Bare det å skifte fra konvensjonell belysning til LED reduserer energibruken med cirka 50 prosent. Bruker man riktig optikk, kan det spares enda mer. I tillegg skal veibelysningsarmaturene oppfylle kravene til sirkulær økonomi.

Optisk styring av lyset

Tord Christensen, daglig leder i Signify, forteller at de har armaturer med optikk som belyser hele veibanen fra én side av veien i stedet for å ha dobbelt sett stolper og armaturer.

– Optikken styrer lyset slik at du dekker begge sider av veien. Det som er bra, er jo at dette er billigere; du trenger bare å sette opp ett punkt på den ene siden av veien i stedet for å sette det opp på begge sider, som før. Lyset koster lite i forhold til fundamentet og masta, slår han fast.

– Jeg tror du kan se ganske stor forskjell på en eldre vei og en ny vei. En del av veinettet er elendig belyst, mens noen steder er det overbelyst, uten noen form for demping. Det var trenden før, men nå er vi opptatt av at det skal være minimalt med lysforurensning. Lyset skal være akkurat der det skal være og lux-nivået skal være riktig, forklarer Christensen.

– Nå er det styring som gjelder, at det er rett lys til rett tid og på rett sted, og det er jo et fint mantra for hvordan du kan gjøre det, mener han.

Signify leverer systemer som styrer hver eneste lysarmatur og som gjør det mulig å gå inn og lage nye lysberegninger, for eksempel sette dimming på den enkelte lysarmaturen.

– Slik kan du styre lyset på en helt annen måte enn tidligere. Du kan sitte sentralt og ha oversikt over hele anlegget. Hvis noe går i stykker, vet du hva det er, nøyaktig hvor det er og hva du skal bytte det med, sier Christensen.

Lyset følger bilen

Takket være Tingenes Internett, IoT, kan alle enheter kobles til internett og kan samhandle med andre enheter og systemer.

– På mange anlegg i Norge bruker vi multisensorer over lange strekninger som gir bilen «følgelys.» Det som skjer, er at det typisk er to til tre lyspunkt foran bilen som hele tiden lyser. Du som kjører opplever at det er fullt lyst hele tiden, og en eller to stolper bak deg kan det dimmes ned til 20 prosent igjen, forklarer Tord Christensen.

– Vi har gjort målinger på motorveier som viser at du kan spare 30 prosent energi ved å innføre denne teknologien, legger han til.

Systemet blir nå pilotert på seks-sju veistrekninger i Norge. Christensen mener dette etter hvert kan bli en standard på hele motorveinettet, men det vil nok ta litt tid.

– Vi synes det er en «no-brainer» å innføre dette. Når teknologien kommer helt opp og går, burde dette være en standard, rett og slett fordi du reduserer lysforurensning og energi, og at du får gjort dette på en ganske galant måte. Vi er litt i pilotfase akkurat nå, men jeg tenker at om ett års til kan dette slippes helt løs, mener Tord Christensen.

Siste bil slukker lyset

Statens vegvesen er for lengst i gang med å skifte fra konvensjonelt høytrykknatrium til LED i veibelysningen og har per i dag nådd en andel på cirka 50 prosent LED.

– Når vi innfører LED, får vi jo i tillegg muligheter til å spare energi i form av dimming; med LED er det mye enklere og effektivt enn det var med høytrykknatrium. Det betyr for eksempel at vi nå kan bestille en driver til veilysarmatur som dimmer ned fra 100 til 60 prosent etter at den har stått på en stund, og så ned til 40 prosent fra litt før midnatt til klokken fem om morgenen, opplyser sjefingeniør Arne Jørgensen i Vegdirektoratet.

– Vi har også systemer som detekterer om det er trafikk på veien eller ikke. På veier med dette systemet, vil man kunne dimme helt ned til 20 prosent når det ikke detekteres trafikk på veien, forklarer han.

Dette prøves ut på flere strekninger i dag, blant annet på en strekning av gamle E18 i Vestfold og på gamle E16 som gikk via Utøya. Slike anlegg lever sitt eget liv; en detektor i hver armatur registrerer bevegelser, om det kommer biler eller ikke.

