Select Language
English
French
German
Italian
Spanish
Staten kjøper nå sjøtransporttjenester mellom Bergen og Kirkenes, med daglige anløp i 34 havner hele året. Hensikten er å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Dagens avtaler gjelder for perioden 2021–2030.
Regjeringen vil nå utrede hvordan kystrutetjenesten skal være etter 2030, og vil blant annet se på hvilke transportbehov kystrutevirksomheten skal dekke, hvilke miljøkonsekvenser den har, og potensialet for ytterligere skjerping av miljøkravene.
– Vi trenger mer kunnskap om det grunnleggende transportbehovet langs kysten, og hvordan dette kan dekkes på en mest mulig miljøvennlig måte. Målet er å få en best mulig transporttjeneste for folk langs kysten, sier Nygård.
Det er Oslo Economics som skal gjennomføre utredningen for departementet. Samtidig vil departementet gjennomføre en åpen høring der alle interessenter kan komme med innspill.
Gjennomslaget i det nordlege løpet skjer eit lite halvår før fristen i OPS-kontrakten med Statens vegvesen. Prosjektsjef i Statens vegvesen Lene Sælen Rivenes er nøgd med å kunne markere gjennomslag allereie no.
— Det er stor stas å feire gjennomslag i den første av totalt fire vegtunnelar på nytt Sotrasamband. Sjølve gjennomslaget fekk vi i går føremiddag i 11:30 tida, men feiringa og kaka tek vi i dag. Arbeidet med å sprenge ut ny Kolltveittunnel har gått føre seg utan problem eller forseinkingar, noko vi er svært glade for.
Den første sprenginga for tunnelen ble gjennomført 23. juni i fjor. Ifølge kontrakten med Statens vegvesen var fristen for gjennomslag 10. oktober i år.
— Driving av Kolltveittunnelen har gått etter planen, med godt samarbeid mellom Sotra Link Construction som hovudentreprenør, og LNS som underentreprenør. Vi synst det er moro å nå milepåle 2 nesten eit halvt år før tidsfristen satt av Statens vegvesen, seier Christopher M. Bjerke, prosjektleiar i OPS-selskapet Sotra Link.
Prosjektdirektør i Sotra Link Construction Pedro Manuel Rodríguez Hernández fortel at Sotra Link Construction hadde gjennombrot på det sørlege løpet i slutten av mars i år, men at det ikkje er før no at milestolpen er nådd. For slik er det, det må vere lys i begge endar av dei to tunnelane før det offisielt er gjennomslag.
— Eg er veldig glad for at vi den 24. april nådde gjennombrotet av det nordlege løpet av Kolltveittunnelen. Dette er en stor dag for oss alle, og eg vil spesielt takke tunnel-teamet vårt for innsatsen og den profesjonelle innstillinga dei har til prosjektet, seier Pedro Manuel Rodríguez Hernández.
Som ein kan sjå av bileta er det ikkje store holet nett no, men det er ikkje mange dagane før heile profilet er sprengt ut. Over 500 sprengingar er fyrt av i dei to tunnelløpa sidan oppstart i fjor sommar, og over 200 000 kubikkmeter med massar er frakta ut av tunnelen. Tunnelen er 940 meter lang, får to køyrefelt i kvar retning, og har tre tverrpassasjer mellom dei to tunnelløpa til nødevakuering i tilfelle ulykker eller brann.
Det må sjølvsagt vere lys i begge endar av tunnelen, men han er langt i frå ferdig. No startar LNS arbeidet med sprøytebetong på tunneloverflata og montering av ankarboltar. Etter det skal underentreprenøren Hylland inn for å sprenga grøfter i tunnelen, og allereie i august byrjar arbeidet med å innreia tunnelen med straum, vatn- og avløpsrøyr. Det skal og verte montert prefabrikkerte element langs tunnelveggane, også kalla fòringar.
