I statsbudsjettet for 2026 foreslås det en pott på 11,4 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveinettet. 7,05 av disse vil gå til drift og 4,35 til vedlikehold, ifølge statssekretær Tom Kalsås (Ap) i Samferdselsdepartementet.

Med den historiske økningen på 1,1 milliard kroner i 2025-budsjettet, gir det nye muligheter til å ta igjen det samlede etterslepet på riksveiene, sist beregnet til å ligge på mellom 33 og 53 milliarder kroner. Fylkesveinettet er beregnet til å ha et etterslep på 95 til 105 milliarder kroner, som Regjeringen vil møte med å øke de frie inntektene til fylkeskommunene med 1 milliard kroner i forslag til statsbudsjett for 2026.

– Samlet sett vil bevilgningene redusere etterslepet på riksveiene med 150 millioner kroner i 2026. Beløpene for vedlikeholdsetterslep er basert på beregninger og derfor er usikre tall, og fremover vil vi sette søkelyset på det som er viktig: at vi sørger for at veinettet fungerer, har mest mulig oppetid, at folk kommer seg frem på en trygg måte og at infrastrukturen er best mulig forberedt på økende ekstremvær, sier Kalsås. 

– Hvor er det største vedlikeholdsbehovet?

– Det er på mange ulike områder. Det kan være behov for å gjøre noe med asfaltdekket, veioppbyggingen, kantforsterkningen og rekkverket. I tillegg er vi i gang med et stort tunneloppgraderingsprogram for å møte EUs tunneldirektiv, sier Kalsås.

Redusert forfallet

Kalsås peker på at etterslepet de siste årene har blitt redusert i takt med økte bevilginger.

– Økt satsing har vært nødvendig for at veinettet ikke skal forfalle. I forrige stortingsperiode reduserte vi forfallet år for år. En sentral del av satsingen på drift og vedlikehold av veinettet er å sørge for at man får mest mulig igjen for pengene og at tiltakene om settes inn har størst mulig effekt og brukes til tilstandsbasert vedlikehold, sier han.

De viktigste grunnene til å øke bevilgningene til drift og vedlikehold er oppetiden og forebygging av ulykker.

– Når vi ser antall dødsulykker i år, er det tydelig at det fortsatt er behov for å gjøre tiltak, også på den fysiske infrastrukturen. Dødstallene er høyere enn i fjor, og vi må ha en forsterket innsats for å nå nullvisjonen, og delmålet om maks 50 drepte i trafikken innen 2030, sier Kalsås.

Militær mobilitet er et annet argument. Med en ny sikkerhetspolitisk situasjon er det viktig at veinettet fungerer når det trengs og at det kan opprettholde behovene til Forsvaret.

Målestokk-konkurranse

Å sikre at de økte bevilgninger til drift og vedlikehold av veinettet gir faktisk forbedring er den store jobben.

– Det hjelper ikke bare å pøse på med mer penger dersom man ikke får noe ut av pengene man bevilger, sier han.

I Nasjonal Transportplan er det lagt frem to hovedpunkt som skal sørge for at pengene blir brukt fornuftig. Det ene er en målestokk-konkurranse.

– Nye Veier har hovedansvaret, og samarbeider med Statens vegvesen og fylkeskommunene. Målet er at de skal lage et forslag på ulike indikatorer knyttet til drift og vedlikehold. Modellen skal gjøre det lettere å se om man faktisk klarer å levere på det man ønsker å oppnå på de økte bevilgningene og gi bedre sammenligningsgrunnlag på tvers av Vegvesenet, Nye Veier og fylkeskommunene. På den måten kan de lære på tvers av hverandre gjennom en mer standardisert rapportering, sier Kalsås.

Tilstandskartlegging

Det andre hovedpunktet som skal sikre faktisk forbedring er en tilstandskartlegging. Oppdraget gikk i 2025 til Statens vegvesen, som har fått i oppdrag å jobbe med Nye Veier og fylkeskommunene. Informasjon om skred og naturfare og om tilstanden på veinettet for utvalgte nøkkelindikatorer er en del av dette arbeidet. Formålet med oppdraget er å sørge for at Samferdselsdepartementet har tilstrekkelig oversikt over tilstanden på veinettet og hvordan dette påvirker måloppnåelsen. Informasjonen skal gi et godt grunnlag for å prioritere i budsjettprosesser og langtidsplanlegging, og for å kunne ta stilling til ambisjonsnivå for utviklingen av veinettet.

– Jo bedre kontroll vi har på tilstanden, jo lettere er det å sette inn de konkrete tiltakene. Ett eksempel er ny asfalt. Man har i utgangspunktet faste intervaller på når det er fornuftig å legge ny asfalt, men dette tidsintervallet er ikke nødvendigvis likt over alt. Det kan avhenge av asfalttype, klima og trafikk. En slik tilstandsrapport gir oss muligheten til å sette inn tiltak der det trengs. Ny teknologi gir oss nye muligheter her, sier Kalsås.

Viktig for hele veinettet

Å sørge for at infrastrukturen holder høy nok standard gjennom nok midler til drift og vedlikehold har betydning for hele veinettet.

– Investering i nye veier har innvirkning på en begrenset del. Det betyr ikke at vi ikke skal bruke penger på store veiprosjekt fremover, men det er viktig at drift og vedlikehold får økt fokus, sier Kalsås.

I 2020 overtok fylkeskommunene det økonomiske ansvaret for fylkesveiene, hovedsakelig finansiert gjennom rammetilskudd fra Staten.

– Fungerer denne fordelingen slik at veiene er trygge i hele landet?

– Et viktig prinsipp er at fylkeskommunene kjenner behovet i sitt fylke og gjør sine prioriteringer. Vårt inntrykk er at fylkeskommunene prioriterer sine veier. De bruker like under 25 milliarder kroner i året på fylkesveier. Vårt hovedansvar er å sette fylkeskommunene i stand til å gjøre noe med sine fylkesveier ved å styrke den fylkeskommunale økonomien, sier Kalsås.

Høy prisstigning har preget bransjen i flere år. Det understreker behovet for at de økte midlene brukes på en fornuftig måte. Det samme gjør økte klima- og miljøkrav.

– Vi mener at målestokk-konkurranse og tilstandskartlegging er viktige grep for å gjøre Statens vegvesen og Nye Veier i stand til å forvalte pengene på en god måte. Når det gjelder klima- og miljøkrav er det endel nybrottsarbeid. Her må en gjøre seg erfaringer fortløpende. Om krav bidrar til en veldig høy kostnadsvekst, er det også nyttig informasjon å ha med seg i fortsettelsen.