– Slike anlegg som fungerer over tid, har et veldig godt sparepotensial, det er det ingen tvil om, konkluderer Jørgensen.

Endringen gjelder fra tirsdag 26. mars til og med 5. april 2024.

Unntakene innebærer dette:

For kjøretøy med digital fartsskriver generasjon 1, må føreren angi start og sluttsted på en utskrift fra fartsskriver. For kjøretøy med SMART fartsskriver, vil GPS-posisjonen bli avmerket når føreren angir start- og sluttland.

Vegdirektoratet oppfordrer de som benytter seg av unntakene til ha med en kopi av den midlertidige forskriften.

Bakgrunnen er at all togtrafikk mellom Bergen og Vaksdal er stengt etter at et godstog sporet av sist fredag kveld ved Arna stasjon.

– Vi gjennomfører nå omfattende jetpeling for OHLA på metroprosjektet i Stockholm. Dette er en kjempestor utbygging med til dels kompliserte grunnforhold. Slike oppgaver trigger oss litt ekstra. Vi har tatt med rigg, mannskap og utstyr fra laget vårt i Jetgrunn, og jeg er stolt over hvordan laget vårt løser oppgaven. Samarbeidet med OHLA har fungert veldig godt – de har vært proffe og kommunikasjonen har gått bra. Det har for oss vært litt mer papirarbeid enn vanlig siden vi må inn i svenske offentlige systemer, men også det har latt seg håndtere rimelig effektivt, sier Ketil Solvik-Olsen, daglig leder i Seabrokers Fundamentering.

– Det er en annerkjennelse at vi vinner oppdrag i Sverige. Jeg er veldig godt fornøyd med at satsingen vår på flere spesialiteter innen fundamentering bærer frukter. Integreringen av Jetgrunn inn i vår fundamenteringsfamilie har gått veldig bra, og det er ingen tvil om at Lars Hoksrud er en anerkjent ressurs i fagmiljøene. Vi har høy kompetanse og priser oss svært konkurransedyktig. Det styrker både oss og våre partnere.

Jetgrunn ble i fjor inkludert i Seabrokers fundamentering, og er et ledd i å sikre seg posisjonen som det ledende norske selskapet innen jetpeling og spesialtjenester innen fundamentering. Gjennom oppkjøpet har man klart å kombinere Jetgrunns spisskompetanse og erfaring med Seabrokers store maskinpark og bredde portefølje.

– Vi ser allerede at vi får byggeprosjekter som krever en større miks av fundamenteringsløsninger. Straks vi er ferdig i Stockholm, venter et nytt prosjekt i Oslo hvor vi kombinerer jetpeler med våre mer tradisjonelle løsninger.

Seabrokers Fundamentering satser friskt på å være den foretrukne medspiller i byggeprosjekter over hele landet. Selskapet har over tid utviklet seg til å være en av de store norske aktørene innen Fundamenteringsarbeid som spunting, boring og peling. De siste to årene har selskapet styrket satsingen ytterligere på energibrønner, KC-peling, horisontal boring, fjellsikring og jetpeling.

Om Seabrokers Fundamentering:

Seabrokers Fundamentering er et landsdekkende, helnorsk selskap med hovedkontor på Forus, og avdelingskontor i Bamble, Oslo, Bergen og Trondheim. Selskapet leverer alt innen fundamentering – fra peling, spunting og boring til kc-peling, jetpeling og retningsstyrt boring. De er også en av Norges største innen energibrønner.

Selskapet har opplevd betydelig vekst over flere år, og omsatte for over 500 millioner kroner i 2022. De har over 100 dyktige heltidsansatte, og en stor maskinpark. De siste årene har selskapet tatt til seg flere lærlinger og jobber aktivt med å skape møteplasser for motorinteressert ungdom.

