Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Hamningberg er et fraflyttet fiskevær i Båtsfjord kommune, ytterst på Varangerhalvøya i enden av Nasjonal turistveg Varanger. Stedet er spesielt i Finnmarkssammenheng med sin intakte bebyggelse fra 1800-tallet.
Hamningberg sin uoffisielle status som «Europas ende» har gjort stedet til et yndet reisemål. Hvert år valfarter mange hit for å oppleve midnattssolen, naturen og stillheten. For å håndtere den økte trafikken og tilby et oversiktlig endestopp, er servicetilbudet styrket med toaletter og utbedret parkeringsplass.
Gjennom en kombinasjon av nytenking og tradisjonell byggeskikk, har arkitektkontoret KAP/Asplan Viak AS funnet en løsning med finurlige konstruksjoner. Toalettbyggene er inspirert av pomorlaften, som flere av de bevarte husene i Hamningberg er bygget med.
– Målsettingen med dette prosjektet har vært å øke attraktiviteten til den eksisterende bobilparkeringen i Hamningberg for dermed å avlaste fiskeværet og strandsonene, sier Tonje Broch Moe, tidligere arkitekt i KAP, nå i Asplan Viak AS. Parkeringsplassen er oppgradert med seks lune «lommer», eller groper langs kantene.
– Fire av disse inneholder sittesoner med benker, en har en avfallsstasjon, mens den største inneholder to toalettbygg. Toalettbyggene har en arkitektur som er inspirert av tradisjonell laft kombinert med takformer som tar midnattssolen inn i byggene og som speiler omgivelsene rundt, sier Broch Moe.
I over 30 år har Statens vegvesen tilrettelagt atten utvalgte strekninger gjennom det vakreste og mest varierte av norsk natur. Nyskapende arkitektur langs veiene i form av rasteplasser, utsiktsramper og servicebygg, sammen med tankevekkende kunst inspirerer og begeistrer i både inn- og utland. Tilretteleggingen for turistveiferie fra Jæren i sør til Varanger i nord bidrar til verdiskaping i reiselivsnæringen, i tråd med satsingens hensikt.
Byggherre: Statens Vegvesen Nasjonale turistveger Arkitekt: KAP/Asplan Viak AS Entreprenør: Finnmark Entreprenør ASFakta:
Samferdselsdepartementet og Norske tog inngikk 23. juni 2025 en rammeavtale om den nye finansieringsordningen. Av den fremgår det at kredittratingen til Norske tog på sikt skal bortfalle, men først etter at Samferdselsdepartementet har gjennomført tilbud om tilbakekjøp av utestående obligasjonslån under selskapets EMTN-program. Videre åpner rammeavtalen for at Norske tog kan videreføre sin revolving credit facility/RCF (rullerende kredittfasilitet) inntil departementet og selskapet er enige om at den skal opphøre. RCF’en kan, avhengig av utfallet av tilbudsprosessen, kanselleres eller reduseres før kanselleringen av kredittratingen.
Norske tog har i dag ti utestående obligasjonslån. Total utestående obligasjonsgjeld er p.t. 8.950 millioner kroner. Lånene forfaller til ulike tidspunkt i perioden november 2025 til mars 2038.
Staten ved Samferdselsdepartementet har 10. september klokken 12:00, gått ut i kapitalmarkedet og fremsatt tilbud om tilbakekjøp. Tilbudet gjelder frem til 17. september klokken 12:00. Statens tilbud er basert på et likebehandlingsprinsipp for obligasjonseierne.
Samferdselsdepartementet har engasjert Danske Bank A/S som tilrettelegger for sine tilbakekjøp.
– Vi begynner torsdag denne uken, og vil etter planen holde på om lag fire måneder. Arbeidene vil i hovedsak foregå på dagtid. Trafikken vil bli innsnevret til ett felt. Vi oppfordrer derfor trafikantene til å beregne ekstra tid, sier byggeleder Johnny Rindal i Statens vegvesen.
