– Vi begynte prosjektet med utlysning av en totalentreprise basert på en NTK-standard. Videre ble det gjennomført en konkurransepreget dialog under anskaffelsen som Implenia vant sammen med sine rådgivere og underentreprenører. Det var totalt fire aktører, både norske og utenlandske, som deltok i den konkurransepregede dialogen. Entrepriseformen ligner på en vanlig totalentreprise, sier Steinar Hognestad, delprosjektleder for Tangenvika bru i Bane NOR.

Godt samarbeid i stort prosjekt

Asmund Sveen, prosjekteringsleder for Bane NOR, forteller at det var gitt forutbestemte kriterier som de måtte holde seg innenfor, men at de utover det har større frihet til å finne gode løsninger enn i en utførelsesentreprise.

– Hele prosjektet har vært preget av godt samarbeid med entreprenør og rådgiver. Nå holdes alle jevnlig oppdatert gjennom ulike fagmøter, og i det store og hele har vi holdt oss godt til fremdriftsplanen. Bruen skal overleveres høsten 2027, før det kommer jernbaneteknikk og signalanlegg til slutt, sier Sveen.

Fra 2029 skal togene passere den nye bruen i 250 kilometer i timen.

Bruker stålrørspeler på 87 meter

Magnar Myhre, oppdragsleder for Tangenvika-prosjektet i Norconsult, forteller at selskapet har utført detaljprosjektering og bistått Implenia i byggefasen, både med prosjektering og tilstedeværelse på byggeplass.

– Vi er Implenias totalrådgiver på prosjektet og har sammen utviklet brukonseptet i en lang dialogfase i forkant av kontraktsinngåelse. Her er det valgt en spennarmert kassebru i betong med spennvidde på 70 meter, understøttet av betongsøyler, fundamentert hovedsakelig på frittstående pelegrupper av betongfylte stålrørspeler.

Totallengden på bruen er 1026 meter fordelt på 16 akser, hvor fundamentene er støpt like under vannspeilet i Mjøsa.

– Pelene har en fri lengde i vann på opptil 50 meter og er rammet eller boret gjennom løsmasser til de når enten grunnfjellet eller tilstrekkelig faste masser. De lengste stålrørspelene er 87 meter lange, sier han.

Krevende fundamenteringsarbeid

Han forteller at fundamenteringsarbeidene for jernbanebruen er komplekse og kostbare.

– Hovedfokuset i prosjekteringen helt fra tilbudsfasen har vært å redusere både omfang og risiko knyttet til fundamenteringsarbeidene. I samarbeid med entreprenør valgte vi å øke spennvidden på bruen fra 50 meter i forprosjektet til 70 meter, og reduserte dermed antallet akser fra 23 til 16. Dette ga en betydelig reduksjon av materialer og arbeid med fundamenteringen.

– Videre valgte vi å dra nytte av stålrørene i pelene utover funksjonen som forskaling for betongen, som er den tradisjonelle bruken av stålrør i slike peler. Det ble derfor valgt å benytte stålrør med relativt stor godstykkelse, opptil 40 millimeter, for å bidra til stivhet og styrke i dimensjoneringen av pelene.

– På bakgrunn av dette ble det stilt strengere krav til sammenstilling og sveising av stålrørene enn vanlig, men samtidig kunne vi redusere både antall peler og diameter på stålrørene. Vi unngikk også på denne måten armering i pelene og fikk en tryggere og mer effektiv utstøping av pelene, noe som er viktig på slike dyp, sier Myhre.

BREEAM Infrastructure-sertifisering

I gjennomføringen har Norconsult fulgt opp bærekrafttemaer og oppgaver som er knyttet til prosjekteringen etter kravene i BREEAM Infrastructure, tidligere CEEQUAL.

Foto: Bane NOR

– I tidligere faser har Bane NOR gjort en systematisk jobb med miljø og bærekraft i prosjektet. Som prosjekterende har vi sammen med Implenia videreført og detaljert løsninger og tiltak som faunapassasje og terrengutforming.

Implenia har hatt BREEAM-assessor-rollen for oppdraget.

– Som rådgiver har vi vært delaktig i forkantvurdering, såkalt pre-assessement, og ellers bistått med vurderingen av relevante kriterier. Bærekraftsmål og -krav har vært styrende i prosjektet, noe som har bidratt til innfrielse av BREEAM-kriterier.

Prosjektet kan vise til en besparelse på bruen på 9900 tonn CO2 i forhold til opprinnelig løsning.

– Ved å benytte stålrørene i pelene konstruktivt er det spart omtrent 850 tonn armeringsstål, tilsvarende 500 tonn CO2.  En noe kortere bru og økning av spennvidde fra 50 til 70 meter har redusert antall pelefundament i sjø, tilsvarende 7300 tonn CO2. I tillegg gjennomførte vi prøvepeling for å optimalisere peleantallet, noe som har gitt færre peler enn opprinnelig og en reduksjon på 2100 tonn CO2.

– Totalt er dette 9900 tonn CO2, og viser hvordan vi jobber dedikert med bærekraft i praksis, sier Myhre.

Håndterte flere uforutsette hendelser

Armin Lutz, prosjektsjef i Implenia Norge, forteller om et prosjekt med flere utfordringer.

– Vår oppgave i prosjektet er å prosjektere og bygge Tangenvika jernbanebru og nesten to kilometer med dagsone, inklusiv en faunapassasje med betongkulvert og et teknisk hus. I tillegg leverer vi ferdig underbygning for jernbane uten det jernbanetekniske utstyret.

Han forteller om flere uforutsette hendelser i prosjektet.

– Vi leverte tilbudet dagen etter at krigen i Ukraina startet, så en av de første utfordringene i prosjektet var hvordan krigen påvirket det globale stålmarkedet. I samråd med rådgiver og byggherre bestilte vi derfor alle pelerør til bruen rett etter kontraktsignering, uten godkjent prosjektering. Dette for å minimere risikoen i leveransen.

Ekstremværet «Hans» gjorde ikke situasjonen enklere.

– Sommer 2023 var det planlagt oppstart av pelearbeider i Mjøsa, men i august ble prosjektet rammet av ekstremværet «Hans». Det førte til at vannstanden i Mjøsa steg to meter over høyeste regulerte vannstand, noe som gjorde at kaiområdet og sveisetelt havnet under vann og arbeidet måtte stoppes.

For å komplisere prosjektet ytterligere ble vinteren 2023/2024 ekstremt kald med flere dager med temperaturer under -20 grader.

– Hele Mjøsa var da islagt, og det var umulig å holde arbeidsområdet i vann isfritt. Det førte til at arbeidene delvis måtte stoppes, sier Lutz.

Global logistikk

En annen begrensningen var tilgangen på utstyr ute på Mjøsa, landets største innsjø.

Foto: Bane NOR

– Alt utstyr som vi bruker i vann, må fraktes i enkeltdeler med lastebil til anlegget og settes sammen på plass, eksempelvis alle lektere, kraner og pelerigger. Mye av utstyret vi bruker er heller ikke tilgjengelig i Norge og må fraktes fra andre land i Europa.

Hele 6500 meter med pelerør har kommet med båt fra leverandør i Kina til Oslo havn, hvor de fraktes videre med lastebil til anlegget over fire uker.

– Det var over 300 rør på 20 meter som måtte mellomlagres på anlegget og sveises sammen til totalt 138 peler, hvor den tyngste pelen veide 105 tonn.

Han forteller at prosjektet blir realisert som et komplett BIM-prosjekt.

– Alt blir bygd etter modell og vi bruker ikke noen tegninger ute. Dette er krevende, og det trengs mye opplæring gjennom hele prosjektorganisasjonen, sier han.

Bærekraft i praksis

BREEAM Infrastructure er et omfattende verktøy for å dokumentere og sertifisere bærekraft i store prosjekter.

– BREEAM krever systematisk arbeid og dokumentasjon gjennom hele prosjektet og medfører ekstra fokus på bærekraftstiltak i hele organisasjonen. Prosessen gjør det enklere å løfte bærekraft på agendaen internt, og gir en «knagg» å henge ulike tiltak på ute i drift. På den måten er BREEAM Infrastructure et nyttig verktøy. Samtidig er det mange i organisasjonen, både på kontoret og ikke minst ute i produksjon, som har bistått arbeidet på en veldig god måte.

– Når det er sagt, oppleves BREEAM Infrastructure som et ekstra lag med dokumentasjon på toppen av alt som allerede kreves gjennom kontrakt og internrapportering. Samtidig er en stor andel av tiltakene som må dokumenteres i BREEAM tiltak som uansett ville blitt gjennomført. Det BREEAM først og fremst gjør, er å synliggjøre arbeidet som blir uført. Selv om det gir en del tilbake, krever det også mye tid.

– Det er ikke BREEAM i seg selv som gjør Tangenvika-prosjektet til et godt og bærekraftig prosjekt, men det ville ikke vært mulig å oppnå en god score i BREEAM uten at det var bærekraftig i praksis, sier han.

God fremdrift

Nå er prosjektering ferdig og godkjent, og det jobbes med oppfølging i byggetid og produksjon av «as-built»-dokumentasjon.

– I dag er alle peler er installert, 11 av 14 fundamenter er ferdigstøpt, 9 av 14 søyler er støpt, begge landkar er ferdig, 350 av 1020 meter overbygg er ferdig støpt og grunnarbeider i dagsone, faunapassasje og teknisk hus er ferdig, avslutter Lutz.