Nå advarer NAF mot utviklingen.

–  Bomringer er ikke lenger et storby-fenomen. Også mindre byer har de siste årene innført bompenger, med høye kostnader for bilistene. Vi mener disse tallene er et varsko om at bruken av bompenger har gått for langt, sier Handagard.

Trafikantbarometeret 2025 viser at det nå er 30 prosent som sier de støtter at bompenger går til bypakker og byvekstavtaler. I 2017 var støtten på 37 prosent, før den falt til 30 prosent i 2019. Trafikantbarometeret er en landsomfattende undersøkelse som NAF gjør annet hvert år. I år har 4181 personer besvart undersøkelsen.

–  I 2019 var det en massiv debatt om bompenger. Det ga utslag i kommunevalget det året. Vi mener det er på tide med en ny debatt om bomringene og om bompenger virkelig er riktig måte å finansiere både vei, sykkeltiltak og kollektivtrafikken i byene, sier Handagard.

I bypakker og byvekstavtaler kreves bompengene inn lenge før tiltakene som skal gjøre det enklere å sette fra seg bilen er på plass.

Stadig flere byer får bomringer

De siste årene har stadig flere byer fått bomringer. Byer som Kristiansund, Haugesund/Karmøy og Tønsberg har fått bypakker. Kristiansand og Fredrikstad/Sarpsborg har inngått byvekstavtale med staten. Begge deler betyr bomringer. Samtidig har takstene i bomringene blitt satt opp i flere byer for å få finansieringen til å gå opp.

– Det seiler opp en finansieringskrise for byene. Bompenger skal både få trafikken ned, og finansiere alternativene til bilen. Det er en motsetning som ikke lar seg løse, sier Handagard.

Motstanden mot bompenger er spesielt sterk i og rundt de mindre byene. Det er steder hvor folk ikke har gode alternativer til bilen og avstandene kan være store. Derfor blir folk nødt til å punge ut for å komme seg til jobb og aktiviteter.

– Flere av byene som nå har innført bompenger, har et dårlig kollektivtilbud. Vi er derfor ikke overrasket over at støtten til bompenger synker, sier Handagard.

Ikke samme motstand mot bompenger til veibygging

Samtidig som færre støtter bruken av bompenger i byene, har det vært en økning i andelen som slutter opp om bompenger til veibygging de siste årene. Om lag seks av sier at de godtar at bompenger kan kreves inn for å bygge vei.

– Når bompengene først kreves inn etter at veien er ferdig bygget, ser i hvert fall folk hva de betaler for. Vi mener veier bør finansieres av felleskapet, ikke med bompenger. Samtidig forstår vi at folk lettere gir støtte til disse bompengene, fordi det uten bompenger knapt ville blitt bygget nye veier, påpeker Handagard.