Publisert: 26.03.2018 

Ja til digitalisering

Digitalisering er det nye, skriver Jane Bordal, direktør for Vegavdelingen. Kronikk av Jane Bordal, direktør for Vegavdelingen. Vi hører mye...

Digitalisering er det nye, skriver Jane Bordal, direktør for Vegavdelingen.

Kronikk av Jane Bordal, direktør for Vegavdelingen.

Vi hører mye om hvordan digitaliseringen vil endre bransjer, alt fra sykehjem til skoler og selvkjørende biler. Teknologien har utviklet seg raskt slik at vi har helt andre muligheter i dag enn det vi hadde for bare noen få år siden.

Som en kuriositet har jeg lyst til å nevne at jeg på min aller første arbeidsplass for mange år siden, møtte fru Martinsen, hun satt på sentralbordet og koblet bananstikker. I dag må du på Teknisk museum for å se en manuell telefonsentral.

Syv teknologitrender som endrer verden

Jeg leste om syv teknologitrender som endrer verden i Aftenposten forleden dag. Smarttelefonen er på vei ut. Stemmestyring, smarte klokker, ørepropper og briller med skjerm tar over! Endringer skjer raskere og raskere, men endring er ikke noe nytt.

Digitale verktøy og solid fagkunnskap

Det er også et økende krav til leveranser fra Statens vegvesen. Det som var greit før er ikke greit lenger. Miljøfokus, klima, bærekraft, arbeidsmiljø, arbeidsbetingelser, bekjempelse av kriminalitet osv. stiller stadig nye krav til optimalisering og gjennomtenkte løsninger i alle faser av et vegprosjekt. For å få dette til, må vi støtte oss på digitale verktøy i kombinasjon med solid fagkunnskap. De mulighetene som nå finnes, vil omforme hele bransjen vår i årene framover.

ed å bruke teknologen rett sammenkoblet med flinke fagfolk og god ledelse kommer tiden framover til å bli superspennende.

250 vegprosjekter gjennomført modellbasert

Det hører med til historien at alt dette ikke er helt nytt. Allerede 19. november i 2010 ble det i Statens vegvesen laget et høringsutkast «HB 138 MODELLGRUNNLAG, Krav til grunnlagsdata, modeller, utsettings- og innmålingsdata» hvor det overordnede målet var å formalisere bruk av 3D-modeller i vegprosjekt og stille kvalitetskrav til grunnlagsdata, innmålingsdata og utsettingsdata. Dette var igjen basert på foregående delprosjekter «Dataflyt fra bygging til drift», «Krav til digitale leveranser» og «Pilotprosjekt Bjørvika». Bransjen var bredt involvert i dette arbeidet.

Håndboka kom ut i 2012 og ble senere revidert i 2015, kjent som V770 Modellgrunnlag.

Gjennom disse årene har mer enn 250 vegprosjekter i regi av Statens vegvesen, blitt gjennomført modellbasert. Noen av de siste er Farrisbrua og mye spennende pågår på E16, Ringeriksbanen, for å nevne et par.

Digitalisering løftes

Med dette har vi høstet gode erfaringer sammen med en ivrig og kompetent bransje.

Men vi ser at digitaliseringsgrepet må løftes ytterligere. Dette er bare starten og vi er i gang med en rekke tiltak som skal være med på å løfte oss og bransjen framover.

Det første hovedgrepet er å løfte videre den modellbaserte måten å jobbe på.

I alle faser av et vegprosjekt i Statens vegvesen bestilles og behandles dokumentasjon som viser hvordan vegen skal plasseres, utformes og fungere. Det er avgjørende for kvalitet, fremdrift og økonomi i vegprosjektet at Statens vegvesen bestiller riktig type dokumentasjon og stiller entydige kvalitetskrav til den.

3D-modeller forenkler og gir bedre kvalitet

Tradisjonelt har vegplaner blitt bestilt som tegninger med tilhørende tekniske beskrivelser. Samtidig har selve vegen og et økende antall tilstøtende fag som vann og avløp, drenering, tunnel, konstruksjoner, belysning osv., siden tidlig 2000-tall blitt prosjektert i digitale 3D-modeller. Studier og praktisk erfaring har vist at det er enklere å oppnå god kvalitet på planene hvis alle fag prosjekteres i 3D, og at det er enklere å gjennomføre byggefasen hvis alle arbeidsprosesser tar utgangspunkt i 3D-modellene. I dette ligger en lavere risiko for feil og endringer og dermed tids- og kostnadsoverskridelser i alle prosjektets faser.

Modellbasert er nå førstevalg i Statens vegvesen.

En forutsetning for metoden er at grunnlagsdata er bestilt og levert med riktig kvalitet. Grunnlagsdata beskriver eksisterende situasjon i prosjektområdet og brukes til å lage en 3D-modell av eksisterende situasjon. Denne modellen benyttes som utgangspunkt for all videre planlegging og prosjektering.

Modellbasert er nå førstevalg i Statens vegvesen, og den tidligere omtalte V770 Modellgrunnlag blir omgjort til et kravdokument.

Åpne standarder en forutsetning for å lykkes

Bruk av åpne standarder er en viktig forutsetning for å lykkes godt. Vi har derfor meldt oss inn i BuildingSMART og tatt en aktiv rolle der, samt at vi har engasjert oss internasjonalt igjennom de europeiske vegmyndigheters komite arbeid (CEDR) for å lage standarder som vår bransje er tjent med.

15 milliarder årlig til drift og vedlikehold

Den andre hovedsatsningen er å utvikle en «Asset Management»-strategi med et tilhørende framtidsrettet forvaltning, drift og vedlikeholdssystem. I dag brukes det om lag 15 milliarder årlig på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveiene. Ny teknologi, bruk av smart datainnsamling og kunstig intelligens samt god analyse. kan gjøre at vi bruker disse ressursene bedre. For eksempel vil gode systemer føre til at vi bruker midlene der innsatsen gir mest nytte. Vi kan dreie innsatsen i en mer tilstandsbasert retning.

Tett koblet på dette initiativet jobber vi med en nasjonal handlingsplan for vinterdrift som også er full av digitalisering. Det er spennende å tenke hva kunstig intelligens kan bidra med for å spå om vær og vegbaneforhold, og dermed styre tiltak om vinteren mer effektivt, og støtte trafikantenes veivalg.

Kostnadseffektivt og miljøvennlig

Med en god helhetstenking vil vi ha digitale data til å flyte fra tidlig planfase, igjennom byggefase og inn i et moderne forvaltning, drift og vedlikeholdssystem. En slik framtid er kostnadseffektiv og miljøvennlig!

Og alt henger sammen med alt. For at vi skal få full effekt av denne satsningen har vi også satt i sving flere prosjekter. Vi digitaliserer håndbøkene våre med de muligheter det vil gi med bruk av regelmotorer og lett tilgjengelighet.

Og vi skal få på plass et nytt prosjektøkonomistyringssystem og dokumenthåndteringssystem som støtter opp om våre hovedsatsninger.

Alt blir digitalt og det vi nå skal igjennom krever, i tillegg til teknologi, dyktig bransje, flinke fagfolk og god ledelse.

Kompetent og nysgjerrig ledelse

Å være leder i omskiftelige tider er krevende og det er mye nytt en må sette seg inn i. Teknologiske trender kommer og går, og det er viktig at vi som ledere har evnen til å spørre hva dette vil bety for bedriften og for oss som jobber der. Noen trender går opp i røyk, mens andre må vi ta tak i hvis vi skal holde tritt. Hvordan kan du vite hva som tar av og hva som aldri får luft under vingene?

Jeg tror det er svært viktig å være nysgjerrig. Vi er mange som husker alt det mystiske rundt Apple sin nye mobil, smarttelefonen, som kom i november 2007. Forventningen om hva det var, entusiasme over displayet og mulighetene. Gleden av å få en slik, flytte inn i den og lære ny funksjonalitet. Det er denne nysgjerrigheten vi må stimulerer til når bransjen vår skal ta de neste teknologiske skrittene.

Ledere er avhengig av gode og kompetente medarbeidere.

Å lede virksomheten igjennom en tid med mange teknologiske valg er krevende. Jeg mener at det er viktig at ledere oppsøker arenaer hvor en blir oppdatert på trender. Ledere skal lede dyktige fagfolk, og som leder mener jeg det er viktig å gjøre seg selv god slik at en klarer å manøvrere godt i krevende tider.

Ledere er avhengig av gode og kompetente medarbeidere. Ledere må skape rom der det er et miljø for å lytte, fundere, sjekke ut ideer og skape nytt sammen.

or å sjekke ut idéene og vurdere om det er hold i dem, så må vi ha gode samhandlingsformer, og det aller viktigste er muligheten til å si ifra. Heftige diskusjoner, tanker som brytes, og løsninger som vi kan enes om.

Jeg kjenner på en stor glede når vi får dette til.

Google – turn on the lights!

Avslutningsvis går jeg tilbake til Aftenposten og mer hjemlig arena. En trend i tiden er å få sin egen personlig assistent. Hjemme fikk vi «Google home» av junior til jul. Det tar jo litt tid å finne ut hva den kan brukes til. Men nå har vi fått tak i intelligente lyspærer til stuen. Når jeg kommer hjem sier jeg: Ok Google turn on the lights, og boksen svarer. Jeg kan også si: OK, turn three lights on. Og så gjør den det. Den kan også fortelle meg hva temperaturen er ute og når neste buss til Oslo går. Dessuten forteller den meg at den holder på å lære seg norsk, og det blir jo en lettelse.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur