Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård liker at Vegvesenet åpner veger som ny rv. 4 Roa–Gran tidligere enn planlagt. Fredag klippet han snoren for den nye veien. Ordførerne Harald Tyrdal i Lunner og Gunn Elisabeth Alm Thoresen i Gran deltok også under åpningen sammen med assisterende vegdirektør Ove Myrvåg. Foto: Per Kollstad/Statens vegvesen
Publisert: 13.11.2023 

Åpnet ny motorvei – én måned tidligere enn planlagt

For andre år på rad får trafikken ta i bruk en ny veistrekning på Hadeland tidligere enn planlagt. Fredag åpnet samferdselsministeren den nye motorveien fra Roa til Gran.

20. desember 2022 åpnet Vegvesenet den nye vegen i bunn av bakken opp mot Lygna 11 måneder tidligere enn det som først var planlagt. Fredag ble den 4,3 kilometer lange motorveien mellom Roa og Gran åpnet offisielt.

Vegvesenet åpnet veien for trafikk natt til 2. november. Det er en måned tidligere enn planlagt. Hæhre/Isachsen har også bygd veien innenfor budsjett. Det er ingen selvfølge. Utfordringene har stått i kø for Statens vegvesen og entreprenøren Hære/Isachsen.

Kvikkleire og myr

En ting er den nye metoden med å bygge vei gjennom et myrområde med å piske ned 20 000 sementpæler ned i myren. Metoden er kjent fra vegbygging i kvikkleireområder, men er ikke brukt i myr. Entreprenøren måtte også håndtere sikring av kvikkeleire-lommer som ikke var planlagt.

Det var en godt fornøyd samferdselsminister Jon-Ivar Nygård som klippet snoren.

– Jeg er kjent med at det har vært krevende grunnforhold. Jeg vil derfor berømme de som har stått på i arbeidet, og som greide å levere en ferdig veg fire uker før kontrakten løp ut. Det er alltid stas når ting leveres før tiden, sa samferdselsministeren.

Det vanket også ros til prosjektet for et prikkfritt HMS arbeid.

– Både byggherre og entreprenør har jobbet godt med helse og sikkerhetsarbeid med null skader i løpet av 350 000 arbeidstimer. Til tross for vanskelige forhold er prosjektet best i HMS klassen, sa Nygård.

Ingen konflikter

Vegvesenet måtte også lage ny reguleringsplan for lokalvegen under Holmbruen. Det ble løst i godt samspill med Gran kommune.

Til tross for flere krevende saker underveis, har utfordringene blitt løst underveis uten noen form for uenighet mellom Vegvesenet og entreprenør.

– Vegvesenet har sammen med våre entreprenører blitt flinkere til å løse problemer underveis i veiprosjektene våre. For noen år siden, brukte vi mye tid i retten for å løse konflikter i flere vegprosjekt. Det er historie, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik.

Mer vei for pengene

Han mener en viktig forklaring på dette er at Vegvesenet bruker god tid til å velge entreprenør. Det gir mer vei for pengene. På Hadeland forhandlet Vegvesenet med tre entreprenører i ni måneder før valget falt på arbeidsfellesskapet Hæhre/Isachsen.

– Vi har funnet en metode som gjør at vi velger entreprenøren som i sum har det beste tilbudet. Før gikk gjerne jobben til det laveste anbudet. Det førte ofte til tilleggsregninger underveis og etter at jobben var gjort, sier Davik.

Han er veldig godt fornøyd med at Prosjekt Vestoppland igjen viser at Vegvesenet sammen med dyktige entreprenører leverer ferdig veg til trafikanten før tiden.

– Vi får mer vei for pengene og utvikler nye løsninger for å redusere klimagassfotavtrykket.  I tillegg har dette prosjektet vært gjennomført uten skader.  Det er meget godt jobbet, sier Davik.

Ny vei forbi Lygna

Vegvesenet forhandler med tre entreprenører om hvem som skal bygge den siste strekningen på  Roa–Lygna. Planen er å velge entreprenør som skal bygge den fem kilometer lange strekningen forbi Lygna i januar. Planen er byggestart våren 2024.

Dette er bygd

I tillegg til motorveien på 4,3 kilometer er det bygd:

  •  Akselerasjonsfelt,  retardasjonsfelt og planfritt kryss.
  • Rundkjøring i kryss E16 og eksisterende rv. 4
  • 180 meter ny E16.
  • 1150 meter lokalvei.
  • 2000 meter adkomstveier og gårdsveier.
  • 1550 meter gang- og sykkelvei.
  • Kollektivterminal, busslommer, innfartsparkering og grovplanert tomt for veiserviceanlegg ved Roa sentrum.
  • Støytiltak langs veianlegget.
  • Ny vannforsyning til erstatning for tapte brønner.
  • Massedeponier
  • Beplantning
  • Istandsetting av arealer til dyrket mark.
  • All nødvendig etablering og omlegging av VA-systemer og kabelanlegg.
  • Veilys, rekkverk, skilting og oppmerking.
  • Åtte brukonstruksjoner.

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik trakk fram vegprosjektet på Hadeland som eksempel på hvordan Vegvesenet velger entreprenør etter lange forhandlinger.

Det gir færre konflikter, og mer vei for pengene, sier Davik.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur