Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Geologene som har jobbet fra lift i fjellsiden i hele dag sammen med entreprenøren RG Fjellsikring, har så langt ikke fullstendig oversikt over alle risikofaktorene i det kompliserte terrenget. Det får de først når utstyret er fraktet opp i fjellsiden og sikringsjobben så smått begynner i morgen.
Siden fjellsiden er så bratt og utilgjengelig, må alt arbeidet gjøres med håndholdt utstyr. Det er ikke mulig å frakte maskiner til boring og bolting opp i det bratte terrenget. Derfor vil dette ta tid.
– Siden det er så mange usikkerhetsfaktorer både når det gjelder arbeidet og omfanget, tør vi per nå ikke si hvor lang tid sikringen og oppryddingen kommer til å ta. Men vi vil gjøre fortløpende vurderinger og komme med ny status i løpet av morgendagen, sier seksjonsleder Marthe Tøsse Løvseth i Statens vegvesen.
Hun understeker at sikkerheten til arbeiderne kommer først, og når E6 åpner igjen for trafikk, skal vi være sikre på at det er trygt å kjøre forbi skredområdet, sier hun.
Rosten i Sel kommune i Gudbrandsdalen er et kjent og fryktet skredområde. Natt til mandag 31. mars løsnet det et skred i en bratt fjellskrent her, cirka 50 meter over E6, som tok med seg store steinblokker, trær og jord som nå sperrer europaveien i begge retninger.
– Vi er så glade for at ingen ble truffet av de tunge steinene som dundret ned på E6 natt til i dag, sier Marthe Tøsse Løvseth.
Statens vegvesen eier E6 og har ansvar for drift- og vedlikehold av veien. Nye Veier har utbyggingsansvaret for ny E6 og overtar veien når den er ferdig utbygd.
Mesta er stadig på jakt etter å forbedre veidriften og har over lang tid brukt teknologi og værdata for å redusere saltbruken. Nå tar de arbeidet et skritt videre ved å teste ut Himalayasalt på veiene. Himalayasaltet har vist seg å ha unike egenskaper når det gjelder smelting av is under kalde og vanskelige vinterforhold. Fra i dag vil Himalayasalt bli testet i fjellstrøkene i Sør-Norge og på spesielt utvalgte kontrakter i nord, inkludert Saltfjellet i Nordland og kontrakten på veien til Honningsvåg i Finnmark.
Mesta er pålagt av veieiere som Statens vegvesen og fylkeskommunene å bruke salt i veidriften. Mesta har stor tro på at saltet hentet fra Punjab-distriktet i Pakistan har en vesentlig høyere kvalitet enn saltet de vanligvis henter fra Spania.
– Vi må jo bruke salt, men vi jobber kontinuerlig med å redusere bruken. Derfor er det gledelig å finne et salt som fungerer bedre selv med mindre mengder, sier kommunikasjonssjef i Mesta, Hulda Tronstad. Hun legger til: - Målet er hele tiden en sikrere drift og bedre kjøreforhold for norsk bilister.
Himalayasalt er operativ i kulden til mye lavere temperaturer enn de spanske saltet, ja helt ned til 30 minusgrader. I tillegg er det gjort noen undersøkelser på at fjellsalt kombinert med fjellvann utgjør en optimal miks for saltslurry. Altså den oppløsning av salt i vann som spres på norske veier. Det er vann fra Voss som har fått best resultat i lab-tester.
– Himalaya-salt: Ja, det sier seg jo nesten selv. Vann fra fjell og salt fra fjell funger som fjell på veiene, sier kommunikasjonssjef i Mesta, Hulda Tronstad. Hun er likevel spent på effekten av saltet når det tas ut på veiene.
Ser du rosa veier i den kommende tiden, så må du bare slappe av. Det kommer fra saltet, sier konserndirektør for folk og bærekraft, Tore Christensen. Det er han som har ansvaret for beslutningen om Himalaya-saltet.
Og selv om det er kvaliteten og effekten på veiene som er den viktigste grunnen til valg av salt, er han også særlig fornøyd med at saltet er rosa:
– Mesta er opptatt av mangfold. Og det rosa saltet lyser opp en ellers ganske grå vegoverflate, og danner samtidig en fin opptakt til Pride-markeringen senere i sommer.
Christensen ber nå om at norske bilister bidrar til å gjøre testen vellykket:
– Bilister som ser rosa veier, bes rapportere dette til Mesta. Det optimale er en svak rosafarge, slik du ser på saltbøssen du kjøper i butikken. Ser du for sterk saltfarge, har vi kalibrert saltsprederne feil, sier konserndirektør i Mesta, Tore Christensen.
Stenginga finn stad klokka 18.00–21.00.
Dette er ei fullskala øving der naudetatane deltar saman med Statens vegvesen.
– Fullskala øving er eit et krav i tunnelsikkerheitsforskrifta, og ein viktig del av vårt kontinuerlege arbeid med å sørge for eit effektivt, trygt og framkommeleg vegnett. Vi gjer dette for trafikantene sin tryggleik, og for å vere best mogleg førebudd ved reelle hendingar i tunnel. Ein del av øvinga er å bruke røykmaskin for å simulere brann. Det vil derfor vere mogleg å sjå røyk i området rundt tunnelen, men denne er heilt ufarleg og vil raskt forsvinna, seier brannvernleiar Viktoria Gierukas i Statens vegvesen.
Den 1000 meter lange Ivarsflottunnelen vart opna i 2004. Tunnelen har ein gjennomsnittleg årsdøgntrafikk (ÅDT) på 500 køyretøy i døgnet. Av dette er 20 prosent, eller 100, lange køyretøy (tungtrafikk).
Det er ingen lokale omkøyringsmoglegheiter medan tunnelen er stengd.
– Statens vegvesen har forståing for at dette kan vera for krevjande for trafikantane, men vi vil understreka at vi gjer det for dei, og at vi no varslar i god tid slik at alle kan vera førebudd, legg Gierukas til.
Den 650 meter lange Knarrviktunnelen går mellom Valaskiftet og Arefjordpollen på Sotra. Knarreviktunnelen får to tunnelløp med to felt i kvar retning.
Gjennomslag i tunnelen er venta mot slutten av 2025. Massane frå tunneldrivinga blir frakta til Arefjordpollen og Storavatnet i Loddefjord.
Sotra Link Construction som er hovudentreprenør på Noregs største veganlegg har god framdrift fram mot den planlagde opninga i juni 2027. Produksjonen på anlegget er stor, og totalt jobbar det kring 1000 personar i prosjektet. I sum har dei jobba kring to millionar arbeidstimar.
100 gravemaskiner er i sving ute og til no er det gjennomført over 4000 sprengingar, og det er mange som vert påverka av arbeidet.
– Det er krevjande å bygge eit stort veganlegg tett inn på mange naboar og trafikk. Vi er glade for at folk er tolmodige med oss, og vi gjer det vi kan for å løyse oppgåva på ein god måte, seier prosjektsjef Lene Sælen Rivenes i Statens vegvesen.
Prosjektdirektør i Sotra Link Construction Pedro Manuel Rodríguez Hernández er godt fornøgd med å være i gang med den siste tunnelen.
– Vi gler oss over å ta fatt på den siste av vegtunnelane på Sotrasambandet. Vi er svært stolte av innsatsen og effektiviteten til det dyktige tunnellaget hos Sotra Link Construction, til tross for utfordrande tilhøve.
Ordførar i Øygarden kommune Tom Georg Indrevik som har anleggsarbeidet rett utanfor kontoret sitt på rådhuset gler seg over framdrifta.
– Det er no to år sidan vi markerte oppstarten og fyrte av den første salva for sambandet. Vi ser at det er stor aktivitet langs heile traseen, og eg opplever at det er god framdrift i prosjektet. Det er viktig at vi som trafikantar bidreg til at prosjektet får gode «arbeidsvilkår» og om mogleg unngår å køyra med privatbil på riksvegen i rushtida, seier ordføraren.
Anleggsarbeidet starta 22. mars i 2023. To år seinare er mange milepålar oppnådde.
Vi hadde gjennomslag i Kolltveittunnelen april 2024. Arbeid med innreiing av tunnelen er godt i gang.
Brutårna på Nye Sotrabru har nådd 100 meter på begge sider av Vatlestraumen. Tårna vil stå ferdige i sommar, og arbeidet med å trekke kablane mellom dei to tårna startar i haust.
I Drotningsviktunnelen er vi komne rundt ein kilometer inn i den 1,9 kilometer lange tunnelen.
Ny vegbru over Straumsundet er godt i gang og det vert no arbeidd med peling for ny bru over Bildøystraumen. Dette arbeidet vil fortsette i 2025 og 2026
Gjennomslag i den 740 meter lange Straumetunnelen er venta etter påske.
Tre fjerdedelar av utfyllinga i Storavatnet er utført . Dette området skal bli nytt grøntanlegg, og blir etablert etter at Bergen kommune når Sotrasambandet har opna.
Over 60 andre konstruksjonar er og del prosjektet, inkludert vegbruer, gang- og sykkelbruer, kulvertar og støttemurar.
Det vert og bygd 14 kilometer med gang- og sykkelveg. Driving av to av dei tre gang- og sykkeltunnelar på traseen er godt gang . I tillegg går det føre seg arbeid med fleire av gang- og sykkelbruene som skal krysse den over nye riksvegen.
SET Elektro AS skal drifte og vedlikeholde alt av elektriske anlegg i totalt 15 tunneler på riksveinettet i Østfold, Follo og Nedre Romerike – kameraer, bommer, fotobokser, variable skilt, pumpestasjoner og aggregatanlegg med mer.
Statens vegvesen er oppdragsgiver.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
Kontrakten har en verdi på cirka 160 millioner kroner over fem år og er tildelt det firmaet som tilbød lavest pris.
– SET leverte tilbudet med den laveste prisen, og vinner med det kontrakten for andre gang. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med SET. De utførte forrige kontraktsperiode på en tilfredsstillende måte, og våre forventninger er at SET Elektro presterer også i kommende periode, sier prosjektleder Tom Luther i Statens vegvesen.
Elektrokontrakten for tunneler på riksveiene i Østfold, Follo og Nedre Romerike dekker drift og vedlikehold av følgende elektriske anlegg:
I tillegg inngår disse anleggene utenfor/i tilknytning til tunnelene:
SET Elektro AS leverer elektrotjenester innen samferdsel og installasjon og har cirka 90 sysselsatte. Hovedkontoret ligger på Sem utenfor Tønsberg, med avdelinger i Porsgrunn, Ås og Steinkjer, samt prosjektkontor i Asker.
Pengene kommer gjennom tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene.
– I Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer er vi tydelig på at vi vil gjøre en ekstra innsats i byene. Vi fortsetter blant annet den sterke satsingen i 14 byområder gjennom byvekstavtalene og andre ordninger for å gjøre reisehverdagen enklere i og rundt byene. Midlene til Bodø er en del av dette, sier samferdselsminister Nygård.
Midlene vil gå til investeringer i gang- og sykkelveier og bedre tilrettelegging for kollektivtransport, som skal være en drahjelp for å nå nullvekstmålet om at all vekst i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.
Blant prosjektene som er aktuelle for midler i Bodø er sykkelvei med fortau mellom Thallekrysset og Snippen, gang- og sykkelvei i Prinsens gate, sykkelvei i Kirkeveien, samt flere busslommer og busstopp.
I Nasjonal transportplan 2025–2036 viderefører regjeringen tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene: Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik).
I år er det første gang byområdene kan søke om fireårige avtaler om tilskudd, som gir mer langsiktighet og forutsigbarhet for byene.
Det er Statens vegvesen som forvalter ordningen og som har mottatt og vurdert søknadene fra Bodø, Ålesund og Haugesund, som er de aktuelle byene for tilskudd fra 2025.
Pengene kommer gjennom tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene.
– I Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer er vi tydelig på at vi vil gjøre en ekstra innsats i byene. Vi fortsetter blant annet den sterke satsingen i 14 byområder gjennom byvekstavtalene og andre ordninger for å gjøre reisehverdagen enklere i og rundt byene. Midlene til Haugesund og Fastlands-Karmøy er en del av dette, sier samferdselsminister Nygård.
Midlene vil gå til investeringer i gang- og sykkelveier og bedre tilrettelegging for kollektivtransport, som skal være en drahjelp for å nå nullvekstmålet om at all vekst i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.
Blant prosjektene som er aktuelle for midler er kryssing Breidablikk (med tiltak for å rydde opp i uoversiktlig trafikk- og parkeringssituasjon), opprusting av Haraldsgata sør og fortau og sykkelvei langs Skogvegen.
I Nasjonal transportplan 2025-2036 viderefører regjeringen tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene: Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik).
I år er det første gang byområdene kan søke om fireårige avtaler om tilskudd, som gir mer langsiktighet og forutsigbarhet for byene.
Det er Statens vegvesen som forvalter ordningen og som har mottatt og vurdert søknadene fra Bodø, Ålesund og Haugesund/Fastlands-Karmøy, som er de aktuelle for tilskudd fra 2025.
Pengene kommer gjennom tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene.
– I Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer er vi tydelig på at vi vil gjøre en ekstra innsats i byene. Vi fortsetter blant annet den sterke satsingen i 14 byområder gjennom byvekstavtalene og andre ordninger for å gjøre reisehverdagen enklere i og rundt byene. Midlene til Ålesund er en del av dette, sier samferdselsminister Nygård.
Midlene vil gå til investeringer i gang- og sykkelveier og bedre tilrettelegging for kollektivtransport, som skal være en drahjelp for å nå nullvekstmålet om at all vekst i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.
Blant prosjektene som er aktuelle for midler i Ålesund er forlengelse av sykkelfelt Vindgårdskiftet, etablering av busstopp E136 Volsdalen/Color Line, og snuplass i Fremmerholen.
I Nasjonal transportplan 2025-2036 viderefører regjeringen tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene: Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik).
I år er det første gang byområdene kan søke om fireårige avtaler om tilskudd, som gir mer langsiktighet og forutsigbarhet for byene.
Det er Statens vegvesen som forvalter ordningen og som har mottatt og vurdert søknadene fra Bodø, Ålesund og Haugesund, som er de aktuelle byene for tilskudd fra 2025.
Mesta skal elektrifisere driften og har i lang periode hatt strenge krav til nyinnkjøp av biler. Leveringstid og kravspesifikasjoner har gjort at overgangen til el har gått saktere enn planlagt. Men nå kommer bilen som gir ketchup-effekt: Mesta har kjøpt inn 35 stykker av den elektriske firehjulsdrevne pickupen fra Ford: F-150 Lightning.
Mesta har i lang tid kjøpt ulike elektriske biler, og satte i sin tid norgesrekord i innkjøp av Volkswagen ID-buzz (lenke). I dag har Mesta over 100 Volkswagen ID-buzzer i drift, og har også et stort antall i bestilling av de nye VW ID-buzzene med firehjulstrekk.
– Vi har egne mål på bærekraft og utslippsreduksjoner, og vi har offentlige kunder som etter hvert krever nullutslipp i kontraktene. Til sammen gjør dette at vi nå øker innkjøpstakten av nye, elektriske biler, sier fungerende konsernsjef Tonje G. Jensen.
