Samferdselsministeren deltok fredag 16. mai på den offisielle markeringen for oppstart av E6 Roterud–Storhove. Ny E6 forbi Lillehammer skal redusere antall ulykker på veien, øke framkommeligheten for både vare- og persontransport og øke regionens samfunnssikkerhet og beredskap, for eksempel slik at utrykningsbiler kommer enklere frem.

– Siden planperioden har prosjektet blitt nedskalert for å redusere kostnader, klimagassutslipp og arealbeslag, blant annet med smalere vei og bru. Som forutsetning for å gå videre med bygging av ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat har Nye Veier på regjeringens bestilling utredet ytterligere miljøforbedrende tiltak i området. Her har Nye Veier levert, og det er bra at vi nå kommer i gang med denne viktige strekningen sier Nygård.

Det er Nye Veier som er byggherre i prosjektet, med AF Gruppen og Norconsult som entreprenørselskaper. Strekningen er en del av strekningen E6 Moelv–Øyer. Veien er planlagt ferdigstilt sommeren 2030.

En stor milepæl

Administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier uttrykte stor tilfredshet med at det viktige infrastrukturprosjektet er i gang.

– Dette er en stor milepæl og noe vi har jobbet hardt for over lang tid.  At vi kan stå her i dag er resultat av et godt samarbeid med relevante myndigheter og våre samarbeidspartnere. Byggingen av veien som forbedrer hovedferdselsåren gjennom Innlandet og Norge er nå godt i gang.

Etterlengtet og fremtidsrettet

Den nye veien, som skal stå ferdig i 2030, er både etterlengtet og fremtidsrettet. Dagens tofelts vei er ikke egnet for dagens eller fremtidens trafikkmengde. Det er få gode alternative veier langs Mjøsa, og fysisk midtdeler på E6 reduserer fremkommeligheten og beredskapen.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård understreket betydningen av prosjektet da han tok det første spadetaket.

– Det er gledelig at Nye Veier er i gang med ny E6 forbi Lillehammer. E6 knytter landet sammen fra nord til sør – dette er en av landets viktigste hovedveier. Når veien står ferdig, kommer folk frem raskere og tryggere. Det er bra for næringslivet, for Innlandet og for alle de som bruker veien i hverdagen.

Høy kompetanse og gjennomføringsevne

Siden kontrakten mellom Nye Veier og AF Gruppen ble signert 25. februar i år, har prosjektet hatt høy aktivitet. Til tross for prosjektets omfang og kompleksitet, er Aanesland trygg på kompetansen og gjennomføringsevnen til de som skal bygge veien.

– Vi har et stort tverrfaglig team i ryggen, som også har gjennomført store og kompliserte oppgaver tidligere. Gjennom et solid samarbeid, og ved å utnytte vår samlede erfaring, kompetanse og ekspertise skal vi og AF Gruppen bidra til at utbyggingen gjennomføres riktig – og så skånsomt som mulig.

– Måndag denne veka oppdaga me eit søkkehol i vegen i Osgjelet. Eit køyrefelt har vore sperra av sidan då, og slik at ikkje bilar skal køyra i holet eller belasta skaden på vegen, seier byggjeleiar Morten Ørbech Mo i Statens vegvesen.

Må først ta det som er under vegen

Denne skaden er eit døme på at ein først må vøla det som er under vegen, før ein byrjar på sjølve vegbanen. Viss ikkje vert det som å setta eit plaster på eit brekt bein.

– Massar under vegkroppen er vaska ut under asfalten. Me vil difor starta med å oppretta ei stikkrenne, som er eit rør som leiar vatn under vegen. Me må og ta ned og reetablera muren på nedsida av vegen, før me ordnar sjølve holet. Arbeida er venta å ta to-tre veker.

Ein jobb til

Samstundes startar Vegvesenet med grovreinsk og vegetasjonsfjerning av skjeringa frå Vinje til litt forbi Myrkdalstunnelen. Denne jobben vil ta 4-5 veker. Denne jobben vil fjerna lause element i skjeringa og tre som kan koma ned frå skjering og skjeringskant.

Dette betrar trafikktryggleiken og bidreg til Statens vegvesen sin nullvisjon for drepne og hardt skadde i trafikken.

Slik blir trafikkreguleringa

Arbeidstida er klokka 20.00-07.00, og jobben skal etter planen vera ferdig til 30. juni.

Arbeidet er lagt til natta for å minimera ulempene for trafikantane. Det er på denne tida av døgeret det er minst trafikk.

