Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Selvkjørende biler er fortsatt langt unna Illustrasjon: Ruter

Emner
Selvkjørende


Tekst
Jørn Wad

Publisert
13.June.2019

Selvkjørende biler er fortsatt langt unna

– Vi ser en rask utvikling av tekniske førerstøttesystemer i personbilene, og den vil nok fortsette. Flere byer har nå ruter med selvkjørende busser i lav fart, men det er fortsatt en vei å gå før vi kan slippe løs helt selvkjørende biler på vanlige norske veier. Hvis selvkjørende biler skal være sikkert og effektivt, må bilene gå i kontrollerte omgivelser.

Forsker Per Andreas Langeland ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) heller en god porsjon isvann i blodet til de fremste entusiastene når det gjelder autonome kjøretøyer. For selv om det skjer en rivende utvikling på dette feltet, er det fortsatt en del år til det er etablert løsninger som er gode nok til at man kan slippe autonome kjøretøyer ut på de fleste veiene. Enkle og i utgangspunktet sikre trafikkmiljøer som motorveier kan være et fornuftig sted å starte, prediker forskeren. Årsaken er å finne i at teknologi også trenger sin infrastruktur.

Teknologien må utnytte sin overlegenhet

– Dette er overraskende tanker i en verden der alle piler peker i retning av maskinenes overtakelse – siden de er mye smartere enn oss mennesker. Det er nok en sannhet med mange modifikasjoner. For selv om den tekniske utviklingen nå går så fort at selvkjørende biler ikke lenger er en fjern tanke, er det likevel lenge før vi kan slippe dem ut på veiene.

– På logiske problemstillinger er teknologi langt kjappere og mer presis enn oss mennesker. Men når vi snakker smartness, kan ikke teknologi matche menneskets egenskaper når fornuftige avveininger på uventede problemer skal gjøres.

Forsker Per Andreas Langeland ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) . Foto: TØI

– Maskiner har høy læringskapasitet og kan etterligne hjernens funksjoner. Men teknologien må fortsatt ha tingene inn med teskje for å kompensere for en mangel jeg tror vi ser for lett på; menneskelige fornemmelser og følelser. Dette er egenskaper som gjør oss i stand til å ta flere forhold i betraktning. Et menneske kan ut fra føret, lysforhold, andre kjøretøy og trafikanter ane at det er behov for å slakke godt ned på farten før neste sving. Teknologi som beslutningstaker er sårbar når alt må bygge på rene logiske resonnementer. For hvilken eller hvilke faktorer skal avgjøre om og hvor mye bilen skal redusere farten?

– Nøkkelen ligger antakelig i å utnytte teknologiens logiske fortrinn ved å etablere nye kommunikasjonskanaler mellom bilen og omgivelsene, og bygge algoritmer ut fra et aktivt samspill mot hele trafikksystemet.

For å kunne gjennomføre transport på en sikker og effektiv måte, er bilene avhengig av å utveksle informasjon med andre trafikkenheter, med veien og med en tilhørende digital trafikksentral. Vi mangler en slik infrastruktur i dag, og før denne er på plass er det vanskelig å se for seg at det vil være trygt å slippe autonome biler ut på veiene.

Menneske og maskin

– Likevel mener mange at maskinene vil kunne kjøre langt mer sikkert enn vi mennesker kan?

– Hadde veitrafikken som system vært laget for autonome kjøretøy i utgangspunktet, kan jeg være enig. Men i det åpne og uforutsigbare veitrafikksystemet vi har i dag, kan ikke mennesket enkelt erstattes med maskiner. Jeg vil heller lede oppmerksomhet mot førerstøttesystemene som fortsatt er under utvikling, og som de fleste bilprodusenter satser på. Her er det mye bra på gang som jeg tror fortsatt vil komme til å påvirke ulykkesstatistikken ganske positivt.

Norge er langt framme i det å ta i bruk ny teknologi, og vi har allerede et lovverk som tillater uttesting av selvkjørende biler. Det gjør at vi er langt framme.

– Nettopp fordi maskinene overstyrer mennesket?

– Maskinene skal ikke ha autoritet til å overstyre mennesket når de fungerer som førerstøtte. Da er det fortsatt mennesket som er fører, og teknologien skal hjelpe til med å gjøre gode beslutninger og manøvrer. Når vi ikke fullt og helt kan overlate kjøringen til teknologien, er det essensielt at samspillet maskin – fører fungerer, og at det ikke må være tvil om at det er mennesket som sitter i førerstolen. En del av teknologien vil derfor overvåke og sikre at føreren er med i loopen.

– Så Norge er en skikkelig sinke på dette området?

– Langt ifra! Norge er langt framme i det å ta i bruk ny teknologi, og vi har allerede et lovverk som tillater uttesting av selvkjørende biler. Det gjør at vi er langt framme. Det vi først og fremst mangler er å legge til rette for flerveis kommunikasjon, innhente og utveksle relevant informasjon, og bygge inn algoritmer som kan styre bilene enda sikrere enn vi mennesker klarer selv. Dette er nok noe av det mest sentrale i den videre forskningen mot selvkjørende biler framover.

Les Også

Nå er Ruters første selvkjørende busser i drift

Ved 14-tiden i går rullet Ruters selvkjørende busser “Mads” og “Oda” avgårde på sin første ordinære kjøretur mellom Kontraskjæret og Vippetangen i Oslo. Fra og med i dag kan alle med gyldig Ruter-billett benytte seg av det nye reisetilbudet. Kjøretøyene har 11 sitteplasser for passasjerer og vil kjøre i opptil 18 km/t.

Les Også

Tester selvkjørende brøytebiler på Oslo lufthavn i vinter

Siden 2010 har Avinor hatt en visjon og et ønske om å automatisere vintervedlikehold. I mars ble autonom snørydding demonstrert på Fagernes lufthavn, og i vinter tar Avinor steget videre med testing av to selvkjørende brøytekjøretøy på Oslo lufthavn. P…

På Forsiden Nå

Vil halvere byggetiden

Få ting flyr så fritt som timene i norske byggeprosjekter, ifølge Agnar Johansen hos Sintef. Seniorforskeren mener byggetiden jevnt over kan halveres.

På Forsiden Nå

Nytt konsept for utbedring av vei

– Dette er et helt nytt konsept for å utbedre veier. For det første tar vi for oss en lengre distanse enn vanlig, og for det andre involverer vi entreprenøren på et tidligere tidspunkt enn før. Begge deler mener vi vil slå positivt ut for prosjektet.

På Forsiden Nå

Anleggs-IT bør være langsiktig planlegging

– Det er nok mange kolleger som opplever det samme som oss: IT-anleggene er noe som bare skal fungere, og det legges ofte for lite planer i prosjektene før de legges ut på anbud. Om man da for eksempel trenger helikopter for å frakte ut anleggsutstyret, sier det seg selv at IT-kabler vil være en utfordring.

På Forsiden Nå

Blir verdens største fjernstyrte tårnsenter: Vil fjernstyre 15 kontrolltårn i Norge fra Bodø

Når Avinors nye fjernstyrte tårnsenter til 110 millioner kroner står klart i 2020, får det status som verdens største. Tårnsenteret vil kunne gi mulighet for utvidede åpningstider ved små lufthavner, og bedre tilgjengelighet til mindre samfunn.

På Forsiden Nå

El-ferger bedre enn bro og tunnel?

– Det er grunn til å reise spørsmålet om hvorvidt elferger kan være et bedre alternativ enn kostbare broer og tunneler i tiden som kommer. Se bare på den såkalte «fergefri» kystvegen fra Stavanger til Trondheim. Det kan kanskje finnes bedre alternativer.