Andersen har på tampen av yrkeslivet startet på et PhD-studium innen biogene bindemidler i asfalt, et materialvalg som har økt kraftig i omfang de senere årene på grunn av offentlige anbudssystemer som vektlegger CO2-utslipp. Andersen har bakgrunn fra forskning, bitumenproduksjon, asfaltbransjen og senere år som konsulent. Bitumen har vært en rød tråd i Andersen virke gjennom 35 år i bransjen, og nå som han er tilbake på NTNU hvor det hele startet, føler han at ringen er sluttet.

Han presenterte forskningen i innlegget «Bærekraftige løsninger for bærekraftig asfalt». Det fireårige PhD-studiet finansieres av Statens vegvesen (70 prosent) og Prosjektet «Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging» med Nye Veier (30 prosent) som prosjektleder. Bakteppet for innlegget er at innen 2030 må asfaltbransjen kutte omtrent halvparten av dagens CO2-utslipp.

Rivende utvikling innen biogene bindemidler

Andersen forteller at han motiveres av å bidra med forskningen i en tid hvor det skjer en rivende utvikling, men hvor morgendagens løsninger fortsatt vurderes ut fra gårsdagens teknologi. Han peker derfor på et stort behov for ny kunnskap og trygghet rundt de løsningene som allerede er tatt i bruk.

Han forteller at problemstillingen i PhD-arbeidet i hovedsak vil dreie seg om å prøve ut og finne egnede eksisterende eller nye testmetoder som kan kvalifisere eller diskvalifisere nye ukjente materialer knyttet til hovedtema som kvalitet, levetid, HMS og gjenbrukbarhet på asfalt.

Andersen begynte med å fortelle om en lang karriere innen arbeid med bitumen som bindemiddel. Ved siden av hovedrollen som stipendiat ved NTNU jobber han som seniorkonsulent innen bitumen og asfaltprodukter i Abior AS. Videre fortalte han om et fragmentert fagmiljø rundt forskning på bærekraftig materialbruk i asfaltbransjen, samtidig som behovet for kompetanse er økende. Han pekte likevel på en rask utvikling fra 2010 med etableringen av EPD-Norge og FAV/EBA til dagens standarder og forskning. Han snakket videre om deltakelse i det europeiske Product Category Rules (c-PCR) for bitumen og hva dette vil bety for den norske EPD-modellen.

Må forstå helheten

Han pekte også på viktigheten av å forstå helheten og hvordan biogene bindestoffer øker konkurransekraften i offentlige anbud. For å illustrere dette viste han til økende etterspørsel og store volum på bitumen globalt. Det kan føre til mangel på bitumen fra 2030 og gjøre andre materialer mer aktuelt, men problemet er at det ikke finnes mange gode alternativer. Gjenbruk er ikke nok i seg selv og tallolje er også mangelvare i store volum. Han mener dette kan skape et dilemma med tanke på tilgjengelighet av bitumen og andre biogene bindemidler.

Han peker likevel på mange muligheter for kombinasjon av ulike biogene bindemidler. Han bruker derfor mye tid på å identifisere egnede testmetoder for å forstå nye biogene og sirkulære materialers innvirkning på levetid, HMS og gjenbrukbarhet. For å få til dette er han opptatt av tett samarbeid med bransjen og offentlige byggherrer for å finne bærekraftige løsninger for asfaltbransjen.