Offentlige byggherrer som Bane NOR, Statens vegvesen og Oslo kommune, ønsker å kutte utslipp fra sine byggeprosjekt. For å lykkes med det må først de teknologiske, økonomiske og praktiske utfordringer løses. Likevel ser man lyst på en elektrisk fremtid.

Mangler store anleggsmaskiner

Ifølge Vibeke Røise Warholm, konserndirektør Strategi og bærekraft i Bane NOR, er usikkerhet knyttet til fremdrift og kostnader en utfordring for å oppnå utslippsfrie anleggsplasser.

– Ved utslippsfrie anleggsplasser kreves mer tid til lading, og at prosjektene har tilstrekkelig tilgang på maskiner, strøm og effekt. Dette kan påvirke fremdrift og kostnader, sier Warholm.

Likevel tror hun at Bane NOR kan senke utslippene i anleggsprosjektene, selv om det foreløpig ikke er praktisk mulig å oppnå 100 prosent reduksjon.

– Det er teknologisk utvikling i markedet. Det begynner å bli god tilgang på elektriske alternativer for gravemaskiner opp til 25 tonn. I de store prosjektene kan det være behov for å benytte gravemaskiner på opptil 50–70 tonn. Det er tilgjengeligheten på disse som er en utfordring, sier Warholm.

Spesialmaskiner, som arbeidstogene som benyttes når det skal legges skinner, finnes foreløpig ikke i utslippsfrie varianter.

Sørg for lademuligheter

Også John Atle Haugland, avdelingsdirektør i Statens vegvesen Utbygging, mangler batteridrevne alternativ til de største gravemaskinene. Lyspunktet er at kostnadene for utslippsfrie maskiner er på vei ned.

– Mye tyder på at nye elektriske lastebiler med åpent plan i de fleste tilfeller kan erstatte diesellastebiler én til én. Over bilens levetid vil disse være lønnsomme for entreprenøren med god margin, forteller Haugland.

Mange NTP-prosjekt (Nasjonal transportplan) inkluderer bygging av tunnel. Siden tunnelene trenger strøm for å driftes, blant annet til brannventilasjon og lys, er de klargjort for strømtilkobling. Det gjør elektrisk tunneldriving mulig.

– Den etablerte strømtilgangen er som regel god nok til å lade lastebiler og maskiner. Batterikonteinere og smart strømstyring løser mye av effektutfordringene, sier han.

Prosjektene som skal bruke utslippsfrie maskiner, må planlegge for effektiv lading før prosjektstart. Ladepunkt må derfor etableres på strategiske steder, supplert med mobile batterikonteinere.

– For tunneldriving er vi allerede svært nær nullutslipp, men vi har et stykke igjen å gå for å komme i mål for de største dagsoneprosjektene, fortsetter han.

Skrittvis innfasing av el

Til tross for utfordringer med kostnader og tilgang på maskiner og strøm, ser Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, at elektrifiseringen av bygg- og anleggsbransjen går raskere enn mange trodde.

– Oslo kommune har allerede brukt elektriske maskiner på nesten 200 bygge- og anleggsplasser rundt om i byen. Vi har gode erfaringer. Elektriske maskiner har mange fordeler utover reduserte klimagassutslipp, som mindre støy, vibrasjoner og lokal forurensing, sier Vea.

I fjor var 85 prosent av energiforbruket på kommunens egne anleggsplasser utslippsfritt. Det viser at utslippsfri anleggsdrift er mulig så fremt forutsetningene er på plass.

– Utstyret må ha batterikapasitet til at maskinene kan jobbe uavbrutt en del timer, og anleggsplassen må ha gode muligheter for lading, sier hun.

Forutsigbarhet

Hvis anleggsbransjen skal investere i elektrisk maskinpark, kreves det forutsigbare oppdragsgivere. Det mener Vea at Oslo kommune er, for allerede i 2019 sa kommunen at de ville kreve utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i egne prosjekt.

– Det at kommunen selv bygger helt utslippsfritt fra 1. januar 2025, gir denne tryggheten, sier hun.

Oslo kommunes klimastrategi, vedtatt i 2020, sier at hele sektoren skal være utslippsfri i 2030. Det inkluderer private og statlige prosjekt. Nå jobbes det med en lokal forskrift, som hadde høringsfrist 15. november. Den vil kreve at alle bygge- og anleggsplasser i hovedstaden skal være utslippsfrie.

– Et krav i forskrift er forutsigbart og gir entreprenørene trygghet for at det vil være etterspørsel etter utslippsfritt utstyr, sier hun.

Stegene mot utslippsfrie anleggsplasser tas trinnvis. Først ut var at kommunens egne anlegg som ble utslippsfrie fra og med 2025. Deretter skal 30 prosent av energibruken til private og statlige utbyggere være utslippsfri i 2027. Dette skjerpes til energibruk som er 90 prosent utslippsfri, eller basert på biogass, i 2030.

– Vi bidrar med støtteordninger, legger Vea til.

Utleie

Langsiktige strategier, som Vegvesenets krav om nullutslipp i nye utbyggingskontrakter fra og med 2024, reduserer risikoen for entreprenører som vil fase utslippsfrie maskiner inn i maskinparken. Risikoen reduseres ytterligere hvis det finnes utleieselskap som leier ut nullutslippsmaskiner på prosjektbasis.

– Med flere andregenerasjons nullutslippsmaskiner på vei inn i markedet, blir kvaliteten så god at de blir førstevalget når de først er kjøpt inn. I tillegg tror vi lavere energikostnader veier tungt i valget av utslippsfrie løsninger, sier Haugland.

Pilot for å høste erfaringer

Bane NOR sine pilotprosjekter under tilskuddsordningen for utslippsfrie anleggsplasser, skal gi erfaringer knyttet til kostnader, fremdrift, lading og maskinvalg. Resultatene bidrar i arbeidet med å sette mer standardiserte mål, krav og kriterier for fremtidige anleggsprosjekter.

Warholm tror ikke det er realistisk at det blir 100 prosent utslippsfrie anleggsplasser med det første. Derfor ønsker hun i første omgang en delvis elektrifisering ved at man gradvis øker andelen utslippsfrie maskiner og utstyr. Kostnadene for innkjøp forventer hun vil gå ned etter hvert som flere maskiner kan serieproduseres.

– Her har vi en rolle i å skape trygghet for denne typen investeringer hos våre leverandører og underleverandører, sier hun.