– Norge har store svakheter i vannberedskapen. Dette er ikke bare et teknisk problem, det er en alvorlig risiko for samfunnssikkerheten. Bortfall av vann kan føre til stengte sykehus, tap av liv og evakuering av hele lokalsamfunn, sier Tore Leland-Try, gruppeleder VA i Sweco.

Vannforsyning er den eneste kritiske infrastrukturen kommunene har direkte ansvar for, og uten nasjonal støtte står de i en svært sårbar situasjon, ifølge Leland-Try. En stor del av landets innbyggere, ca. 1 million, er ikke sikret med reservevann. Erfaringene fra Ukraina viser hvor raskt kritisk infrastruktur kan bli et mål i krig og hybridangrep.

– NATO har allerede definert robuste vannforsyningssystemer som en av syv forventninger til motstandskraft i kritisk infrastruktur. Likevel mangler Norge en helhetlig, nasjonal plan for å sikre vannforsyningen mot moderne trusler. Totalberedskapsmeldingen mangler konkrete tiltak.

Regjeringens Totalberedskapsmelding erkjenner at vannforsyning er en grunnleggende nasjonal funksjon, men den gir ingen klare tiltak for å beskytte systemene mot alvorlige kriser og krig/væpnet angrep eller krig.

– Det er urealistisk å forvente at hver enkelt kommune skal utvikle robuste beredskapsplaner uten nasjonal koordinering og tilgang til sikkerhetsvurderinger. Staten må ta mer styring og lede arbeidet med en felles nasjonal plan for vannberedskap. Kommunene kan ikke ha ansvaret for dette alene, sier Leland-Try.

Mattilsynets veileder for vannberedskap er også utdatert, ifølge Leland-Try.

– Den ble sist oppdatert i 2017 og gjenspeiler ikke dagens trusselsituasjon, hvor cyberangrep, sabotasje og hybride angrepsformer er en realitet. 68 prosent mangler privat beredskap.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er det avgjørende at hver husholdning lagrer minst 20 liter vann per person. Dette rådet ble offentliggjort for et halvt år siden, men en fersk undersøkelse fra Norstat på vegne av NRK viser at 68 prosent av befolkningen fortsatt ikke har nok vann til å klare seg i en uke. Det tilsvarer over 3,7 millioner mennesker som kan komme til å mangle vann i en krisesituasjon.

Swecos anbefalinger

For å styrke vannberedskapen i Norge, foreslår Tore Leland-Try følgende tiltak

• Oppdatere Mattilsynets veileder fra 2017 for å møte dagens trusselsituasjon.
• Utvikle en nasjonal plan for vannberedskap med tydelige krav og koordinering mellom kommunene.
• Prioritere investeringer i robuste og sikre vannforsyningssystemer for å styrke samfunnets beredskap ved alvorlige kriser og krig.Styrke samarbeidet mellom kommuner for å sikre effektiv bruk av ressurser og redundans i vannforsyningen.

– Vannforsyning er en grunnleggende del av totalforsvaret. Uten konkrete tiltak risikerer vi at én million nordmenn forblir uten reservevann, og at samfunnet står uforberedt på kriser og krig, avslutter Leland-Try.

Det blir toveistrafikk i det nordgående tunnelløpet mens reperasjonsarbeidet pågår. Det vil føre til kø og lengre reisetid. Det kjører over 38 000 biler i døgnet gjennom Nordbytunnelen.

I tillegg til toveistrafikk i det ene løpet, blir det skiltet omkjøring via fylkesvei 156 om Vinterbro. Også her vil det i perioder bli store kødannelser.

— Vi forventer kø både gjennom tunnelen og på omkjøringsveien, spesielt på dagtid, og oppfordrer de som kan reise kollektivt om å velge tog eller buss, slik at de som må kjøre E6 kommer fram, sier byggeleder Ole Kristian Kjosbakken i Statens vegvesen.

Anbefalte ruter for trafikk som ikke må kjøre Nordbytunnelen:

• E18 Vinterbro–Elvestad og rv. 120 Elvestad-Moss
• Trafikk som ikke må gjennom Oslo, kan velge ferje Moss–Horten

Omfattende tunnelarbeid

Både veggene og taket i Nordbytunnelen består av betongelementer. For å bytte ut et veggelement, er det også nødvendig å demontere takelementet. Det krever store maskiner som bruker hele veien i tunnelen mens arbeidet pågår.

— Vi jobber 24/7 og kommer også til å gjøre andre reparasjoner når tunnelen likevel er stengt, som å skifte ut høydemarkørene som også har blitt skadet etter påkjørsler, forteller byggeleder Kjosbakken.

—  Vi jobber så fort vi kan og åpner tunnelen så fort det lar seg gjøre, legger han til.

Frem til nå har trafikantene blitt varslet om stengt bru eller fare for stenging når de kommer til bruen. I appen «Vegvesen trafikk» og på www.vegvesen.no/trafikk kan du nå få denne informasjonen før du legger ut på tur.

Den nye tjenesten ble først lansert i Nord-Norge med Helgelandsbrua den 30. oktober. Deretter har flere bruer i nord fått denne funksjonen. Nå lanserer vi tjenesten også for en rekke bruer på Vestlandet. Første brua ut er Måløybrua på riksveg 15 i Vågsøy fra og med i dag.

Totalt kommer 30 andre bruer inn i app-en og på nettsidene fortløpende (se liste under).

På vegvesen.no/trafikk og i appen kan du enkelt få tilgang til informasjon om hva som skjer langs veien. Tjenestene tilbyr allerede varsling av blant annet stengt vei, status på fjelloverganger og en rekke bruer. Du kan få informasjon langs en valgt rute, en bestemt veistrekning, eller i et område du selv har definert på kartet.

Disse bruene har kommet eller kommer med i app og på nettsiden:

Den stadig økende netthandelen har vært bakteppe for at Posten Bring, som årlig håndterer 100 millioner pakker, besluttet å pensjonere deres gamle logistikksystem. Etter 30 års tro tjeneste var det på tide med en modernisering av datasystemene, og i samarbeid med TCS har Posten Bring nå oppgradert systemene sine for å møte den digitale hverdagen på en mer smidig og effektiv måte.

– Pakkehåndtering er selve kjernen i det vi driver med. Det nye systemet gir oss ikke bare kostnadsbesparelser, men også bedre forutsigbarhet og viktigst av alt – en sømløs kundeopplevelse, sier Arne Erik Berntzen, CIO i Posten Bring.

Imponerende resultater

Sammen med TCS har Posten Bring utviklet et moderne, skybasert system med mikrotjenester på Microsoft Azure. Denne fremtidsrettede løsningen gir mer effektiv drift, større fleksibilitet og tilgang til sanntidsdata.

Samarbeidet har hittil gitt imponerende resultater. Blant annet en reduksjon på 70 prosent i driftskostnader takket være økt effektivitet og automatisering. Systemet håndterer også 25 millioner track & trace-oppdateringer daglig, som gir kundene nøyaktig informasjon om hvor pakken befinner seg. Fleksibiliteten er også forbedret, slik at de enklere kan tilpasse seg veksten i netthandelen og nye markedsbehov.

– Vi tok del i denne transformasjonen tidlig og foreslo en ny løsning som tilrettelegger for Posten Bring sine voksende behov og utfordringer. Den nye plattformen muliggjør forbedret prestasjon og skalerbarhet for å kunne håndtere fremtidig vekst i pakkeforsendelser og har skapt et solid grunnlag slik at Posten Bring kan tilby bedre og mer innovative tjenester til sine kunder, sier Arun Pradeep, Business Head - Travel, Transportation & Hospitality Unit, EMEA, i TCS.

