Mesta tar i bruk stadig flere verktøy i arbeidet med å gjøre veidriften mer datadrevet. Både snøbrøyting og salting har vesentlige innslag av teknologibruk, både i form av værdata og mange millioner daglige friksjonsmålinger. Og nå også kantslåtten.

– Mesta er kommet lengst i bransjen når det det gjelder bruk av teknologi. Det nye nå er at vi bruker det på kantslåtten. Nok et bevis på at bærekraft og teknologi henger godt sammen. Her viser vi at vår kantslått bruker data for de riktige beslutninger for artsmangfoldet i veikanten, sier konsernsjef i Mesta, Tonje Jensen (konst).

Sjåførene lar blomstene stå

Sjåføren Morten Østheim kjører kantslått. Plutselig kommer det opp ett rødt felt på skjermen inne i førerhuset. Han løfter klipperen opp i lufta. Det røde feltet indikerer artsrik veikant. Akkurat her er det blant annet den sjeldne blomsten dragehode som er fredet. Rødt på kartet betyr at her skal det ikke klippes på forsommeren. De ulike blomstene må først blomstre og deretter sette frø. Dermed blir ikke den 150 meter lange strekningen klippet. Østheim kjører videre. Når det røde beltet på det digitale kartet som vises inne i førerhuset er passert, kan han fortsette kantklippingen langs fylkesveien i Brandbu.

Teknologien og sunn fornuft

– Vi er svært oppmerksomme på områdene som har røde felt, der det er gjort funn av sjeldne planter, sier prosjektleder i Mesta, Amund Aschim Grimsrud. For å gjøre sjåførene enda mer oppmerksomme på sjeldne planter, har han i tillegg merket de viktigste områdene.

– Det blir stadig viktigere å følge opp artsmangfoldet. Og det er jo artig å gå på jakt i veikanten og finne igjen blomstene som er avmerket i kartene, sier Grimsrud. Og det var prosjektleder Grimsrud som oppdaget at den lille, lave blålilla blomsten dragehode sto i blomst akkurat da kantslåtten skulle gjennomføres på kontrakten. Han synes det er litt stas at det er forekomst av blomsten på hans kontrakt.

Kantslåtten og kontraktene

De aller fleste driftskontraktene har datoer på når kantslått skal være gjennomført. Som regel er det to perioder som veikantene skal slås hovedsakelig i mai/juni og igjen i august/september. På den andre slåtten kan også de sårbare artene slås. Da er hovedpoenget at frøene skal spres.

– Vi har et godt samarbeid med Mesta, og er glade for at de følger opp kontraktene så godt som de gjør, sier byggeleder Mona Fjeldheim Lindberg i Innlandet fylkeskommune Hun har ansvaret for Mestas oppfølging av kontrakten og er fornøyd med det hun ser.

Mesta har 36 driftskontrakter i Norge fra Lyngdal i sør til Kirkenes i nord som har kantslått som en del av oppdraget. Totalt skal arealer på over 22 000 fotballbaner slås av Mesta i løpet at sommersesongen.

Veikantene

Veikanten er en av Norges mest artsrike leveområder for blomster og planter. En god skjøtsel gjør at vi kan ta vare på arter langs veiene. En god forvaltning og systematisk og riktig klipping bidrar til at truede arter overlever.

– Riktig kantslått holder planter og trær nede og øker trafikksikkerheten, forteller Amund A. Grimsrud. Lite vegetasjon rett ved veien, sparer også insektene. Jo mer vegetasjon nær vei, desto flere insekter havner på frontruta til passerende biler. I tillegg reduserer mye vegetasjon sikten, som gjør at større dyr som rådyr, rev og elg fortere blir oppdaget av bilistene og man unngår påkjørsler.

Viktige og riktige data

En rekke blomsterarter som står i fare for å bli borte, står registrert i norsk veidatabank. Det er disse dataene som mates inn i Mestas driftssystem. Jo flere observasjoner, desto mer presis blir dataene. Det er ikke alle arter som skal tas vare på. Noen arter er uønsket i Norge og krever annen behandling enn de som skal tas vare på.