Foto: Pixabay
Publisert: 01.04.2022 

Fornebubanen blir forsinket og dyrere

Oslo kommune varsler at kostnadsrammen for Fornebubanen øker med 4,3 milliarder kroner, det vil si 25% sammenliknet med kalkylene fra 2018. I tillegg utsettes ferdigstilling til 2029.

Oslo kommune varslet i dag at en ny ekstern kvalitetssikring av prosjektet Fornebubanen bekrefter at det vil koste mer og ta lengre tid enn forventet å bygge banen

I januar 2022 ble det varslet at kostnadene for Fornebubanen lå an til å bli høyere enn planlagt. Som oppfølging av dette ble det bestilt en ekstern kvalitetssikring, som nå er ferdigstilt.

Kvalitetssikringen viser at forventet kostnad (P50) nå er beregnet til 20,5 milliarder 2018-kroner (eks. mva.), noe som er 4,3 milliarder kroner mer enn prosjektets vedtatte styringsramme (P50) på 16,2 milliarder kroner.

Kostnadsrammen (P85), som er forventet kostnad med usikkerhetstillegg, er beregnet til 23,2 milliarder 2018-kroner. Dette er 4,7 milliarder kroner mer enn vedtatt kostnadsramme (P85) på 18,5 milliarder kroner fra 2019.

I 2021-kroner utgjør forventet kostnad (P50) 23,3 milliarder. I 2021-kroner blir foreslått kostnadsramme (P85) 26,4 milliarder kroner.

Disse tallene inkluderer lønns- og prisstigning til og med 2021, men ikke fremtidig lønns- og prisstigning.

Byggeperioden forventes i tillegg å bli to år lengre enn forutsatt i 2019. Den forventede økningen i kostnader gjør at prosjektet trenger mer penger enn vedtatt. Det er opp til Oslo bystyre og Viken fylkesting å ta stilling til om kostnadsrammen skal økes.

Kostnadsøkningen er knyttet til:

  • Forskjøvet byggetid for flere arbeider
  • Økte kostnader for Fornebu stasjon og base
  • Økte kostnader for bygging av Flytårnet og Fornebuporten stasjoner
  • Lengre byggetid for Skøyen stasjon
  • Økte kostnader til prosjektering
  • Kompliserte grunnforhold
  • Markedsusikkerhet, og usikkerhet knyttet til reguleringsprosesser og grunnerverv

Prosjektet er stort, går over mange år og er komplekst. Kvalitetssikrer mener derfor at usikkerhetsavsetningen må være større enn tidligere beregnet.

Ekstern kvalitetssikrer anbefaler at ny, forventet sluttdato settes til juni 2029. Hovedårsaken til forsinkelsen er at det er mer komplisert å bygge Skøyen stasjon enn tidligere antatt. Dette gir lengre byggetid og økte kostnader. Ekstern kvalitetssikrer mener arbeidene med Skøyen stasjon er svært tidkrevende på grunn av kompleks utførelse og spesielle byggtekniske krav til rekkefølgen på arbeidene. Fornebubanen bygger i sentrumsnære områder med mange naboer og mye infrastruktur både under og over bakken. Dette har vist seg å være mer komplisert og medfører lengre byggetid. Det er ansett å være stor risiko knyttet til fremdrift, og kvalitetssikrer mener at byggetiden kan bli både ett år kortere og ett år lengre enn til 2029.

– Fornebubanen jobber kontinuerlig for å holde kostnadene nede. Nå ser vi at selv om vi har kuttet flere steder, har den uvanlig kraftige prisveksten og andre uforutsette forhold gått ut over det vi har spart inn. At prosjektet trekkes ut i tid, er også årsak til høyere kostnader, men vi vil se på tiltak for å ta ned byggetiden så mye som mulig, sier direktør i Fornebubanen, Irene Måsøval.

Svært alvorlig

– Dette er svært alvorlig for innbyggere og arbeidstakere på Fornebu. Her må vi snu alle stener for å sikre tidligst mulig ferdigstillelse, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune.

– Dessverre ser vi nå at kostnadene øker for alle store prosjekter, blant annet fordi to år med pandemi og krigen i Ukraina skaper en svært uforutsigbar økonomisk situasjon. Både offentlige og private bygg- og anleggsprosjekter sliter på grunn av økte energi- og råvarepriser, i tillegg til betydelige leveringsutfordringer, sier ordføreren.

Bærum kommune vil samarbeide med Viken og Oslo, som er eierne av Fornebubanen, for å se på mulige tiltak som kan gi besparelser uten at kvaliteten forringes.

– Jeg vil advare mot kortsiktige innsparingstiltak som reduserer klimaeffekten av banen. Vi må tenke langsiktig og ta grep som gjør at reisende velger kollektiv fremfor privatbilen, sier ordføreren.

– Staten må også bidra til å løse finansieringen, særlig ettersom årsaken til kostnadsoverskridelsene i stor grad ligger utenfor de lokale partenes kontroll. Vi ser at staten er i den unike situasjon at de øker sine inntekter, blant annet på grunn av energikostnadene, og mener derfor at de bør bidra inn mot finansieringen av et viktig klimaklokt samferdselstiltak. Vi ønsker å ta dette opp med samferdselsstatsråden, sier Hammer Krog.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur