Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Mildværet og nedbøren som er ventet onsdag 15. januar gjør at det er sendt ut flere varsler om flom og skred for store deler av landet. For Trøndelag og Nordland er det sendt ut varsel om jord-, sørpe- og flomskredfare på gult og oransje nivå. Det er også sendt ut varsel om stor og betydelig snøskredfare (rødt og oransje nivå) for snøskred. Stor snøsmelting i kombinasjon med regn gir også økt sannsynligheten for oversvømmelser og det er sendt ut varsel om flom på gult nivå.
Skred kan følge kjente skredbaner, men også løsne andre steder.
I dag og i morgen er det gult farenivå for jord-, sørpe- og flomskred i Vestland fylke og Sunnmøre. I Trøndelag og Nordland øker farenivået fra gult til oransje på grunn av mildværet på onsdag. Lofoten og Sør-Troms har gult farenivå begge dager.
– Det ventes flere og alvorlige skredhendelser onsdag der vi har ute vårt oransje varsel. Skredhendelser kan påvirke veier og infrastruktur. Mye regn og snøsmelting kan også føre til overvannsproblemer, flom og isganger i elver og bekker, spesielt langs kysten og i lavereliggende områder, sier vaktleder for flom- og jordskredvarslingen i NVE, Heidi Anette Grønsten.
Se det oransje varselet her Flom- og jordskredvarsel | Varsom.no
Oransje farenivå er det nest høyeste varslingsnivået for jord-, sørpe- og flomskred. Dette kan føre til alvorlige skredhendelser med store skader på mennesker, bygninger og infrastruktur som veier, broer og toglinjer
– Sørpeskred kan løses ut i relativt slake hellinger der vann samles opp. Områder med løs snø rett på tett bakke er mest utsatt. Høye temperaturer fører også til stor snøsmelting, som gir økt fare for jord- sørpe- og flomskred langs bekker og i skråninger der snøen smelter, sier Guro Skogen Grøndalen, jordskredvakt i NVE.
Ny runde med fortsatt mildt vær og betydelig mengder nedbør fører til stor og betydelig snøskredfare på Vestlandet, og i Nordland og Troms. Flere dager med mildvær og regn har imidlertid ført til at mye har rast fra seg allerede, men det vil fremdeles være fare for at snøskred kan løsne av seg selv. Særlig der smeltevannet renner ned til svake lag dypere ned i snødekket.
– Når snødekket også i høyden blir vått og smeltevannet trekker nedover i snøen kan det løsne store, våte snøskred også høyere til fjells, forklarer Gustav Pless, vaktleder i snøskredvarslingen i NVE.
Det er vanskelig å forutse når smeltevann trenger ned til svake lag i snødekket, og når de store våte skredene vil løsne, men skred som løsner kan stedvis bli svært store og ende om som sørpe- og jordskred i lavlandet.
– Unngå opphold i og under bratt terreng hvor det kan løsne snøskred av seg selv, sier Gustav Pless, vaktleder for snøskredvarslingen i NVE.
Se detaljert lokal oversikt og hold deg oppdatert på snøskredfaren her Varsling | Varsom.no. Varslene oppdateres daglig.
Mildvær og regn har gitt økt vannføring i mange mindre elver og bekker og dette har ført til flere lokale oversvømmelser. Tirsdag vil situasjonen bedre seg i hele varslingsområdet, men fra onsdag ventes nytt regnvær og snøsmelting å gi økte vannføringer nord for Trondhjemsfjorden og helt opp til Troms. Økt vannføring og eventuelle isganger og ispropper kan føre til nye lokale oversvømmelser.
– Det er fare for overvann i tettbygde områder og langs veier og annen infrastruktur. Lokale oversvømmelser kan forekomme som følge av økt vannføring i bekker og mindre elver. Isgang og ispropper kan også føre til lokale oversvømmelser, sier flomvakt i NVE, Seija Stenius.
Se flomvarselet og hold deg oppdatert på utviklingen her Flom- og jordskredvarsel | Varsom.no
NVE samarbeider tett med Meteorologisk institutt om farevarsler, og har dialog med statsforvaltere i områdene det er sendt ut varsel for.
Om lag 300 tilhørere fulgte hele deler av arrangementet som foregikk på Teams.
– Det blir mye å gjøre for Statens vegvesen, entreprenører og rådgivere også i 2025, oppsummerte utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik.
Utbyggingsdivisjonen i Vegvesenet skal omsette for 22 milliarder kroner i 2025, mot 17,3 milliarder året før.
Davik repeterte også hva som ligger inne i NTP i perioden 2025–2030 og 2031–2036. Avdelingsdirektør i Kontrakt og marked, John Atle Haugland, snakket om hva som styrer markedsstrategien til Vegvesenet. Sammen la de også vekt på arbeidet Vegvesenet gjør for å forebygge sosial dumping i prosjektene til Vegvesenet.
Prosjektdirektørene Ingunn Foss, Ove Nesje, Kjartan Hove og Stein Johnny Johansen presenterte i alt 28 kontrakter som skal ut i markedet. Tre av dem er større enn en milliard kroner: Rogfast-elektro, Felles Prosjektet Arna Stanghelle (rådgivning) og Oppgraderingen av Lærdalstunnelen.
Det er 11 konkurranser i Vest, ti i Nord, fem i Sørøst og to i Midt.
Fire av kontraktene er totalentrepriser. Resten er enhetspriskontrakter.
Haugland la vekt på at klima og miljø vil veie tyngre i året som kommer.
– Vi vil stille Klima og miljøkrav i alle kontrakter. I noen vil klima og miljø vektes opp mot 30 prosent, sa Haugland.
Her er lista over prosjektene:
| Prosjekt | kommune | Anslått verdi | Beskrivelse | |
| E6 Harran (Nes bru)–Trones sør | Grong | Midt | 50–100 mill | Forutsatt finansiering: Tromselvbrua og Brekkvasselvbrua |
| E39 Veibustkrysset | Sula | Midt | 50–100 mill | |
| E75 Vardøtunnelen oppgradering | Vardø | Nord | 500–700 mill | Tunneloppgradering |
| E10 Evenes flyplasskryss | Evenes | Nord | 100–300 mill | Planfritt kryss, rundkjøring, GS, med tilhørende vei i dagen |
| Rv. 80 Kryss Grøttingen | Bodø | Nord | 5–10 mill | Kryssutbedring – fremkommelighet |
| E45 Kløfta | Alta | Nord | 50–100 mill | Bygging av 1,5 km vei i dagen |
| Rv. 80 Sandvika–Sagelva | Bodø og Fauske | Nord | 300–500 mill | Utbedring av vei i dagen |
| Rv. 80 Trefelten, Hunstadmoen–Bodøelv | Bodø | Nord | 100–300 mill | Ombygging trefeltsvei til to felt + sykkelvei m/fortau |
| Rv. 80 Thallekrysset–Snippen | Bodø | Nord | 20–50 mill | Ombygging av g/s-vei til sykkelvei m/fortau |
| E8 Båthavna holdeplass | Tromsø | Nord | 1–5 mill | bussholdeplass |
| E105 Hesseng–Elvenes, parsell 1 | Sør-Varanger | Nord | 1–5 mill | Støytiltak. Gjelder tiltak på bolighus og støyskjermer. |
| E105 Hesseng–Elvenes, parsell 1 | Sør-Varanger | Nord | 1–5 mill | Servicebygg på rasteplass |
| E16 Bjørum–Skaret | Bærum | SørØst | 10–50 mill | E16 Bjørum-Skaret, lokalvei |
| Sykkelekspressvei Vollevannet-Oddemarka | Kristiansand | SørØst | 1–5 mill | Rive 3 boliger |
| Sykkelekspressvei Vollevannet–Oddemarka | Kristiansand | SørØst | 100–300 mill | Bygging av ny sykkelekspressvei |
| TOG - Rv. 36 Vabakkentunnelen | Porsgrunn | SørØst | 50–100 | |
| Rv. 4 Roa–Gran grense, Lygna | Gran | SørØst | 50–100 mill | E05 Tiltak avlastet vei |
| Felles prosjektet Arna Stanghelle–rådgiver II | Bergen/Vaksdal | Vest | > 1 MRD | Rådgiverkontrakt som omfatter prosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag |
| Felles prosjektet Arna Stanghelle–E01 | Bergen/Vaksdal | Vest | 700– 1000 mill | Forberedende entreprise for etablering av anleggstunneler, fjellsjakter og riggområder, midlertidige kryss m.m. |
| Felles prosjektet Arna–Stanghelle - E03 | Bergen/Vaksdal | Vest | 50–100 mill | Berg og skredsikring |
| Felles prosjektet Arna Stanghelle–E05 | Bergen/Vaksdal | Vest | 50–100 mill | Førebuande entreprise for fremtidig sprengsteindsdeponi og riggområde for knuseverk på Dalehagen |
| Felles prosjektet Arna Stanghelle–E07 | Bergen/Vaksdal | Vest | 50–100 mill | Forberedende entreprise for ny kontrollstasjon på Furnestreet |
| Rogfast Elektro | Randaberg/Bokn | Vest | 300–500 mill | Elektro- og automasjonsentreprise for E39 Rogfast. Dette vil vere ei samla entreprise for heile tunnelanlegget. |
| Rv. 426 Eigerøy bru | Eigersund | Vest | 300–500 | |
| TOG–Lærdal | Lærdal/Aurland | Vest | > 1,5 mrd | |
| TOG–rv. 555 Nygårdstunnelen | Bergen | Vest | 100–300 mill | |
| Fv. 601 Angedalsvegen til Prestfoss bru | Sunnfjord | Vest | 300–500 mill | |
| Gangbru Naustøyna–Storehagen | Sunnfjord | Vest | 1–100 mill |
Skaug har jobbet i Widerøe siden 2004, og har hatt ulike lederroller i selskapet. De siste seks årene har han hatt rollen som kommersiell direktør. Han har også blant annet vært administrerende direktør i Widerøe Ground Handling, assisterende driftsdirektør og rutesjef. Christian Skaug tiltrer stillingen som konserndirektør i Sporveien T-banen i løpet av våren, og senest 1. juli.
– Jeg er svært glad for at Christian har takket ja til å lede den store T-banesatsingen vår. Hans lange og brede ledererfaring fra transportbransjen passer svært godt med de ambisjonene byen og vi har for T-banen, sier konsernsjef Birte Sjule.
Sporveien er inne i en periode med stor utvikling på T-banen. I 2030 vil byen, og de som reiser med oss, få et enda bedre T-banetilbud, og en ny bydel vil innlemmes i T-banekartet.
– Før det skal vi ha en periode med stenginger og endret driftsmønster. Dette vil kreve mye både av de reisende og oss. Med Christian om bord har vi fått en dyktig og kompetent leder som vil lose oss trygt inn til neste stoppested, sier Sjule.
Christian Skaug er utdannet sivilingeniør fra Institutt for Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU. Han ser frem til å gå om bord i Sporveien T-banen.
– Sporveien har et samfunnsoppdrag som engasjerer. Store deler av byens befolkning er avhengig av det tilbudet Sporveien leverer hver dag, og T-banen spiller en nøkkelrolle. Jeg trigges av store oppdrag og trives i komplekse organisasjoner der man er avhengig av et godt samspill for å få driften til å gå.
Skaug forteller at han ser frem til å være med og utvikle kollektivtrafikken videre.
– Jeg gleder jeg til å bli kjent med alle de dyktige og engasjerte folkene som jobber i T-banen, og som bidrar til å levere et kollektivsystem i verdensklasse hver dag, sier han.
Christian Skaug vil lede en organisasjon med mer enn 615 medarbeidere. T-banen spiller en nøkkelrolle i å gjøre Oslo til en grønnere by og i 2023 ble det gjennomført 111 millioner enkeltreiser, mens regulariteten var på 99,3 prosent. Sporveien T-banen er et datterselskap av Sporveien AS, og en del av Sporveiens integrerte konsernstruktur. Skaug vil rapportere til Sporveiens konsernsjef Birte Sjule og sitte i konsernledelsen.
– Vi har et ansvar for trafikksikkerhet og likebehandling av entreprenører på våre anlegg. Etter en grundig vurdering av kjennelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett, må vi anke denne saken til Hålogaland lagmannsrett, sier utbyggingsdirektør i nord, Stein Johnny Johansen.
Vegvesenet mener søksmålet fra A. Pedersen og Sønn Lastebiltransport AS skulle vært avvist av tingretten fordi søksmål forutsetter såkalt rettslig interesse. Vegvesenets rett til å kreve utskifting av underentreprenører, ligger i kontrakten Vegvesenet har inngått med Hålogalandsvegen AS. For å stoppe kravet om utskifting, er det derfor bare Hålogalandsvegen AS som kan og har juridisk adgang (rettslig interesse) til å saksøke Vegvesenet.
– Underentreprenører som skiftes ut kan kanskje reise sak for å kreve erstatning, men vi mener at de ikke har adgang til å reise søksmål for å stoppe selve utskiftingen, forklarer Johansen.
Nord-Troms og Senja tingrett konstaterte i sin kjennelse, at det er stadfestet et ikke ubetydelig antall alvorlige brudd på bestemmelsene for kjøre- og hviletider hos A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS. Men tingretten er usikker på om bruddene er tilstrekkelige og godt nok dokumentert til å kreve at selskapet skal skiftes ut, og at dette spørsmålet må prøves i en ordinær rettsak.
– Vi mener også at vi har rettmessig grunn til å skifte ut selskapet etter omfattende brudd på kjøre- og hviletid, samt selskapets manglende dokumentasjon og kontroll på egen virksomhet og kjøring, så vi anker også dette punktet i kjennelsen, sier Johansen.
Statens vegvesen har også et ansvar for å påse at selskap som konkurrerer om oppdrag i etatens utbygginger likebehandles og gis like konkurransevilkår. Selskap som over tid bryter reglene for kjøre- og hviletid, kan utføre oppdrag med færre sjåfører og til lavere kostnader enn det selskap som følger reglene kan.
– Slik virksomhet er ikke bare ulovlig og trafikkfarlig, den er også konkurransevridende og undergraver seriøse aktørers mulighet til å vinne oppdrag, avslutter Johansen.
I planleggingen av ny E18 Kragerø–Bamble er det lagt vekt på løsninger og tiltak som kan forebygge, redusere, avbøte eller kompensere for negative miljø- og klimafordringer. Ved å bevare den eksisterende infrastrukturen, vil for eksempel viktige natur- og friluftsområder bli beskyttet. Blant annet vil landskapsverdier i Vestre Slettefjell, Sannidal, Store Grøtvann, Stegheia og Gongelva forbli urørt av den nye E18.
Nye Veier har over flere år vurdert muligheter for gjenbruk av eksisterende veier. Gjenbruk kan bety å bygge nye kjørefelt i tilknytning til den gamle veien. Gjenbruk kan også innebære å ta i bruk broer, tunneler eller asfalt fra den gamle veien. Dette forutsetter at det tilfredsstiller krav til kvalitet og funksjonsevne som er beskrevet i gjeldende håndbøker.