En smidig overgang

Innfasingen av det nye systemet ble gjennomført uten avbrudd i driften, takket være en smart strategi for parallellkjøring som sørget for en smidig overgang. Denne metoden, sammen med en nøye planlagt implementeringsprosess, sørget for at Posten Bring kunne fortsette å levere som vanlig.

Det nye systemet gir Posten Bring et solid grunnlag for videre vekst og utvikling i en konkurranseutsatt bransje. Med sanntidsanalyse og bedre forutsigbarhet kan selskapet levere mer presise og bærekraftige tjenester, samtidig som de raskt kan tilpasse seg endringer i markedet. Denne oppgraderingen markerer starten på en ny fase for Posten Bring, der moderne teknologi og tradisjon jobber sammen for å skape en mer effektiv logistikkdrift.

– Vi er nå bedre rustet enn noen gang til å møte fremtidens utfordringer og forventninger fra kundene våre, avslutter Arne Erik Berntzen.

– Regjeringen ønsker en trygg og seriøs transportnæring med gode lønns- og arbeidsvilkår. Løyvekravet har som mål å fremme like konkurransevilkår og seriøsitet i bransjen. Med innføringen følger vi opp enda et tiltak i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

I mai 2024 sendte Statens vegvesen et forslag om løyvekrav for varebiler på høring.  Høringen inneholdt to forslag. Det ene forslaget var at reglene for godstransport over 3,5 tonn og internasjonal godstransport med tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn også skulle gjelde for nasjonal varebiltransport. Det andre forslaget var å innføre et eget løyve for nasjonal varebiltransport.

– Dette styrker det seriøse arbeidslivet, også i en del av transportbransjen som mer eller mindre har vært uregulert. Vi gir likere konkurransevilkår og sørger for at de som jobber i bransjen har arbeidsvilkår som er i tråd med norske standarder og verdier. Det er bra for den enkelte arbeidstaker, og for arbeidslivet i stort, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Nytt nasjonalt varebilløyve

På bakgrunn av innspillene i høringsrunden innfører regjeringen et nytt nasjonalt varebilløyve som gjelder for godstransport med tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn.

– Regjeringen har nulltoleranse for arbeidslivskriminalitet. Derfor jobber vi alltid med å stille klare og tydelige krav til transportnæringen. Det er viktig at aktørene har tingene i orden når de er ute på veien. Ett nytt nasjonalt varebilløyve vil gi oss fleksibiliteten vi trenger for å tilpasse regelverket vårt best mulig, sier Nygård.

Ved å innføre et nasjonalt løyve er man ikke bundet av EØS-rettens regler, og man kan fastsette nasjonale krav. På bakgrunn av dette er det fastsatt nasjonale krav til fagkompetanse for løyvehaver og kravet er bedre tilpasset varebilbransjen.

Løyvehaver skal oppfylle krav innenfor emnene; yrkestransport- og veitrafikkregelverket, arbeidsmiljølovgivningen, kjøreatferd og trafikksikkerhet, HMS, regler for etablering av foretak og ulike organisasjonsformer, økonomisk styring av et foretak, økonomiforvaltning og regnskapstjenester, skatter og avgifter. For andre løyvekrav som økonomi, vandel og etablering, er det fastsatt at reglene i yrkestransportforskriften skal gjelde fullt ut.

Står friere til å tilpasse regelverket

Innføring av en ny løyvetype gjør at man står friere til å gjøre tilpasninger i regelverket på et senere tidspunkt. En potensiell justering av regelverket vil kunne være å senke vektgrensen til under 2,5 tonn, om noen aktører skulle benytte seg av lettere varebiler eller personbiler for å unngå løyveplikten.

Det er ennå ikke fastsatt gebyrsats for å utstede løyve og gebyrsats for å gjennomføre eksamen. Statens vegvesen tar sikte på å sende ut forslag til satser på høring i løpet av 1. kvartal 2025 slik at dette er på plass i god tid før ikrafttreden den 1. januar 2026.

