Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » Norges nye veidirektør jobber i en etat der 4 av 10 ledere er kvinner
Norges nye veidirektør jobber i en etat der 4 av 10 ledere er kvinner Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Norges nye veidirektør jobber i en etat der 4 av 10 ledere er kvinner

Statens vegvesen ble etablert i 1864. Det tok dem 155 år å ansette sin første kvinnelige veidirektør: Ingrid Dahl Hovland (61) i 2019. Men etaten skiller seg positivt ut i bygg- og anleggsbransjen: 4 av 10 ledere er kvinner.

EMNE: Vei

AV:
Rita Tvede Bartolomei
PUBLISERT: 06.juli.2020

– I vår ledergruppe er det 5 kvinnelige og 6 mannlige ledere. På veiprosjekter i og rundt Oslo er det faktisk et flertall av kvinnelige prosjektledere. Endringene som har skjedd kun de siste årene er enorme. Men ja, på arbeidernivå på entreprenørsiden, er det fortsatt skjevt. Generelt tror jeg at det er viktig for alle bransjer å ha et stort mangfold, både med hensyn til kjønn og etnisk bakgrunn, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland til Samferdsel & Infrastruktur.

Startet karrieren i veivesenet som 27-åring

61-åringen fra Årdal på Vestlandet ble i statsråd utnevnt til ny veidirektør i oktober 2019. Hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU med spesialisering innen berg- og anleggsteknikk. Dahl Hovland kommer rett fra Nye Veier, der hun var direktør de siste 4 årene. I løpet av yrkeslivet har Ingrid Dahl Hovland vært innom Veidekke, Selvaag Bygg og Spenncon. Karrieren startet hun som 27-åring i 1986: I nettopp Statens vegvesen. I 10 år var hun bygge- og prosjektleder for Akershus og Buskerud.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– I den tiden lærte jeg mye om veibygging og ledelse. Jeg opparbeidet meg en god forståelse av prosjektgjennomføring og fikk mulighet til å lede flere store veiprosjekter, sier hun.

Stykkevis og delt-veiprosjektering har vært en gjennomgangskritikk av norsk veibygging i flere tiår, men allerede i 1989 arbeidet Ingrid Dahl Hovland på et veiprosjekt som var et foregangsprosjekt på effektiv veiplanlegging.

– E6-utbyggingen mellom Oslo og Svinesund, ledet av daværende veisjef i Akershus, Stein Fyksen, var både kostnadseffektiv, helhetlig og rasjonell – med lang levetid. Det er spesielt å kjøre strekningen i dag over 30 år senere, og oppleve hvor god veien faktisk er, sier hun.

Hovland synes det er vanskelig å svare på hvorfor det har tatt såpass lang tid før Norge fikk sin første kvinnelige veidirektør.

– Svaret mitt på det må være at det må du faktisk spørre noen andre om, sier hun.

Den nye direktørjobben beskriver Ingrid Dahl Hovland som spennende og variert.

– Det er et stort spenn i fagområder her; fra kjøretøy, transport og samfunn til utbygging og drift og vedlikehold. Statens vegvesen er en fantastisk etat med høy kompetanse og stor motivasjon til å ta i bruk ny teknologi og kunnskap for å bygge fremtidsrettede, bærekraftige og trafikksikre veier, sier hun.

Bedre og sikrere veier er samfunnsutviklende

Ingrid Dahl Hovland sier flere gode veier skaper økt samfunnsutvikling og mobilitet både nå og i fremtiden, fordi veier er viktige transportårer for varer og personer.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Veier øker mobiliteten og produktiviteten i samfunnet. 25 prosent av trafikken på norske veier er godstransport, sier hun.

Veier er spesielt viktige i distriktene, der økt mobilitet og vekst ikke kan skapes kun med skinneutbygging for tog og trikk.

– Med veier videreutvikler og beholder vi gode bo- og arbeidsregioner i Norge. Industri og produksjons-arbeidssteder ligger ofte langs kysten og ikke i så bynære strøk. Her må varer til og fra industri og annen næring transporteres effektivt. Dessuten skal det være gode transportmuligheter til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Forventningene vi har til fremkommelighet har i tillegg økt, sier hun.

Når kjøretøyparken blir mer miljønøytral – da vil transporten også gi et mindre klimaavtrykk på norske veier, mener Dahl Hovland.

– Det ligger ganske langt frem i tid å tenke seg fremtidsvisjoner som ulike typer flygende biler, som ikke er avhengige av veibane. I 20-30-årsperspektiv skaper gode veier trafikksikker transport for fremtiden. I byene er utfordringene helt andre enn i distriktene, og der ønsker man ikke en økning i personbiltransporten, sier hun.

Klimaendringene må allerede hensyntas når infrastruktur skal bygges, og blir enda viktigere fremover.

– Vi ser at store regnskyll, skred og flom skaper utfordringer som må håndteres. Her er beredskapen viktig, men samtidig må det bygges robuste og gode veiløsninger, som kan tåle fremtidens påvirkninger. I tillegg må plasseringen i terrenget være gunstig, sier hun.

Hva blir veivesenets viktigste oppgaver fremover?

Ingrid Dahl Hovland sier Statens vegvesen har tre viktige hovedarbeidsområder fremover: Å sørge for trafikksikre veier, ha en langsiktig bærekraftig infrastruktur og redusere klimagassutslipp på norske veier.

– Å jobbe mot enda mer trafikksikre, gode veier må jeg trekke sterkt frem. Nullvisjon for antall trafikkdrepte er alltid målet. I tillegg ønsker vi å nå målene for Parisavtalen, med halvering av klimagassutslipp innen 2030. Statens vegvesen skal dessuten planlegge veier på en langsiktig og helhetlig måte. Vi må ha gode prosesser for planlegging som løser utfordringene vi står ovenfor på mobilitet, klima og sikkerhet, sier hun.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Med hensyn til ferjefri E39, vil realisering av enkeltprosjekter gjennom NTP være hovedmålsetningen i nær fremtid, sier hun. Hva som skjer med de utsatte, kostbare flytebroprosjektene på Vestlandet, er fortsatt uvisst.

– Vårt NTP-arbeid skal gi trafikksikre veier med høy nytte for veibrukeren. Vi må ha gode analyser og forstå fremtidige transport behov. Da klarer vi å løse utfordringene kostnadseffektivt og med god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sier hun.

Etter at ny kommunereform trådte i kraft i 2020, skal Statens vegvesen fortsette å ha ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av riksveiene. 81 prosent av ansvaret for det offentlige veinettet vil da ligge hos fylkeskommunene, mens veivesenet har ansvar for stamveiene. Rundt 1400 ansatte i Statens vegvesen ble i 2019 overført til fylkeskommunene, for å få inn nok kompetanse på vei. Hva slags konsekvenser har det for veinettet i Norge?

– Hvordan prioriteringer tas fremover for fylkeskommunene, kan jeg ikke svare på. Statens vegvesen er opptatt av å fortsette arbeidet med trafikksikkerhet i samarbeid med fylkeskommunene og interesseorganisasjoner. I en overgangsperiode skal vi jobbe sammen på grunn av pågående prosjekter og kontrakter, sier hun.

I 2026 går åremålsstillingen på 6 år ut. Planlegger hun å bli pensjonist da? Ingrid Dahl Hovland må le spontant og svarer kontant:

– Blir jeg pensjonist som 67-åring tror jeg mannen min blir ganske svett, så jeg er ikke så sikker på det, sier hun.