– Gjenbruk har blitt et mer og mer aktuelt tiltak for å lykkes med å bedre bærekraften i samferdselsprosjekter. I alle våre planprosjekter jobber vi aktivt med å finne måter å ta mer hensyn til miljø, natur og klima. Ulike former for gjenbruk er å bygge for framtiden. Vi bygger moderne og trafikksikre firefelts veier og kan i større grad redusere miljøpåvirkningen. Her er det så å si ingen vei tilbake, sier plandirektør, Asbjørn Heieraas i Nye Veier.
Gjennom Bamble kommune legges det opp til 100 prosent gjenbruk av den eksisterende E18. Tilsvarende andel gjennom Kragerø kommune er cirka 30 prosent. For å kunne gjøre dette, senkes fartsgrensen fra 110 km/t til 100 km/t.
– Valget om å gjenbruke den nåværende veikorridoren er fornuftig samfunnsøkonomi. Noen vil kanskje mene at fartsgrense 100 km/t ikke blir en moderne vei. Det er ikke vi enige i, for det er fortsatt en firefelts vei med midtdeler og samme bredde på selve kjørefeltene som om vi hadde planlagt for 110 km/t. Det å utnytte eksisterende konstruksjoner som fortsatt oppfyller standardene, er en fornuftig tilnærming i et bærekraftperspektiv, sier Stian Blindheim, prosjektleder plan i Nye Veier.
Ved å gjenbruke den eksisterende E18 gjennom Bakkevannet i Bamble kommune unngår man å ødelegge nye naturverdier sør for området. Denne tilnærmingen har resultert i ca. 50 prosent reduksjon av klimagassutslippene på denne strekningen. Nye Veier anbefaler å integrere den eksisterende brua over Tyvannselva i den fremtidige E18. Gjennom denne typen tiltak minimeres ny arealbruk. I de delene i planen hvor dagens vei gjenbrukes reduseres klimagassutslippet med mellom 30 til 50 prosent.
I går holdt samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sin årlige jernbanetale. Han anerkjente at punktligheten på jernbanen går ned, men signaliserte også vilje til å prioritere vedlikehold og fornyelse.
– Spekter er fornøyd med den tydelige dreiningen i retning vedlikehold som samferdselsministeren signaliserer. Det er helt nødvendig, og i tråd med det Spekter lenge har tatt til orde for. Vedlikeholdsetterslepet skyldes tiår med politisk unnfallenhet og manglende prioritering, og nå kreves det en politisk reorientering, sier Anne-Kari Bratten.
Spekter organiserer mange av de aktørene i jernbanesektoren, deriblant Bane NOR, Vy, Go Ahead, SJ og Flytoget.
– Det er ingen quick fix som løser utfordringene i jernbanen. Det krever både langsiktighet og tålmodighet. Det tar tid før tiltakene vi gjennomfører i år, begynner å virke. Da må også politikerne å puste med magen, og bidra til å forventningsstyre velgerne. Nå må aktørene i sektoren få arbeidsro til å gjøre jobben, sier hun.
– Aldri har så mange tatt toget i Norge som i 2024. Samtidig peker pilene for punktlighet nedover, det betyr at vi må jobbe enda hardere for snu dem slik at toget fortsetter å være et populært valg. Vår viktigste oppgave fremover er å fikse jernbanen. Vi prioriterer vedlikehold og fornyelse for å redusere forsinkelser og innstillinger, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Punktlighetsmålet er 90 prosent. I 2024 ble resultatet 86,1 prosent for persontog og 74,8 prosent for godstog, mot henholdsvis 87,6 prosent og 75,5 prosent i 2023.
– I fjorårets jernbanetale var jeg ambisiøs da jeg lovet at flere tog skulle gå i rute. Slik gikk det ikke. Likevel skroter jeg ikke punktlighetsløftet. Alle som bruker jernbanen fortjener både en regjering og en samlet jernbanesektor som er ambisiøse på deres vegne, sier Nygård.
Både i Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036 og i jernbanebudsjettet for 2025 er det økt satsing på å ta bedre vare på infrastrukturen. I årets statsbudsjett har bevilgningen til drift og vedlikehold økt med 26 prosent fra i fjor. For fornying av infrastrukturen er økningen på 38 prosent.