Hun lover at det ikke stopper på tallet 35 på de elektriske pickupene fra Ford. Hvor mange Mesta til slutt kjøper inn er noe avhengig av nye kontrakter samtidig med en kontinuerlig vurdering av reelle behov.
– Totalt vil vi kjøpe inn flere og vi har en løpende vurdering på antallet, påpeker Jensen.
Nyttevekt og rekkevidde har tidligere vært en utfordring for de elektriske bilene, særlig på kontrakter med store avstander og krevende oppgaver som krever stor last med henger. De nye pickupene har hengervektkapasitet på 3,5 tonn og stor plass både på lasteplanet og i frunken, og god nok rekkevidde til å klare lange avstander inkludert nødvendig last.
– Nå må vi ta en prat om hvem som virkelig har behov for disse pickupene. For vi skal ikke kjøpe flere enn de vi faktisk har bruk for. Men vi har aldri hatt en så stor interesse for et elektriske kjøretøy hos våre ansatte, sier Jensen. Hun understreker at Mesta skal drive vedlikeholdet av norsk infrastruktur på en bærekraftig måte, samtidig som selskapet skal opprettholde konkurransekraft. Elektrifisering av bilparken er en del av dette arbeidet.
– Det er rimeligere for oss å velge en elektrisk pickup som F-150 Lightning, til tross for høyere innkjøpspris. Driftskostnadene er betydelig lavere. Totalt er dette den bilen i markedet som best dekker behovet vårt sier produktansvarlig for bil i Mesta, Steffen Olerud. Han forteller at Mesta har i underkant av 1000 ulike varebiler tilgjengelig – hovedsakelig er dette varebiler og pickuper på under 3,5 tonn.
Den elektriske varianten av pickupen F-150, har vært verdens mest solgte pickup gjennom tidene, kan lades fra 15 til 80 prosent på 39 minutter med en 150 kW hurtiglader. Dette betyr at en rask boost i lunsjen er nok til at bilen har mer enn nok strøm til en arbeidsdag.
Det er Norges største Ford-forhandler, RøhneSelmer, som har levert de elektriske pickupene til Mesta, som til nå er den kunden som har kjøpt flest.
– Vi er utrolig stolte over å levere i første omgang 35 elektriske F-150 Lightning til Mesta. Når en av Norges største og mest bærekraftige entreprenører konkluderer med at dette er førstevalget for en nullutslipps-pickup med høy hengervekt, rå fremkommelighet, svært god plass og et trygt og komfortabelt arbeidsmiljø, sier det mye. Dette er en uslåelig miljøvennlig og kompromissløs arbeidshest, sier administrerende direktør i Ford Motor Norge, Per Gunnar Berg.
Mesta skal drifte og vedlikeholde tunneler, veilys, signalanlegg, værstasjoner og andre elektriske anlegg langs veiene på riksveinettet i Buskerud, inklusive E134 i Asker kommune.
Statens vegvesen er oppdragsgiver.
Kontrakten har en verdi på 198 millioner kroner. Den gjelder fra 1. september 2025 og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
Mesta vant elektrokontrakten i Buskerud på laveste pris i tillegg til at de kunne dokumentere tilstrekkelig erfaring med drift og vedlikehold av til dels kompliserte elektriske veianlegg.
– Mesta er en godt kjent aktør for Statens vegvesen, men vinner dette kontraktsområdet for første gang. Vi ønsker at Mesta skal lykkes med gjennomføring av den nye kontrakten på en måte som ivaretar byggherrens interesser på best mulig måte, sier byggeleder Tom Ferdinand Luther i Statens vegvesen.
