Kongsvingerbanen er en gammel enkeltsporet bane bygget i 1862. Trafikken er stor i forhold til kapasiteten, og banen ble erklært som overbelastet i 2017. Det er hovedsakelig for få, og for korte krysningsspor som begrenser kapasiteten.

Starter med Galterud

Ifølge Elisabeth Nordli, prosjektsjef i Utbygging Øst i Bane NOR, er Galterud stasjon første prosjekt ut for å øke kapasiteten på Kongsvingerbanen. Denne togstasjonen ligger like vest for byen ved grensa til Sør-Odal kommune.

– Alle de nye krysningssporene skal bygges for 740 meter lange godstog. Det betyr i praksis at krysningssporene er cirka 1 kilometer i utstrekning, avhengig av terreng og kurvatur, sier Nordli.

Prosjektet er viktig for å øke kapasiteten til godstrafikken gjennom Sverige til og fra Narvik, og til og fra Europa. Det skal også bedre forholdene for tømmertransporten.

Fyller ut i Glomma

For å kunne bygge krysningssporet på Galterud, må det først anlegges en fylling i Glomma.

– Vi skal etablere en fylling ute i Glomma på i underkant av 400 meter. Dette utføres med arrondering og kompenserende tiltak slik at det blir et meget godt resultat for naturmangfoldet i området når prosjektet er ferdig, sier Odd Inge Aaheim, avdelingsleder Bane for Anlegg Øst Entreprenør (AØE) som er hovedentreprenør for byggingen av krysningssporet ved Galterud stasjon.

Arbeidet med fyllingen i Glomma skal foregå i perioden 15. juni til 15. september i år. Den anlegges i et område som ble berørt av en utbygging av Kongsvinger kraftverk i 1975. Støttefyllingen, som skal gi sporet nødvendig stabilitet, anlegges med steindimensjoner som motstår erosjon.

– Nivået på vannspeilet i fyllingen er stabilt på grunn av at vannstanden er regulert, føyer Aaheim til.

AØE skal også grave ut og etablere ny underbygging for krysningssporets trasé. Dette skal skje seksjonsvis, samtidig som setningsmålere overvåker det parallelle hovedsporet fem meter unna.

Det nye krysningssporet, inkludert støttefyllingen i Glomma, vil strekke seg fra rett etter Huvnes bru ved Kraftverkvegen fylkesvei 1954, og til noen meter forbi Gulli bru på E16.

Bygger om på stasjonen

Inne på selve Galterud stasjon, skal AØE rive det eksisterende krysningssporet, samtidig som dagens buttspor bygges om og forlenges.

Dessuten skal det etableres ny jernbaneinfrastruktur og nytt kontaktledningsnett.

– Vi har gjennomført lignende prosjekt i en årrekke, og har kompetanse og erfaring på dette. Som fagfolk innenfor jernbanetekniske fag, og kompliserte grunnforhold, liker vi å brette opp ermene og finne de beste løsningene sammen med byggherre Bane NOR, sier Aaheim.

Flere etapper

Byggestart for det nye krysningssporet på Galterud er nå i sommer. Neste prosjekt med krysningsspor blir forlengelse av dagens krysningsspor ved Rånåsfoss stasjon med planlagt byggestart i 2026. Stasjonen skal også oppgraderes inkludert med universell utforming.

I 2028 planlegges det for byggestart for nytt krysningsspor nord for Bodung stasjon. En planovergang ved stasjonen skal erstattes, og usikrede driftsoverganger langs krysningssporet saneres.

I sommer starter byggingen av ei ny overgangsbru ved Seterstøa stasjon. Når den står ferdig neste år, kan planovergangen her saneres. Dette vil øke effektiv krysningslengde, og legge til rette for ytterligere økning senere. Prosjektene i Rånåsfoss, Bodung og Seterstøa ligger alle i Nes kommune i Akershus.

Prosjektene har mellom et og to års byggetid. Det krever høyt tempo, men det er noe prosjektsjef Nordli kan like.

– Dette er kort tid i jernbanesammenheng. Jeg liker også at vi bygger ut trinnvis, slik at vi kan ta med oss læring videre til neste prosjekt, sier hun.

Sikrere strekning med plass til flere tog

I dag fordeler trafikken på Kongsvingerbanen seg med 65 prosent lokaltog, 20 prosent godstog og 15 prosent med region-/fjerntogtrafikk til Sverige. For å forstyrre trafikken minst mulig, må tilgangen til sporet planlegges godt, og tiden brukes effektivt, slik at sporet stenges i så kort periode som mulig.

På kort sikt øker prosjektene kapasiteten ved at det blir mulig å kjøre lengre tog. På lang sikt skal prosjektene også kunne øke kapasiteten ved å skape plass til enda flere tog enn i dag.

– I tillegg kommer bedre regularitet for persontogene, og ikke minst økt sikkerhet ved sanering av planoverganger, sier Nordli.

Etter at disse fire første prosjektene er ferdigstilt, planlegges det for ytterligere oppgraderinger på Granli, Magnor, Sander og Seterstøa.