Etter en helomvending av prosjektet og ny byggekost på under halvparten av utgangspunktet, har Terråk småkraftverk blitt et av de aller mest attraktive prosjektene på markedet.

– Opprinnelig var det utredet et prosjekt med tekniske løsninger som var veldig forskjellige fra dem vi har jobbet oss frem til i dag. Grunneieren kom til oss med ideer som vi har videreutviklet sammen, og resultatet er egentlig et helt nytt prosjekt, sier Kjetil Arne Vaskinn. Han er seniorrådgiver i Sweco, og en av dem som har jobbet med kraftverket.

Vaskinn og kollegene har vært rådgivere på de fleste fag, noe som blant annet inkluderer produksjonsberegninger, tekniske løsninger for vanninntak og hydrologiske vurderinger.

Knut Olav Tveit, leder i Småkraftforeninga, sier til Energiteknikk at prosessen rundt prosjektet har vært interessant å følge med på.

Terråk er et spennende prosjekt fordi det viser den høye innovasjonstakten vi nå ser i småkraftbransjen. Etter en nøye gjennomgang av hele utbyggingen sitter grunneier igjen med en lønnsom utnytting av egne naturressurser.

I følge ham skjer den samme prosessen med en rekke andre småkraftprosjekter hvor målet er å skape lønnsomhet i en tid med lave kraft- og sertifikatpriser.

Dette viser at småkraften er tilpasningsdyktig og evner å omstille seg. På tross av kraftmarkedet er småkraften en bransje hvor det fortsatt bygges kraftverk og hvor folk tør å satse, sier Tveit, som beskriver Terråk småkraftverk som «en fugl føniks steget opp av asken».

Gikk fra verdi på null

Terråk småkraftverk er estimert til å kunne gi 28,8 GWh kraft. Utbyggingskost er uvanlig gunstige 2,70 kroner per KWh, totalt 77 millioner kroner. Vassdraget ligger i Bindal i Nordland og tilhører Plahtes Eiendommer, som nå legger prosjektet ut i markedet til utbyggere av småkraft.

Grunneier Fridtjof Plahte er en veldig spennende oppdragsgiver å jobbe for. Han er kreativ, og har utfordret oss til å stadig komme frem til nye, bedre og noen ganger uvanlige løsninger. Det har virkelig trigget ingeniøren i oss. Et eksempel på en av de kostnadsbesparende løsningene vi kom frem til er å flytte inntaksdammen lengre ned enn den opprinnelig var tenkt, forklarer Vaskinn. Dermed har de redusert vannveien fra inntaket til kraftstasjonen, uten å miste noe særlig fallhøyde.

Fridtjof Plahte sier til Energiteknikk at han er optimist når han nå legger prosjektet ut på markedet.

Fra en verdi på null har vi virkelig greid å få frem verdiene, sier han.