De neste fem årene får Mesta ansvar for drift- og vedlikehold av følgende elektriske anlegg langs hovedveinettet i Buskerud samt E134 i Asker kommune:
Sverige følger etter Norge med 20 døde per million innbyggere, med Danmark som tredje best med 24. Også i Storbritannia, Sveits og Finland er trafikkdødeligheten lav. Her ligger den for alle landene på under 31 døde per million innbyggere.
Bulgaria (74) og Romania (77) har rapportert om de høyeste dødstallene i 2024, mens EU-gjennomsnittet var 44 trafikkdrepte per million innbyggere.
– Jeg er glad for denne bekreftelsen på at det gode arbeidet som er gjennomført over tid gir resultater, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen. - Men vi er ambisiøse og har en nullvisjon for drepte og hardt skadde i Norge. Vi må intensivere trafikksikkerhetsarbeidet, særlig på områdene unge, MC, fart og rus. Da er det viktig at vi fortsetter det gode samarbeidet om trafikksikkerhet i landet vårt. For det er samarbeidet, og at vi hele tiden jobber målrettet, kunnskapsbasert og systematisk, som gjør at vi kan vise til positiv utvikling og gode resultater.
I EU-landene var det en nedgang i dødstallene med tre prosent fra 2023 til 2024. I Norge var nedgangen på nesten 20 prosent.
Den generelle forbedringstakten i Europa er fortsatt for langsom, og de fleste landene er ikke i rute til å nå EUs mål om å halvere antallet dødsfall i trafikken innen 2030. Heller ikke i Norge er vi der vi skal være for å nå etappemålet på maks 350 drepte og hardt skadde innen 2030, hvorav maks 50 drepte. Det er fortsatt for mange som dør eller alvorlig skadd på norske veier.
EU-gjennomsnittet skjuler imidlertid betydelige forskjeller mellom medlemsstatene. I løpet av de siste fem årene har antallet dødsfall i trafikken bare gått litt ned i land som Hellas, Spania, Frankrike og Italia. I Irland og Estland har antallet gått opp. Imidlertid er statistikken i små land med få innbyggere mer utsatt for årlige svingninger. Derimot er Belgia, Bulgaria, Danmark, Litauen, Polen og Slovenia på vei til å nå målet om 50 prosent reduksjon i antall dødsfall og alvorlige skader i trafikken innen 2030[1].
Den generelle rangeringen av landenes dødstall har ikke endret seg nevneverdig, og de sikreste veiene de siste årene er å finne i Norge, Sverige og Danmark. For hvert dødsfall er det anslagsvis fem alvorlig skadde ofre, noe som tilsvarer totalt rundt 100 000 alvorlig skadde i EU per år. Den nedadgående trenden for alvorlig skadde mellom 2019 og 2023 er ganske lik den for antall døde, selv om det er betydelige forskjeller mellom landene.
Dødsfall i trafikken – foreløpige tall for 2024
| Rate per million innbyggere | % endring 2024 i forhold til: | ||||||
| 2023 | 2024 | 2023 | 2019 | Gjennomsnitt 2017-19 | |||
| EU | 46 | 44 | -3% | -13% | -15% | ||
| Belgia | 43 | 37 | -13% | -32% | -29% | ||
| Bulgaria | 81 | 74 | -9% | -24% | -25% | ||
| Tsjekkia | 46 | 45 | -2% | -20% | -20% | ||
| Danmark | 27 | 24 | -10% | -27% | -20% | ||
| Tyskland | 34 | 33 | -2% | -9% | -12% | ||
| Estland | 43 | 50 | 17% | 33% | 24% | ||
| Irland | 34 | 32 | -4% | 23% | 21% | ||
| Hellas | 61 | 64 | 4% | -3% | -6% | ||
| Spania | 38 | 35 | -4% | -2% | -4% | ||
| Frankrike | 48 | 48 | 1% | -1% | -4% | ||
| Kroatia | 71 | 62 | -13% | -20% | -24% | ||
| Italia | 52 | 51 | 0% | -5% | -8% | ||
| Kypros | 37 | 44 | 21% | -21% | -20% | ||
| Latvia | 75 | 59 | -22% | -16% | -20% | ||
| Litauen | 56 | 42 | -24% | -35% | -34% | ||
| Luxembourg | 39 | 27 | -31% | -18% | -35% | ||
| Ungarn | 49 | 52 | 5% | -17% | -20% | ||
| Malta | 30 | 21 | -25% | -25% | -32% | ||
| Nederland | 34 | 31 | -10% | -6% | -4% | ||
| Østerrike | 44 | 38 | -13% | -16% | -15% | ||
| Polen | 52 | 52 | 0% | -35% | -34% | ||
| Portugal | 61 | 56 | -7% | -14% | -10% | ||
| Romania | 81 | 77 | -4% | -21% | -22% | ||
| Slovenia | 39 | 32 | -17% | -33% | -31% | ||
| Slovakia | 49 | 47 | -3% | -5% | -4% | ||
| Finland | 33 | 31 | -5% | -17% | -23% | ||
| Sverige | 22 | 20 | -8% | -5% | -21% | ||
| Sveits | 27 | 28 | 6% | 34% | 15% | ||
| Norge | 20 | 16 | -19% | -18% | -17% | ||
| Island | 21 | 33 | 63% | 117% | -3% | ||
Kilde: EU CARE-database om trafikkulykker og nasjonale kilder; Befolkningsdata er fra Eurostat
Tallene for 2024 er basert på foreløpige data for de fleste land og kan endres når de endelige dataene publiseres høsten 2025. Estimater for 2024 dekker hele året og alle veier og refererer til dødsfall innen 30 dager, men for følgende land er de basert på delvise data: Belgia og Portugal (hver basert på data for de første seks månedene). Merk at i Nederland er politiregistrerte dødsfall underrapportert med rundt 10-15 %. Det var 3 trafikkdødsfall i Liechtenstein i 2024.
Data for 2024 sammenlignes med tre tidsperioder: 2023 (året før), 2019 (referanseåret for målet om 50 prosent færre dødsfall innen 2030) og gjennomsnittet for 2017–19 (for å ta hensyn til svingninger i små land). De prosentvise endringene i tabellen er basert på det absolutte antallet omkomne i stedet for raten per million innbyggere.
[1] Det er viktig å merke seg at dette er basert på foreløpige og ofte delvise data.
– Dette er en spennende og kompleks anleggsjobb som vi er godt fornøyde med å bli tildelt. Prosjektet består av flere fagdisipliner og passer derfor godt til vår håndverkskompetanse og vår evne til å gjennomføre komplekse anleggsprosjekter, sier avdelingssjef Steffen Dale i NCC Infrastructure.
Solheim gravplass har stor historisk og kulturell verdi, og er kjent for sitt vakre utseende. Under arbeidene skal hele den historiske kirkegårdsmuren rives og gjenoppbygges i samme stil og utsmykning som i da den sto ferdig i 1917.
– For å ivareta murens kulturhistoriske verdi har vi kontrahert eksperter innom flere fagfelt, slik at håndteringen av antikvariske detaljer blir ivaretatt. Eksempelvis skal gravplassens gamle porter rekonstrueres på samme måte som de opprinnelig ble laget, sier Dale.
I tillegg til utskiftning av betongmuren skal det utføres VA-arbeider ved driftsbygningen på gravplassen samt under E39 Fjøsangerveien som trafikkerer opptil 45 000 biler i døgnet. Trafikkavvikling blir derfor sentralt i gjennomføringen av arbeidene. Det blir også ivaretakelsen av det seremonielle på gravplassen.
Arbeidene starter opp i mars 2025 og skal være ferdigstilt i juni 2026.
Kontrakten ordreregistreres i første kvartal 2025 i forretningsområdet NCC Infrastructure.
SE BLADARKIV