Følg med 175.no eller appen Vegvesen trafikk for oppdaterte trafikkmeldinger til enhver tid.
– Arbeidet vi konkret skal gjøre, er å etablere midlertidige gangbruer, etablere nye fuger og bygge om av landkar, avslutter Rindal.
I september 2024 påla Statens vegvesen Hålogalandsvegen AS å skifte ut A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS (APSL) som kontraktsmedhjelper til hovedentreprenøren Skanska Norge AS. Årsaken var blant annet at det i en foretakskontroll vinteren 2024 ble avdekket brudd på regelverket om kjøre- og hviletid.
I juni 2025 la Oslo tingrett til grunn at brudd på regelverket om kjøre- og hviletid kan gi Statens vegvesen grunnlag for å kreve utskifting av en kontraktsmedhjelper. Men konkluderte med at APSL fikk medhold i midlertidig forføyning. Dette innebærer at Skanska Norge AS ikke kan gjennomføre utskiftingskravet, før rettmessigheten av utskiftingskravet er endelig avgjort i en ordinær rettsak.
Oppdraget til APSL i OPS Hålogalandsvegen går mot slutten. Selskapet vil trolig bli ferdig med jobben og forlate anlegget før det er mulig å avgjøre om Staten får bytte dem ut eller ikke. Å bruke tid og krefter på en ordinær rettsak er derfor lite produktivt.
På denne bakgrunn har staten som partshjelp for Skanska Norge AS, besluttet å ikke anke Oslo tingretts kjennelse om midlertidig forføyning.
– Dette er en gledens dag – nå er alt det formelle på plass for byggingen av en ny, universelt utformet Diakonhjemmet T-banestasjon, sier administrerende direktør i Diakonhjemmet stiftelse, Ingunn Moser
– Antall mennesker som skal ferdes ved Diakonhjemmet vil øke dramatisk med høyskole, sykehus, sykehjem, videregående skole, flerbrukshall og studentboliger. Da behøver vi en moderne T-banestasjon som er universelt utformet, slik at alle kan bruke den. Vi takker Diakonhjemmet for ypperlig samarbeid gjennom hele prosessen, og for deres finansielle bidrag til ny T-banestasjon, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien.
– Veien frem hit har vært lang, og tidvis også krevende, men vi kom i mål gjennom en sterk vilje til å finne løsninger. Her er det mange som skal ha en stor takk for å ha fått dette på plass, sier Moser.
Sist Sporveien åpnet en helt ny stasjon var i 2016, da Løren stasjon ble tatt i bruk. Rundt 11 år senere vil Diakonhjemmet stasjon stå klar, og erstatte to eldre og lite brukervennlige stasjoner – Frøen og Steinerud.
Diakonhjemmets entreprenør AF Gruppen skal bygge teknisk rom for ny stasjon i kjelleren på ny videregående skole, og konstruere plattformen i retning sentrum for Sporveien. Sporveien ferdigstiller stasjon, bro og sporarbeid mot slutten av 2027.
Den nye stasjonen vil ha 120 meter lange plattformer med plass til tog med seks vogner. Som del av arbeidet skal også selve sporet flyttes seks meter nærmere Diakonhjemmet.
– Å krysse T-banens spor er ofte vrient og omstendelig for gående og syklende, og da er det meget gledelig at vi åpner to broer i løpet av to år. Rundt nyttår kan gang- og sykkelbroen på Majorstuen stasjon åpne, og ved årsskiftet 2027/28 åpner vi altså tilsvarende bro på Diakonhjemmet. Det betyr noe for mennesker i byen vår, sier Sjule.
– Nå er de nødvendige avtalene på plass for at vi sammen får bygget nye Diakonhjemmet stasjon, og for at Sporveiens byggeperiode i 2027 blir kortest mulig. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid med Diakonhjemmet stiftelse i årene som kommer, sier Sporveiens konsernsjef.
– For alle studenter, pasienter, ansatte, pårørende, brukere og beboere vil en ny stasjon der du kan gå rett inn på torget og få direkte tilgang også til sykehuset bli en fantastisk forbedring i forhold til dagens situasjon. Dette ser vi fram til, avslutter administrerende direktør Ingunn Moser.
– Vi har holdt oss til tidsplanen, og nå kan vi endelig ønske reisende velkommen til en rullebane som er så god som ny. Det er ikke hver dag man får helt fersk asfalt på en flyplass, så dette er veldig bra, sier lufthavnsjef Ivar Helsing Schrøen.
For å skåne flytrafikken mest mulig har asfalteringsarbeidet blitt gjennomført om natten. På grunn av pasienttransport til og fra regionssykehuset var det ikke mulig å stenge hele rullebanen. Løsningen ble derfor nattestenging fra klokken 21 med redusert rullebanelengde, der ambulansetrafikk har fått prioritet ved behov. Ordningen har fungert svært godt.
Hver natt siden midten av mai har opp mot 70 arbeidere vært i sving, der over 23 000 tonn asfalt har blitt lagt ut. Lite regn og mye midtnattsol ga perfekte forhold, som gjorde at arbeidet gikk raskt og effektivt.
– Asfaltering er avhengig av tørt vær, og denne sommeren har virkelig spilt på lag. Nå står over 2400 meter med rullebane klar med flunkende ny asfalt og banelys, forteller Schrøen.
Fra morgenen 4. september opphørte nattestengingen, og hele rullebanelengden er igjen tilgjengelig døgnet rundt. For passasjerer betyr det en tryggere og mer stabil flyplassopplevelse.
– Vi får en bane som tåler både hard bruk og arktiske vintre. Dette er en investering som skal vare i minst 15 år, og som reduserer risikoen for forsinkelser fremover, sier Schrøen.
Reasfalteringen er en del av en større satsing der Avinor investerer nærmere én milliard kroner i Tromsø lufthavn frem til 2027. Det innebærer blant annet ny avisingsplattform, nye flyoppstillingsplasser og bedre vinterlogistikk.
– Dette er viktig for lufthavna. Vi bygger for fremtiden, og med ny rullebane på plass har vi nådd en viktig milepæl. Nå er vi klare for både flere reisende og tøffere vintertrafikk, avslutter Schrøen.
Tiltaket vil legge til rette for senere tilbudsutvikling på Østre linje, samtidig som det frigjør hensettingskapasitet i Oslo-området. Dermed blir det enklere å reise miljøvennlig med tog i regionen.
– Dette er et viktig bidrag til et mer attraktivt togtilbud for befolkningen i Østfold og Akershus. Nye hensettingsplasser gir oss bedre fleksibilitet, økt punktlighet og en mer robust jernbane i årene som kommer, sier Eivind Aslaksen Hamre, prosjektleder i Bane NOR.
Fire nye permanente hensettingsplasser er planlagt i tilknytning til eksisterende anlegg på Rakkestad. Dette for å sikre bedre operasjonell effektivitet og optimal service. Rakkestad stasjon er vurdert som best egnet for et nytt hensettingsanlegg, og sporplanen der ligger til grunn for den forenklede hovedplanen.
Tiltaket krever masseutskiftning, etablering av nye spor, oppgradering av kontaktlednings- og lavspenningsanlegg, samt sikring og tilrettelegging for hensettingsservice. For gjennomføringen av prosjektet er det satt høye krav til sikkerhet, klima og miljø – i tråd med Rambølls ambisjon om å være Partner for Sustainable Change.
– Vi ser frem til å bidra med Rambølls tverrfaglige kompetanse og prosjektere den beste løsningen for hensettingsanlegget i tett samarbeid med Bane NOR. Prosjektet har høye ambisjoner for sikkerhet, klima og miljø – noe som harmonerer godt med Rambølls bærekraftsprofil, sier Catherine Holter, prosjektleder i Rambøll.
Bakgrunn:Fakta om prosjektet:
– Statens vegvesen ønsker alle velkommen til vintermajestetiske Tromsø 5. og 6. november, hvor vi skal ha to innholdsrike dager med faglig påfyll, inspirasjon og nettverksbygging, sier Rune Pedersen, senioringeniør i Statens vegvesen.
Brukonferansen har etter hvert etablert seg som Norges viktigste møteplass for brufaglige miljøer fra hele Norge.
– Under Brukonferansen blir det spennende presentasjoner av kommende bruprosjekter fra både Statens vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene, og som vanlig blir det også en presentasjon av «siste nytt» innen kontroll og godkjenning i Vegdirektoratet, forteller Pedersen. Han fortsetter:
I tillegg til norske prosjekter vil internasjonale foredragsholdere gi innblikk i store prosjekter som Rader Hochbrücke i Tyskland, Storstrømsbroen i Danmark og Kruunuvuori Bridge i Finland – med spesielt fokus på teknologi, BIM og prosjektgjennomføring.
Andre høydepunkter er blant annet presentasjonen av Sotrabrua (riksvei 555) som er Norges første OPS-prosjekt (offentlig privat samarbeid) for hengebruer, hvor erfaringer og læringspunkter deles av Sotra Link JV. I tillegg blir det en presentasjon av bruprosjektet E6 Hommelvikbrua sørgående som Contur er i ferd med å bygge for Nye Veier AS.
Dag 1 byr også på spennende innlegg om Hangarbrua i Trondheim, Norges største bru i aluminium, og Bybrua i Drammen, før dagen avsluttes med kåring av Årets brubygger 2025 og befaring av E8 Ramfjordbrua, Norges nyeste samvirkebru. Vi runder av dagen som kjent med en festmiddag, som er en gylden anledning til å treffe gamle kjente og knytte nye bruforbindelser, poengterer Pedersen.
Dag to retter søkelyset mot utførelse, regelverk og utvikling. Nye metoder for styrkeberegning, kontroll og godkjenning, samt siste nytt fra håndbøker og FoU-arbeid presenteres av Statens vegvesen og samarbeidspartnere. Avslutningssesjonen tar for seg samspillet mellom arkitekter og ingeniører i utformingen av teknisk og visuelt sterke bruer. Prosjekter som Innflygingsbru ved Bodø lufthavn og Tunna bru i rusttregt stål viser hvordan parametrisk design og materialvalg skaper fremtidens konstruksjoner.
Ramfjordbrua inngår i prosjektet E8 Sørbotn–Laukslett, og er en samvirkebru i armert betong med en overbygning i stål hvor lengden er på 870 meter. Den har fem hovedspenn på 135 meter og sidespenn. Fem fundamenter er pelet fra lektere, med en lengde på opptil 80 meter. Overbygningen er delt inn i syv seksjoner for løfting, med det tyngste løftet på rundt 900 tonn. Metrostav Norge AS bygger Ramfjordbrua på oppdrag fra Statens vegvesen.
Befaringen av Ramfjordbrua er på onsdag ettermiddag/kveld, så husk å krysse av i påmeldingsskjemaet dersom du ønsker å delta på befaringen. De som melder seg på befaringen får mer informasjon om gjennomføringen.
Brukonferansen holdes på Radisson Blu Tromsø og starter etter lunsj klokken 12 på onsdag 5. november, og varer frem til cirka klokken 16 torsdag 6. november.
Husk å krysse av om du ønsker hotellovernatting og ønsker å delta på befaringen av Ramfjordbrua. Statens vegvesen gjør oppmerksom på at det er plass til kun 200 deltakere i år.
Kjenner du noen som har utmerket seg og gjort en «ekstra innsats» innen brufaget i Norge? Da mottar Statens vegvesen gjerne en nominasjon fra deg! Årets brubygger er en pris som Statens vegvesen deler ut årlig for å hedre en enkeltperson som har gitt et solid bidrag til utviklingen av brufaget. I 2024 fikk Helge Brå fra Norconsult den ærefulle tittelen. Kjenner du noen som fortjener utmerkelsen? Ikke nøl, men sørg for å nominere en kandidat til Årets brubygger 2025.
Juryen består av:
Les om rekordmange deltakere på Brukonferansen i 2024
Statens vegvesen regner med at ferjekaia skal være ferdig reparert i løpet av mandag kveld, slik at kaien kan settes i drift igjen fra tirsdag.
Ferjekaien på Moskenes har vært stengt siden torsdag kveld, da den ble skadet etter påkjørsel av ferje.
Det midlertidige sambandet mellom Bodø og Svolvær fortsetter mandag. Det blir avganger fra Svolvær 07:45 og 21:15 og fra Bodø klokken 16:45 og klokken 01:30 natt til tirsdag. Siste avgang fra Svolvær til Bodø blir etter planen tirsdag klokken 07:45.
Første avgang fra Bodø til Moskenes blir tirsdag klokken 16:45, hvis alt går etter planen. Deretter vil ferjesambandet mellom Bodø og Lofoten gå som normalt igjen.
Følg med på torghatten.no for oppdatert informasjon om rutetider.
Mandag skal trafikken på E10 gjennom Lofoten gå som normalt igjen, etter at det er satt opp en midlertid bru på E10 på Knutstad.
Arrangementet fant sted ved det som omtales som Norges flottest beliggende anleggsrigg, rett ved Monolitten i Frognerparken. Her fikk publikum komme tett på anlegget, møte folkene bak prosjektet og oppleve hvordan fremtidens T-bane blir til – helt ned i berget.
Byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea, åpnet arrangementet.
– Fornebubanen er ikke bare et stort anleggsprosjekt – det er et løft for hele Oslo-regionen. Oppgraderingen av T-banenettet og bygging av prosjektet medfører en del ulemper for naboer og de reisende, og jeg takker for tålmodigheten i denne litt utfordrende perioden. Fornebubanen er fremtidens kollektivtilbud, og det bygges midt i hjertet av byen. Jeg gleder meg til å følge utviklingen videre frem mot åpningen, sier byråd Marit Vea.
Fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune, Håkon Snortheim, deltok også på arrangementet.
– Dette er et stort og viktig samferdselsprosjekt både i Oslo og Bærum, og det er positivt at anleggsportene åpnes, slik at flere kan bli kjent med prosjektet, sier Håkon Snortheim.
Fornebubanens direktør Irene Måsøval var fornøyd med publikums engasjement på Åpen dag.
– Vi er inne i en krevende fase for Oslos kollektivpassasjerer. Det er hyggelig å kunne gi noe tilbake til lokalmiljøet gjennom et slikt arrangement. Vi jobber iherdig for å koble Fornebubanen til T-banenettet på Majorstuen, og ser frem til at strekningen mellom Majorstuen og Borgen gjenåpnes for T-banetrafikk 3. november.
Veidekke, som er entreprenør, stilte med elektriske anleggsmaskiner som barna kunne prøve, og sammen med tunnelsafari ble dette dagens store høydepunkter. Mange fikk også et uventet møte med en liten (utstoppet) grevling som tittet frem i tunnelen, til stor begeistring.
Fornebubanen takker alle som kom og bidro til en minnerik dag.
Den nye døgnhvileplassen ved E39 på Aksdal i Rogaland er en del av Statens vegvesens oppfølging av regjeringens tungbilpakke.
Sjåfør Carina Sandved ble den aller første som fikk lade vogntoget på den nye plassen – med statssekretær Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet som tjenende hånd. Hun er full av lovord over den nye plassen.
– Denne døgnhvileplassen er helt klart blant de beste jeg har vært på. Lading er 10 av 10, beliggenheten like ved E39 og få minutters kjøring fra E134 er super. Inn- og utkjøring til døgnhvileplassen er også meget godt tilrettelagt, sier tungbilsjåføren.
Senere i år kommer fem nye døgnhvileplasser, mens rundt 10 nye fra Telemark i sør til Alta i nord planlegges åpnet i 2026. Flere av de nye plassene vil ha lademulighet for tungbiler fra første dag, mens på andre plasser kommer ladetilgangen litt senere.
– Når vi nå åpner ny og flott døgnhvileplass i Aksdal i Rogaland, er vi godt i rute for å nå målet om mellom 80 og 90 døgnhvileplasser med tungbillading innen 2030. Dette er bra for yrkessjåfører, for næringslivet og det er bra for klimaet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
I dag er det 55 døgnhvileplasser for tungbiler i landet, men få med lademulighet. De neste årene skal en del av dagens plasser erstattes med nye, og mange skal oppgraderes. I tillegg skal det bygges nye døgnhvileplasser på helt nye steder, slik at vi får tilfredsstillende dekning langs hovedvegene i hele landet.
Dermed legges det til rette for at nye, tunge kjøretøy kan være utslippsfrie i 2030.
– Vi gjør et krafttak for grønnere tungtransport. Samtidig gjør vi arbeidshverdagen bedre for yrkessjåførene, ved at vi får oppstillingsplasser hvor det er mulig å ta pauser og døgnhvile. Dette er svært etterlengtede tiltak, sier fungerende divisjonsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen.
Han understreker at tilgangen på gode hvileplasser også handler om trafikksikkerhet.
– Uthvilte sjåfører er trygge og oppmerksomme sjåfører som bidrar til bedre trafikksikkerhet for oss alle, i tråd med nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken, sier Cato Løkken.
I næringsparken på Aksdal ved E39, rett ved avkjøringen til E134 til Haugesund, er det plass til 35 store kjøretøy, hvorav 26 er dimensjonert for modulvogntog. Her kan tungbilsjåfører gjennomføre normal døgnhvile, redusert ukehvile, eller ta kortere pauser innenfor regelverket om kjøre- og hviletid.
Plassen har også moderne sanitæranlegg med alle fasiliteter.
Plassen eies og drives av selskapet Døgnhvile AS – som har inngått avtale med Statens vegvesen om drift. Kontraktsbeløpet er 46 millioner kroner (inkludert mva) for 12 års drift.
– Uten yrkessjåfører går ikke landet rundt. Det er derfor et samfunnsansvar å legge til rette for deres lovpålagte hvile, sier prosjektleder Morten Våge Alfheim i Døgnhvile AS.
Ladeinfrastrukturen leveres av Uno-X, som har fått støtte til investeringen fra Enova.
Stasjonen vil få fem ladere med opptil ti ladeplasser og en effekt på inntil 400 kW per ladepunkt, noe som gjør det mulig å lade raskt og effektivt. Døgnhvileplassen har også pumper for fylling av fossilt drivstoff.
– Prosjektet markerer et viktig steg i arbeidet med å legge til rette for en mer bærekraftig og fremtidsrettet transportsektor, og er i tråd med vår visjon om å utvikle løsninger for fremtidens mobilitet, sier Thomas Erik Sande, leder for bedriftsmarkedet i Uno-X Mobility Norge.
I utgangspunktet ønsker Statens vegvesen å inngå avtaler om drift av døgnhvileplasser med private aktører som disponerer arealer nær hovedveger. Avhengig av markedssituasjonen er det også aktuelt for Statens vegvesen å bygge og drifte enkelte plasser i egen regi.
I mai åpnet ny døgnhvileplass med 20 plasser på riksvei 9 på Evje i Setesdal. Ladetilbud kommer senere.
I forrige uke ble et nytt og utvidet tilbud med tungbillading satt i drift på E18 ved Furulund i Sandefjord. Dette anlegget vil få strøm fra solkraft som produseres ved gråarealet langs vegen.
Mandag denne uka åpnet en ny døgnhvileplass med 13 plasser på riksvei 15 i Vågå i Gudbrandsdalen. Plassen drives av YX Vågå. Her er det ikke lademulighet foreløpig.
Seinere i høst åpnes følgende nye døgnhvileplasser:
Nye plasser i 2026:
Flere plasser kan komme på plass i løpet av 2026 og tidlig i 2027.
For to uker siden lyste Statens vegvesen ut kontrakt for drift og vedlikehold av 100 oppstillingsplasser fordelt på en eller flere døgnhvileplasser på E18 mellom Asker og Sande.
I tillegg til helt nye plasser, vil Statens vegvesen også lyse ut kontrakter for nye driftsavtaler og ladetilbud flere steder i landet hvor det allerede er døgnhvileplasser.
Regjeringen har satt av 3,7 milliarder kroner til tungbilpakken i Nasjonal transportplan for perioden 2025 til 2036. Les mer om satsingen her.
Transportsektoren står for en tredel av norske utslipp, og en forutsetning for at tungtransporten skal gå over til elektriske kjøretøy er at lademuligheten på lengre strekninger og i byområder bedres.
Ferjekaia på Moskenes ble skadet under sammenstøt med MF «Landegode» torsdag kveld.
– Det ser ut som skadene kan repareres forholdvis raskt og med materiell vi har tilgjengelig, så hvis alt går greit kan kaia være i drift igjen tidlig i neste uke, sier seksjonssjef Solveig Elis Hansen i Statens vegvesen.
Planen er å starte reparasjonsarbeidet lørdag, så snart en kran har kommet på plass i Moskenes. Det er identifisert skader på sylinder, løftetårn, slanger, hydraulikkrør og rekkverk, i tillegg må hele ferjebruen sjekkes for skader.
Frem til ferjekaien er reparert, vil ferjesambandet mellom Bodø og Moskenes være stengt. Driften går som normalt mellom Bodø, Værøy og Røst.
MF «Landegode fikk mindre skader i sammenstøtet. Natt til fredag seilte ferjen til Svolvær, hvor kjøretøy og passasjerer ble satt i land. MF «Landegode» blir nå reparert, og blir satt i trafikk igjen så snart den er godkjent.
Omkjøring er via sambandet Bognes–Lødingen. I tillegg til de ordinære avgangene er en ekstra ferje satt i beredskap, og kan settes inn dersom det er behov for det. Det er også mulig å kjøre til Lofoten via Narvik.
Det vil også bli opprettet et midlertid ferjesamband direkte mellom Bodø og Svolvær, som etter planen skal settes i drift seint fredag kveld. Tidspunkt er ikke endelig avklart.
Fremkommeligheten på E10 gjennom Lofoten bedres når den midlertidige bruen på Knutstad i Vestvågøy kommer på plass. Bruen har vært stengt og det har vært omkjøring via fylkesveier siden mandag, etter at bruen ble skadet. Den midlertidige bruen skal heises på plass fredag kveld, og trafikken kan gå som normalt igjen fra søndag eller mandag.
– Vi har satt inn alle tilgjengelige ressurser for å få veinettet i Lofoten tilbake til normalen så raskt som mulig. I mellomtiden må vi oppfordre alle trafikanter til å vurdere alternativer, gi seg god tid, og ta ekstra hensyn til hverandre. Stengningen av ferjesambandet mellom Moskenes og Bodø vil medføre ekstra trafikk gjennom Lofoten de neste dagene, som følge av at den ene innfartssporten til Lofoten er stengt. I tillegg er det noen større arrangementer på Leknes i helgen, sier Solveig Elis Hansen.
SE BLADARKIV