Siste del av jobben er installering av belysning, vifter, utstyr til brannsløkking og tryggleikssystem i tunnelen. Så ventar omfattande testar av tryggleikssystema i tunnelen før den kan verte godkjend og opne for trafikk. Tunnelen opnar for trafikk saman med resten av riksveganlegget 1. juni 2027.
Det er aktivitet på 9 av dei 11 områda prosjektet er delt inn i. Av arbeid som går føre seg no er mellom anna støyp av brutårna på Nye Sotrabrua. Støypen er komen lengst på Sotrasida der dei no er komen 18 meter opp. Tårna blir 145 meter høge når dei er ferdige. Driving av den lengste av dei fire tunnelane, Drotningsviktunnelen, som er om lag 2000 meter, er og godt i gang. Der er dei komen om lag 300 meter inn i begge dei nye løpa. I juni startar sprenginga av Straumetunnelen som skal gå under kommunesenteret Straume, og vidare vest er det mellom anna arbeid med peling til nye bruer over Straumssundet.
Nytt Sotrasamband omfattar bygging av 9,4 km firefelts veg. Prosjektet inkluderer ny firefelts bru på om lag 900 meter, med separat gang- og sykkelveg. Det nye vegsystemet får og gang- og sykkelveg.
OPS-kontrakten (offentleg -privat samarbeid) som er tildelt Sotra Link har ein verdi på 19,8 milliardar kroner. Kontrakten blei signert i mai 2022, og byggjetida for ny firefelts veg er fem år. Riksveganlegget skal opne for trafikk i juni 2027.
Sotra Link finansierer, prosjekterer, byggjer og skal drifte og vedlikehalde veganlegget i 25 år etter trafikkopning i 2027. Kontrakten er den største enkeltkontrakten som er inngått av Statens vegvesen opp gjennom alle tider. Totalramma for prosjektet er 23,1 milliardar 2022-kronar, inklusive førebuande arbeid som starta i 2018.
I tråd med regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark prioriterer NVE behandling av saker som gjelder ny kraftproduksjon og nytt kraftnett i Finnmark. For å legge til rette for en inkluderende prosess, og samtidig ha god fremdrift i saksbehandlingen, ba NVE om innspill til hvordan disse kraftsakene bør tas til behandling. En viktig tilbakemelding var ønsket om en samlet prosess og behovet for å redusere antall saker som sendes på høring.
– Det er stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark. Vi har fått inn langt flere prosjekter enn det vil være aktuelt å gi konsesjon til. Nå starter arbeidet med å avklare hvilke saker som skal sendes på høring. Ved å kjøre en samlet prosess legger vi til rette for at de beste prosjektene blir prioritert, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
NVE ba kraftselskapene sende inn meldinger om kraftprosjekter i Finnmark innen 22.april i år. Da fristen gikk ut, var det meldt inn 26 kraftprosjekter, som til sammen tilsvarer rundt 10,8 TW installert effekt. Det er betydelig mer enn det vil være kapasitet til. Selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet vil det kun være rom for noen få nye kraftprosjekter.
Konsesjonsbehandling av kraftanlegg er omfattende prosesser for lokalbefolkning, kommunen, myndighetene og de som søker om å bygge.
– Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.
Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.
Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.
Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.
I månedene framover legger NVE opp til en grundig og helhetlig prosess for vurdering av de meldingene som har kommet inn.
– Finnmark trenger mer kraft og har svært gode vindressurer. Men Finnmark har også store naturverdier, kulturverdier og viktige reindriftsinteresser. Her må vi finne en balanse. NVEs oppgave er å vurdere fordeler og ulemper i hver enkelt sak. De prosjektene som eventuelt får konsesjon, skal ha en høy verdi for samfunnet og akseptable konsekvenser for omgivelsene, understreker Lund.
NVE vil blant annet prioritere prosjektene ut fra følgende kriterier:
De fleste kommunene gjennomfører den innledende planbehandlingen i mai og juni. I denne perioden vil NVE ha dialog med kommunene og de regionale myndighetene. I midten av juni vil NVE informere om hvilke prosjekter som er med videre i prosessen. Prosjektene som går videre til neste fase, vil få mulighet til å oppdatere meldingen der det er behov. Deretter sendes de på samlet høring tidlig i høst. Meldingene som nedprioriteres, vil ikke bli tatt til behandling i denne runden.
Målet med høringen er å avklare hvilke temaer som skal utredes i en eventuell søknad. Det er planlagt at høringen vil pågå i fem måneder. I denne perioden vil NVE også gjennomføre folkemøter og konsultasjoner.
Neste steg i prosessen er å gjennomføre konsekvensutredninger, før kraftselskapene kan sende inn sine konsesjonssøknader. Siden en del av utredningene krever befaringer på barmark, forventer vi ikke søknader før tidligst høsten 2025. Deretter vil NVE i dialog med kommunene gjøre enda en ny prioritering av hvilke søknader som sendes på høring.
De søknadene som blir med for videre behandling, vil følge lovpålagte og demokratiske prosesser med høringer, folkemøter og konsultasjoner. Med utgangspunkt i den skisserte tidsplanen tar NVE sikte på å kunne fatte vedtak om konsesjon i 2027.
NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her vil NVE gå gjennom listen med prosjekter som er meldt inn, og informere om den videre prosessen. Det blir mulighet til å stille skriftlige spørsmål etter presentasjonen. Meld deg på møtet her.
Med stortingsmeldingen ønsker regjeringen å stake ut en langvarig og forutsigbar kurs for droner og ny luftmobilitet, noe som gir næringen trygghet til å satse fremover.
– Utviklingen på dronefeltet er enorm. Teknologier som var nyskapende for bare noen få år siden er allerede utdatert i dag. Droneteknologiens raske utvikling åpner for store næringsmuligheter. Derfor vil vi legge til rette for at dronenæringen kan utvikles videre, og at Norges posisjon som foregangsland kan opprettholdes, sier Nygård.
Det skjer blant annet en sterk satsing internasjonalt på større droner. Stadig større og mer avanserte droner vil føre til at man kan ta i bruk disse i stedet for helikopter i flere sammenhenger.
– Passasjertransport med drone anses å ligge noe lenger fram i tid, men vi ser nå en internasjonalt sterk satsing på, og utvikling av, større droner, som kan brukes til transport av både passasjerer og gods. På grunn av en geografisk spredt befolkning, med øyer, fjordarmer og fjelloverganger, er Norge et attraktivt marked for aktører som satser på passasjerdroner. I tillegg oppfattes vi som både tidlig ute og positivt innstilt til teknologien. Den posisjonen skal vi sørge for at vi fortsatt har, sier Nygård.
– Vi er glade for at vi nå kan foreslå en løsning med forenklet Strandlokk som oppfyller hensikten med å koble sammen området nord- og sør for E18 for gående og syklende, uten at det går ut over andre deler av prosjektet, sier prosjektsjef for E18 Vestkorridoren, Tom Hedalen.
I planforslaget er det foreslått rundt 50 meter langt lokk på lokalvegen. Hovedsykkelveien legges i tunnel forbi området. Oppå lokket blir det tilsåing, beplanting og gang- og sykkelvei.
Den gjennomgående E18-trafikken vil gå i Høviktunnelen og trafikken til Gjønnes vil gå i Gjønnestunnelen. Trafikkmengden på den nye lokalveien mot Høvik forventes derfor å bli 10–20 prosent av det som i dag passerer gjennom området på dagens E18.
Formålet med planendringen har vært å følge opp kravet i stortingsvedtaket om en kostnadsreduksjon av E18-prosjektet. Strandlokket skulle opprinnelig fungere som bæring for den planlagte bussveien. Da den ble tatt ut av prosjektet forsvant også forutsetningen for lokket, og en løsning uten lokk ville gitt besparelser på i overkant av 400 millioner kroner.
– Den nye løsningen vil bli dyrere sammenlignet med en løsning uten lokk, men fortsatt gi betydelige besparelser både i kroner, klimagassutslipp og naboulemper i anleggsperioden, sier Hedalen.
Sammenlignet med det opprinnelige forslaget med lokk og bussvei, innebærer den nye løsningen på Strand mindre uttak av berg, og redusert omfang av betongkonstruksjoner. Dette bidrar grovt regnet til 3000–5000 tonn redusert klimagassutslipp i byggefasen. Løsningen vil forenkle anleggsarbeidet, og gi kortere anleggsperiode med mindre støy og luftforurensning.
Den 18. april ble kontrakten for fase 2, gjennomføringsfasen, av samspillsentreprisen EP31 signert. Kontraktsignering skjer etter en utviklingsfase (fase 1) hvor Arne Olav Lund (AOL) sammen med underentreprenør Olimb Anlegg, byggherre Nittedal kommune og rådgiver Norconsult har samarbeidet om å finne de beste løsningene for arbeidene som skal utføres i fase 2.
Samme dag ble også kontrakt på utførelsesentreprisen EP02 signert. Dette er en sideentreprise til EP31, og inneholder både nyetablering og fornyelse av vann- og avløpsledninger med grensesnitt mot EP31.
Bakgrunnen for prosjektet «VA på langs» er Statsforvalterens krav om å redusere utslipp til Nitelva, gjennom å legge ned to lokale renseanlegg. Det skal derfor bygges en overføringsledning til sentralrenseanlegget hos Nedre Romerike Vann og Avløpsselskap (NRVA), samt at en ny forsyningsledning etableres fra NRVA til Nittedal kommune.
Arbeidene i «VA på langs» skal skje samtidig som vannforsyningen til innbyggerne opprettholdes. Prosjektet omfatter etablering av en 10,2 kilometer lang trase for hovedvann- og spillvannsledning som strekker seg fra Åneby i nord til Slattum i sør. Arbeidet gjennomføres i områder med til dels krevende grunnforhold, hvor underentreprenør Olimb Anlegg vil spille en viktig rolle med sin ekspertise.
– Det vil i stor grad benyttes gravefrie metode for å ivareta miljø- og naturmangfold, samt redusere skader på dyrket mark. I deler av prosjektet er vi tett på bebyggelse samt Riksvei 4 og vil derfor legge til rette for å minimere påvirkningen for lokalbefolkning og trafikanter, sier prosjektleder i AOL, Morten Sjøli.
EP31 er første kontrakten som AOL og Peab Anlegg har kalkulert og vunnet sammen, og blir også det første prosjektet som gjennomføres som et internkonsortium.
Anleggsarbeidet i samspillsentreprisen EP31 har oppstart i april, med planlagt ferdigstillelse i desember 2025. Utførelsesentreprisen EP02 har også oppstart i april, med planlagt ferdigstillelse i oktober 2024.
– Vi takker Nittedal kommune for tilliten og et godt samarbeid i første fase av samspillsprosjektet. Det betyr mye for oss å få bidra med vår erfaring og kompetanse i tett samarbeid med alle involverte, og medvirke til at lokalbefolkningen får en pålitelig vann- og avløpstjeneste også i fremtiden. Vi ser frem til å gjennomføre arbeidene på en effektiv og sikker måte, avslutter Erik Hedvald Nilsen, daglig leder i AOL.
Telemark bataljon har deltatt i øvelse i Tyskland, og personell og materiell transporteres nå tilbake til hjemmebasen på Rena i Innlandet. Kjøretøy og materiell vil bli transportert fra Drammen til Østerdalen på tog og på vei.
Onsdag, torsdag og fredag denne uken kjøres flere kolonner fra Drammen (E18) gjennom Oslo (E18/E6) mot Østerdalen (riksvei 3 fra Kolomoen). Forventet passering gjennom Oslo (med forbehold om endringer):
Telemark bataljon har i Tyskland blant annet trent på strid i bymiljø og bebygd område, noe som er viktig for Forsvarets beredskap og norsk sikkerhet. Les mer i lenken under.
Flest passasjerer ble kontrollert i Innlandet fylke med 862 kontrollerte, deretter fulgte Vestland fylke med 751 etterfulgt av Nordland med 556 og Telemark med 518.
Totalt ble 389 passasjerer registrert uten sikkerhetsbelte, og av disse var 369 passasjerer over 15 år. Det ble registrert flest passasjerer uten belte i Vestland der 108 passasjerer over 15 år satt uten belte. Mens i Innlandet hvor det ble kontrollert flest passasjerer satt kun 18 personer over 15 år uten belte.
– Målet vårt er at flest mulig skal bli mer bevisste på beltebruk også i buss, og vi ønsker at det blir til en god vane, på lik linje som å bruke belte i bilen. Enhver økning av beltebruken ut over dagens nivå er positivt, sier prosjektleder Ingvild Ryengen-Bjerke i Statens vegvesen.
Aktive påminnelser påvirker beltebruken i positiv grad, og undersøkelser viser at det er høy aksept for påbud om bruk av sikkerhetsbelte på buss, men bevisstheten i øyeblikket er likevel lav.
– Fester du beltet på deg selv, bidrar du også til økt sikkerhet for de andre på bussen! Disse kontrollene er med på å minne passasjerene på at de kan bli like tunge som en elefant hvis det skjer et uhell, fortsetter Ryengen-Bjerke.
Og manglende kunnskap om risiko hos mange gjør dette arbeidet så viktig. Med kontrollene våre får vi minnet folk på hvor viktig bruk av sikkerhetsbelte er – også i buss – og samtidig gitt viktig informasjon om hvor stort skadepotensialet kan være ved en ulykke.
Å bruke belte i buss er en gratis forsikring som ALLE bør benytte seg av, sier Bodil Rønning Dreyer, direktør for divisjon Trafikant- og kjøretøy i Statens vegvesen.
Videre er også bussnæringen delaktige i dette arbeidet, noe som er et svært viktig og positivt samarbeid, avslutter Ryengen-Bjerke.
Avinor stiller med infrastruktur, luftrom og tilgang på energi, og Luftfartstilsynet stiller med regulatorisk tilrettelegging.
– Testarena vil i prinsippet omfatte hele landet. Konkrete geografiske lokasjoner for etablering av testfasiliteter vil bli besluttet i dialog med markedsaktører, basert på deres behov, samt vurderinger av teknologisk modenhet. Interesserte produsenter og operatører må kunne fremlegge operasjonskonsept og svare ut forhåndsdefinerte kvalifikasjonskriterier. Dialog med markedet har allerede startet, sier Abraham Foss, konsernsjef i Avinor.
Etablering av Norge som internasjonal testarena vil bygge opp under det norske markedet som testområde og tidlig marked for innføring av null- og lavutslipps luftfartøy. Dette kan bidra til at løsningene som er aktuelle for det norske markedet kommer tidligere til Norge, og vil være et viktig steg på veien mot utvikling av nullutslippsluftfart i større skala globalt. Det finnes per i dag ingen tilsvarende testarena i et operativt miljø i verden.
– Grønn omstilling i luftfarten kan bidra til norsk næringsutvikling, deriblant gjennom å skape nye forretningsområder på områder hvor norsk leverandørindustri besitter verdifull kompetanse, som batterielektriske fremdriftssystemer, ladeinfrastruktur og hydrogenteknologi. Denne kompetansen vil også være av stor betydning for den globale luftfartsindustrien, sier Foss.
– Formålet med avtalen er å legge til rette for fremskyndet innfasing ved å redusere barrierer for testing og demonstrering av null- og lavutslipps luftfartøy. Testarena vil gi markedet et felles kontaktpunkt hos Avinor og Luftfartstilsynet, og felles prosess fra konsept til test- og demonstrasjonsflygning, som inkluderer infrastruktur, luftrom, energi og regulatorisk tilrettelegging, for nasjonale og internasjonale aktører som ønsker å teste og demonstrere null- og lavutslipps luftfartøy i Norge, sier luftfartsdirektør Lars Kobberstad i Luftfartstilsynet.
– Det omfattende nettverket av lufthavner i Norge og tett og godt samarbeid mellom Avinor som lufthavnoperatør og ansvarlig for luftrommet, og Luftfartstilsynet som regulator gjør at Norge er i en unik posisjon for å tilrettelegge for testing av ny teknologi i en tidlig fase, sier Kobberstad.
En testarena vil være et virkemiddel for å nå målet om fossilfri norsk luftfart innen 2050.
– Avinor og Luftfartstilsynet har fra før et utstrakt samarbeid for å kunne levere best mulig på felles transport- og sektorpolitiske mål. Gjennom denne avtalen etablerer de to et tettere strategisk samarbeid for å levere på regjeringens ambisjoner om fremskyndet innfasing av null- og lavutslipps luftfartøy og bærekraftig omstilling av luftfarten, sier Abraham Foss.
Arenaen vil også bety tidlig og aktiv involvering av luftfartsmyndighetene og blir løftet frem av markedsaktørene til å ha stor betydning. Dette inkluderer samarbeid med EUs luftfartsmyndighet EASA, for å etablere rammeverket for utprøving og demonstrasjon, samt sikre at dette blir en god arena for læring og kompetansebygging.
– Med en prioritert ramme på 1 milliard kroner i Nasjonal transportplan 2025–2036 for å tilrettelegge for omstillingen til en null- og lavutslippsluftfart, sender regjeringen et kraftfullt signal til markedet om ambisjon og retning for utvikling, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
– Denne oppfølgingen av Luftfartstrategien viser politisk vilje over tid for omstilling av luftfarten. Med prioritering av økte ressurser til Luftfartstilsynet og Avinor gjøres avtalepartene i stand til å være pådrivere for omstilling. Etableringen av testarena er et sentralt og konkret tiltak for å nå regjeringens mål om å fremskynde innføring av ny teknologi i norsk luftfart så snart den er moden, sier Nygård.
Det kom tydelig fram i en undersøkelse Vista Analyse gjorde på oppdrag for Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) i 2021 – og det er ingen ting som tilsier at dette har endret seg de siste årene.
Rapporten «Kvaliteten på det norske veinettet, en sammenligning med utvalgte europeiske land» viser en oversikt over snitthastigheten mellom de største byene i Norge. Justert for trafikk ligger snitthastigheten på snaue 70 km/t.
– Dette viser at vi ikke har lyktes med å avvikle en stykkevis og delt utbygging av hovedveinettet. Vi evner ikke å ta ut de store gevinstene ved å bygge ut et effektivt stamveinett, det er dårlig politikk for folk, næringsliv og ikke minst for klima og naturen, sier fagsjef Rikard Gaarder Knutsen i OFV.
Norge har et av de høyeste investeringsnivåene i veisektoren, sammenlignet med de øvrige landene. Nær 40 milliarder årlig går til sektoren. Dette både målt i forhold til utstrekningen av veinettet og som andel av brutto nasjonalprodukt.
OFV mener at den samlede nytten av motorveiutbygging mellom de største byene må komme på plass raskere, og det gjøres best ved å bygge de store veiprosjektene sammenhengende. Stykkevis og delt veiutbygging gir svak nytte for alle - også naturen
– Mange grunneiere, kommuner og andre har ofte ventet i tiår på å få avklaring på om veien skal bygges eller ikke. Ny NTP viser også at enkelte prosjekter fortsatt blir offer for denne type tenking. Denne utviklingen er vi nødt til å snu, sier Gaarder Knutsen.
Om lag én prosent av det norske veinettet samlet sett er motorveinett, mens Spania har høyest andel i undersøkelsen med 2,3 prosent.
Frankrike har den høyeste gjennomsnittlige kjørehastigheten utenom rushtid, med drøye 105 km/t. Dette i kontrast til Norge som er nede på drøyt 68,5 km/t. I vårt nærmeste naboland, Sverige, er gjennomsnittshastigheten utenom rushtid 87,9 km/t, mens den i Danmark ligger på 91,1 km/t.
– Denne hendelsen viser hvor viktig det er med nøyaktig og pålitelig lokaliseringsteknologi. ABAX Locator gjør det mulig for våre kunder å raskt reagere når utstyr kommer på avveie,forklarer Camilla Laumatia, markedssjef hos ABAX.
Ved å tilby nøyaktig posisjonering, har ABAX Locator blitt et kritisk verktøy for Park & Anlegg AS i deres utstyrshåndtering. Dette gir en betydelig verdi utover den tradisjonelle tyveribeskyttelsen ved at det forenkler utstyrsforvaltning og minimerer potensiell nedetid forårsaket av tapte eller forlagte ressurser.
– Våre rundt 300 ansatte er til enhver tid involvert i nesten 60 ulike prosjekter mellom Oslo og riksgrensen mot Sverige. Det innebærer at vi til enhver tid har et stort antall maskiner og tyngre verktøy i bruk. For å få best mulig utnyttelse av denne utstyrsparken, er det helt essensielt at vi alltid har oversikt over hvor tingene er, sier verktøyansvarlig Andre Bjore i Park & Anlegg AS.
Derfor har han festet en ABAX Locator-brikke på et stort antall av selskapets utstyr. ABAX Locator er den minste sporingsenheten fra ABAX. Den krever ingen strømkilde og er lett å feste på skjulte steder på ting. Dette gir Park & Anlegg oversikt i sanntid over hvor utstyret befinner seg.
– Vi har prosjekter som er viktige for både innbyggere, myndigheter og bedrifter i Østfold. Dette gjør Park & Anlegg til en arbeidsplass med mening for våre ansatte. Det som derimot er langt mindre meningsfullt er å lete etter utstyr som vi ikke finner, det er bare frustrerende og som sand i maskineriet vårt, forklarer Andre.
Enda mer frustrerende er det når utstyr blir stjålet. Alt utstyret hos Park & Anlegg er selvsagt forsikret, men fordi det gjerne har gått noen år siden maskiner og verktøy ble kjøpt, kan den økonomiske kompensasjonen bli langt mindre enn bruksverdien. I tillegg kommer tap av arbeidstid fordi viktig arbeid ikke kan bli utført den dagen, samt tid som går med til å skaffe nytt.
– For ikke lenge siden steg adrenalinet allerede før arbeidsdagen hadde begynt. Det hadde åpenbart vært innbrudd på hovedkontoret og lageret vårt. Kostbare maskiner var borte. Via appen fra ABAX kunne vi se at sju stykker av dem befant seg utenfor en bensinstasjon ved E6. Vår driftssjef dro resolutt dit, og fant ut at verktøyet sannsynligvis befant seg inne i en hvit varebil med utenlandske skilter, sier en ivrig Andre.
Politiet ble varslet, og de kom svært raskt til stedet. Det dukket aldri opp noen eiere ved varebilen. Politiet var derfor svært hjelpsomme da de rekvirerte en kranbil, som tok med seg varebilen til Park & Anleggs hovedkontor. Der kunne de enkelt hente ut verktøyet som var på avveie og alt kom til rette.
– Jeg liker å si at vi hjelper politiet til å gjøre en bedre jobb, sier Andre.
Andre ganger løser de utfordringene selv:
– Til grunnarbeidet vi gjør for BaneNor i forbindelse med ny togstasjon i Moss, er en steinsag til å kutte granitt blant de viktige verktøyene våre. En dag var en av dem borte, og viktig arbeid måtte settes på hold. Heldigvis så vi på appen at sagen befant seg på en adresse like i nærheten. En myndig kollega oppsøkte stedet, og minutter senere hadde vi fått den tilbake.
Andre Bjore setter stor pris på ABAX Locator. Mens tyverier ikke er dagligdags, har han langt oftere behov for en oversikt over hvor utstyret befinner seg. Med full kontroll kan Park & Anlegg få en mer økonomisk utnyttelse av maskiner og verktøy.
– Lete, vente på kolleger, ringe og kjøre rundt, kjøpe nye ting vi egentlig ikke trenger. Dette er den type frustrasjoner som vi unngår med ABAX Locator. Vi får rett og slett mye bedre oversikt uten å innføre tungvinte rutiner som ingen liker og knapt noen ville orket å følge opp. Dette er en løsning som er skapt for den måten vi liker å jobbe.
ABAX' sporingsløsninger gir virksomheter en ny grad av operasjonell kontroll og innsikt, noe som muliggjør rask gjenoppretting av eiendeler og bidrar til jevnere drift.
– Våre løsninger er designet for å møte de dynamiske utfordringene i feltet, og styrker virksomheters evne til å håndtere ressurser effektivt, tilføyer Camilla Laumatia.
Arbeidet med tunnelen er allerede godt i gang fra Ramstadsletta i vest. Nå er tiden inne for å sette i gang også fra øst. Statens vegvesen og Skanska er 25. april klar for å fyre av den første tunnelsalven for Høviktunnelen som del av arbeidet på strekningen Fornebukrysset og Strand.
Omtrent 470 meter av den nær to kilometer lange Høviktunnelen skal drives fra øst mot vest, tillegg til de nedre rundt 360 meterne av Gjønnestunnelen. Det vil flytte store deler av E18-trafikken gjennom Høvik under bakken. Målet er bedre trafikkflyt, fremkommelighet for kollektivtrafikk, redusere støy- og støv, og legge til rette for by- og stedsutvikling i Høvik og langs ny E18.
Gjønnestunnelen blir en del av fylkesveinettet, og det er derfor fylkesrådsleder Annete Marie Solli (Akershus fylkeskommune) som får æren av å utløse første salve klokken 14. Akershus fylkeskommune er sammen med Bærum kommune garantist for bompengelånet prosjektet delfinansieres med.
De neste årene skal Høvik- og Gjønnestunnelene sprenges ut, sikres, og fjellet tettes slik at vann ikke trenger inn. Høviktunnelen planlegges åpnet for trafikk i begge retninger i løpet av sommeren 2028. Vestgående løp i Høviktunnelen planlegges åpnet allerede våren 2027. Hele det nye anlegget skal stå klart i 2030.
Arbeidene med tunnelene vil medføre støyende arbeider som sprengning, pigging og boring, men for prosjektets naboer vil støyen bli mildere ettersom vi beveger oss innover i tunnelene. Selve sprengningen av tunnelsalvene vil merkes som rystelser for dem som bor tett på traséene. Det vil merkes mest når arbeidet skjer i tunnel rett under en eiendom, men vil avta etter hvert som arbeidet forflytter seg. Det forventes mellom 1-2 salver i døgnet, og sprenging vil skje i tidsrommet mellom klokken 07 og 23.
– Rystelsene er ikke farlig, men man vil kjenne rystelser under arbeidene og kanskje føle ubehag. Vibrasjonsstøymålere vil bli brukt for å se til at rystelsene ikke overstiger satte grenseverdier, sier prosjektsjef i Statens vegvesen, Tom Hedalen.
Han oppfordrer til å melde seg på gratis SMS-varslingstjeneste, og følge med i tjenesten Bulder. Da vil man få SMS rundt 30 minutter før en sprengning.
SE BLADARKIV