Vær og trafikk sliter på veiene, derfor er jevnlig vedlikehold viktig for å opprettholde trygge veier for trafikantene. En rapport bestilt av NCC viser at den akkumulerte vedlikeholdsetterslepet for veinettet i Skandinavia utgjør cirka 7,8 milliarder euro og vil fortsette å forringes dersom ingenting gjøres.

– Veinettet er en viktig forutsetning for at samfunnet vårt skal fungere og disse oppdragene bidrar til å bedre situasjonen. Kontraktene som nå er inngått, skal gjennomføres med effektiv logistikk og en godt planlagt fremdriftsplan, som vil bidra til sikker gjennomføring, sier André Waage, Head of department NCC Industry.

Arbeidet i de ni asfaltkontraktene omfatter fresing, asfaltering og andre arbeider i tilknytning til disse høytrafikkerte veistrekningene.

Fra nyttår ble det lovpålagt at offentlige anskaffelser skal ha en miljøvekt på minimum 30 prosent. NCC har levert miljødeklarasjoner, såkalte EPDer, i alle kontrakter.

– Det nye lovkravet har fungert godt. Flere land burde premiere CO2-reduksjon i anbudskonkurransene, sier André Waage.

Asfaltkontrakter NCC har signert med Statens vegvesen og fylkeskommuner så langt i år:

Alle de ni kontraktene starter opp i løpet av våren og skal ferdigstilles i løpet av høsten.

De ni asfaltkontraktene, med en samlet verdi på 555 millioner, registreres i forretningsområdet NCC Industry i Q1 2024.

Det tvinnes ikke tomler i jernbane-Norge. I år bruker staten 28 milliarder kroner til investeringer i nye anlegg, drift, vedlikehold og fornyelse av gammel infrastruktur.

Arbeidet er i full gang. Noen av prosjektene har pågått over flere år og blir ferdige i 2024. Andre tiltak starter nå og skal bidra til en forbedring av jernbanen i fremtiden.

– I samarbeid med resten av sektoren skal vi gradvis styrke togtilbudet. Det er viktig slik at flere kan reise utslippsfritt, og for å flytte mer godstrafikk over fra veiene til klimavennlige spor, sier Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.

Vil pusse opp gamle anlegg

Bane NOR skal i løpet av 2024 bruke over 28 milliarder kroner til investeringer, drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen. Disse pengene fordeler seg slik:

Eriksen påpeker viktigheten av investeringer for å øke kapasiteten på jernbanen og midler til vedlikehold.

– Det er svært viktig å styrke vedlikeholdet og fornyelsen av våre gamle og delvis nedslitte anlegg. I tillegg trenger vi større kapasiteten på jernbanen. Flere av strekningene våre er sprengt på grunn av det store antallet person- og godstog som er i trafikk, sier konsernsjefen.

Syv effekter i 2024

Eriksen har stor tro på arbeidet som er i gang, og peker på særlig syv effekter som vi jobber for å oppnå allerede i år. I tillegg er det oppstart av et stort prosjekt for å styrke strømtilførselen på Bergensbanen.

Dette har Bane NOR avtalt med Samferdselsdepartementet at de skal levere i år:

Bedre punktlighet på sikt

Konsernsjef Thor Gjermund Eriksen er fornøyd med listen over årets tiltak. Han påpeker at flere av prosjektene også skal bidra til færre forsinkelser og innstilte avganger.

– Vi har mye gammel infrastruktur og en del nedslitte anlegg. Det gjør arbeidet med punktlighet komplisert, tidkrevende og dyrt. Det finnes ingen enkle løsninger som gir raske resultater. Vi jobber for å bedre togtilbudet på sikt, i samarbeid med togselskapene og våre øvrige kolleger i jernbanesektoren, sier Eriksen.

