Når en kjører fra Voss til Bergen kjører en i trange daler med kjempehøye fjellsider på den ene siden og dyp fjord på den andre. Vegen er svingete og uoversiktlig med ujevne fartssoner. Det samme gjelder for jernbanen, deler av linjen på strekningen er fra den gangen den ble bygget i 1867.

I mai 2015 gikk det to ras ved Vaksdal. Disse sperret både Bergensbanen og E16, og stoppet dermed all person- og godstrafikk i flere dager. Den gangen gikk det ikke utover liv og helse, men frykten ligger der, og kommuner og fylkesting har siden jobbet hardt for å få lagt om både jernbane og veg til sikrere traseer.

– Statens Vegvesen og Bane NOR har jobbet en stund med planleggingen av ny veg og bane i felles trasé mellom indre Arna og Stanghelle, sier Katrine Sælensminde Erstad, prosjektsjef for Fellesprosjektet Arna - Stanghelle.

Foto: Sunniva L. Seterås/Statens vegvesen

– Rassikring samt en relativt stygg ulykkesstatistikk med flere titalls omkomne er bakgrunn for at vi nå jobber effektivt med dette. Noen god omkjøringsveg finnes hverken for bil eller bane, så stengning av denne strekningen medfører store samfunnskostnader. Nå skal prosjektet inn i en KS2 - prosess som er en ekstern kvalitetssikring der det vurderes om prosjektet er modent nok for å få investeringsbeslutning. Deretter starter vi gjennomføring. Forventet byggestart er avhengig av investeringsbeslutning i Stortinget som vi håper skjer til sommeren 2023, da kan vi starte bygging i begynnelsen av 2024 med ti års byggetid. Prosjektet ligger fullfinansiert i NTP med fordeling mellom veg og jernbane.

Felles prosjektorganisasjon gir effektivitet

For å gjennomføre prosjektet har Statens Vegvesen og Bane NOR opprettet en felles samlokalisert prosjektorganisasjon, med ansatte fra begge organisasjoner.

– Fellesprosjekt medfører at vi jobber i felles systemer, sier Erstad.

– Kostnaden på 25 milliarder 2019 - kroner for hele prosjektet fordeler seg omtrent likt mellom veg og bane. Disse tallene kan imidlertid endre seg i KS2 - gjennomgangen.

– Vi er svært fornøyde med at denne strekningen utføres som et fellesprosjekt, sier Anne Katrine Laskemoen Herdlevær, assisterende prosjektsjef for Fellesprosjektet Arna - Stanghelle.

– Vi opplever utelukkende at prosjektet er spennende og lærerikt. Her får vi det beste ut av hver verden, der vi finner beste praksis og lærer av hverandre. Spennende for begge parter og interessant for de ansatte. Ikke minst medfører felles prosjektgjennomføring stor kostnadsbesparelse. Hele fire milliarder kroner blir spart sett i forhold til å gjennomføre separate prosjekter for veg og bane på strekningen.

Sikrere og hurtigere bane

For jernbanen betyr dette prosjektet hurtigere og sikrere transport av passasjerer og gods. For passasjertogene vil reisetiden på strekningen halveres fra cirka 28 til cirka 14 minutter.

– Prosjektet innebærer bygging nytt dobbeltspor gjennom to lange togtunneler, en på 19 km og en på cirka 9 kilometer, samt nye stasjoner i Stanghelle og Vaksdal, forklarer Herdlevær.

– For jernbanen er dette en veldig økonomisk lønnsom godsstrekning. 55 prosent av stykkgodset mellom Østlandet og Bergen går på skinner, og derfor er det viktig at vi har en høy fremkommelighetssikkerhet på strekningen. Da skredene gikk i 2015 ble det litt logistikk-krise i Bergen, for varer kom ikke frem. Prosjektet har også stor betydning for lokalbefolkningen langs strekningen, som vil oppleve at de kommer nærmere arbeidsmarked og servicefunksjoner i Bergen.

– Bærekraftsmessig har dette også betydning, fortsetter Herdlevær.

– Når en ser prosjektet i sammenheng med utbygging av Ringeriksbanen som også er en del av Bergensbanen, samt flere andre prosjekter på Bergensbanen fremover, så vil reisetiden forkortes slik at tog kan konkurrere med flytrafikken og medføre reduserte klimautslipp på lang sikt.

Synergier i parallelle tunnelløp

Fellesprosjektet Arna - Stanghelle utgjør et planområde på cirka 30 kilometer. Dette er regnet som første byggetrinn, det neste er 40 kilometer fra Stanghelle og videre til Voss.

– Vegstrekningen er i dag preget av flere korte tunneler med til dels eldre standard. Den nye traseen medfører bygging av tre lange vegtunneler, hver med en lengde på mellom 9 og 10 kilometer, sier Erstad.

– For vegtrafikken får vi to tunneltuber med 4-feltsveg og 90 km/t fartsgrense mellom Arna og Trengereid, og en tube med 2-feltsveg og 80 km/t mellom Trengereid og Helle. Det er tilrettelagt for en tube 2 mellom Trengereid og Helle dersom det blir et fremtidig behov. Parallelt med disse drives det tunneltube for tospors jernbane dimensjonert for fart på 200 km/t. Vi bygger tverrpassasjer mellom dem for hver 500 meter slik en kan evakuere fra jernbane til veg og omvendt i tilfelle en nødsituasjon.

– Dette betyr at tunnelsystemene må snakke med hverandre. Alle tekniske systemer for både veg og bane har felles tekniske rom, som får tilgang for vedlikehold fra både veg og banetunneler fra vegtunnelen, dette gir forbedret oppetid, avslutter Erstad.