Forsker Per Andreas Langeland ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) heller en god porsjon isvann i blodet til de fremste entusiastene når det gjelder autonome kjøretøyer. For selv om det skjer en rivende utvikling på dette feltet, er det fortsatt en del år til det er etablert løsninger som er gode nok til at man kan slippe autonome kjøretøyer ut på de fleste veiene. Enkle og i utgangspunktet sikre trafikkmiljøer som motorveier kan være et fornuftig sted å starte, prediker forskeren. Årsaken er å finne i at teknologi også trenger sin infrastruktur.

Teknologien må utnytte sin overlegenhet

– Dette er overraskende tanker i en verden der alle piler peker i retning av maskinenes overtakelse – siden de er mye smartere enn oss mennesker. Det er nok en sannhet med mange modifikasjoner. For selv om den tekniske utviklingen nå går så fort at selvkjørende biler ikke lenger er en fjern tanke, er det likevel lenge før vi kan slippe dem ut på veiene.

– På logiske problemstillinger er teknologi langt kjappere og mer presis enn oss mennesker. Men når vi snakker smartness, kan ikke teknologi matche menneskets egenskaper når fornuftige avveininger på uventede problemer skal gjøres.

Forsker Per Andreas Langeland ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) . Foto: TØI

– Maskiner har høy læringskapasitet og kan etterligne hjernens funksjoner. Men teknologien må fortsatt ha tingene inn med teskje for å kompensere for en mangel jeg tror vi ser for lett på; menneskelige fornemmelser og følelser. Dette er egenskaper som gjør oss i stand til å ta flere forhold i betraktning. Et menneske kan ut fra føret, lysforhold, andre kjøretøy og trafikanter ane at det er behov for å slakke godt ned på farten før neste sving. Teknologi som beslutningstaker er sårbar når alt må bygge på rene logiske resonnementer. For hvilken eller hvilke faktorer skal avgjøre om og hvor mye bilen skal redusere farten?

– Nøkkelen ligger antakelig i å utnytte teknologiens logiske fortrinn ved å etablere nye kommunikasjonskanaler mellom bilen og omgivelsene, og bygge algoritmer ut fra et aktivt samspill mot hele trafikksystemet.

For å kunne gjennomføre transport på en sikker og effektiv måte, er bilene avhengig av å utveksle informasjon med andre trafikkenheter, med veien og med en tilhørende digital trafikksentral. Vi mangler en slik infrastruktur i dag, og før denne er på plass er det vanskelig å se for seg at det vil være trygt å slippe autonome biler ut på veiene.

Menneske og maskin

– Likevel mener mange at maskinene vil kunne kjøre langt mer sikkert enn vi mennesker kan?

– Hadde veitrafikken som system vært laget for autonome kjøretøy i utgangspunktet, kan jeg være enig. Men i det åpne og uforutsigbare veitrafikksystemet vi har i dag, kan ikke mennesket enkelt erstattes med maskiner. Jeg vil heller lede oppmerksomhet mot førerstøttesystemene som fortsatt er under utvikling, og som de fleste bilprodusenter satser på. Her er det mye bra på gang som jeg tror fortsatt vil komme til å påvirke ulykkesstatistikken ganske positivt.

Norge er langt framme i det å ta i bruk ny teknologi, og vi har allerede et lovverk som tillater uttesting av selvkjørende biler. Det gjør at vi er langt framme.

– Nettopp fordi maskinene overstyrer mennesket?

– Maskinene skal ikke ha autoritet til å overstyre mennesket når de fungerer som førerstøtte. Da er det fortsatt mennesket som er fører, og teknologien skal hjelpe til med å gjøre gode beslutninger og manøvrer. Når vi ikke fullt og helt kan overlate kjøringen til teknologien, er det essensielt at samspillet maskin – fører fungerer, og at det ikke må være tvil om at det er mennesket som sitter i førerstolen. En del av teknologien vil derfor overvåke og sikre at føreren er med i loopen.

– Så Norge er en skikkelig sinke på dette området?

– Langt ifra! Norge er langt framme i det å ta i bruk ny teknologi, og vi har allerede et lovverk som tillater uttesting av selvkjørende biler. Det gjør at vi er langt framme. Det vi først og fremst mangler er å legge til rette for flerveis kommunikasjon, innhente og utveksle relevant informasjon, og bygge inn algoritmer som kan styre bilene enda sikrere enn vi mennesker klarer selv. Dette er nok noe av det mest sentrale i den videre forskningen mot selvkjørende biler framover.