– Ser vi påskeuken under ett er det faktisk den uken i året med desidert minst forsinkelser på veiene. Det er fordi både torsdag og fredag er røde dager, i tillegg til at det er mindre hverdagstrafikk de andre dagene, forklarer Nils Karbø, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Forsinkelser kun i Sør-Norge

Mange tror kanskje at fredag før palmehelg er påskens ultimate kø-dag. Men samlede trafikktall for hele landet påsken 2022 og 2023 viser noe annet:

– Faktisk er både antall biler på veiene og fordelingen av trafikk gjennom døgnet helt lik en vanlig fredag. Det vil si at det er en mindre trafikk-topp rundt klokken 7–8 på morgenen, og en større topp rundt klokken 15–16 på ettermiddagen, forteller Karbø, og fortsetter:

– Tallene viser at det er mest forsinkelse i påsketrafikken onsdag før skjærtorsdag og 1. påskedag. Begge dagene er det størst forsinkelse midt på dagen, rundt klokken 12–14. Venter du med å reise til klokken 16 på onsdagen kan du sannsynligvis kjøre køfritt de fleste steder, tipser Karbø.

For 2. påskedag er trafikkmengden og fordelingen i løpet av døgnet veldig lik som for 1. påskedag, men det er mindre forsinkelse. 1. påskedag begynner køene relativt tidlig mange steder, og de varer gjerne til sent på kvelden, mens det 2. påskedag er færre køer.

– Det kan være lurt å vente med hjemreisen til 2. påskedag hvis du vil unngå kø, men det er dessverre ingen garanti. Vær- og føreforhold og andre hendelser kan påvirke trafikksituasjonen lokalt, minner Karbø om.

I påsken er forsinkelser kun et fenomen i Sør-Norge. I Midt- og Nord-Norge viser tallene ingen forsinkelser disse dagene.

Tenk gjennom når du kjører og hold oppmerksomheten på veien!

Skal du ut på veiene i Sør-Norge på de mest trafikkerte dagene er oppfordringen fra Karbø i Vegvesenet klar:

– Vurder om du kan kjøre tidlig eller sent på dagen. Kjører du midt på dagen må du være forberedt på forsinkelser, særlig rundt de store byene og på de mest populære strekningene og fjellovergangene, sier han.

Uansett når du velger å kjøre er det viktig å holde oppmerksomheten på veien.

– Å kjøre er det eneste du skal gjøre! Hvis du skal skrive inn hvor du skal på GPS-en eller finne ut når ferja går, må du enten stoppe og ta en kjørepause, eller be passasjerer i bilen om hjelp, sier Karbø.

Han ber alle legge inn god tidsmargin og kjøre forsiktig, slik at vi unngår alvorlige ulykker i påsketrafikken.

Vær, føre og hendelser kan påvirke trafikken

I tillegg til at mange velger å kjøre samtidig på de store utfarts- og hjemreisedagene, kan også vær, føre, veiarbeid og andre hendelser på veiene påvirke om det blir kø og forsinkelser. Dersom været blir dårlig kan det også bli innført kolonnekjøring og veier kan stenges på kort varsel.

I påsken er været ofte uforutsigbart, og det kan endre seg raskt. Karbø oppfordrer til å sjekke værmeldingen, og å planlegge ruten og sjekke kjøreforholdene på vegvesen.no/trafikk eller Vegvesen trafikk-appen på forhånd:

– Selv om det er bare og tørre veier i lavereliggende strøk, er det gjerne snø og vinterføre på fjelloverganger og i høyereliggende strøk. Vent til over påske med dekkskifte, sørg for at bilen har full tank eller fullt batteri og ta med ekstra klær, mat og drikke. Dette er særlig viktig hvis du skal over fjellet, forteller Karbø.

Hit reiser påsketrafikantene fra Oslo og Bergen

Tall for utfartstrafikk fra de store byene på onsdag før skjærtorsdag de to siste årene, viser at de aller fleste kjøreturene er korte – også i påsken. Men det er noen strekninger som er mer populære enn andre.

