Det var sjef Hæren, generalmajor Lars Lervik, som formelt åpnet bruen sammen med ordfører i Åmot kommune, Ole Erik Hørstad (H), og områdeleder Rune Ottem i Forsvarsbygg.

Lervik understreket viktigheten av den nye bruen for Hæren og Forsvaret, og trakk frem hvordan forsvarssektoren og det sivile samfunn bokstavelig og symbolsk har «bygd bro» og løst oppdraget sammen.

Under markeringen ble den nye brua tatt i bruk av flere militære kjøretøy som krysset bruen. Et kraftfullt visuelt uttrykk for hvorfor den nye bruen er så viktig. Den binder sammen Rena leir med et av Forsvarets viktigste «klasserom» i Sør-Norge, Regionfelt Østlandet.

Det er første gang man har bygd en bru med så stort spenn uten at det bygges brokar eller flyteelementer som støtter brospennet. Den 64 meter lange bruen vil når den står ferdig ha en klassifisering som betyr at alle Forsvarets kjøretøyer kan benytte den. Bruen vil og være åpen for sivil trafikk, og ha både rekkverk og belysning.

Prosjektledelsen har Forsvarsbygg hatt, entreprenør har vært Wiggo Rønningen Maskin AS, og brubyggingen er det soldater og befal fra Ingeniørbataljonen og Ingeniørskolen som har stått for.

Sammen for å løse et viktig oppdrag

– Sammen med Hæren og deres dyktige ingeniørsoldater har vi levert en viktig kapasitet for Forsvaret, uttalte prosjektsjef Anders Martinsen fra Forsvarsbygg under åpningen. Han trekker også frem Forsvarsbyggs lange samarbeid med entreprenøren Wiggo Rønningen Maskin AS, som også nylig ble forlenget med en ny rammeavtale.

Bakgrunnen for bruprosjektet er at en trebru i Gudbrandsdalen kollapset i 2022. I etterkant av dette ble Kjøllsæterbrua nedklassifisert, og den kunne ikke lenger benyttes etter sitt opprinnelige formål. Dermed måtte trafikken rutes en lang omvei gjennom sivile områder. Det er tidkrevende, kostbart og medfører slitasje både på materiell og sivilt veinett. For sivilbefolkningen har nedklassifiseringen fått konsekvenser for skogsdrift på Rødsmoen i forhold til uttransport av tømmer.

Men takket være et samarbeid mellom Forsvarsbygg og Hæren står nå altså erstatningen klar til bruk.

Martinsen fortsetter:

– Forsvarsbyggs oppdrag er å støtte forsvaret av Norge og våre allierte med eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig. Det vi markerte her på bruen er et meget godt eksempel på hva det kan bety. Denne bruen er nemlig «pulsåra» inn i Regionfelt Østlandet og våre øvingsområder.

Bruen er derfor en viktig kapasitet for øvelse og trening av norske og allierte soldater.

Den midlertidige bruen har fått navnet Hertzberg bru etter Jens Skjelderup Hertzberg, tidligere generalinspektør for Ingeniørvåpenet.

Totalforsvarstankegang

Samarbeidet om den nye brua er totalforsvarstankegang, beredskapsarbeid og sivil-militært samarbeid i praksis.

– I den verden vi lever i, er det viktigere enn på lenge. Vi har løst oppdraget, til beste for Forsvaret og Norge-sammen, avslutter Martinsen.

Materiellet som er anskaffet til bruen vil styrke den nasjonale broberedskapen. Når Hertzberg bru i fremtiden blir erstattet med en permanent løsning, vil Norge ha en økt tilgjengelig mengde brumateriell i beredskap da dette materiellet er kjøpt inn til spesifikt til dette prosjektet.