Jobben i området krev at Vegvesenet delvis er nøydde til å stengja vegen heilt, for arbeidarane sin tryggleik.

Rv. 13 i området blir difor stengd frå klokka 20.00-00.00 med gjennomslepp av trafikk kvar heile time. Deretter blir det stengt 00.00-02.45 og 03.00–05.45. Stengetidene vert tilpassa kollektivtrafikk og stengeregimet for arbeida ved Kvarmakløvet. Utrykkingskøyretøy får passera.

Følg med på 175.no eller appen Vegvesen trafikk for oppdaterte trafikkmeldingar til ei kvar tid.

– Respekter skilt og lysregulering. Alle kan verta utolmodige på grunn av venting, men trafikkreguleringa handlar om noko som er mykje større enn det: Nemleg alle sin tryggleik, avsluttar Morten Ørbech Mo.

Som byggherre har Bane NOR et ansvar for å redusere klimagassutslipp i anleggsfasen. Ifølge Sintef kommer hele 95 prosent av utslippene på anlegg fra dieseldrevne maskiner og tungtransport.

– Jernbanen er allerede en av de mest klima- og miljøvennlige transportformene i samfunnet, men å bygge og vedlikehold jernbanen har en påvirkning på klimaet. For å nå Norges klimamål, må vi redusere disse utslippene, sier Karoline Bakka Hjertø, direktør for bærekraft i Bane NOR.

Samferdselsdepartementet har gitt 13,5 millioner kroner i støtte til tre jernbaneprosjekter som skal bringe oss nærmere målet om utslippsfrie anleggsplasser.

– For å redusere utslipp og sikre at overgangen til elektriske maskiner blir smidig, trengs det både ny kunnskap og nye digitale verktøy. Vi er veldig glade for støtten fra Samferdselsdepartementet, og håper erfaringene fra disse prosjektene vil komme hele bransjen til gode, sier Karoline Bakka Hjertø.

Disse prosjektene har fått støtte: 

Digitale verktøy for å kutte utslipp (6 MNOK)

Bane NOR har utviklet et digitalt system som samler sanntidsdata fra alle aktørene på anleggsplassen. Systemet gir oversikt over aktivitet, energibruk og utslipp – blant annet gjennom kart og modeller. Bane NOR melder at de med bedre innsikt kan optimalisere maskinbruk, forbedre arbeidsprosesser og stille tydeligere klimakrav i kontrakter. Løsningen skal videreutvikles og brukes i utbyggingsprosjektet i Moss i 2025 og 2026.

 Elektriske maskiner i drift og vedlikehold (2,25 MNOK)

Bane NOR skal teste elektriske anleggsmaskiner i egne drifts- og vedlikeholdsoppgaver i 2025. Dette arbeidet har andre krav og forutsetninger enn store utbyggingsprosjekter – blant annet behov for rask respons og fleksibilitet over lange strekninger. Pilotprosjektet skal gi Bane NOR innsikt i hvordan elektriske maskiner fungerer i slike situasjoner, og bidra til en smidig overgang fra diesel til strøm.

Gjenbruk av bunnrenskmasser (5 MNOK)

Bunnrensk er masser som ligger i bunnen av tunnelen. Disse består av sprengstein med innhold av sprøytebetong, injeksjonsmasser, stålfiber, plastikk, rester sprengstoff og liknende. Massene må fjernes før man legger underbygning til spor. Deler av massene kan gjenbrukes til visse formål. Lokal gjenbruk sparer både miljø og kostnader. Bane NOR skal teste metoder for lokal sortering, knusing og gjenbruk av massene i utbyggingsprosjektet i Moss i løpet av 2025 og 2026. Målet er å redusere behovet for transport, utslipp og belastningen på mottak.

– Dette er en skikkelig gladnyhet. Gata har vært moden for oppgradering lenge, og nå er vi klare til å levere en gate med høy standard og gode løsninger for buss, trikk, gående og syklende. Dette blir et betydelig løft for hele Trondheim sentrum, sier vegdirektør Jo Bernt Brønstad i Trøndelag fylkeskommune.

Peabs kontrakt omfatter totalrehabilitering av et 700 meter langt gatestrekk. Byggestart er i mai og prosjektet skal være ferdigstilt høsten 2027. Kontrakten er en totalentreprise med en målpris på ca. 347 millioner kroner eks. mva.

Utviklende samspillsfase

Gaten skal utformes med tre kjørefelt, og det blir etablert en dedikert kollektivtrasé for trikk og buss. Det blir bygget nye trikkespor med kjøreledninger, signalanlegg, fortau, holdeplasser og grøntområder.

– Vi har hatt et godt samarbeid med fylkeskommunen i samspillsfasen, hvor vi har utviklet gode tekniske løsninger og effektiv fremdrift. For vår del har prosjektet bidratt til utvikling og nytenkning, spesielt i møte med nye miljøkrav. Nå gleder vi oss til å ta fatt på selve byggingen, sier administrerende direktør Anders Høvik i Peab Anlegg.

Anleggsarbeid med nullutslippskjøretøy

Prosjektet har et tydelig miljøfokus og legger vekt på reduksjon av CO2-utslipp - både i valg av materialer og under gjennomføringen av anleggsarbeidene. Blant tiltakene er bruk av nullutslippskjøretøy i forbindelse med transport.

– Nærmere 90 prosent av alle gravemaskinarbeider utføres med elektriske maskiner. I tillegg skal halvparten av alle massetransporter utføres med elektriske lastebiler. Vi har også lagt opp til høy grad av gjenbruk av gravemasser, sier prosjektsjef Roar Lindstad i Trøndelag fylkeskommune.

Lokale fagarbeidere og lærlinger

Alt av grunn- og betongarbeider i prosjektet vil bli utført av fagarbeidere fra Peab og Solberg Maskin, og det vil også være lærlinger i prosjektet.

– Dette prosjektet er svært viktig for Peab i Trøndelag, og er et uttrykk for vår forpliktelse som lokal samfunnsbygger. Vi ser frem til videre samarbeid med fylkeskommunen for å etablere en moderne trafikkløsning som vil komme innbyggerne til gode, sier Anders Høvik.

I september i fjor traff et mindre steinskred E6 ved Jamtlia. E6 var stengt mens terrenget over vegen ble undersøkt og rensket for løse steiner.

– Vi gjorde samtidig en midlertidig sikring av ei større steinblokk. Denne steinblokken skal nå fjernes, og det påvirker E6-trafikken på kveld og natt de neste ukene, sier byggeleder Per-Arne Tøgersen i Statens vegvesen.

Gjennomslipp hver og annenhver time

Arbeidet starter mandag 19. mai. E6 ved Jamtli om lag åtte kilometer nord for Mo sentrum blir stengt i tidsrommet 21:00–05:30 hver natt.

Frem til midnatt blir det gjennomslipp av trafikk hver hele time (klokken 22:00, 23:00 og 24:00). Etter midnatt blir det gjennomslipp av trafikken annenhver time (klokken 02:00 og 04:00).

På dagtid blir det lysregulering av trafikken forbi arbeidsstedet.

Helt stengt mellom torsdag og fredag

Torsdag kveld 22. mai blir det sprengningsarbeid, og E6 blir helt stengt uten gjennomslipp i perioden 23:00–05:30. Personbiler kan kjøre via fylkesvei 7364/7372 Plurdalsvegen og Langfjellvegen til E12.

Denne omkjøringen kan ikke brukes av tunge kjøretøy. Disse må enten kjøre om Helgelandskysten (fylkesvei17) eller Sverige, eller unngå kjøring forbi Mo denne natten.

– Vi har dialog med Bane NOR, nødetatene og Rana kommune om sprenging og veistenging natt til fredag, forteller byggelederen.

Arbeidet vil pågå i inntil fire uker, og skal etter planen være ferdig senest fredag 13. juni. For oppdaterte meldinger om vegarbeidet, se Vegvesen.no/trafikk eller appen Vegvesen trafikk.

– Det er positivt at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å styrke fylkesveiene. Men nivået er fortsatt altfor lavt. Dette holder ikke til å stoppe forfallet – langt mindre å snu utviklingen. Norge trenger en historisk satsting, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

I behandlingen av Nasjonal transportplan 2025–2036 ba et bredt flertall på Stortinget om styrket satsing på fylkesveiene, med særlig vekt på trafikksikkerhet, beredskap og fremkommelighet for næringstransport. RIF har i sine rapporter om Norges tilstand år etter år dokumentert et etterslep som øker dramatisk og blir stadig mer krevende å hente inn.

Likevel er den øremerkede støtten i statsbudsjettet fortsatt under en halv milliard kroner i 2025. Og uten én eneste krone ekstra i revidert budsjett, er det langt fra å nå det minimumsnivået som må til for å stoppe forfallet.

– Våre beregninger viser at det trengs minst 1,5 milliarder kroner i året bare for å hindre at forfallet øker. Alt under dette er en politisk hvilepute, ikke et reelt løft, sier Skudal Hansteen.

Samferdsel er beredskap

I Totalberedskapsmeldingen, som Stortinget behandlet i april, slår et bredt flertall fast at samferdselsinfrastruktur må få en langt mer sentral plass i Norges beredskap. Et fungerende transportsystem er helt avgjørende for å håndtere kriser, flytte sivile og militære ressurser – og holde samfunnet i gang.

– Vi må ikke tro at beredskap handler mest om vannflasker og hermetikk på loftet. Trygghet handler om at hverdagen fungerer – og at rammene rundt oss ikke rakner når det stormer. Når vannet renner, strømmen virker og veien er åpen, da fungerer også samfunnet, sier Liv Kari Skudal Hansteen.

– Samtidig vet vi at situasjonen i Norge er at broene er for svake, vedlikeholdet er forsømt og at fylkesveiene forfaller i rekordtempo. Det er ikke godt nok – og det er farlig, legger hun til.

Hansteen viser til at over halvparten av fylkesveiene er i dårlig eller svært dårlig stand, ifølge ekspertanalysen Samfunnssikkerhet i urolige tider – en del av rapportserien Norges tilstand. Også riksveiene og jernbanen har et alvorlig forfall.

– Skal vi ha et transportnett som virker både i hverdagen og i en krise, må vi slutte å smøre tynt utover. Vi trenger en historisk opprustning, og vi trenger den nå, sier hun.

Krever tre grep i revidert budsjett

RIF mener revidert nasjonalbudsjett er en tapt mulighet, hvis regjeringen ikke følger opp tre konkrete grep:

• Øk det øremerkede tilskuddet til fylkesveier til minst 1,5 milliarder kroner i året, og styrk rentekompensasjonsordningen slik at fylkene faktisk får gjennomført nødvendige oppgraderinger.
• Øk vedlikehold og fornyelse av riksveinettet med minst 500 millioner kroner for å opprettholde for å opprettholde sikkerheten og kapasiteten i veinettet. Regjeringen forslag er å øke bevilgningen til drift og vedlikehold med 306 millioner i RNB. Trapp opp jernbanefornyelsen til minimum 8,1 milliarder kroner i året, slik at etterslepet ikke fortsetter å vokse. I RNB foreslår regjeringen 66,8 millioner mer opp til om lag 7,5 milliarder.

– Når nå nesten hver fjerde krone i statsbudsjettet er oljepenge, er det på høy tid at mer av pengene går til det som bygger landet og gjør oss tryggere. Det var hele grunnlaget da handlingsregelen ble laget. Veiene og jernbanen det er selve grunnmuren i et trygt og velfungerende samfunn, sier Skudal Hansteen.

Følg opp Stortingets krav

RIF understreker at investeringene i ny infrastruktur må rettes dit behovet er størst – særlig langs nasjonale transportkorridorer som er avgjørende for forsvar, forsyningssikkerhet og verdiskaping.

– Vi må satse på prosjekter som faktisk gjør en forskjell – som styrker beredskapen, løfter næringslivet og gjør hverdagen bedre for folk. Det handler om å få mest mulig trygghet og samfunnsnytte igjen for hver krone, sier Skudal Hansteen.

Hun viser til at både Ofotbanen og fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er prosjekter som Stortinget allerede har bedt regjeringen følge opp i revidert nasjonalbudsjett.

– Ofotbanen er Norges eneste jernbanekobling til Nord-Sverige og Nord-Finland, og helt avgjørende for både forsyningssikkerhet og alliert mobilitet. Uten dobbeltspor er den en sårbar flaskehals. Flere avsporinger det siste året har lammet trafikken og rammet næringslivet – og i en krisesituasjon kunne konsekvensene blitt langt mer alvorlige. Nettopp derfor haster det med tiltak som øker kapasiteten, sier hun.

– Ringeriksbanen og ny E16 er et gryteklart fellesprosjekt som kan kutte reisetiden mellom øst og vest, øke trafikksikkerheten og binde sammen bo- og arbeidsmarkeder. Når Stortinget har bedt om konkret oppfølging, må det komme penger til å sette spaden i jorden – ikke bare nye utsettelser, sier hun.

Det vil vere aktuelt å bruke den foreslåtte auken på 66,8 millionar kroner til betre driftsstabilitet og tryggleik hovudsakleg på Nordlandsbanen.

– I dag er det for mange forseinkingar og innstillingar. Vår viktigste oppgåve i 2025 og framover er å fikse jernbanen. Vi må få den til å fungere betre, både for passasjerar og godsoperatørane. Regjeringa har lova å prioritere vedlikehald og fornying av infrastrukturen. Dette løftet har vi holdt, både i ny Nasjonal transportplan og i jernbanebudsjettet for i år, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Vedlikehald og fornying har høgste prioritet

Med forslaget i revidert nasjonalbudsjett, er det foreslått om lag 7,5 milliardar kroner til fornying og mindre investeringer på jernbanen i 2025. Blant moglege tiltak er ras- og skredsikring og drenering. Å auke innsatsen innan fornying av infrastrukturen bidrar til færre forseinkingar og innstillingar i togtrafikken.

– Med desse endringane blir løyvinga til fornying av infrastrukturen auka med 40 prosent frå i fjor. Dette illustrerer den store satsinga som no er i gang, seier samferdselsministeren.

– Det har vore krevjande for godstogoperatørane dei siste åra, særleg på grunn av mange forseinkingar og innstillingar. Satsinga til regjeringa på vedlikehald og fornying vil betre forholda på litt lengre sikt. Med løyvingane som regjeringa no foreslår i revidert nasjonalbudsjett, blir rammevilkåra for godstogoperatørane betre også på kort sikt, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Økonomisk kompensasjon for stengt trafikk på Dovrebanen

Regjeringa foreslår å løyve 70 millionar kroner for å kompensere godstogselskap for tap som følge av at Dovrebanen i vinter blei stengt for gjennomgåande trafikk i over to månader. Grunnen var at det oppsto eit umiddelbart behov for reparasjonstiltak på Otta jernbanebru, som krysser Gudbrandsdalslågen.

Denne brustenginga førte til at godstransport på bane mellom Oslo og Midt-Noreg og vidare til Bodø i stor grad blei stansa. Når godstoga ikkje køyrer, blir godset frakta på veg. Då sit togselskapa igjen med dei faste kostnadene og mister inntektene.

På grunn av statsstøtteregelverk må kompensasjonsordninga bli godkjent av av EFTAs overvakingsorgan (ESA) før utbetaling kan skje.

Vil styrke konkurransekrafta til godsnæringa på jernbanen

I behandlinga av statsbudsjettet 2025 før jul i fjor løyvde Stortinget 104,8 millionar kroner til tilskotsordninga for godsoverføring frå veg til jernbane. Med den foreslåtte auken på 30 millionar kroner, legg regjeringa oppt til ei løyving på i alt 134,8 millionar kroner til ordninga i år.

– Godstransport på jernbane er positivt for klima, miljø og transportberedskapen, og bidrar til betre framkome og trafikktryggleik for varer som må fraktas på veg. Den forslåtte auken i tilskotsordninga kan bidra til å flytte meir godstransport frå asfalt til skjener, seier samferdselsministeren.

Tilskotsordninga er retta mot kombitransport og vognlast, der konkurransen mot vegtransport er størst. Ordninga er i utgangspunktet førebels. Regjeringa har videreført ordninga med ei godkjenning frå ESA fram til 2028.

Regjeringa følgjer situasjonen for godstogoperatørane, og vil vurdere ytterlegare tiltak dersom situasjonen tilseier det.

Regjeringa fortset satsinga på vedlikehald og foreslår i samband med RNB 2025 å auke løyvinga med 306,9 millionar kroner. I 2025 vil det med forslaget bli løyvd 11,1 milliardar kroner til drift og vedlikehald, som er 730 millionar kroner meir enn løyvinga i 2024. Med desse pengane vil entreprenørar over heile landet kunne gjennomføre meir vedlikehald i år enn det som tidlegare var førespegla.

– Denne satsinga er heilt i tråd med Hurdalsplattforma og NTP 2025–2036. Regjeringa har lagt opp til ein heilskapleg og forpliktande plan for å redusere vedlikehaldsetterslepet i landet. Ein viktig grunnstein i denne planen er å stagge nytt forfall på riksvegane våre.

Vil prioritere Midt-Noreg og Nord-Noreg

Asfaltering i Midt-Noreg og Nord-Noreg vil særleg bli prioritert, då behovet er størst i desse regionane. Gjennomføringa av vedlikehaldstiltaka på vegane vil bidra både til betre trafikktryggleik og framkomme for trafikantane.

Satsing på vedlikehald gir eit meir robust vegnett for beredskapen i landet. Dette vil òg gje reduserte kostnadar i framtida. Det blir mindre risiko for eskalerande forfall og skadeutvikling på infrastrukturen.

– Med denne satsinga viser regjeringa vilje til å velje det som er riktig. Vi må få meir for pengane. Det gjer vi ved å ta vare på vegane våre, og vi må prioritere trygt og ansvarleg gjennom ei uroleg tid, seier Nygård.