SE BLADARKIV
Sprenging, boring og tunneldrift gjør at massene eksponeres for luft og vann. Da kan enkelte stoffer lettere frigjøres og transporteres med vann. I praksis kan det bety at masser som først ble vurdert som uproblematiske, må håndteres annerledes enn planlagt. For prosjekter kan dette føre til ekstra analyser, endrede planer for massehåndtering – og i noen tilfeller forsinkelser.
Hvordan arbeidet utføres, spiller også en rolle. Moderne tunnelboremaskiner lager finere masser enn tradisjonell sprengning. Slike masser reagerer raskere med omgivelsene, og det kan øke risikoen dersom dette ikke vurderes tidlig.
Typen masser i prosjektet har betydning for risiko. Tabellen under gir en oversikt over typiske eksempler:
|
Lav risiko
/ normal håndtering |
Noe risiko
/ avklares tidlig |
Høy risiko
/ krever spesialtiltak eller særskilt håndtering |
|
Vanlig byggegrunn
(fast fjell, frisk fjellgrunn, ordinært fjell)
Rene jordmasser
(leire, sand, morene)
Ublandet pukk og grus (tilslag)
(standard pukk, grov pukk, bærelag, forsterkningslag)
Sprengstein (fra vanlig fjell)
Standard betong og mur (tegl, mørtel)
|
Overskudd- og tunnelmasser
(TBM-masser, bor- og sprengmasser, tunnelstein)
Fyllmasser (ukjent innhold)
(oppfyllingsmasser, blandede masser, importerte masser)
Vann/sediment fra masser
(anleggsvann, sigevann, vaskevann, slam)
Steinstøv
(knusefines, finstoff, 0–2 mm, støvfraksjon) |
Svartskifer
(alunskifer, svarte leirskifre, problemberg)
Blåbetong
(lettbetong, radonbetong)
NORM-holdige masser
(radioaktive masser, masser med naturlig radioaktivitet)
Radioaktivt avfall
(NORM, lavradioaktivt avfall, LRA, spesialavfall) |
Naturlig forekommende radioaktivt materiale (NORM) finnes i miljøet og er radioaktive elementer av naturlig opprinnelse som har vært til stede siden dannelsen av jorden. NORM inneholder først og fremst uran og thorium med henfallsprodukter og kalium. Det er variasjon i konsentrasjoner fra sted til sted og fra land til land, avhengig av geologisk historie.
Industrielle prosesser vil flytte, endre innbyrdes sammensetning, oppkonsentrere og mobilisere de radioaktive stoffene. Norsk regelverk stiller krav til dokumentasjon og kontroll av utslipp av radioaktive stoffer. Dette gjør at industri, helsevesen, forskningsinstitusjoner og myndigheter i mange tilfeller må kartlegge avfall, utslipp og produkter som kan inneholde radioaktive stoffer. Utslipp av NORM er regulert gjennom norsk regelverk, blant annet gjennom Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall (FOR-2010-11-01-1394).
I praksis betyr dette at det i mange prosjekter kan være krav til analyser og dokumentasjon. Dersom grenseverdier overskrides, kan massene måtte håndteres som radioaktivt eller deponeringspliktig avfall, og det kan være behov for tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for utslipp av radioaktivitet til miljøet.
Enkle undersøkelser i startfasen kan gi god oversikt over situasjonen. Ofte viser det seg at bare deler av massene trenger spesiell oppfølging, mens resten kan håndteres på vanlig måte.
Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo har laboratorier for måling av radioaktivitet og er et av Norges ledende fagmiljøer på området. IFE tilbyr å utføre prøvetaking, gjennomføre analyser av radioaktivitet i masser, samt å gi praktisk rådgivning knyttet til massehåndtering og dokumentasjon i samferdsels- og anleggsprosjekter. IFE har også mulighet til å tilby å gjøre en mer inngående kartlegging av hvordan vannstrømmene er på stedet, samt tilby mer inngående miljøanalyser.
Vi kan bidra med et realistisk opplegg for analyser og oppfølging som er gjennomførbart i prosjektet – og som gir et godt beslutningsgrunnlag tidlig.
En av våre forskere holder på å avslutte sin doktorgrad der hun nettopp har spesialisert seg på NORM, og IFE har dermed sterk fagkompetanse innenfor dette fagfeltet. Våre eksperter innen miljøsikkerhet og strålevern kan bistå med en faglig vurdering.
