Foto: Erik Burås/Studio B13 for Samferdsel & Infrastruktur
Emner
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
19.10.2020

Han er Krfs første samferdselsminister på 20 år

Knut Arild Hareide (47) ønsker en bærekraftig samferdselspolitikk, mer kollektivtrafikk og bedre trafikksikkerhet. Men han vil også ha fortsatt sterk veiutbygging. Hvordan preger et kristent verdisyn prioriteringene til Norges første Krf-samferdselsminister siden 2000?

For det er naturlig å anta at de tre kjerneverdiene til Krf har vært med på å forme Knut Arild Hareide: Kristent menneskesyn, nestekjærlighet og forvalteransvar, ifølge partiprogrammet.

– Samferdselspolitikk berører alle og skaper mye engasjement: Det er viktig å skape tilgjengelighet og trafikksikkerhet for både enkeltmennesket og for mange personer. I tillegg har jeg et stort ansvar som samferdselsminister, siden det er mine og dine penger som forvaltes. Som siviløkonom er jeg også opptatt av at vi skaper samferdselsløsninger som gir mest mulig igjen for pengene. Så ja, min tanke er at det å ha et kristent verdisyn går ut på nettopp den bevisstheten om at alle mennesker er unike og verdifulle. Men også at vi forvalter både økonomiske ressurser, menneskelige ressurser og naturressurser på en god måte, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide til Samferdsel & Infrastruktur.

Lang politisk karriere: Miljøvernminister og partileder

Knut Arild Hareide er ingen novise i norsk politikk. Allerede som 18-åring ble han valgt inn for Krf som kommunestyrepolitiker på Bømlo i Hordaland. Politisk engasjement var alltid del av familien Hareide. Men det betydde ikke at partitilhørigheten var helt lik:

Foto: Erik Burås/Studio B13 for Samferdsel & Infrastruktur

– Min far var kommunestyrepolitiker for Senterpartiet (Sp), mens min mor var Krf-er, innskyter han.

Han ble også partiets yngste minister, da han i 2004 ble utnevnt som miljøvernminister, kun 31 år gammel. Han har vært politisk rådgiver for Jon Lilletun, statssekretær i Finansdepartementet og partileder fra 2011 til 2019. Stortingspolitiker har han vært siden 2013. Knut Arild Hareide har hatt en aktiv næringslivskarriere samtidig med sin politiske karriere: Han startet som trainee i Schibsted i 1997, og har vært prosjektleder, forretningsutvikler og organisasjonsdirektør i samme konsern. Mellom 2009 og 2013 var han leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

– I denne tidsperioden ble det skapt en sterk etikk rundt det å sikre en helhetlig veiutbygging. Jeg var da med på å foreslå Nye Veier som selskap, og nå ser vi at denne måten å organisere veiutbyggingen på er effektivt og fungerer godt. Nye Veier gir oss mye vei for pengene, sier han.

Det er 20 år siden Krf sist hadde samferdselsminister-posten, med Dag Jostein Fjærvoll som hadde vervet mellom1999 og 2000). Norges første samferdselsminister fra Krf var Lars Gunnar Lie, mellom1989 og1990. Hvordan føles det å få et såpass historisk verv i partisammenheng?

– Både Dag Jostein og Lars Gunnar kjenner jeg godt, og jeg synes det er veldig spennende å få muligheten til å arbeide med et område av politikken som har engasjert meg veldig lenge. Vi har tatt et kvantesprang på investeringene som nå gjøres innenfor samferdsel. NTP'en er i dag på 929 milliarder kroner, sier han.

Foto: Erik Burås/Studio B13 for Samferdsel & Infrastruktur

Hareide kommer fra et øysamfunn som ikke fikk ferjeforbindelse før tidlig på 2000-tallet. Bømlo (hans hjemkommune), Stord og Fitjar utgjorde det største øysamfunnet i Norgeshistorien som var lengst uten fastlandsforbindelse.

– Da fastlandsforbindelsen kom til min hjemkommune Bømlo betydde det enormt mye for vekst, arbeidsplasser og fremkommelighet. Jeg har sett på nært hold hva det betyr for mennesker og lokalsamfunn med god fremkommelighet. Norge har de siste årene satset mye på veiutbygging, og det er bra. Satsingen på vei er en investering i samfunnet vi har nå. Men vi må i tillegg satse kollektivt på jernbane, for her ligger mulighetene innen nullutslipp, og da også på tungtrafikk, sier han.

Gir nestekjærlighet og ros: Til sine Frp-forgjengere

Før Knut Arild Hareide gikk av som partileder i 2019, ønsket han at Krf heller burde samarbeide med venstresiden. Han mente høyresidens veivalg kom i konflikt med verdiene han forfektet. Hareide uttrykte at han blant annet ønsket en varmere helse- og velferdspolitikk, og et Norge som viste mer hjerterom ved å ta imot flere kvoteflyktninger.

Kanskje er det nettopp det kristne livssynet og nestekjærlighetstanken som gjør det enkelt for han å omtale Frp-forgjengerne med lovord?

– Jeg vil gjerne gi honnør til mine forgjengere Jon Georg Dale og Ketil Solvik Olsen. De var med på å sørge for utviklingen mot en helhetlig veiutbyggingspolitikk. Før ble mange veier bygget ut stykkevis-og-delt, og her har de hatt en sterk rolle i å skape endringer, sier Knut Arild Hareide.

Men Knut Arild Hareide påpeker samtidig en vesentlig forskjell mellom Dale og Solvik Olsen - og ham selv:

– Jeg mener Krf har et tydeligere perspektiv på klima. Vi må se klimautfordringene i sammenheng med planlegging av en helhetlig infrastruktur for hele Norge. De største utslippskuttene vi skal ta er tross alt i denne sektoren. Det stiller store krav til oss som leder samferdselssektoren og alle som er involvert i den, sier han.

Knut Arild Hareid sier forandringer må til i utviklingen av norsk samferdselspolitikk, men det trenger ikke være negativt.

– For jeg tror få mennesker som kjører elbil tenker det er en dårligere måte å kjøre bil på, sier han.

Teknologi som gir oss fartøy og kjøretøy med nullutslipp vil dessuten sikre bedre luftkvalitet.

– Luftforurensning er et stort problem i flere av våre mest trafikkerte og tettest befolkede områder i Norge. Med teknologiske nyvinninger ligger det store muligheter for å forbedre luftkvaliteten for veldig mange mennesker, sier Hareide.

4-årig sønn ble nesten påkjørt på Grefsen

Trafikksikkerhet er en hjertesak. Hareide sier vi aldri kan slappe av eller slå oss til ro med at trafikksikkerheten «er god nok», kun fordi Norge er blant de beste landene i verden på trafikksikkerhet.

– Bevissthet, kunnskap og gode holdninger er del av det helhetlige arbeidet med trafikksikkerhet. Trygg Trafikk gjør en fantastisk jobb akkurat på dette feltet, og jeg husker hvor tilstedeværende de var da jeg var ung, sier han.

Trebarnsfaren har selv opplevd det hårfine skillet mellom liv og død i trafikken: Året var 2018. Hans den gang 4-årige sønn var nær ved å bli påkjørt av en trailer - på grønt lys- i Storokrysset på Grefsen i Oslo. Dette krysset er et av Norges mest trafikkerte kryss. Et stopp-rop fra mamma Lisa Marie Hareide, som trillet barnevogna med lillesøsteren i, reddet guttungen.

Foto: Erik Burås/Studio B13 for Samferdsel & Infrastruktur

– Lisa holdt ham ikke, så hun greide ikke å stanse ham fysisk. Men hun ropte. Og heldigvis så stanset han. Det var veldig nære at det gikk galt. For du vet aldri om en fireåring stopper, sa Hareide til Aftenposten om hendelsen, i januar 2020.

Han minner om at å ferdes i trafikken dessverre er noe av det farligste vi gjør.

– Utfallet kan bli skjebnesvangert om en ulykke oppstår. Dette er det samme enten vi sykler, går eller kjører bil, sier Knut Arild Hareide.

Jernbane er viktig der det bor mange mennesker

Knut Arild Hareide sier han ønsker en samferdselspolitikk som er sterkere penset inn mot bærekraft og miljø. Samtidig er det tydelig at veiutbygging er svært viktig for han.

– Veier blir mer miljøvennlige når kjøretøyene som beveger seg på dem blir miljøvennlige, sier han.

Men det betyr ikke at Hareide mener satsingen på kollektivtrafikk og jernbane må nedprioriteres. Han beskriver jernbanen i Norge som en stor suksess.

– Vi bygger bedre jernbane nå enn for 10 år siden, da var det kun nødvendig vedlikehold som ble gjort. Nå bygger vi reelt sett ny jernbane, sier han.

Knut Arild Hareide sier at i nærheten av de store byene betyr jernbanen spesielt mye for kollektivtrafikken, og er et veldig godt transportmiddel for pendlere.

– Undersøkelser blant pendlere viste faktisk også at de som savnet reisen mest under koronatiden da Norge var nedstengt, var dem som sykler eller reiser kollektivt. De som har savnet reiseveien minst er bilistene. Med tanke på det største baneprosjektet i Norge, InterCity, så gjør vi nå utbygginger tre steder samtidig, noe som var utenkelig å få til for få år tilbake, sier Hareide.

Kritikken av InterCity

InterCity har fått kritikk både for forsinkelser og for kostnadsoverskridelser. Planen nå er at 270 kilometer med nye dobbeltspor skal være ferdige innen 2034. Mange strekninger ble likevel lovet å være ferdige i 2024.

– InterCity som prosjekt er et veldig godt og nødvendig prosjekt i et område av Norge der det bor flest mennesker. InterCity har utrolig stor betydning, og er en strekning som er viktig å prioritere. Men det har vært betydelige kostnadsoverskridelser, noe som ikke er bra. Da er det viktig å få bedre kontroll, sier han.

Han mener at det i tillegg er nødvendig å få til bedre samhandling mellom Jernbanedirektoratet og Bane Nor.

– Nå har det dukket opp overraskelser underveis i InterCity-prosjektet. Selv om det er bra at vi har gjort mer arbeid enn det mest nødvendige, har vi fått overraskelser som gjør at vi ikke har den kontrollen som trengs på kostnadssiden. Det har naturlig nok ført til justeringer i tidsperspektivet vi opprinnelig planla etter, sier Hareide.

Regjeringen foreslo i mai å bevilge mer penger til norsk jernbane. I slutten av juni ble forslaget til Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) vedtatt og i Stortinget. 826 millioner kroner ekstra gis da til investeringer på jernbanenettet. Derfor kan utbyggingen fortsette på Follobanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen som alle er del av InterCity. I tillegg vedtok Stortinget å bevilge 55 millioner kroner mer til Dovrerudbane-strekningen Kleverud-Sørli-Åkersvika (også del av InterCity). Her kan oppstart nå skje i løpet av 2021, ifølge Bane Nor.

Når Knut Arild Hareide skal på jobb i Oslo, bruker han tog. Ellers kan Hareide avsløre at han har mange sykler. Av og til sykler han også til og fra jobb, men ikke like ofte som før. Familiens eneste bil brukes derimot lite i det daglige. Vi får håpe det er en elbil han har anskaffet seg?

– Jeg må innrømme at elbilen vi hadde så slutten på sitt liv for en tid tilbake. Nå har vi bensinbil, men jeg har fått et klart krav fra familien: Neste bil vi skaffer oss må være elektrisk, sier han.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kommentarer er stengt.