Fra Oslo og Bergen fordelte trafikken seg slik på onsdag før skjærtorsdag, for biler som kjørte lenger enn 1,5 timer (tilsvarende cirka 100 kilometer) fra Oslo, og lenger enn 1 time (tilsvarende cirka 60 kilometer) fra Bergen:

  • Fra Oslo: 37 prosent kjørte mot Gudbrandsdalen/Østerdalen, 25 prosent mot Hallingdal/Valdres, 13 prosent mot Telemark/Numedal, 11 prosent mot Sverige og 10 prosent mot Sørlandet.
  • Fra Bergen: 38 prosent kjørte mot Sotra, 31 prosent mot Voss, 14 prosent mot Hardanger, 12 prosent mot Stord/Rogaland og 5 prosent i retning Nord-Hordaland.

Vegtrafikksentralen overvåker trafikken også i påsken

Vegtrafikksentralen (VTS) i Statens vegvesen følger med på trafikkbildet og håndterer hendelser i trafikken hele døgnet, 365 dager i året, også i påsken.

Ifølge VTS er dette blant strekningene der det kan bli utfordringer i forbindelse med påsketrafikken, i ulike deler av landet:

  • I øst: E6 Oslo–Kløfta, E16 Sandvika–Sollihøgda, E18 Oslo–Asker/Drammen i forbindelse med utfart, og E6 Øyer–Mjøsbrua, rv. 25 gjennom Elverum, E16 Hønefoss/Sollihøgda–Sandvika i forbindelse med hjemfart. E134 Hokksund–Drammen er også kø-utsatt.
  • I sør: E18 Langangenkrysset–Rugtvedtkrysset, rv. 7 Sokna–Ve-krysset, E134 Rauland–Notodden.
  • I vest: E16 Bergen–Voss og E39 rundt Bergen og Stavanger med ferjestrekningene Lavik–Oppedal, Halhjem-Sandvikvåg og Arsvågen–Mortavika.
  • I midt: Ferjestrekningen fv. 715 Flakk–Rørvik.
  • I nord: Fjelloverganger som er utfartssteder, blant annet E6 Saltfjellet, E10 Bjørnfjell, E6 Gratangsfjellet og E6 Sennalandet, på grunn av dårlige omkjøringsmuligheter ved uvær eller andre hendelser.

Statens vegvesen ønsker å bidra til god fremkommelighet for bergenserne, både når de skal ut av byen på vei til påskeferie, og når de skal inn til byen igjen på vei hjem fra påskeferie.

– I perioden 22. mars (fredag før palmehelgen) til tirsdag 2. april (første arbeidsdag tirsdag etter påske) har vi ikke planlagt noe arbeid på dagtid på E16 fra Bergen til Voss.

– Det vi aldri kan gardere oss mot, er behovet for akutt arbeid. Det må i så fall vurderes der og da. Men vi planlegger altså ikke noe arbeid på dagtid, for på den måten å kunne bidra til at påsketrafikken forhåpentlig flyter så godt som mulig.

På natt vil det bli noe arbeid frem til natt til skjærtorsdag i enkelte av tunnelene mellom Bergen og Voss. Men dette er altså utelukkende nattarbeid, som ikke ventes å ha stor betydning for påsketrafikken.

På E16 ved Skorve ved Evanger er det fortsatt lysregulering med kort venting på grunn av krevende langvarig utfordring med erosjonsutfordringene i svingen der.

– For bergensere som skal rv. 7 til Hardangervidda, kan vi opplyse om at det frå klokken 07–19.00 på fredag 22. mars og palmelørdag vil skiftes ut rekkverk på en kortere strekning mellom Hardangerbrua og Eidfjord. Vi har forståelse for at trafikantene ideelt sett kanskje ikke ønsker noe arbeid overhodet på vegene i denne perioden på dagtid. Men dette er altså det eneste i området. Og trafikken gjennom det korte området blir lysregulert med fornuftige venteintervaller, så trafikken skal dermed flyte fint.

For tunneloppgraderingen gjelder dette

E16 Dalevåg-, Dalseid-, Trollkone-, Hyving- og Hernestunnelen:
Siste nattestengning blir torsdag 21. mars (natt til fredag, åpner klokken 05.30).

Første stenging etter påske blir tirsdag 02. april (oppstart klokken 20.00 ).

