Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
20.01.2021

Adjø, trafikklys og fotgjengerfelt

Thorvald Meyers gate i Oslo er pusset opp for en ny tid. En tid med mer overvann, myke trafikanter og blomstrende byliv. Og mye mindre biltrafikk.

14. oktober ble nye Thorvald Meyers gate åpnet, i bydelen Grünerløkka. Det gamle arbeiderstrøket har fått en «paradegate», der trikk og fotgjengere har fått orkesterplass. Gaten er stengt for gjennomkjøring, samtidig som parkeringsplasser er fjernet. Deler av gaten er tilbakeført historisk, med brostein i hele veibanen.

Parkeringsplasser er blitt borte, og det blir vanskeligere å komme seg inn med bil. Så «mykt» er det blitt, at det ikke engang er tegnet fotgjengerfelt.

– Statens vegvesen har registrert at mange trafikkulykker skjer i fotgjengerfeltene. Feltene skaper altså en falsk trygghet. Etter de nye retningslinjene for trikketraséer har vi derfor droppet både fotgjengerfelt og trafikklys, ettersom trikken har forkjørsrett for alle, opplyser Linda Janette Mørk i Oslo kommune.

Brostein mellom nytt og gammelt

Prosjektlederen tilstår gjerne at noen ganger er det ekstra stas å drive med byutvikling:

– Det er gøy når folk ser at vi oppgraderer byen. Det folk ser er overflatene, ikke alle grunnarbeidene som stort sett alltid er det mest komplekse og ressurskrevende. Alle liker at det blir pent og ryddig rundt dem. De nye holdeplassene for buss og trikk er bygget med universell utforming, med en helt annen standard enn tidligere. Du kommer deg trinnløst av og på kollektivtransporten. Gatene er utformet med ledelinjer og nedsenkede fortau.

Det er brukt betydelige summer på å gjenskape gammelt brosteinsdekke, blant annet mellom skinnegangene. Det er temmelig kostbart og vanskelig.

– Det krever at vi bygger skinnene litt annerledes enn hva vi normalt gjør. Tverrstagene som holder skinnene samlet og i riktig posisjon, ligger på en viss høyde. Bruker vi dem får vi ikke lagt brostein, fordi stagene ligger for høyt under bakken. Vi måtte bruke noen spesielle løsninger, hvor vi senker stagene, slik at det er plass til brostein oppå. Dette har ikke vært gjort på denne måten i Norge tidligere.

Tok trikken gjennom prosjektet

– Vi har vært litt heldige med tidspunktet, fordi innkjøpet av nye trikker gjorde at vi ble nødt til å ruste opp en del strekninger uansett. Den gamle skinnegangen hadde ikke alltid nok avstand mellom møtende trikker. Enkelte steder var det for smalt mellom de to skinnesettene. Det betyr at vi ville risikert at de nye trikkene ville kollidere enkelte steder. Nå er disse trikketraséene utbedret, blant annet i Thorvald Meyers gate.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Det oppsto altså en mulighet til også å utbedre gatene, siden det likevel ville bli utført anleggsarbeid. Vi hoppet på trikken, for å si det slik. Derfor har vi gjort ganske mye, også under overflaten. Vann og avløp er blitt utbedret betraktelig, og vi har skiftet ganske mye infrastruktur generelt – inkludert kabler i bakken. I gamle dager la de jo bare kabler løst i grunnen. Nå er de lagt systematisk inn i kanaler og føringsrør. Det betyr at de som graver i området neste gang, faktisk kan sette seg inn i hvor kabler og rør går.

Ikke for nybegynnere

– Det er litt skummelt å grave rundt om i Oslo sentrum. Vi vet sjelden hva vi støter på i bakken. All slik infrastruktur i grunnen, som er eldre enn ti år, ligger i et salig kaos. Det er alltid spennende å sende en graveskuff ned, å se hva som dukker opp. Dette gjør at vi ikke kan ha lærlinger til å grave i disse sentrumsstedene. Du må hele tiden ta høyde for at det kan komme opp en høyspenningskabel. De dukker gjerne opp i slike prosjekter.

Også andre ting dukker opp i en aldrende bydel.

– Et gammelt offentlig toalett og en gammel trafostasjon dukket opp da vi gravde i gata. Det dukker opp masse ting som ikke er merket på kartet. Det er også mange ting som ligger på et sted de ikke skulle ligge.

Lagrer overvann under bakken

– Både vannrør og avløpsrør ble bygget for hundre år siden. Dette er infrastruktur som ingenlunde er dimensjonert for det behovet vi venter oss fremover. Under deler av gata var det et delvis anlegg for overflatevann, men det var underdimensjonert og i elendig forfatning. Nå har vi bygget et anlegg som skal kunne vare i nye hundre år. I tillegg til rørnettet har vi bygget nye magasiner under bakken, som både skal kunne ta unna og holde på vannet under ekstrem nedbør.

– Overvannet i disse fordrøyningsmagasinene blir sakte men sikkert sluppet videre på avløpsnettet når det igjen er ledig kapasitet, slik at anleggene ikke blir sprengt mens det verste været står på. Dette er en del av et større flomvern, som vi nå bygger opp i hele byen, slik at vi begrenser fremtidige skader på kjellere og infrastruktur i samme omfang som vi har hatt tidligere.

Blide naboer i en bråkete tid

Prosjektleder Mørk forteller at de har mottatt klager i anleggstiden, hovedsakelig rettet mot støy, trafikksikkerhet og trafikkavvikling, men med tanke på prosjektets omfang har det relativt sett lite kritikk. Æren bør gå til de som fortjener den:

– Isachsen en solid entreprenør, som har ivaretatt naboer på en veldig god måte. Sammen med underleverandør Steen & Lund har de vært kjempegode – særlig på anleggsdrift i Oslo sentrum. Ikke alle entreprenører kan gjøre dette så bra. Det er en drøm for oss å jobbe med entreprenører som er så gode på nabohåndtering. De varsler i god tid, og de gjør ting som de sier de skal gjøre, når de sier at det skal bli gjort. De avslutter også gjerne litt før tiden, samtidig som de leverer god kvalitet. For oss som byggherre er dette helt avgjørende.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur