Dagens bro er smal, og tilfredsstiller ikke krav til bæreevne. Nå skal det bygges en helt ny bro over elven, samt utbedring av kryssene til lokale sideveier og avkjørsler.
Veien er en del av en viktig transportåre mellom Kristiansund ved kysten, og Oppdal og E6 sør i Trøndelag. Eksisterende bro skal brukes som i dag gjennom hele byggefasen, men når ny bro er tatt i bruk vil den gamle broen rives.
Fale bru er omtalt i Nasjonal transportplan 2025–2036, der strekningen Oppdal–Øygarden er pekt ut som en av flere utbedringsstrekninger. Tiltaket er særlig viktig for næringstransportene til og fra Nord-Vestlandet.
Statens vegvesen arbeider nå for å få klart konkurransegrunnlaget med mål om anleggsstart medio 2026. Anleggstid er rundt to år. Det betyr at ny bro kan stå klar i 2028.
Anslått kostnad til prosjektet er 324 millioner kroner (2024-kroner).
Agnete Johnsgaard-Lewis har omfattende erfaring innen kompleks operasjonell drift, teknologi og prosjektutvikling. Hun har hatt mange ulike roller i Shell-konsernet, både i Norge og internasjonalt. Som bakgrunn har hun en sivilingeniørutdannelse og har jobbet med tekniske fag i mange år.
Hun har også hatt overordnet ansvar for igangsettelse av nye installasjoner og ledet store investeringsprosjekter innen teknologi og organisasjon. Agnete Johnsgaard-Lewis er anerkjent som en synlig rollemodell som evner å samle organisasjoner, fremme en kultur for kontinuerlig forbedring og utvikle gode strukturer, prosesser og kompetanse i organisasjonen.
– Styret i Bane NOR har gjennom en grundig rekrutteringsprosess sett etter en konsernsjef med solid ledererfaring fra operasjonell drift i komplekse industrielle settinger, som har en sterk forståelse for kvalitet, ressursstyring og helse, miljø og sikkerhet (HMS), sier styreleder i Bane NOR, Per Sanderud.
– Det har også vært avgjørende at den nye lederen kan håndtere komplekse situasjoner, samt utvikle systematisk virksomhetsstyring og kontinuerlig forbedringsarbeid.
– Videre har vi lagt vekt på evnen til å mobilisere organisasjonen og sikre effektiv prosjektstyring, spesielt i lys av store utbyggingsprosjekter og de tilknyttede risikoene.
– Med Agnete Johnsgaard-Lewis får vi en erfaren toppleder som har de beste forutsetninger for å lede Bane NOR gjennom videre utvikling.
– Folk må ha tillit til at hvis de velger jernbanen, så kommer de seg frem som de skal på en god og sikker måte. Å reise med tog er bærekraftig og jeg gleder meg til å bidra til å fortsette å bygge tillit til jernbanen, slik at flere velger tog, sier Agnete Johnsgaard-Lewis.
– Dersom du bare skal delta på én konferanse i 2026, så er det denne.
Det sier Martin Rud, markedssjef i AVK Norge, som lover to dager fullspekket med både nyttig innsikt og forslag til praktiske tiltak.
– Vi skal samle bransjen på tvers av fagmiljøer, selskaper og roller, alt ligger til rette for å skape et felles løft for norsk vanninfrastruktur. Dette handler om samspill, og det er derfor vi gjentar suksessen fra 2024, forklarer Rud.
Vann & Miljø 2026 er møteplassen for alle som jobber med vann- og miljøteknikk, i norske kommuner, entreprenører og rådgivningsselskaper. Her møtes de som former framtidens vanninfrastruktur i Norge for å diskutere felles utfordringer og løsninger.
– Det er i samspill at vi finner de beste løsningene. Og det er akkurat det denne konferansen handler om, sier Ragnar Holth, KAM for storkunder i Pipelife Norge.
– Det skjer enormt mye innen vann- og miljøteknikk nå, både på teknologi, bærekraft og samarbeid. Konferansen Vann & Miljø er stedet for å hente inspirasjon og faglig påfyll, og møte de folka som faktisk kan få ting til å skje.
Programmet for 2026 er nå under utvikling, men arrangørene lover et bredt spekter av temaer, løsninger og stemmer: Fra leverandører med det nyeste innen produkter og systemer, til foredragsholdere fra øverste hylle som løfter blikket og gir nye perspektiver på vann, miljø og infrastruktur i et norsk og internasjonalt perspektiv.
Etter søknad fra Vegamot har Statens vegvesen vedtatt de nye takstene, som vil gjelde fra 1. september 2025.
– Dette er et viktig skritt i å gjøre trøndersk tungtransport mer klimavennlig. Vi i Vegamot tror dette vedtaket vil bidra positivt i overgangen til utslippsfrie kjøretøy, og til at vi når målene i Miljøpakken, sier Kristian Steinshylla, administrerende direktør i Vegamot.
Fritaket gjelder følgende bomveiprosjekt i Trøndelag:
Takstene er kunngjort på Vegamots hjemmeside og i Norsk lysingsblad.
Tirsdag morgen, 15. juli, brant det i en lastebil inne i påkjøringstunnelen til Ekebergtunnelen på E6 i Oslo. Påkjøringstunnelen går fra Mossevegen og videre i retning Hamar på E6.
Ingen personer ble skadet i brannen, men pågkjøringstunnelen ble påført store skader.
50 meter av tunnelen er totalt nedbrent. Skadestedet er 200 meter inn i tunnelen.
– Det kan ta flere uker å få alt reparert, sier prosjektleder for elektro, Tom Ferdinand Luther, i Statens vegvesen.
– Dessuten er dette spesialutstyr som vi må bestille, der leveringstiden er litt uviss nå i ferien.
Fram til mandag 21. juli, klokken 06 er påkjøringstunnelen helt stengt. Deretter blir den stengt om kvelden og natten når reparasjonsarbeidene skal foregå.
– På hverdager er tunnelen åpen for trafikk fra klokken 06 til 21, og døgnåpen i helger, men med redusert belysning og nedsatt hastighet, sier Luther.
I hovedløpene i Ekebergtunnelen går trafikken som normalt hele døgnet.
Når tunnelen er stengt, er det skiltet omkjøring. Anbefalt rute for de som kommer fra Mosseveien og skal nordover E6 mot Gardermoen og Hamar, er å kjøre skiltet omkjøring via Kong Håkon 5.s gate, Bispegata og Dyvekes vei til Lodalen. Modulvogntog kan kjøre Operatunnelen mot Drammen for å snu på Fillipstad.
– NVE har hatt kontakt med Sunndal kommune etter en bekymringsmelding, og har valgt å sette opp radar for overvåking av fjellpartiet på samme måte som for en rekke andre områder i Norge, sier fungerende seksjonssjef i NVE, Kjetil Indrevær.
Satellittdata viser at det de siste årene har vært relativt store bevegelser i fjellpartiet (10-20 mm per år). Foreløpige målinger med radar viser at bevegelsen nå er oppe i cirka 1 centimeter per time.
– NVE har modellert mulig utløpsområde i tilfellet et større skred fra Skarfjellet. Vi venter ikke store konsekvenser av et eventuelt skred, siden det ikke vil berøre verken bebyggelse, veier eller annen infrastruktur. Likevel oppfordrer vi til at folk følger skilting fra kommunen og ikke beveger seg inn i det berørte området, sier Indrevær.
NVE ønsker å la radaren samle inn en lengre måleserie fra fjellpartiet i ukene fremover for å lære mer om fjellpartiet. Resultatene av dette vil fortelle oss mer om muligheten for et større skred fra Skarfjell.
Det er allerede en del steinsprang i området i dag, men det er ikke mulig å si noe om når et eventuelt skred kan komme.
Kontrakten er verdt nærmere 73 millioner kroner og åtte entreprenører var med i konkurransen om anbudet.
Samhandling med entreprenør og anleggsstart er planlagt til august i år. Fristen for trafikkåpning er før jul 2026.
Prosjektet er viktig både for lokalmiljø og næringstransport, for å kunne skille mellom myke og harde trafikanter.
Prosjektet består av både bygging av 6 kilometer gang- og sykkelvei mellom Stjørdal og Hegramo samt kurveutretting ved Håvereina. Dette er ett av de mest ulykkesutsatte punktene på E14 og dette er derfor et viktig trafikksikkerhetstiltak for strekningen. I tillegg blir veibelysningen forlenget slik at E14 får sammenhengende belysning fra Stjørdal til Hegramo.
Videre blir det gjennomført tiltak som bedrer fremkommeligheten relatert til naturfare, gjennom utbedring og forsterkning av flomutsatt bekk som har oversvømt E14 flere ganger.
Hovedvannledningen til Stjørdal kommune blir også byttet på deler av strekningen knyttet til prosjektet. Dette er et samarbeid med Stjørdal kommune.
Sanering og samling av avkjøringer og utbedringer av kryss vil også gi bedre trafikksikkerhet for denne strekningen. Til slutt vil det gjøres en rekke tiltak for kollektivtransporten som understøtter målet om nullvekst i Miljøpakke Trondheim.
Prosjektet er også viktig for Forsvaret. En verden i endring, med Nato-medlemskap for Sverige og Finland, forsterker behovet for samkjøring av militært forsvar og sivil beredskap.
Med bakgrunn i prioriteringer i Nasjonal Transportplan 2025–2036 (NTP), de nye retningslinjene for samordning av sivil transport for Forsvaret knyttet til en endret verdenssituasjon og Statens vegvesens mulighetsstudie for E14 har Vegvesenet og Forsvaret knyttet tette bånd for utvikling og samarbeid for denne strategisk viktige strekningen på både kort og lang sikt. Dette er i tråd med regjeringens prioriteringer og føringer.
Gode tiltak for private trafikanter, lokalmiljø, næringslivet og næringstransportene er også gunstig for Forsvaret.
– Dette er en milepæl for oss, og en svært viktig signering som sikrer langsiktig og stabil produksjon ved begge våre fabrikker, sier Kjell Bjarne Kjøglum, salgssjef i Overhalla Betongbygg.
– Det bidrar til å opprettholde arbeidsplasser i distriktet, og det er en anerkjennelse å bli valgt til et slikt prestisjeprosjekt.
Siden 1. januar har Overhalla Betongbygg deltatt i en samspillfase sammen med HENT, flere samarbeidspartnere og underentreprenører. Dette tette samarbeidet har ført til en rekke optimaliseringer og forbedringer i prosjektet – noe som har gitt et solid grunnlag for den videre gjennomføringen.
Kontrakten har en verdi på cirka 150 millioner kroner, med opsjoner på leveranse til både flysikringsbygget og energisentralen – som til sammen utgjør ytterligere et tilsvarende beløp.
Produksjonen starter etter sommerferien, og montasjen av betongelementer er planlagt til uke 41.
Bodø lufthavn føyer seg inn i rekken av store prosjekter Overhalla Betongbygg har vunnet det siste halvåret. Blant annet leverer selskapet også til C-blokken i det nye regjeringskvartalet. Så langt i år har selskapet signert kontrakter for over en halv milliard kroner, og ligger godt an i forhold til budsjett.
– Dette gir oss en trygg og god inngang til ferien. Vi ser frem til et godt samarbeid med HENT og de øvrige aktørene i prosjektet, og er stolte over å få bidra til byggingen av en moderne og fremtidsrettet lufthavn for både HENT og Avinor, sier Kjøglum.
Augestad tiltrer den nye rollen 1. oktober og vil da ta over etter Grethe Bergly, som i tillegg er konsernsjef i Multiconsult Group. Bergly varslet i mars i år at hun har besluttet å gå av som konsernsjef, og styret arbeider nå med å finne hennes etterfølger.
Multiconsult Group har en ambisiøs vekststrategi, og legger med dette til rette for at Multiconsult Norge får en leder som kan vie sin fulle oppmerksomhet til videreutviklingen av selskapets norske virksomhet, samtidig som den påtroppende konsernsjefen for Multiconsult Group kan konsentrere seg om å videreutvikle konsernet og realisere gruppens strategi.
– Multiconsult Norge er et fantastisk selskap som jeg er veldig glad i, ikke minst på grunn av vår kultur for samarbeid på tvers av bransjen og den brede og solide tverrfaglige kompetansen blant våre 2800 medarbeidere. Jeg kunne ikke tenkt meg en mer spennende jobb enn å lede en så kompetent organisasjon.
– Sammen med ledergruppen og alle våre dyktige kollegaer ser jeg frem til å jobbe for å gjøre det enda enklere for kundene våre å realisere verdiskapende og bærekraftige prosjekter, sier Augestad, som har hatt en rekke forskjellige lederstillinger siden hun startet i Multiconsult i 1998.
– Jeg kjenner Kristin som en sterk, tydelig og inkluderende leder, og jeg er meget fornøyd med at hun har takket ja til å ta over lederjobben for den største motoren i gruppen, sier Bergly.
Multiconsult Norge er det største selskapet i Multiconsult Group med 2800 medarbeidere og i underkant av 80 prosent av omsetningen i gruppen. Multiconsult Group består i tillegg av Multiconsult Polska, det svenske rådgivende ingeniørselskapet Iterio, og Sitepartner som er eksperter på prosjektledelse og byggeledelse, samt arkitektkontorene LINK Arkitektur i Norge, Sverige og Danmark, og A-lab.
Augestad er utdannet bygningsingeniør fra NTNU. Nå kommer hun fra stillingen som konserndirektør Arkitektur i Multiconsult Group, og selskapet vil starte en prosess for å finne hennes etterfølger til denne rollen.
Blant de nye strekningene som omfattes av ekstrabevilgningen er partier på E6 i Trondheim, Namdalen, Indre Troms og Alta, E10 i Evenes/Tjeldsund og Lofoten, E8 i Tromsø og E45 i Geadgejavri, riksvei 94 mot Hammerfest, samt havarilommer på E14 mellom Stjørdal og Sverige.
– Regjeringen har satt av mer penger til å ta bedre vare på veiene våre i revidert nasjonalbudsjett. Derfor er det gledelig å se at Statens vegvesen i år kan asfaltere 70 ekstra kilometer med vei, noe som totalt gir oss 770 kilometer med nye bedre og mer trafikksikre strekninger på både riks- og europaveier over hele landet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Det er strekninger hvor tilstanden på dekket er aller dårligst og som har stor betydning for fremkommelighet og samfunnssikkerhet som prioriteres.
Se oppdatert kart og oversikt over strekninger som skal asfalteres i år her. (De nye strekningene er markert.)
Asfalteringsarbeidene vil i hovedsak foregå fra august og utover høsten. Totalt legger Statens vegvesen 600 000 tonn ny asfalt i år.
AF Gruppen bygger ny motorvei forbi Lillehammer. Oppdraget er fordelt på to store kontrakter: Roterud–Storhove i Gjøvik og Lillehammer kommune og Storhove–Øyer i Lillehammer og Øyer kommune.
Statsforvalteren har satt utslippskrav. Den nye motorveien følger i stor grad dagens E6, men det skal bygges ny bro for krysning av Lågendeltaet og ny tunnel skjermer innbyggerne i Fåberg for trafikk og støy. I tillegg rives 4,5 kilometer av dagens E6. Der skal naturen igjen ta over. Det bidrar blant annet til 40 dekar nydyrket areal.
I Øyer kommer ny gang- og sykkelvei. Også viltgjerde, ny kommunal vannledning gjennom tunnelen, ras- og sikringstiltak inngår i oppdraget.
– Automatisk overvåking med varsling er helt avgjørende. Området er stort. Mye skal passes på. Da må vi benytte teknologi som løpende overvåker og varsler, sier miljø og kvalitetsleder Morten Martinsen i AF Gruppen.
Cautus Geo startet instrumentering for overvåking av ytre miljø i prosjektet ny E6 høsten 2023. Det er etablert kontinuerlig og automatisk overvåking og logging av vannkvalitet, støy, vibrasjoner og senere også grunnvannsovervåking, vannprøvetaking og poretrykk som blant annet skal sikre vannforsyninger i området.
– Vi har etablert et betydelig antall målestasjoner. Data går løpende inn i Cautus Web. Der kan alt avleses i nær sanntid sanntid, og det er etablert automatisk varsling om definerte grenseverdier brytes, sier geolog Sigmund Brekke Langelid som leder feltoperasjoner i Cautus Geo.
Lågendeltaet som skal krysses, er et av Norges største innlandsdelta. Veien kommer tett på det viktige naturreservatet.
– En god del av det som overvåkes og logges handler om Lågen. Også tilstøtende elver og bekker omfattes. For oss handler det om på ha kontroll og å passe på at vi gjør ting riktig i henhold til tillatelser, føringer, regelverk og reguleringsplanen, sier Martinsen.
Statsforvalteren har gitt utslippstillatelse etter forurensningsloven for anleggsvirksomhet, tunneldriving, mudring og utfylling i Mjøsa, bygging av ny bru over Lågen og gjenbruk av sprengstein fra Brøttumformasjonen.
– Vi er avhengig av ha kontinuerlig overvåking også for å få med oss det som ikke kommer fra oss, som variasjoner gjennom året. Det kan ikke fanges opp av øyeblikksbilder. Da trenger vi kontinuerlige data, sier Martinsen.
Mye av instrumenteringen Cautus Geo har utført handler naturlig nok om miljøovervåking i vann, Lågen og det som berører Mjøsa, men alt av ytre miljø inngår i oppdraget.
– I tillegg skal vi ha kontroll på poretrykk og drikkevannskilder når tunnelarbeidet starter opp. Overvåkingen av miljø for ny E6 i Innlandet er komplekst, har stort spenn og går over flere år. Det er et av de mer langvarige prosjektene vi har gående for tiden, sier Kim Lindmark, leder for salg i Cautus Geo.
– Gjennomføring av store samferdselsprosjekter er avhengig av systemer for kontinuerlig og automatisk overvåkning. Det er nødvendig og en riktig måte å gjøre det på for å ha kontroll med miljøpåvirkning, sier Martinsen.
Etter planen skulle arbeidet være avsluttet 11. juli, men perioden med stengning mellom klokken 21 og klokken 06 vil vare frem til 18. juli. Årsaken er at det har vært mye ledebilkjøring for å ivareta modulvogntog og enkelte bussruter.
– Vi prøver å balansere hensynet til trafikkavvikling mot hensynet til å få gjort jobben i tunnelen mest mulig effektivt. Stengning av strekningen ved Mjøsbrua har store konsekvenser for mange trafikanter og vi har tatt hensyn til transportoppdrag som må prioriteres. Dette har imidlertid ført til at arbeidet har tatt lengre tid enn planlagt, og vi må dessverre utvide perioden med nattestengning, sier prosjektleder Lars Magnar Allergodt i Statens vegvesen.
Han understreker at vedlikeholdsarbeidet er helt nødvendig, ettersom innfesting, kabelstige og lysarmaturene i tunnelen er angrepet av rust. Til gjengjeld kan han love at det blir færre tunnelstengninger som følge av vedlikehold i fremtiden, ettersom de gamle lysarmaturene som stadig trenger nye lysrør, skiftes ut med LED-lys som har lang levetid.
Riksvei 4 mellom Oslo og Gjøvik er det beste omkjøringsalternativet mens E6-tunnelen og Mjøsbrua er stengt. For lokal trafikk mellom Moelv om Lillehammer er det omkjøring via fylkesvei 213 via Brøttum.