Kompositt hverken forvitrer eller korroderer. Derfor egner det seg spesielt godt i værharde områder nær salt sjø. Kombinert med lav vekt, egner kompositt seg også i vanskelig tilgjengelige områder som det er krevende å gjennomføre inspeksjon og vedlikehold i.

Komposittbruer prefabrikkeres i fabrikken, og monteres på byggeplassen. Derfor er det egnet over veier og jernbaner som det er kritisk at ikke stenges over lengre tid.

– Dette var en viktig grunn til at kompositt ble valgt til Paradisbruen for gang- og sykkeltrafikk i Bergen. Den ble produsert ferdig i fabrikken i Arendal, transportert og løftet på plass, slik at hovedveien og bybanen kun måtte stenges et par timer, forteller Claes William Olsen, VP civil engineering, hos CSUB.

Lav egenvekt, eksemplifisert med komposittbruen i Fredrikstad fra 2003, er et annet argument.

– Her valgte man kompositt fordi det er lettere enn stål. Dårlige bunnforhold krevde pæling av fundamentene. Lav vekt krevde færre pæler enn hvis man hadde valgt stål, noe som ga en enorm besparelse, sier Reidar Kvale Joki fra Gera AS.

Lang levetid med lite vedlikehold

CSUB jobber mye mot offshorevirksomhet og akvakultur, og leverer utstyr av kompositt som: rørledningsbruer på havbunnen, beskyttelse av undervannsutstyr og fiskekar, bruer og infrastruktur til akvakultur.

– Designlevetiden er ofte 100 år, men den reelle levetiden kan være enda lenger. Så lenge man sørger for å minimere belastningen og slitasjen, kan kompositt ha et tilnærmet evighetsperspektiv, sier Olsen.

Komposittdelene til bruer produseres og sammenstilles i fabrikken. Der støpes komposittlaminatene ved å plassere glass- eller karbonfiberarmeringer i former for så å injisere resin.

Dette tilsvarer materialet i vindturbinblader. Forskjellen er at bruer ikke utsettes for samme slitasje som tuppene av turbinbladene, og dermed ikke skal representere samme risiko for utslipp av mikroplast.

– Materialet er solid. Vindturbinblader har stor erosjon på tuppen av vindturbinbladene på grunn av den høye farten. Bruer utsettes ikke for tilsvarende slitasje, sier Olsen.

Ikke dyrere i lengden

Komposittmateriale er dyrere i innkjøp enn betong og stål. Det kan være en årsak til at det fortsatt bygges få komposittbruer i Norge, også sammenlignet med andre land. Selv om materialet er dyrere, trenger ikke totalkostnaden bli høyere. Lavere vekt betyr enklere fundamentering. Kortere byggetid gir lavere kostnader knyttet til trafikkavvikling.

– Det er mindre arbeid på byggeplassen når du bygger en komposittbru. Byggetiden på en betongbru kan være flere uker, mens en komposittbru løftes på plass på én dag. Dessuten kreves det omtrent ikke vedlikehold på komposittbruer. Da de skulle «shine opp» bruen i Fredrikstad til 20-årsjubileet, holdt det stort sett å høytrykkspyle den, sier Olsen.

Joki sammenligner med betongbruer.

– Vi ser nå flere betongbruer fra 1970-tallet som ble bygget altfor slanke og lette. De sprekker opp slik at armeringen utsettes for miljøpåvirkning, noe som gir kostbare vedlikeholdsutfordringer. Komposittbruer unngår denne problematikken, sier Joki.

Forskes på resirkulering

Dersom det stemmer at komposittbruer knapt trenger vedlikehold, er det en liten problemstilling hvordan komposittet i bruer skal resirkuleres og gjenbrukes. Men ingenting varer evig, heller ikke komposittbruer. Derfor forskes det på hvordan dette materialet kan gjenvinnes.

– Det forskes mye på dette, men forskningen er ikke drevet av bruer. Det drives frem av vindturbinbladenes korte levetid, sier Joki.

Det forskes både på å bryte kompositt ned til grunnbestanddeler, og på bruk av oppmalt materiale som fyllmasse i produkter.

Kunstnerisk frihet

Noe både Olsen og Joki trekker frem, er friheten til å skape spennende design. Med kompositt kan arkitektene skape organiske former og dobbeltkrumme flater, uten store ekstrakostnader.

– Kostnaden ved å produsere dobbeltkrummede flater i kompositt er vesentlig lavere enn for stål og betong. For arkitekter gir dette store muligheter til å kombinere funksjonalitet og spennende utsmykking, uten at det trenger å koste kunden spesielt mye ekstra, sier Joki.

Tror på flere komposittbruer

Foreløpig er det hovedsaklig gang- og sykkelbruer som benytter kompositt, men også kjørebruer kan bruke dette, så lenge man tar hensyn til utfordringene knyttet til egenfrekvens på de lette konstruksjonene.

Ifølge Olsen er veibyggerbransjen konservativ. At det kommer europeiske standarder for komposittmaterialer tror han vil bidra til at flere får øyene opp for dette materialet.

– Som et relativt nytt materiale i bransjen, er det ikke så mange ingeniører som kan nok om kompositt i dag. Vår oppgave å predikere fordelene, og avmystifisere materialet, avslutter Olsen.