttrykkelige bestemmelser om profilering, og er tenkt å begrense profileringen bl.a. på den måten at du selv kan legge ned forbud mot profilering til markedsføringsformål. Mange har sikkert lagt merke til at det popper opp beskjed om at du må gi tillatelser til bruk av cookies om du skal fortsette å surfe på forskjellige nettsider. En del firmaer har vært svært aktive på profilering, mens andre nok er noe tilbakeholdne, legger han til.
Øystein Flagstad
Offentlig sektor er heller intet unntak?
Det er klart at de dataene som du sender ut til kommersielle aktører så som Facebook, som vi kan kalle «betaling» for noe innhold som sies å være gratis, er data du selv gir fra deg. Når vi så går over til samferdselssektoren, der det skapes data som du ikke har gitt ditt samtykke til, og som du kanskje til og med er motstander av at noen skal ha, stiller det seg litt annerledes. Generelt vil jeg si at man bør kunne kjenne seg trygg i forhold til bruken av akkurat den typen data.
Hvorfor er dette så trygt?
Både fordi det så klart er avgrenset i lovverket og altså også av Høyesterett at man ikke har anledning til å bruke innsamlede data til nye, uforenelige formål uten at man har samtykket til dette. Det er klart at man KAN se for seg situasjoner der overordnede mål må telle sterkere enn hensynet til personvernet, f.eks. ved etterforskning av alvorlige straffbare forhold. Men dette kan overhode ikke skje ukritisk, og man må virkelig gjøre inngående vurderinger før man gir seg til å bruke data som er innhentet med ett bestemt formål – for eksempel trafikksikkerhet – til noe helt annet, slik som for eksempel å avsløre hverdagskriminalitet. Jeg vil imidlertid si rent generelt at dataene dine er rimelig sikre hos myndighetene – enten det dreier seg om samferdsel eller andre sektorer, sier han ettertenksomt.
Er det ikke slik at vi blir overvåket på alle bauer og kanter uansett?
Jo, det er klart at personvernet er under press hele tiden. Men det er viktig å være klar over at selv om enkelte myndigheter eller andre kan ha legetime grunner til å gjøre sin overvåking, betyr det overhode ikke at det er fritt fram. PST har gjennom det foreslåtte nye regelverket om digitalt grenseforsvar ønsket større adgang til å overvåke folk enn de faktisk har i dag. Forslaget til nye regler har møtt store protester, blant annet fra Datatilsynet, og det gjenstår ennå å se hvilke fullmakter som PST vil få til å overvåke norske borgere. Det må hele tiden gjøres konkrete vurderinger av hvilke formål dataene skal brukes til – om formålet vil ha stor samfunnsnytte – og om det faktisk vil bety at bruken av dataene står i stil med det eventuelle tapet av personvern som måtte finne sted. Det er med andre ord hele tiden en avveining mellom samfunnets og den enkeltes interesser. Når samferdselssektoren nå vil begynne å produsere data i langt større stil enn noen sinne, er det svært viktig at man både fra oppstart og fortløpende gjør gode og grundige vurderinger av hva disse dataene skal brukes til, hvem som skal ha tilgang til dem, og så videre, avslutter Flagstad.
Hva trenger morgendagens biler for å kunne navigere sikkert, og hva må vi som myndighet forsikre oss om at bilen får?
Selvkjørende biler kommer! Kanskje skjer det ikke i år eller neste år, men verdens teknologiekspertise er nokså samstemt om at kjøretøyene på et tidspunkt i ikke altfor fjern framtid, i hovedsak vil være selvkjørende. Spørsmålene over setter søkelyset på hvilke gigantiske utfordringene som må løses før bilsjåføren blir like overflødige som heisføreren i sin tid ble.
Selvkjørende innebærer i bunn og grunn at vi skal kunne slippe rattet og lukke øynene. Jeg tror det er flere enn meg som får litt pusteproblem ved tanken. Men før vi kommer dit, er det utrolig mye, både teknologisk og juridisk som må løses i kommunikasjonen mellom veg og bil.
Marit Brandtsegg
Det sier Marit Brandtsegg som er direktør for transportavdelingen i Statens vegvesen Vegdirektoratet.
Bradtsegg mener utviklingen av det digitale navigerbare vegnettet blir en av Statens vegvesens store utfordringer framover. Digitalt vegnett er for så vidt ikke noe nytt. De fleste av oss har for lengst vent oss til digitale kart som gir oss ruteanvisning og som noen ganger også har en stemme som forteller om vi skal svinge til høyre eller venstre eller hvilke fartsbegrensninger som gjelder.
Dagens digitale vegnett er likevel ikke mer digitalt enn at vi som sjåfører fremdeles må holde i rattet, se framover på vegen, speide etter hindring og passe farten. Men alt tyder på at bilene våre vil få gradvis mer teknologi, slik at de etter hvert kan navigere selv. Grovt fortalt er det slik at bilene er utstyrt med sensorer som gjør av de kan «lese» vegbanen og / eller vegkanten. Moderne biler er også utstyrt slik at de kan være oppkoblet og ta inn informasjon både fra andre biler og f.eks Vegvesenets vegtrafikksentraler (VTS).
Hva krever dette vegstandard, oppmerking og annen utrustning på og langs vegnettet, og hva kreves av kontinuerlig informasjon for å gå fra «kjørbar» til «navigerbar»?
Mulighetene som dagens nye biler har er trolig bare en liten begynnelse sammenlignet med hva framtidens kjøretøy vil ha. Som vegadministrasjon må Vegvesenet sikre at det er mulig å navigere sikkert på hele vegnettet under alle vær og føreforhold. Hvordan vi skal få det til, er noe vi blant annet prøver ut på ITS-teststrekningen vår E8 Borealis, sier Marit Brandtsegg og gjør et tankeeksperiment:
Om bilen er avhengig av å lese hvitstripa for å navigere sikkert, hva skjer da dersom det er skader på stripa? Og hva om stripa ikke er lesbar, da har jo ikke bilen noe den kan styre etter. Det er så enkelt som at dersom vi ikke sikrer at kjøretøyene får tilstrekkelig informasjon via sensorer eller kart, så er ikke vegen framkommelig, slår hun fast.
Brandtseggs konklusjon er derfor at det er helt nødvendig at Statens vegvesen er på banen og sammen med andre skaffer seg informasjon hva framtiden vil kreve og hva Vegvesenet som myndighet må kreve av framtidens biler.
Hun er blant annet opptatt av å få til en god kobling av teknologi og geografisk posisjonering for å sikre alltid oppdatert informasjon til bilene. Direktøren er også opptatt av framtidens transport involverer mer enn bilindustrien, og at diskusjoner om morgendagens transport må handle om mer enn teknologi.
Det handler også om lovreguleringer, personvern, etikk og sikkerhet. Her må vi snakke med og samarbeide med mange ulike aktører og få på bordet brukerkrav både fra bilindustrien og fra enkeltpersoner, sier direktør Marit Brandtsegg.
SE BLADARKIV