Utekontrollørene i Statens vegvesen jobber hver dag for å luke ut kjøretøy som ikke er i god nok stand og førere som ikke følger regelverket. Disse forholdene er viktige med tanke på trafikksikkerheten, men også for sikre like konkurransevilkår og unngå sosial dumping i transportnæringen.

Av de 679 167 tunge kjøretøyene som var innom en kontrollplass i løpet av 2024, ble 96 946 tunge kjøretøy underlagt en grundigere kontroll. Av disse hadde 54 320 kjøretøy feil og mangler.

Har du alt i orden får du kjøre videre

De aller fleste tungbilene som kjører på norske veier, har alt i orden.

– Generelt er det veldig god tilstand på de tunge kjøretøyene som er ute på veiene våre. At det er feil og mangler på så mange av de som blir plukket ut for kontroll, viser at vi plukker ut de riktige kjøretøyene og førerne. Vi er ikke ute etter å forsinke de som har alt i orden, men å stoppe de som ikke følger lover og regler og som kan være til fare for seg selv og andre trafikanter, sier avdelingsdirektør for utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Mansåker Wigdel.

Målrettet og effektiv utvelgelse av kjøretøy

Av de 96 946 tunge kjøretøyene som ble kontrollert i 2024, måtte om lag 24 000 rette opp feil og mangler før de fikk kjøre videre.

– Målrettet og effektiv utvelgelse av kjøretøy for kontroll sørger for at useriøse aktører blir stoppet, mens flest mulig av de som har alt i orden får kjøre videre. Kjøretøy med tekniske og bruksmessige feil og mangler blir holdt igjen. Dette skaper økt forutsigbarhet og framkommelighet for seriøse aktører og trafikanter, sier Wigdel

De aller fleste tunge kjøretøy har dekk og kjettinger som er i tråd med kravene. Likevel var det 1500 tunge kjøretøy som hadde dekk som enten var under minimumskrav eller uten riktig merking. 940 av disse var på tilhengere. Drøyt 1000 tunge kjøretøy hadde med færre kjettinger enn kravet. Totalt fikk 131 kjøretøy bruksforbud knyttet til dekk og kjetting. Disse tallene er på samme nivå som i 2023.

Statens vegvesen kontrollerte også kjøre- og hviletid hos sjåførene under kontrollene. Nærmere 18 500 sjåfører ble kontrollert hvor over halvparten hadde brudd på regelverket.

– Kjøre- og hviletidsreglene er like for alle sjåfører av tunge kjøretøy i transportnæringen. Vi har disse reglene for å unngå at trøtte og uopplagte sjåfører kjører langs veiene våre, avslutter Wigdel.

Statens vegvesen har lang erfaring og spisskompetanse med drift og vedlikehald av høgfjellsovergangar, særleg knytt til vinterdrift. Strekninga Vinje–Sogndal går mellom anna over den svært krevjande fjellovergangen Vikafjellet.

– Vegvesenet kan dra nytte av personell, kompetanse, maskiner og vinterdrift frå liknande fjellovergangar, som til dømes riksveg 7 over Hardangervidda, riksveg 52 over Hemsedalsfjellet, og E16 Filefjell. Desse vegane er samstundes omkøyringsvegar for kvarandre. Derfor meiner eg det er riktig å samle ansvaret for drift og vedlikehald av heile vegsystemet hos ein aktør, seier Nygård.

Statens vegvesen har også ansvaret for riksvegferjesambandet riksveg 13 Vangsnes–Hella–Dragsvik og ferjekaier og oppstillingsareal knytt til dette.

Bakgrunn

Riksveg 13 går mellom Stavanger og Sogndal, og er ei viktig strekning som bind saman indre del av Vestlandet fylke. Nye Veier overtok ansvaret for den nordlege delen, mellom Skare og Sogndal, som ein del av Nasjonal transportplan 2022–2033. Formålet var å teste ut Nye Veier-modellen på denne typen strekning – ein veg med lite trafikk og med utfordringar knytt til ras og skred.

