– Det skjer veldig mye innenfor anleggsbransjen, som utvikler seg med stormskritt mot en mer bærekraftig produksjon. Men det er store forskjeller internt i bransjen, der skillelinjene ofte går mellom de mindre og de større aktørene.
Publisert: 21.08.2019 

Anleggsbransjen blir stadig grønnere

– Det skjer veldig mye innenfor anleggsbransjen, som utvikler seg med stormskritt mot en mer bærekraftig produksjon. Men det er store forskjeller internt i bransjen, der skillelinjene ofte går mellom de mindre og de større aktørene.

Sjeføkonom Stein Gunnes i Maskinentreprenørenes Forbund er tydelig på at det finnes både vilje og evne blant maskinentreprenører flest i Norge til å omstille seg i en mer bærekraftig retning. Samtidig skal man ha en bevissthet om hva som faktisk finnes av utstyr, og hva en slik omstilling skal og bør koste. Man må være litt jordnær i denne omstillingsprosessen også, og det er maskinentreprenører heldigvis flinke til, slår han fast.

Hva er mulig

– Hva er egentlig mulig for den jevne maskinentreprenør per i dag?

– Det er et spørsmål som vil ha stadig forskjellige svar, fordi teknologien endrer seg til stadighet. Men man skal være klar over at det foreløpig er ganske dyrt å skulle skifte ut for eksempel gravemaskinene sine til elektrisk drevne maskiner, og dessuten finnes det stort sett ikke elektriske anleggsmaskiner som kan erstatte de større konvensjonelle maskinene. Den største som er på markedet, er en 25 tonn`er fra Caterpillar, og den koster det tredobbelte av hva en vanlig dieseldrevet maskin koster. Ikke er den like anvendelig som en dieseldrevet maskin heller, og det kan sies om alle elektrisk drevne maskiner i anleggsbransjen. Når likevel noen av de største velger å kjøpe inn en slik maskin, så er det nok mest for å vise at de tar klima på alvor, og kanskje også litt det faktum at de har råd til det. De mindre entreprenørene kan ikke gjøre en slik investering uten videre. De må i beste fall vente til det er på tide å skifte maskin, og så gjøre en vurdering. Men når de elektriske maskinene er såpass mye dyrere som det som er tilfellet i dag, må man ha forståelse for at man velger andre løsninger. Her har for øvrig MEF et eget utvalg som er satt ned for å bidra med råd og vink til hvordan våre medlemmer kan komme best mulig ut av en eventuell satsing, sier han.

– Likevel er det slik at transport er et område som skal ned ganske betydelig i CO2-utslipp, og anleggsbransjen er innenfor det begrepet?

– Det er riktig, og det jobbes både seriøst og intensivt med det, som sagt. Det finnes likevel en del begrensninger som man må ha respekt for: I tillegg til at de få tilgjengelige maskinene på markedet faller ganske dyre hva elektrifiserte muligheter angår, må vi også ta inn over oss at leverandørene i veldig liten grad har satset på slike varianter. Norge er et veldig lite markedet i verdenssammenheng, så vi har heller ikke veldig stor innflytelse på de beslutningene produsentene tar, minner Gunnes om.

Ren energi

– Hva tror du det kommer av at man ser en såpass lunken holdning fra leverandørene?

– Det er viktig å være klar over at man i Norge har rikelig tilgang på ren energi. Dette er ikke tilfellet i så mange andre steder i verden. Det betyr også at vi har en relativt «ren» industriproduksjon, og dersom vi skal gjøre noe som virkelig vises i klimaregnskapene våre, så er det transportsektoren alles øyne vendes mot.

– Hvordan kan man bidra til lavere utslipp hvis man ikke bytter ut maskinparken?

– Et bra spørsmål, for man kan nemlig gjøre ganske mye: For det første handler det jo om hvilket drivstoff man velger. HDO (HVO – Hydro Treated Vegetable Oil) er et langt bedre alternativ enn vanlig anleggsdiesel i så måte: Man får ikke utslipp av NOX, og gir svært lite utslipp av CO2. Utfordringen med dette, er imidlertid at det finnes såpass lite av det. Dessuten handler det jo også en del om hvordan man bruker maskinene. Det er mye å hente i spart drivstoff om man skolerer folk til å bli enda litt flinkere til å utnytte maskinenes driftspotensiale uten at man bruker unødig drivstoff. De flinkeste sparer inn store beløp – og samtidig også miljøet for belastning, understreker han, og minner om noe så enkelt som tomgangskjøring: Her er det store innsparinger å hente for den som er bevisst, slår han fast. Bio-drivstoff har vært problematisk for bransjen altså vanlig 1. generasjonsbiodrivstoff med stort innhold av palmeolje – den tåler ikke kulde, har lavere effekt og kan gi såkalt dieseldyr – ingen bruker derfor slikt drivstoff i anlegg - HVO fungerer imidlertid veldig godt på alle maskiner/motorer.

Elektriske

– Når kommer anleggsbransjen til å bli hel-elektrisk da?

– Det tror jeg først kommer til å skje når det blir allment akseptert at kundene skal betale for det. Per i dag er jo ikke det tilfellet: De vil gjerne ha utslippsfrie byggeplasser, men viser liten interesse for å betale for det. Men når utstyret er så voldsomt mye dyrere og lite tilgjengelig, sier det seg selv at maskinentreprenørene holder seg til dieseldrevne maskiner.

Og så må også leverandørene komme mer på banen, for som sagt er det et mindretall leverandører på markedet som har maskiner i en størrelse som trengs for å gjøre jobben, erklærer han.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur