Knutstad bru på E10 i Borge har vært stengt siden mandag 1. september, da bruen fikk en skade som påvirket bæreevnen til bruen.
Omkjøring foregår på smale og svingete fylkesveier, enten fylkesvei 7728 rundt Haveren, eller fylkesvei 815 Valbergsveien for større kjøretøy.
Statens vegvesen har bestemt seg for å sette opp en beredskapsbru, mens de planlegger hva som skal skje med den skadede bruen. Den midlertidige bruen vil ha samme bredde og bæreevne som Knutstad bru.
Beredskapsbruen vil ikke være på plass til Countryfestivalen i Lofothallen i helgen. Statens vegvesen oppfordrer de som skal til Lofoten i helgen om å beregne ekstra tid og kjøre varsomt, og ber de som kommer med bobil og campingvogn om å kjøre om Valbergsvegen.
Onsdag kveld ble beredskapsbrua lastet opp på trailere fra et lager i Molde. Sjåførene planlegger å være framme i Lofoten fredag kveld.
– Sammen med brua følger montører fra Statens vegvesen med spesialkompetanse på nettopp denne brutypen. Etter at bruen er montert, skal vi fylle opp tilstøtende vei og montere rekkverk. Veien åpner mandag, og vil bli asfaltert senere i uken, sier byggeleder Kristian Riddervold Andreassen i Statens vegvesen.
Forberedelsene er allerede startet. Det etableres en oppstillingsplass for mobilkran vest for bruen, samt kjøres inn masser til tilstøtende vei. Den midlertidige bruen blir om lag en halv meter høyere enn nåværende bru.
Knutstad bru har vært helt stengt for trafikk siden natt til mandag. Noen har likevel valgt å gå eller sykle over bruen etter at den ble stengt. Nå er området en anleggsplass, og byggelederen advarer på det sterkeste mot å bevege seg over bruen.
– Selv om det ikke er inngjerdet, er dette et stengt anleggsområde med store maskiner i arbeid og tunge løft. Det er svært viktig at både barn og voksne respekterer dette og holder god avstand, slik at vi unngår ulykker, understreker Andreassen.
Beredskapsbruen er midlertidig mens Vegvesenet planlegger en løsning for fremtiden.
– Det er ikke tatt stilling til om dagens bru fra 1962 skal repareres eller erstattes. Når beredskapsbruen kommer på plass, får vi litt tid til å tenke oss om, både hva vi skal gjøre og når det er hensiktsmessig å gjøre arbeidet. Det er ikke tvil om at Knutstad bru har omfattende skader, sier Andreassen.
Etter at bruen ble stengt mandag er det flere biler som har kjørt feil, og turister har også etterlyst skilting på engelsk.
– Det er en krevende situasjon, og vi forstår at trafikanter blir frustrert når de opplever at skiltingen ikke er tydelig nok. Når vi planlegger veiarbeid, har vi tid til å godkjenne skiltplan og produsere og montere de riktige skiltene før oppstart. Ved akutte hendelser vil det alltid ta noe tid å skaffe til veie nødvendig skiltmateriell. Statens vegvesen har siden mandag jobbet hardt med å få på plass god skilting, sier Kristian Riddervold Andreassen.
Evalueringen omhandler Nye Veiers håndtering av prosjektet frem til inngåelse av sluttavtalen med den tidligere totalentreprenøren Acciona Construcción S.A i 2023. Evalueringen retter seg mot interne prosesser i Nye Veier, og danner grunnlaget for videre utvikling og forbedringsarbeid i selskapet.
– Prosjektet har ikke levert som forventet. Forsinkelser og uforutsigbarhet har skapt frustrasjon for trafikanter, naboer og berørte kommuner. Vi beklager på det sterkeste, og tar fullt ansvar for feilene som har skjedd. Evalueringen gir et tydelig bilde av hva som har gått galt – og hva vi må forbedre. Nå handler det om å ta lærdom, forbedre oss og sikre at vi ferdigstiller strekningen på en trygg og effektiv måte, sier administrerende direktør Anette Aanesland.
Hovedfunn fra evalueringen:
Evalueringen peker på noen direkte utløsende årsaker til problemene i prosjektet:
Evalueringen peker også på svakheter ved selskapets eierstyringsfunksjon, eksempelvis ved at de interne systemene for kontroll, estimering og risikovurdering ikke var tilstrekkelige.
Nye Veier har gjennomført flere organisatoriske og prosessuelle endringer siden 2020, hvor mange av anbefalingene i evalueringen allerede er implementert.
– Forbedringsarbeidet har høy prioritet i selskapet. Vi ser positive effekter av tiltakene som allerede er gjennomført, samtidig som vi jobber videre med ytterligere forbedringer, sier Aanesland.
Rapport: Evaluering E6 Ranheim–Værnes
Lørdag morgen gikk det et kvikkleireskred på E6 ved Nesvatnet i Levanger. E6 er fortsatt stengt og området er et skadested under Politiets jurisdiksjon.
Situasjonen for fylkesvei 6854 og andre fylkeskommunale omkjøringsveier har blitt fulgt tett etter skredet. For fylkesvei 6854 ble farten skiltet ned og det har vært utplassert trafikkvakter for å hindre at kjøretøy over 15 meter benytter denne veien som omkjøring etter kvikkleireskredet. Nå er det behov for ytterligere tiltak for å ivareta trafikksikkerheten og tilkomsten for kollektivtransport, beboere og uttrykning. Fylkesvei 6854 vurderes som kritisk viktig for både utrykningskjøretøyer og kollektivtransporten, samt trafikksikkerheten må ivaretas.
Unntak for kravet om maksimalt 3,5 tonns totalvekt:
Målet er at skiltvedtak gjøres og skilt monteres så raskt som mulig, men både Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen kommer med en sterk oppfordring om at disse føringene for fylkesvei 6854 Gamle Kongevei respekteres allerede nå.
Statens vegvesen har stilt med trafikkdirigenter for å håndheve skiltingen for E6 og fylkesvei 6854 Gamle Kongeveg.
Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen samarbeider tett, overvåker situasjonen og jobber videre sammen for planer og vurderinger for regulering av også andre omkjøringsruter.
I tillegg er det allerede startet kantforsterking med knust asfalt for fylkesvei 6854 Gamle Kongeveg, noe som vil bedre passeringsmulighetene og trafikksikkerheten på strekningen.
Dette er gjeldende anbefalinger for kjørende (se også gjeldende veilister):
Langtransport/gjennomgangstrafikk gjennom nordre Trøndelag:
Begge ruter er tillatt for modulvogntog type 1 og 2 med skjerpet sporingskrav. Modulvogntog anmodes sterkt om å benytte disse rutene.
Lokaltrafikk i nordre Trøndelag:
Statens vegvesen anmoder om at kjøretøy over 3,5 tonns totalvekt benytter skiltet omkjøring for henholdsvis sør- og nordgående trafikk (for å opprettholde best mulig fremkommelighet):
Statens vegvesen og Trøndelag fylkeskommune kommer med en sterk oppfordring om at disse kjøremønstrene respekteres og at skilting respekteres og følges. Det er nå stor trafikk på omkjøringsveier som ikke er dimensjonert for slik trafikk Både Statens vegvesen utekontroll og Utrykningspolitiet har høy tilstedeværelse på omkjøringsveiene.
Tolletaten presiser følgende om hvilke vilkår som gjelder:
Det er tillatelse til å passere på alternativ vei E14 Storlien og fylkesvei 322/fylkesvei 72 til Verdal eller den andre veien med varer på følgende vilkår:
Det presiseres også at det ikke skal deklareres varer på Storlien når man passerer, men kravene som nevnes over skal følges.
Statens vegvesen og Bane NOR har siden skredet samarbeidet tett og planlegger sikrings-, undersøkelser og stabiliseringsarbeider når Politiet frigir området.
Per nå har ikke Bane NOR og Statens vegvesen tilgang til området. Det er stor usikkerhet knyttet til varighet for stengningen av E6, men det kan bli langvarig.
Mesta har styrket porteføljen betraktelig etter årets anbudssesong, og det er lagt inn opsjoner i mange kontrakter som gir mulighet for forlengelse. Oppstarten av kontraktene betyr at nye 5013 kilometer vei driftes og utvikles av Mesta i de neste fem årene. De 5013 kilometerne med vei fordeler seg på 4540 kilometer vei og 470 kilometer gang- og sykkelvei.
– For Mesta er det viktig å vinne de riktige kontraktene. Vi har vært målrettet og prioritert kontrakter som gir oss mulighet til å strekke oss litt lenger, og som kan være med å utvikle Mesta, byggherre og bransjen, sier konsernsjef Tonje Jensen i forbindelse med årets kontraktoppstart. Hun understreker at det er ekstra gledelig av Mesta har vunnet kontrakter når teknologi og bærekraft har vært utslagsgivende.
– Å ta vare på og utvikle de veiene vi har er avgjørende for folk, næringsliv og beredskapen i hele Norge. Vi skal vise vei gjennom å løse oppdraget med minst mulig miljøavtrykk, påpeker Jensen.
Mesta vant tre kontrakter for Statens vegvesen i årets anbudssesong. To av dem, Hedmark og Salten, er store femårige drift- og vedlikeholdskontrakter. Den siste er en fagkontrakt med ansvar for vask og inspeksjon av tunnelene i Oslo og Akershus.
– Vi ser en tydelig dreining fra Statens vegvesen: Teknologi, innovasjon og bærekraft er utslagsgivende for konkurransene. Det gir oss god drahjelp til å ville legge listen enda høyere for hvordan vi drifter og vedlikeholder veiene i Norge, sier Elin Vigrestad, konserndirektør for Drift og vedlikehold i Mesta.
Mesta vant også Nye Veier sin drift- og vedlikeholdskontrakt på Sør- og Østlandet, som strekker seg fra Lyngdal i sørvest til Lillehammer i nord. Nye strekning implementeres i kontrakten etter hvert som de står ferdige.
– Sammen med Nye veier får vi virkelig utfordret tankesettet om hva som er mulig å få til av digitale løsninger innen veivedlikehold og kontraktstyring. Dette er den mest spennende nye kontrakten for oss i Mesta i år, sier Vigrestad.
Mesta fikk også seks nye femårige fylkeskommunale kontrakter lagt til i porteføljen 1. september.
– Fylkene er største veieier i Norge, og derfor vår viktigste kunde totalt sett. Vi er glade for å være til stede 365 dager i året lokalt der folk bor og jobber i hele landet. Samlet gir årets nye kontraktsportefølje et godt grunnlag for å utvikle Mesta videre, sier konserndirektøren.
Følgende kontrakter er fra fylkeskommunene:
I tillegg til veidriftskontraktene har Mesta vunnet to store driftskontrakter innen elektroarbeid Dette er i Innlandet og Buskerud. Elektroarbeidene omfatter drift og vedlikehold av lys, ventilasjon og smarte trafikksystemer.
– Mer og bedre teknologi vil gjøre at vi kan drifte og vedlikeholde de elektrotekniske anleggene mer kostnadseffektivt og samtidig forbedre trafikksikkerheten. Fokus på oppetid og kontinuerlig forbedring vil også gi bedre trafikkflyt, sier konserndirektør for Elektro i Mesta, Joar Ølmheim.
− Vi kan spare mange liv hvis vi holder fartsgrense, kjører rusfritt, bruker bilbeltet og holder øynene på veien.
Dette sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Hun har nettopp mottatt den ferske rapporten om dødsulykkene i trafikken i fjor. 87 mennesker mistet livet på veiene i 2024. Rapporten viser at sjåførene brøt loven i 63 prosent av dødsulykkene.
– Vi vet at 16 av de som ikke brukte bilbelte eller hjelm kunne vært i live i dag, og at rus og fart sannsynligvis har tatt livet av enda flere, sier Ranes.
− Dette er den triste erkjennelsen i rapporten, som nå skal danne grunnlag for tiltakene for å bedre din og min sikkerhet på veien.
I 9 av 10 ulykker medvirket trafikantene selv på en eller annen måte til at ulykken skjedde, eller til at den ble så alvorlig.
Her er noen viktige funn i rapporten:
For å få ulykkestallene ned, er den største utfordringen at trafikantene må ta risikoen ved uønsket adferd på alvor.
− Vi har en jobb å gjøre for å endre holdningene til og atferden vår i trafikken, sier Ranes.
– Vi vet at de fleste ønsker å følge reglene. Likevel blir vi fristet til å bruke mobilen, kjøre fort eller ta bilen når vi har drukket. Det kan få fatale konsekvenser.
− Vi pleier å si at «Å kjøre er det eneste du skal gjøre». Hvis flere – alle – gjør det, kan vi komme nærmere ambisjonene i nullvisjonen, avslutter Guro Ranes.
Les rapporten her: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2024
Arbeidet som krev kolonnekøyring på E16 ved Stanghelle er venta ferdig i løpet av september. Sikringsarbeidet vil halde fram utover hausten, men utan behov for trafikkstenging. På Vaksdal er reinsk og sikring starta opp, og vil fortsette utover hausten. Berg- og skredsikringsarbeidet vil halde fram til våren 2026.
Hausten og vinteren 2025 lyser Fellesprosjektet ut fleire entreprisar med førebuande arbeid. Desse er viktige for å sikre og klargjere anleggsområda før hovudkontraktane for veg- og jernbanetunnelane startar opp i 2029. Nokre av arbeida vil kunne påverke trafikken på E16 dei næraste åra.
Hausten 2026 startar omfattande arbeid på fleire lokasjonar:
I desse områda skal det etablerast mellom anna riggområder, rundkøyringar, skredsikring og anleggstunneler. Det skal også etablerast sjakter for deponering av overskotsmasse som skal førast ned i Sørfjorden.
Ei eiga entreprise for sikring av eksisterande jernbanetunnelar vert lyst i haust. Hovudarbeida skal utførast under planlagde togstansar i februar og april 2026.
På Dalehagen skal det etablerast deponiområde og på Furnestreet skal det byggjast ny kontrollplass som erstattar dagens på Romslo. Arbeid på begge desse plassane får oppstart våren 2026.
Tirsdag klippet statssekretær Tom Kalsås (Ap) i Samferdselsdepartementet snoren da den fore kilometer lange strekningen ved Tunna bru på riksvei 3 i Tynset ble offisielt åpnet.
– Denne strekningen har vært en flaskehals, særlig for tungtransporten. Nå har Vegvesenet flyttet veien på andre siden av elven, og lenger opp i lien. Veien har blitt litt kortere, og mye tryggere, sa statssekretæren.
Vegvesenet åpnet veien for trafikk i desember 2024. Nå er arbeidet langs nyveien, og oppryddingen etter gamleveien ferdig. Gamle Tunna bru er revet og kjørt bort. Veien nord for gamlebruen er ført tilbake til naturen, mens veien sør for bruen har fått nye stikkrenner og ny asfalt. Den gamle riksveistrekningen på halvannen kilometer blir fylkesvei.
Samtidig har Vegvesenet bygd fire kilometer skogsbil- og traktorveier. Det er også tilrettelagt for 15 000 kvadratmeter dyrkbar mark.
Landskapet er også åpnet opp. Det gir bedre trygghet med hensyn til viltulykker. Mindre skyggepartier reduserer også faren for glatt vei. Veibanen er ni meter med rumlefelt i midten.
Vegvesenet får skryt fra Samferdselsdepartementet for gjennomføringen av prosjektet.
– Prosjektet er gjennomført på budsjett og ferdigstilt før tiden. Det er i seg selv en prestasjon, og desto mer imponerende når vi husker at vi måtte omregulere underveis, sa statssekretæren.
Prosjektleder Jan Egil Eilertsen, i Statens vegvesen deler æren med entreprenøren Johs. Syltern. Han sier samarbeidet også har vært godt med Tynset kommune.
– Måten Vegvesenet organiser arbeidet med forhandlinger og totalentrepriser, fungerer veldig godt. Det gjør det mulig å endre på løsninger uten at kostnadene løper løpsk, slik vi har eksempler på andre steder i landet, sier Eilertsen.
Etter at Tretten bru kollapset i Gudbrandsdalen i 2022, ble planene om trebru skrotet over Tunna. På sju måneder fikk Vegvesenet og entreprenøren planlagt ny bru i stål og betong. I tillegg ble det besluttet å forlenge utbedringsstrekningen med 700 meter i nord med bedre kurver.
– Alt dette ble vedtatt av Tynset kommune i racerfart, sier Eilertsen.
Veien mellom Oslo og Trondheim gjennom Østerdalen er 42 kilometer kortere enn E6 i Gudbrandsdalen. Vegvesenet har de siste årene bygd nytt, og utbedret til sammen 50 kilometer riksvei i Østerdalen. Og det er mer på gang.
Vegvesenet og Anlegg Øst Entreprenør har god fremdrift lenger sør i Østerdalen i Stor-Elvdal på riksvei 3 på den 5,4 kilometer lange strekningen Evenstad–Imsroa. På strekningen Fjell–Opphus i samme kommune planlegger Vegvesenet ny vei på seks kilometer.
– Vi er snart ferdige med reguleringsplanen, og skal sende den til kommunen, sier Eilertsen.
Tirsdag 2. september var det 50 år siden Svalbard lufthavn Longyear ble offisielt åpnet av Kong Olav 2. september 1975. Før åpningen av en permanent lufthavn, var Svalbard kun sporadisk tilgjengelig med fly, islagt fjord, båt eller Forsvarets transportfly. Det var først med rullebane og regulær rutetrafikk at øygruppen fikk en stabil og forutsigbar forbindelse til fastlandet – og videre ut i verden.
Siden 1975 har flyplassen vokst i takt med utviklingen i Longyearbyen. Gruvedriften er nå historie, men antall innbyggere har aldri vært høyere. Samtidig har behovet for logistikk, beredskap og transport til og fra øygruppen blitt stadig større – ikke minst innen forskning og reiseliv.
I dag bor det omkring 2500 mennesker i Longyearbyen. Uten flyplassen ville deres eneste vei til fastlandet ha vært en 48 timers båtreise. For de aller, aller fleste ville dette ha vært et alternativ som gjorde det lite attraktivt å bo på Svalbard.
– Lufthavnen er viktig fordi det er helt avgjørende for å opprettholde en robust, norsk bosetning på Svalbard. Samfunnet her oppe er helt avhengig av et regulært flytilbud man kan stole på, sier Lars Fause, sysselmester på Svalbard.
– Avinor er stolt over å forvalte denne arven. Samtidig ser vi fremover. For vi står overfor store spørsmål i årene som kommer. Klimaendringene setter rullebanen på prøve, vi arbeider for å ta i bruk fossilfri energi gjennom etableringen av et biogass-energiverk, og vi ser behovet for å styrke infrastrukturen som helhet - både terminal- og driftsfasiliteter og rullebane. Dette er krevende oppgaver som må løses, for de neste femti årene vil lufthavna være minst like viktig – for bosetting, for beredskap og for å sikre Svalbard en sentral plass på kartet, sier Abraham Foss.
Asfaltarbeidene starter opp i slutten av september med bærelag og bindlag. I 2026 fortsetter arbeidet og etter planen ferdigstilles asfaltarbeidene innen utgangen av mai.
– Vi er godt fornøyde med å kunne signere kontrakten med Anlegg Øst og sikrer med det en god avslutning på asfaltsesongen i innlandet. I tillegg gir kontrakten en god og forutsigbar start på 2026, sier André Waage, leder for NCCs asfaltvirksomhet.
Detaljplanleggingen asfaltproduksjon og legging har nettopp startet opp og Waage understreker viktigheten av god planlegging for å sikre solid logistikk og gjennomføring av asfaltprosjektet.
– Vi har et team med dyktige fagfolk som skal gjennomføre dette asfaltprosjektet og vi ser frem til å starte opp arbeidet, sier Waage.
Et asfaltlag på seks personer skal gjennomføre prosjektet. I tillegg vil en rekke transportører være involvert og ikke minst asfaltfabrikken til NCC på Løten.
Kontrakten registreres i forretningsområdet Industry i Q3 2025.
Loc kommer fra stilling som stikningsingeniør i AF Gruppen. Den siste tiden har han jobbet med rentvannforsyningsprosjektet i Oslo, også kjent som "Ny vannforsyning Oslo" med reservevannforsyning fra Holsfjorden i Lier kommune for å sikre rent drikkevann til Oslo. Der hadde han ansvar for presisjonsmålinger og navigasjon av tunnelboremaskiner. Nå handler mye om bygg og anlegg.
Cautus Geo er et av Europas ledende teknologifirmaer innen automatisk overvåking av naturfarer, konstruksjoner, bygg og anlegg, vann og miljø. Selskapet har utviklet et bredt spekter med sensorteknologi. Skyløsningen Cautus Web er bærebjelken for automatisk og kontinuerlig overvåkning med sanntidsdata.
Med utdanningsløp med landmåling fra Høgskulen på Vestlandet, økonomi fra BI i Bergen og datateknologi hos Universitetet i Bergen, skal han kombinere teknologi, automasjon og kundeoppfølging.
– Det gleder jeg meg til. Det gir varierte arbeidsdager hvor jeg får brukt min faglige kompetanse til å finne gode løsninger og sikre pålitelige resultater, fra tilbudsprosesser til gjennomføring, sier Loc.
Gerhardsen er glad for å få Loc på laget.
– Han kommer med solid erfaring fra høypresisjonsmålinger innen landmåling og anleggsarbeid. Det blir veldig bra for oss og gir oss større slagkraft på Bergens-kontoret, sier Gerhardsen.
I Cautus Geo skal han lede prosjekter og følge opp kunder med helhetlig ansvar.
– Her får jeg en spennende mulighet til å kombinere min tekniske kompetanse med prosjektarbeid i et innovativt fagmiljø. Det er flott å bli en del av laget jeg i mange år har kjent som et selskap som har fornøyde kunder og gode resultater, sier Loc som skal kombinere kontorarbeidsdager og feltarbeidsdager.
– Spennende, utfordrende og veldig motiverende, oppsummerer Loc.
– Digitaliseringen gjør at vi kan dele data sømløst mellom våre egne systemer og Mesta og Traftec sine systemer. Det gjør at koordineringen blir bedre, planleggingen smartere, det blir lettere å prioritere riktig. Enkelt forklart blir det rett og slett mer effektivt, forklarer direktør for utbedring og drift i Nye Veier, Benedichte Limmestøl Hellesand.
Nye Veier har delt opp driftskontraktene slik at drift og vedlikehold deles mellom to spesialiserte leverandører - Mesta for veidrift og Traftec for elektrotekniske anlegg. Dette gir høyere kvalitet på leveransene og gjør det lettere å oppdage og rette feil raskt.
Driftsavtalen gjelder for de veistrekninger Nye Veier har bygget ut på E6 i Innlandet, E18 i Telemark og Agder, i tillegg til E39 i Agder. Kontraktene gjelder i fem år, med mulighet for å bli forlenget med inntil tre år, og bidrar til økt trafikksikkerhet, bedre fremkommelighet og mer bærekraftig drift. I løpet av kontraktsperioden vil veilengden Nye Veier har ansvar for øke med 70 prosent til 250 kilometer, og mengden tunneler vil øke fra 20 til 74 kilometer. Dette stiller høye krav til både kapasitet og kompetanse hos driftsentreprenørene.
– Vi føler oss godt rustet til å møte fremtidens behov for trygge og effektive veier sammen med to så solide leverandører av veidrift. Traftec har vi allerede god erfaring med, som underleverandør i driftskontrakten fram til nå, sier Benedichte Limmestøl Hellesand.
Nye Veier har også et eget innovasjonsfond. Sammen med Traftec kan fondet blant annet brukes til å finne bedre måter å håndtere alarmer fra utstyret i trafikkstyringsanleggene på.
– Dette vil bidra til raskere responstid og bedre oppetiden på veiene våre, forklarer Benedichte Limmestøl Hellesand.
Nye Veier har i disse kontraktene tatt i bruk en målprismodell som gir lavere kostnader og mer forutsigbarhet.
– På denne måten deler vi risikoen mellom oss og entreprenørene. Dette mener vi gir et mer bærekraftig samarbeid og sikrer at ressursene blir brukt mest mulig effektivt til fordel for trafikantene, sier Hellestøl.
Med dedikerte leverandører på hvert sitt fagområde blir det enklere å følge opp strenge krav til både sikkerhet og miljø.
I kontraktene er det krav om at Mesta og Traftec alltid må være klare til å rykke ut hvis det skjer noe på veien, for eksempel ulykker, bilhavari, brann, ras, flom eller skader på veien. De skal ha gode planer og rutiner for å håndtere slike hendelser raskt, slik at trafikken kan gå som normalt igjen så fort som mulig.
– Med god beredskap blir skadene minst mulig, og folk og eiendom skal være trygge. Entreprenørene skal også sørge for at arbeidet på skadestedet er godt sikret, slik at det ikke skjer flere ulykker, forklarer Benedichte Limmestøl Hellesand.
En midlertidig bru kan være på plass i løpet av en ukes tid.
I mellomtiden er det omkjøring på fylkesvei 7728 rundt Haveren, eller på fylkesvei 815 om Valberg for tyngre kjøretøy.
Natt til mandag 1. september ble det gjort en feil i forbindelse med asfaltfresing på bruen på Knutstad.
– Det ble dessverre gjort en feil under asfaltfresing som skadet armeringen på bruen. Dette medfører at bruas bæreevne er så svekket at vi må stenge bruen for all trafikk, sier byggeleder Kristian Riddervold Andreassen i Statens vegvesen.
Det er satt opp betongklosser for å sperre av bruen, for å hindre at kjøretøy forsøker å kjøre over.
Det vil ta flere uker å reparere skadene på bruen.
Nå vurderer Statens vegvesen om det i første omgang skal settes opp en midlertidig bru.
– Vi skal vurdere dette nærmere med sikte på å ta en beslutning tirsdag. Vi må blant annet gjøre noen geotekniske vurderinger på stedet, sier Kristian Riddervold Andreassen.
Dersom Statens vegvesen går for en midlertidig løsning, kan bruen være på plass og E10 åpnes igjen i løpet av en ukes tid.
I mellomtiden må sjåførene beregne ekstra kjøretid fordi alternativet er smale og svingete fylkesveier, og de som bor langs omkjøringsveiene vil merke økt trafikk.
Omkjøring er enten på fylkesvei 7728 rundt Haveren, eller fylkesvei 815 om Valberg. I samarbeid med Nordland fylkeskommune anbefaler Statens vegvesen at tungbiler kjører om Valberg.
Knutstad bru på E10 i Lofoten er bygd i 1962 og er 20 meter lang. Bruen har en gjennomsnittlig trafikk på 2000 kjøretøy i døgnet, hvor ett av seks er store kjøretøy.
2000 kjøretøy i døgnet, hvor ett av seks er store kjøretøy.