Konferansen ble åpnet av Even Sund, leder i Norsk Asfaltforening, og Asbjørn Stensrud fra Statens vegvesen, som trakk linjer inn i fremtiden for asfaltbransjen. Stensrud pekte på behov for økt rekruttering, en fragmentert bransje med få aktører, og økt utbredelse av biogene bindestoffer.

Videre presenterte Liv Kari Skudal Hansteen fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF) «Norges tilstand 2025» som fortalte at selv med store investeringer i infrastruktur går utviklingen for sakte. Hun mener planlegging og bygging tar for lang tid, at vedlikeholdet er for dårlig, og at myndighetene ikke klarer å prioritere tiltak som gir best langtidseffekt. Skudal trakk frem vedlikeholdsetterslepet som et vedvarende problem i flere sektorer, en kjent problemstilling i bransjen. Hun pekte også vegnettets rolle med tanke på sikkerhet og beredskap og behovet for en mer helhetlig tilnærming til infrastruktur.

Viktigheten av bærelagsstabilisering

Yngve Opgård, avdelingsleder Veidekke Industri, holdt innlegget «Erfaringer med bærelagsstabilisering (dypstabilisering)» som så nærmere på viktigheten av god fundamentering i asfaltprosjekter.

Veidekke begynte med dypstabilisering i 1981. Bakgrunnen er forsterkningsbehovet som følge av at økt belastning på vegnettet. Formålet er å øke bæreevnen, øke levetiden minske vanninntrengning og kostnadseffektivitet.

Han beskrev prinsippene med tørrfresing og oppretting av veiprofil, påføring, dypstabilisering og legging av nytt asfaltdekke. Videre beskrev av hele prosessen fra forundersøkelser og drenering til tørrfresing, profilering, vanning og komprimering til stabilisering med bitumen, samt profiljustering og komprimering.

Han forteller av Veidekke stabiliserer 70 til 110 kilometer vei per år og at markedet var på hele 1,1 millioner kvadratmeter i 2025. Han stiller likevel spørsmålet hvorfor ikke flere enn fem fylker bruker denne oppgraderingsmetoden, Han peker på at det samtidig er overkapasitet på dypstabiliseringsfreser i Norge.

Han oppsummert innlegget med å forklare hvorfor man bør velge stabilisering. Fordelen er at man utnytter eksisterende ressurser bedre, gir økt last-kapasitet, har lav byggehøyde og kan kombineres med tilføring av stedlige materialer, Han mener det viktigst er at det er en kostnadseffektiv metode hvor man kan oppnå 1500 meter med ferdig stabilisert vei per dag.