Ketil Dahl er leder for marked og forretningsutvikling i Mesta og ansvarlig for Mestas nye driftssystem. Tidligere var han distriktssjef for Mesta Drift for Østlandet med Viken og Oslo. I sine over 14 år i selskapet har han også hatt ansvar for Mesta i Sverige. Før Mesta drev han med logistikk i nesten 20 år i Forsvaret og Linde/AGA.

– Hvordan ser smart drift og vedlikehold ut i Mesta i dag og hvor går utviklingen?

– Smart vedlikehold er ganske mye, men på den digitale siden så er det å ta i bruk data og etter hvert kunstig intelligens, svarer Dahl.

– Men for i det hele tatt å komme dit at du kan gjøre det, så må virksomheten være heldigitalisert, understreker han.

– Alt det vi gjør av aktivitet, all dokumentasjon, må være digital og være som data, ikke pdf-er som ligger i en eller annen mappe. Før alt det er på plass, så har du ikke data til å begynne å tenke på kunstig intelligens, slår Dahl fast.

– Et fokus vi har er å samle data, strukturere data og utnytte dataene til beslutninger og utførelse. Så vi har en dataplattform og vi bygger nå en tjenesteplattform som kommer til å være Mesta sin digitale grunnmur.

Jeg tenker litt sånn at det er License to Play for drift og vedlikehold-entreprenørene anno 2030, at man har digitalisert virksomheten sin og evner å jobbe med data.

– Og hvis ikke?

– Så evner man ikke å være med i det målbildet med mer for pengene, økt bærekraft, fremkommelighet og trafikksikkerhet – hele dette mobilitetsbildet som jo mange jobber med nå, sier han, og som også innebærer digital samhandling.

Alle skal ha systemstøtte

– Og hva med satsing fremover?

– Det er å lære oss å utnytte potensialet som ligger i data og KI. Jeg tror at KI kommer til å bli en liten revolusjon, og også helt operativt i beslutningsprosesser. KI har evnen til å bruke et mye større datasett enn et menneske i en beslutningsprosess, og vil i så måte få en annen presisjon i beslutningene.

Og så er det vel automatisering, det er helt klart noe vi kommer til å se mer av, fortsetter Dahl.

Foto: David Dundas Brandt for Samferdsel & Infrastruktur

– Så tror jeg nok at på en del områder så kommer vi til å bevege oss mer og mer mot sanntid på dataene.

– Hvor er dere i forhold til sanntid?

– I driftssystemet vårt kan vi følge opp alle aktivitetene våre i sanntid. Alle biler og maskiner er oppkoblet i sanntid og deler posisjon og aktivitet når de jobber på oppdrag, sånn at vi har en fremdriftsstatus i systemene på ferdigstillelsesgrad.

– Hvordan klargjør dere virksomheten for denne utviklingen?

– Vi så behovet for å ha et system som ivaretok hele vår verdikjede og alle aktiviteter, forklarer Dahl, og Mesta investerte derfor i et nytt driftssystem med mål om at alle skal ha systemstøtte i sin arbeidshverdag, ikke minst de som jobber ute langs veien.

– Hva er status i dag?

– Vi er ferdig utrullet til alle prosjektene våre. Og nå har vi en kontinuerlig forbedrings- og innovasjonsprosess rundt systemet. Vi har brukergrupper på alle prosessene som jobber med forbedringsforslag, forteller Dahl, noe som skaper et sterkt engasjement og eierskap til løsningene.

– Det har gjort noe med organisasjonen vår i forhold til å være litt mer agile og innovative.

– Jeg forstår at Mesta ønsker å utvikle en digital tvilling for drift og vedlikehold?

– Dette er det første steget i å ha – kall det en digital tvilling – av den fysiske virkeligheten vi opererer i. Vi skal kunne planlegge i systemet og utføre i systemet, fange data og bruke data for å forbedre oss neste gang vi skal gjøre samme jobben. Og en driftskontrakt er jo fem år. De samme aktivitetene går igjen i rundgang i fem år, så det er jo optimalt for å drive kontinuerlig forbedringsarbeid.

Eksempler på smartere drift og vedlikehold

– Kan du gi noen eksempler på prosjekter?

– Vi har et prosjekt nå som pågår sammen med Vegvesenet og svenske Klimator. Det er et prosjekt som har som mål å skape en autonom saltbil, forteller Dahl.

Dette er tredje vinteren. Teknologien leser av føret, vurderer det mot prognosen de neste åtte timene, og legger en optimal mengde salt basert på det. Algoritmeutviklingen er ferdig, og algoritmene vil få stadig større frihetsgrad gjennom vinteren til å sette dosering. Så langt støtter resultatene opp under målet om å redusere saltforbruket opp mot 30 prosent.

– Når rulles løsningen ut?

– Jeg tror ikke at man har et ferdig hyllevareprodukt før neste sesong. Men etter det, fra 26-27 så er det i hvert fall ikke umulig.

– Og hvordan ser fremtiden ut innenfor vinterdrift?

– Jeg tror også innen vinterdriften at vi kommer til å se enda mer bruk av ulike typer sensorer for å samle mer og mer sanntidsdata, og sikkert også bruke mer kjøpt data for å få et bedre bilde av totalsituasjonen. Og ikke minst kunstig intelligens som kommer til å hjelpe oss med å sette sammen puslespillet og evne å overvåke mange parametere samtidig.

Foto: David Dundas Brandt for Samferdsel & Infrastruktur

– Har du eksempler på andre prosjekter?

Et eksempel er Roadworks Warning som går ut på arbeidsvarsling og informasjon om saktegående veiarbeid i sanntid for å redusere påkjørselsfaren.

– Der starter vi vel opp et løp rundt årsskiftet, tipper jeg, og gjør den løsningen om fra pilot til produksjon. Og så er det klart det skal gjøres en god del testing i den skaleringen. Men vi har et mål om å raskest mulig skalere oss til at alle våre arbeidskjøretøy deler sin posisjon i sanntid når de utfører saktegående arbeider. Så skal alt dette deles i en skyløsning. Og bilprodusentene velger jo selv om de vil hente ned den dataen og vise det i displayet i bilene, forklarer Dahl.

Dahl nevner også Floating Car Data (FCD), deling av data som for eksempel at en bil som sklir advarer andre biler om glatt veibane.

– For to uker siden skrev vi avtale med Nira Dynamics som har VolksWagen Data og Afry som har Volvo Data, så på 25 av våre driftskontrakter tester vi nå i vinter å bruke friksjonsdata fra oppkoblede biler, opplyser han.

Videre ser Mesta på maskinsynløsninger, bruk av avansert bildebehandling for å detektere avvik på objekter langs veinettet eller på veioverflaten.

– Vi har hatt et prosjekt der, og så har vi litt dialog med flere aktører for å se om vi kan komme i gang med en litt større skala testing. Jeg har stor tro på at den teknologien kommer til å spille en viktig rolle fremover, sier Dahl.

Mye å hente

– Hva med overvåkning av rasfare?

– Klimaendringene har også gjort at vi har fått ras på steder hvor man normalt ikke har opplevd ras tidligere. Så vet vi at det finnes ikke penger eller ressurser til å fysisk rassikre hele veinettet, påpeker Dahl.

– Så jeg tror at digitale løsninger og teknologiske løsninger kommer til å ta en viktig plass i å gjøre veinettet allikevel tryggere å ferdes på, selv om de ikke fysisk sikrer det.

Her viser han til radar, maskinsynløsninger og droner.

– Der kommer vi til å se nye løsninger, bedre løsninger, billigere løsninger de neste årene, og at flere og flere kommer til å satse på at vi får mere sikkerhet for pengene enn ved å fysisk sikre noen få kilometer av flere tusen, sier Dahl, som bekrefter at Mesta også har begynt å se på droner.

– Det er sensorene man kan sette på dronene og dataene og algoritmene som gjør at man kan hente verdi utav det. Og så er droner en enkel, billig måte å flytte datainnsamlingen rundt omkring i terrenget.

– Hva med vedlikeholdsetterslepet?

– Det må sikkert mer penger til for å løse alt, men jeg tror også at det er mye å hente på å bruke penger så effektivt som mulig. Teknologi og data utfører jo ikke jobben, det er det folk og maskiner som gjør. Men hvor vi bruker dem og til hva og hvordan, der tror jeg at både stordata og KI kan hjelpe oss til å jobbe effektivt og prioritere riktig, svarer Dahl, som også tror at utvikling av materialer og maskiner vil bidra i positiv retning.

– Man må invitere aktørene til bordet og si, «her er problemet vårt». Så kommer vi til å finne mange løsninger man kanskje ikke har tenkt på i dag.