Stortinget har i behandlinga av ny Nasjonal transportplan (2025–2036) vist til lokale initiativ for å få flytta delstrekninga riksveg 13 Vinje–Sogndal over til Vegvesenet.

Samferdselsdepartementet har fått fagleg vurdering frå dei to vegaktørane, og dei er begge er skikka til å gjere ein god jobb med å vidareutvikle riksveg 13 Vinje-Sogndal. Overføringa er eit resultat av ein heilskapleg vurdering av erfaring og spisskompetanse knytt til drift, vedlikehald og vinterdrift av høgfjellsovergangar, og for å få samla dette hos éin aktør. Nye Veier skal fortsette med ansvaret for strekninga riksveg 13 Skare–Vinje.

Fire av kryssingssporene ligger mellom Myrdal og Voss – på Vieren, Mjølfjell, Urdland og Ygre. I tillegg skal kryssingssporet på Ustaoset forlenges.

– Lengre og flere kryssingsspor er svært viktig for å øke kapasiteten på Bergensbanen. Multiconsult er godt kjent med banens særegenheter, og et godt valg av samarbeidspartner i dette prosjektet, sier prosjektdirektør Hans-Egil Larsen i Bane NOR Utbygging Sør-Vest.

– Vi i Multiconsult ser fram til å starte med arbeidet i Effektpakke -18. Vi har et godt team med motiverte og dyktige medarbeidere med god erfaring fra Bergensbanen, som gleder seg til å samarbeide med Bane NOR om å utarbeide grunnlaget og bidra til å legge til rette for en god gjennomføring, , sier André Teigen, som er direktør i Multiconsult Region Vest.

Komplekst oppdrag med stort omfang

To av de fem kryssingssporene er helt nye og tre er forlengelse av eksisterende spor. De to nye kryssingssporene skal bygges på Vieren holdeplass og Ygre stasjon.

– Bratt terreng, vanskelig adkomst, begrensede arealer og en sterkt trafikkert jernbane gjør denne planleggingen krevende, sier prosjektleder i Bane NOR Utbygging Sør-Vest, Marianne Nyebak.

– Vi ser frem til å finne gode løsninger på disse utfordringene sammen med Multiconsult.

Multiconsult skal bistå Bane NOR med å utarbeide hovedplanene, utrede ulike alternativer og prosjektere løsninger på et overordnet nivå.
Rådgiverfirmaet har også opsjon på de videre planene, det vil si detaljplan og reguleringsplan, samt byggeplan for hvert av kryssingssporene.

Kontrakten frem til hovedplan har en verdi på et førtitalls millioner kroner, men summen vil trolig minst dobles dersom alle opsjonene innløses.

Fremdriftsplan

Hovedplanene for kryssingssporene skal etter planen ferdigstilles løpende i perioden fra høsten 2025 frem til sommeren 2026. Arbeidet med detaljplanene og til sist reguleringsplanene, kan startes etter hvert som hovedplanene ferdigstilles.

Prosjektet er ikke prioritert i første 6-årsperiode av Nasjonal transportplan for 2025–36, men konsernledelsen i Bane NOR vedtok 30.11.2023 å fortsette planleggingen frem til ferdig detaljplan og godkjent reguleringsplan.

Natt til torsdag 23. og natt til fredag 24. januar blir E12 ved rundkjøringen til E6 i Mo sentrum stengt mellom klokken 23.00 og 06.00. Det blir omkjøring i retning Umbukta via Svenskveien på Gruben. Mens veiarbeidet pågår, blir det manuell dirigering av trafikken.

Årsaken til omkjøringa er at dekket på Revelåga bru på E12 har fått en skade i den ene kjørebanen. Statens vegvesen skal gjøre en minimumsreparasjon av dekket, noe som først og fremst påvirker trafikken som skal i retning Sverige.

Omkjøring vil være merket, og det blir trafikkdirigenter på stedet mens nattarbeidet pågår.