Rv.555 Damsgårdstunnelen

Her blir det påskeferie og fri ferdsel i påskeuken.

Siste nattestengning blir torsdag 21.03 (natt til fredag).

Første stenging etter påske starter mandag 01.04 (natt til tirsdag).

E39 Glaskartunnelen

Entreprenøren jobber disse tidene:

Søndag 24.03.24, 21.00–05.30
Mandag 25.03.24, 21.00–05.30
Tirsdag 26.03.2024, 21.00–05.30

Tilsvarende for Eidsvågtunnelen nordgående løp 01.00-05.30.

Deretter blir det påskeferie, og arbeidene starter opp igjen etter påske natt til tirsdag 02.04.

E39 Jernfjell- og Skrikebergtunnelen

Påskeferie fra torsdag 21. mars klokken 18:00 til tirsdag 02. april klokken 08:00.

Det presiseres at det kan bli endringer i arbeidsplanen knyttet til forsinkelser eller uforutsette hendelser for E6 Øst-tunnelene i Trøndelag.

Baserer seg på nattestenging

Arbeidene vil pågå om natt, mellom klokken 22:00 og 06:00 mandag til fredag, med omkjøring via fylkesvei 950/«Gamle E6». Statens vegvesen har vært i tett dialog med Trøndelag fylkeskommune som veieier for omkjøringsveien. I og med fylkeskommunen gjennomfører arbeid nattestid på fylkesvei 950 i Hommelvik i cirka 6 uker fra og med 2. april blir det i denne perioden manuell dirigering forbi anleggsområdet.

Arbeidsplanen ser slik ut for nattestenginger:

For modulvogntog som ikke kan kjøre på omkjøringsveien blir det rutinemessig gjennomslipp på nattestid når tunnelene er stengt.

Respekter skilting og manuell dirigering

Det er svært viktig at kjørende respekterer skilting og manuell dirigering for å ivareta sikkerheten for både trafikantene og de som arbeider. Både fylkeskommunen og Statens vegvesen skal gjennomføre viktige arbeider, og arbeidene legges til natt for å begrense konsekvensene for trafikantene. Det er uheldig at noen av disse arbeidene skjer parallelt, men her har det oppstått en situasjon som gjør at dette er nødvendig.

Dette er en kronikk av Svein Rune Myhre, salgs- og produktsjef offentlig VA i Olimb Rørfornying AS. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Her hjemme er det lett å ta rent vann som en selvfølgelighet. Norge er et trygt land med god infrastruktur. Likevel forsvinner rundt en tredjedel av drikkevannet vårt ut av lekkasjer på rørene. Lekkasjer kan være årsak til forurensing og sykdom, og føre til kostbare utbedringer.

Det er ingen nyhet at vi har et enormt vedlikeholdsetterslep på ledningsnettet. Norsk vann sin rapport BedreVANN 2022 viser at ledningsfornyelsen fortsatt går altfor tregt.

Ledningsfornyelsen må økes betraktelig

Mye mer kunne vært gjort med gravefrie metoder. Dette er eksisterende og velprøvd teknologi som kan sette fart på ledningsfornyelsen, samtidig som kostnadene holdes nede. Hvorfor lar vi da en tredjedel av drikkevannet vårt gå til spille, når det enkleste tiltaket vi kan gjøre er å ta i bruk allerede eksisterende teknologi og metoder?

Vi mener at ledningseiere og konsulenter burde være enda mer nysgjerrige på – og ta i bruk – de mulighetene som allerede finnes.

Gravefrie metoder setter fart på ledningsfornyelsen

I BedreVANN-rapporten kommer det frem at ingen kommuner med under 10 000 innbyggere benyttet gravefrie metoder til fornyelse av vannledningsnettet i perioden 2020–2022.

Kanskje fremstår gravefrie metoder fortsatt som «nytt» for noen kommuner. Kanskje vegrer andre seg for å gjøre utbedringer av frykt for at høyere kommunale avgifter skal gjøre kommunen mindre attraktiv å bosette seg i.

