Årets asfaltdag ble en tydelig påminnelse om at asfaltfaget både er håndverk og samfunnsbygging, og samtidig tett koblet til klima, kontrakter og tempoet i infrastrukturen rundt. Totalt 240 deltakere, både byggherrer, rådgivere, entreprenører og leverandører, var samlet for å lære mer om bransjen og se praktiske løsninger fra totalt 13 utstillere.

Del 1: Utfordringer, erfaringer og veien videre

Dagen startet med velkomst og åpning av Even Sund, ny leder av Norsk Asfaltforening, før vi gikk rett inn i hovedtemaet om hvorfor utviklingen i infrastruktur oppleves å gå for sakte, og hva bransjen må løse i fellesskap.

Første faglige stopp var “Norges tilstand 2025” presentert av Liv Kari Skudal Hansteen fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Budskapet var tydelig på at til tross for store investeringer går utviklingen for sakte, planlegging og bygging tar for lang tid, vedlikeholdet er for dårlig, og det er krevende å prioritere tiltak som gir best langtidseffekt. Dette la et alvorlig bakteppe for resten av dagen, som en slags “tilstandsrapport” for veien vi faktisk står på.

Deretter fulgte erfaringer med bærelagsstabilisering og dypstabilisering fra Yngve Opgård fra Veidekke Industri. Innlegget spisset diskusjonen om at det ikke alltid er nok å legge nytt dekke hvis problemet ligger dypere. Vi fikk en gjennomgang av hva som er viktig for å få en vellykket forsterkning, og perspektivet traff godt fordi det flyttet fokus fra “å reparere overflaten” til å bygge varig bæreevne. Han mener også dypstabilisering er et viktig og kostnadseffektivt tiltak for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

Så vendte vi blikket mot Sverige hvor Kenneth Lind fra Trafikverket tok oss gjennom hva svenskene gjør for å sikre kvalitet i asfaltprosjekter, med vekt på krav til materialer, utførelse og kontroll, og poenget om at kvaliteten må bli «rett fra begynnelsen». Han snakket også om entrepriseformer, regler for bruk av bitumen, akkrediterte laboratorier, deklarasjon av inngående returasfalt, samt standarder og krav til dimensjonering og utforming av svenske veger. Innlegget var en nyttig sammenligning av bransjen hos vår nabo, og fungerte både som speil og kompass for vår egen bransje i Norge.

Etter en pause fikk vi høre om svenske erfaringer med tallolje, et restprodukt fra treindustrien som kan brukes som bindemiddel for å produsere asfalt med lavere CO2-utslipp, ved Patryk Witkiewicz, sivilingeniør og prosjektleder Skanska. Her ble klimaperspektivet mer konkret på at presset fra utslippskutt er stort, og pekte på Sveriges ambisjoner om å bli klimanøytrale innen 2045, der tallolje løftes fram som en mulighet for å senke CO2-utslipp og gjøre asfalten “grønnere”.