– Vi legger arbeidet til natt for at det skal bli minst mulig belastning for trafikantene. Vi antar at trafikken på E6 vil gå som normalt, kanskje med korte stopp. Det samme gjelder trafikken som kommer på E12 inn mot rundkjøringen fra øst. Vi må bare beklage til naboene på Gruben som får mer trafikkstøy disse to nettene enn de er vant med, sier byggeleder Kristian Riddervold Andreassen i Statens vegvesen.

Brudekket har fått en skade som må repareres umiddelbart. Byggelederen beskriver arbeidet denne uken som en nødreparasjon. Det vil bli nødvendig med et større arbeid på stedet til våren.

Nødetater slipper gjennom arbeidsområdet. Modulvogntog og spesialtransport slipper gjennom arbeidsområdet etter nærmere avtale med trafikkdirigentene.

Bygg- og anleggsnæringen står i dag for rundt 5 prosent av Norges klimagassutslipp. Regjeringen vil ha tallet ned på null. Med hjelp av norskutviklet teknologi tar nå Hafslund et viktig grep for å muliggjøre det grønne skiftet i bransjen. Energiaktøren investerer stort i mobile batteriladestasjoner fra jærske Kverneland Energi, som igjen er utstyrt med avansert overvåkningsteknologi fra Oslo-bedriften Surfact.

– Veien mot nullutslipp krever samarbeid og innovasjon. Kverneland Energi sine ladeløsninger kombinert med Surfacts overvåkningsteknologi, gjør det lettere å ta viktige skritt mot mer bærekraftige og effektive byggeplasser. Denne løsningen gir oss høy ytelse og effektiv drift, og gjør overgangen til utslippsfrie prosjekter både enklere og smidigere, sier Sebastian Sandtorv, leder for mobile energiløsninger hos Hafslund.

Batteripionerer fra Jæren

I praksis betyr samarbeidet at Hafslund tar i bruk Kverneland Energis mobile lynladere og batterihengere på sine prosjekter og arbeidssteder. Laderne kommer i ulike størrelser, og kan lade alt fra mindre anleggsutstyr til lastebiler og gravemaskiner.

For å sikre optimal behandling av utstyret og maksimere levetiden, vil hver ladestasjon være utstyrt med en sensor fra Surfact, laget av resirkulert havplast, som kontinuerlig leverer sanntidsdata om sporing, temperatur og forhold. Teknologien sikrer optimal ytelse av Kverneland Energi sine ladere, som allerede er kjent for sin robusthet og effektivitet.

– Vi er stolte av å levere teknologi som ikke bare gjør utslippsfri drift mulig, men også er enklere og mer lønnsom for våre kunder, sier Aksel Kverneland, CEO i Kverneland Energi.

Den jærske gründerbedriften, som på ni år har gått fra 2 til 45 ansatte, har bærekraft og brukervennlighet i sentrum, og løsningene deres er utviklet, produsert og testet i Norge.

Først i verden på satellitt

Teknologibedriften Surfact, som holder til på Kjelsås i Oslo, annonserte nylig at de blir de første i verden i sin bransje til å ta i bruk satellittsignaler, noe som vil gi en sporingsdekning på 100 prosent av kloden.

Bakgrunnen for deres teknologi er det globale problemet med at tonnevis av mat og medisiner hvert år må kastes før det når fram til forbruker, på grunn av mangelfull eller for dårlig kontroll over lasten under transport.

– Ideen vår var opprinnelig tiltenkt transport- og logistikkbransjen, hvor det er enorme behov for grønn innovasjon, men dette samarbeidet viser at teknologien vår også kan bidra til å gjøre andre bransjer grønnere og mer bærekraftige. Vi er stolte og glade for å kunne forene krefter med Kverneland Energi og Hafslund i kampen for nullutslipp på norske byggeplasser, sier Per Magne Helseth, gründer og CEO i Surfact.