– Jeg brenner for Hyperloop-konseptet, må jeg tilstå. Jeg tror interessen vil ta av, så fort vi har et anlegg i drift. Det kan skje om tre – fire år. Kanskje ser vi et anlegg også i Norge 10 til 20 år frem i tid, men det er mer usikkert, forteller seniorforsker og forretningsutvikler hos Sintef Thor Myklebust.

Hyperloop er friksjonsfri transport i et rør. Det eksisterer altså ikke luft- eller rullemotstand.

– Dette er viktig. Når biler kjører opp mot 400 kilometer i timen, blir følelsen beskrevet som «å kjøre inne i en kake». Det er enorme krefter vi snakker om. De første Hyperloop-prosjektene vil ha hastigheter opp mot 600 – 700 kilometer i timen. På sikt venter vi hastigheter opp mot 1.100 kilometer. Da er du plutselig i en by mer enn 500 kilometer unna på en snau halvtime, som i tilfellet er mellom Los Angeles og San Fransisco.

Du vil kunne nå Oslo fra Trondheim på enda kortere tid.

En revolusjon

– Jeg er overbevist om at vi kommer til å se Hyperloop også i Europa, enten for gods, personer eller begge deler. Det er usikkert når det eventuelt kommer. Det snakkes i disse dager om et anlegg i India, og ett i Dubai. Dette er steder med mange flere mennesker, så det er lettere å få økonomi i det der.

– Jeg tror at når det første anlegget er på plass, kan ting skje kjapt. Det avhenger selvsagt av hvor vellykket det første anlegget blir. Jeg tenker at det kan gå temmelig fort, så snart ferdige anlegg vekker interesse. Da Kina fattet interesse for tog, tok det ikke lang tid før de ble den største utbyggeren av jernbane i verden. Det samme kan fort skje her.

– Det er en revolusjon på gang, innen alle former for transport. Med politisk vilje kan det bli Hyperloop-anlegg også i Norge. Jeg antar at politikerne gjerne vil se et ferdig anlegg et annet sted først, slik at de får se hva det innebærer. Jeg tror et ferdig anlegg tidligst er operativt i 2022. Før dette bør vi gjøre noen studier, og se hvordan denne teknologien kan brukes best mulig i Norge. Vi må gjøre studier for å finne ut hvor det er mest hensiktsmessig.

Kan bli billigere enn jernbane

– Da jeg startet med dette, trodde jeg at de første anleggene ville være for godstransport. Men internasjonalt er det langt mer trykk på persontransport. Sikkerhet er veldig viktig i dette, og det er også et stort fokus på det – selv blant investorene. Likevel, jeg tror kostnadene ved bygging av et Hyperloop-anlegg i fremtiden kan bli vesentlig billigere enn et tradisjonelt jernbaneanlegg. Årsaken er at Hyperloop krever mindre areal enn jernbanen, og det krever mindre diameter. Alle reglene rundt jernbanen gjør dessuten byggingen svært krevende.

– Med Hyperloop slipper vi å ta hensyn til all tidligere moro, all historikken. Hyperloop blir på en måte å starte helt på nytt, med blanke ark. Vi kan dermed tenke smartere, enklere og billigere, uten å ta hensyn til eksisterende infrastruktur.

Myklebust tror Hyperloop i første omgang kan bli et alternativ til kortere, innenlands flyturer. Er det politisk vilje og interesse for det, kan Hyperloop også avlaste transport av gods på vei.

– Det viser seg at det ikke er så lett å flytte gods fra vei til jernbane. Dette kan være et godt alternativ, særlig der tid er viktig.

Et grønt alternativ

– Alt tyder på at folk vil reise mer i fremtiden. Det er gode grunner miljømessig til ikke å gjøre det, men selv de som er svært bekymret for klimakrisen innrømmer at det blir vanskelig å stanse veksten i persontrafikken rundt om i verden. Det gjør det svært viktig å velge grønne, utslippsfrie fremkomstmidler. Der er Hyperloop et svært godt alternativ.

– I teorien kan en Hyperloop generere mer energi enn den bruker, dersom du bygger banen over bakken i solfylte områder som California. Det kan skje, dersom de legger solcellepanel oppå røret.