Må selv kunne finne og ta i bruk teknologi

– Hva er noen av utfordringene i å kunne dra nytte av den teknologiske utviklingen?

– Det er jo utfordrende å navigere i teknologijungelen, og det å forstå hvilke teknologier som er relevante for vår bransje, sier Dahl.

Foto: David Dundas Brandt for Samferdsel & Infrastruktur

Det krever interesse og engasjement, og at bransjen både utvikler egne ansattes kompetanse og tenker på hvem man rekrutterer. Dahl tror også man i større grad bør tenke partnerskap heller enn tradisjonelle kunde-leverandørforhold.

Drift og vedlikehold er jo en nisje som mange av teknologileverandørene har liten kjennskap til. Derfor gjelder det å bygge domenekunnskap hos partnerne slik at teknologien bedre kan tilpasses behovene.

– Og så trenger vi å bygge en viss teknologikompetanse også, sånn at vi klarer å bygge bro mellom alle fag og teknologien. Og det tror jeg er viktig i forhold til det å raskere klare å realisere potensialet for å skape verdier. Ellers blir det veldig fort uendelig med FoU-er med veldig lite som kommer til produksjon.

– Ja, hva med FoU og innovasjon?

– Vi må også være i stand til å skape innovasjon og utvikling uten at det kreves et FoU-prosjekt eller offentlig finansiering. Vi må klare å ta i bruk enten moden eller halvmoden teknologi på egne ben. Det jeg tenker er et element i vår bransjes evolusjon er vår evne til selv å finne og ta i bruk teknologi.

Og man skal være litt forsiktig med å forelske seg for mye i én løsning veldig tidlig. Det er jo i møte med andre gode løsninger at det skapes innovasjon og utvikling, i den konkurransen, mener Dahl.

– Derfor er det viktig at det er et visst mylder av ulike løsninger og spor som forfølges.

– Er det andre ting man må passe på i digitaliseringsprosessen?

Dahl understreker viktigheten av å ikke overvelde operatørene med informasjon når man flytter støtte helt ut i kjøretøyene.

– Vi kan ikke ha et system som gjør at du skal sitte med nesa i en skjerm når du kjører en bil, understreker han, og derfor ser Mesta på talebasert kommunikasjon for å minimere skjermbruken.

Videre kan det bli plagsomt om det blir for mange lys- og lydsignaler.

– Alt som påvirker noen ute i en maskin skal vi alltid gå en ekstra runde på om det virkelig er nødvendig eller ikke, og om vi har funnet den beste løsningen eller ikke. Og for å finne ut det, så er det jo å ta med de som faktisk sitter der og ha dem med i den utviklingen.

Kan lære av andre industrier

– Hva ellers er aktuelt?

– Teknologi kommer til å gjøre at vi vil ha ganske god sanntidsstatus på veiene. Og så tror jeg også at i hvert fall dyrere og avanserte installasjoner kommer til å ha mye mere sensorer som faktisk monitorerer tilstanden, slik at de blir litt selv-diagnostiserende. Sånn at vi kan bevege oss i dag fra mye frekvensstyrt vedlikehold og over til et behovsstyrt vedlikehold, og med mer data på enkelte områder helt klart også får et prediktivt vedlikehold. Det siste er viktig ikke minst for å få vedlikeholdsplaner og budsjetter som sikrer et effektivt og treffsikkert vedlikehold.

– Hva blir fokus nå fremover?

– Å digitalisere, digitalisere, digitalisere og data, data, data, svarer Dahl.

– Jeg tror på KI og mer skreddersydd KI for de prosessene vi har og for bransjen vår. Jeg tror at sensorer og IoT kommer til å ha en viktig rolle i utviklingen. Vi kommer til å se mer automatisering og mer autonomi, og kanskje kan vi gå til en bransje som landbruket og lære litt av dem. Men vi kan sikkert også gå til andre industrier som er mer robotiserte og lære, mener han.

– Og så tror jeg på den digitale tvillingen av alt.

– Til slutt, er det noe spesielt du brenner for?

– Jeg brenner for løsninger som funker og som gjør oss bedre. Så skal man jo balansere den jakten på teknologi med relevans og verdi. Men jeg tror på et paradigmeskifte drevet av teknologi som kommer til å treffe oss i løpet av de neste årene.