Med gravefrie metoder kan langt flere meter rør fornyes på kortere tid og til en rimeligere pris enn om røret graves opp og byttes. Gravefrie metoder gir rett og slett mest meter rør for pengene, som også vil kunne gi lavere økning i kommunale avgifter.

Rent drikkevann må ikke bli tatt for gitt

FN har definert tilgangen på rent drikkevann som en menneskerett. Likevel lever 2.2 milliarder mennesker uten tilgang på rent drikkevann, hvor 115 millioner mennesker drikker overflatevann.

Vi kan på mange måter sies å være privilegerte her i Norge. I mange land står dårlig økonomi og infrastruktur i veien for en trygg vannforsyning. Andre steder fører konflikt og klimaendringer til store utfordringer med drikkevannet.

Verdens vanndag minner oss om at tilgang på rent vann er en rett vi ikke må ta for gitt.

Kontrakten omfatter pelearbeider, herunder ramming av stålpeler og boring av stålkjernepeler. Fundamenteringsarbeidet vil bli utført fra lektere og fra land.

Nye E8 på strekningen Sørbotn–Laukslett skal gi en mer fremkommelig, kortere og sikrere innfartsvei til Tromsø. Den nye Ramfjordbruen vil ha en lengde på cirka 800 meter.

– Dette er et viktig og spennende oppdrag for oss, og viser at vi har den riktige kompetansen til å utføre krevende arbeider på sjø. Vi er svært fornøyde med at Metrostav Norge har valgt FAS til dette prosjektet, sier Geir-Vidar Sørheim, daglig leder i Fundamentering AS.

Planlagt oppstart er april 2024 og ferdigstillelse av hele prosjektet er i 2027.

– Dette er et viktig prosjekt både for Ålesund og de omkringliggende kommunene. Det nye vannbehandlingsanlegget sikrer rent drikkevann til rundt 70 000 innbyggere, sier leder av Novaforms kontor i Ålesund, Anne Lovise Ytterland.

Krever mye spesialkompetanse

Hun etablerte kontoret i august 2021, og har siden den gang fått med seg ytterligere tre medarbeidere.

– Vi landet raskt en rammeavtale med Ålesund kommune og elleve omegnskommuner. Rammeavtalen var, og er fortsatt viktig for oss, men vi har etter hvert også fått en rekke prosjekter i privat regi, sier Ytterland.

Kontorets største prosjekt, er altså byggingen av det nye vannbehandlingsanlegget i Brusdalsvegen 208 i Ålesund. Anlegget erstatter ikke, men supplerer og er reserveanlegg for eksisterende vannanlegg. Prosjektet består av både et prosessanlegg, et rentvannsanlegg, samt en pumpestasjon.

– Dette er et komplisert prosjekt som krever mye spesialkompetanse. Det var derfor en omfattende prosess da kommunen skulle velge byggeleder. Vi ble valgt takket være Terje Melseth sin omfattende erfaring med avanserte og krevende prosjekter, sier Ytterland. Det er Peab K. Nordang som har hovedentreprisen på prosjektet. Det vil ytterligere inngås kontrakt på fem entrepriser til i prosjektet. Novaform er Ålesund kommunes representant og skal sikre at prosjektet blir gjennomført i henhold til de inngåtte kontraktene. Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i 2026.

Bred prosjektportefølje

Etter etableringen i 2021, har Novaforms kontor i Ålesund opparbeidet seg en bred portefølje av prosjekter, både for offentlige og private oppdragsgivere.

– Det som kanskje kjennetegner kontoret best, er at vi jobber med et så bredt spekter av prosjekter. Vi har vært involvert i alt fra elektrifisering av fergekaier for Fjord1 til bygging av barnehager, eneboliger, anleggsprosjekter, renovering av bygårder og rehabilitering av verneverdige bygg. Selv er jeg for øyeblikket engasjert som SHA KU (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø-koordinator for utførelse) for et prosjekt på Ålesund sykehus, sier Ytterland.

Byggeprosjektet involverer blant annet byggingen av ny hovedinngang på nytt sted, samt byggingen av et mindre påbygg. Arbeidet skal pågå samtidig som normal sykehusdrift opprettholdes, noe som kan være en utfordring.

– Hovedinngangen er publikums og pasienters første møte med sykehuset, noe som innebærer at det ofte er mye folk i området. I tillegg skal ikke sykehusets kritiske funksjon forstyrres. Dette er derfor et prosjekt hvor mange hensyns skal tas, samtidig. Min rolle er å sørge for at dette går så knirkefritt som mulig, samtidig som sikkerheten til både arbeidere, pasienter, pårørende og andre privatpersoner tas vare på, sier Ytterland.

Opsjon på flere sykehusoppdrag

Sykehusprosjektet er Novaforms første for Helse Møre og Romsdal, men gjør avdelingen jobben sin skikkelig, så har selskapet også opsjon på ytterligere et sykehusprosjekt. Det neste sykehusprosjektet som er i pipeline, omfatter nybygg og rehabilitering av akuttmottak, intensiv og operasjon.

Det har lenge vært planen at nybygget skulle bygges mellom høyblokken og barneavdelingen og samtidig renovere store deler av det gamle sykehuset. Dette har vist seg vanskelig og planen nå er å bygge nybygget rett vest for dagens sykehus.

– Vi er stolte over å ha blitt valgt av Helse Møre og Romsdal. Det er ingen tvil om at neste prosjekt ut er spennende, så vi skal gjøre det vi kan for at vi får fornyet tillit, sier Ytterland.

Det tar tid å etablere et kontor

Ålesundkontoret til Novaform er én av selskapets ferskeste avdelinger, men også én av de minste. Avdelingen ble etablert på kanskje verst tenkelige tidspunkt, midt under korona og rett før Norges bank tok fatt på sine mange rentehopp.

– Det er ingen tvil om at det har vært noen utfordringer og en del motbakker. Nå peker imidlertid pilene i riktig retning, sier Ytterland.

Erfaringen hennes er derfor at det tar noen år å få et nytt kontor opp å gå.

– Vi har fått inn flere spennende prosjekter og det ser bra ut fremover, avslutter Ytterland.

 

Bompengene for elbilistene kan øke og det kan bli høyere bompenger på tilfartsveiene til de store byene, med regjeringens forslag til Nasjonal transportplan. I tillegg vil de fjerne dagens tilskuddsordning der storbyene kan bruke midler på å redusere bompengetakster når byvekstavtalene skal reforhandles.

– Det kan bli bompengesjokk for mange som har behov for bil i dag. Vi er oppgitt over at løsningen på byenes trafikkproblemer er stadig økte bompenger, sier Handagard.

Rushtidsprising av kollektivtrafikken

Samtidig som dagens byvekstavtaler videreføres, vil regjeringen åpne for nye virkemidler for å begrense trafikken inn til byene. De vil også åpne for å øke prisene på kollektivreiser i rushtiden.

– Rushtiden er der av en grunn. Mange trenger å reise på samme tid, og ved å øke prisene i rushtid så rammer du de som ikke kan reise på andre tidspunkt. Dette er en utvikling vi går sterkt imot. Vi mener virkemidlene bør være flere avganger, mer fleksible billettyper og at alternativer til bilen bygges ut slik at det blir mer attraktivt å reise kollektivt, sier Handagard.

Samlede bompenger går ned

Regjeringen vil ta inn 100 milliarder i bompenger i perioden. Dette er en nedgang fra beregningen forrige NTP, der det var beregnet 123 milliarder i bompenger.

– Selv om totale bompenger ikke er ventet å øke, er vi bekymret for utviklingen i byene og på de enkelte korridorene. Vi imøteser et samlet bompengeregnskap som gir bedre oversikt over hvor bompengene kreves inn, hvilke prosjekter de går til, og hvor høy belastningen er på den enkelte transportkorridor. Et slikt regnskap vil gi bedre oversikt for å avvikle bompengesystemet på sikt, sier Handagard.