– Vi har tatt grep. Vedlikehold og fornyelse har ikke vært prioritert på flere tiår, men det gjør vi nå. For første gang på lenge settes det av mer penger til å ta vare på jernbanen enn til nye store utbygginger, sier Nygård.
Prognoser fra Jernbanedirektoratet viser at det aldri før har blitt gjennomført flere togreiser. Ifølge prognosene ble det foretatt mer enn 83 millioner reiser i 2024. Det er fem millioner flere reiser enn året før. Det er også fire millioner flere reiser enn den forrige rekorden fra 2019, da det var i underkant av 80 millioner togreiser nasjonalt.
– Aldri før har så mange reisende tatt tog. Det betyr at mange også er fornøyde med togtilbudet. Det har vært en liten jernbanerevolusjon i Norge, der tilbudet har blitt bedre, vi har fått raskere reiser, nye tog og flere avganger. Dette åpner opp helt nye muligheter for å bo og jobbe der man vil. Og det hårete målet er selvsagt at enda flere reisende skal velge toget fremover, sier samferdselsministeren.
I jernbanetalen for 2025 sa samferdselsministeren at jernbanens kunder skal møte et best mulig tilbud og at hele jernbanesektoren må dra i samme retning for at togene skal gå, og at de skal gå i tide. Og når de ikke gjør det må informasjonen til kundene bli bedre.
– Når Stortinget bevilger flere milliarder kroner mer til å vedlikeholde og fornye infrastrukturen, forventer jeg at pengene både brukes effektivt og gir resultater, sier Nygård.
Før jul mottok Samferdselsdepartementet en rapport med 50 tiltak som skal bidra til bedre punktlighet. Mange av aktørene i jernbanesektoren har bidratt med innspill til rapporten.
– Aktørene fortjener honnør for å finne tiltak som relativt raskt kan ha positive effekter. Jeg forventer at dette potensialet utnyttes til det fulle. For eksempel har trafikkavviklingen under snøværet på Østlandet i år vært bedre enn i januar i fjor, takket være bedre brøytekapasitet og færre avganger, sier han.
Nye og mer driftsstabile persontog, ferdigstilling av nye jernbaneanlegg og innføring av det nye digitale signalsystemet ERTMS er også viktige tiltak som skal bidra til færre forsinkelser og innstillinger i årene som kommer.
– Det er ventet befolkningsvekst, ikke minst i større byområder, og vi ønsker at togtilbudet skal være attraktivt. Da må vi fortsette å prioritere tiltak som gjør at togene kommer og går når de skal slik at folk og vareeiere kan ha tillit til jernbanen og velge klimavennlig transport, sier Nygård.
– Vi gjør dette for å teste, prøvetiden gir oss verdifull innsikt i arbeidet for en grønnere massetransport, som er en ambisjon for oss på både kort og lengre sikt, sier fagsjef for maskin i Feiring, Roar Aaserud.
DR50 er den første i sitt slag i Norge og eies av Rental Group. Feiring kjører testrunde på dumperen i desember og januar. Til nå har dumperen vært testet på å kjøre last i nedoverbakke eller på flatt terreng, mens nå på nyåret skal den også prøve seg på last i oppoverbakke.
Rental Group har sikret at Feiring har fått ladeinfrastrukturen opp og gå. Dumperen er ferdig ladet om morgenen, før den kjører fra sju til elleve. Den lader igjen i lunsjpausen, før den kjører fram til arbeidsdagens slutt.
– Med logistikken på plass og på de rette jobbene ser dette veldig lovende ut. Selv om vi har en snill vinter, har vi fått testet den ned mot ti minus, og vi har ikke merket noe større forskjell, sammenlignet med de dieseldrevne dumperne våre, sier Aaserud.
Selv har han tro på en miks av energi fremover, men understreker at utviklingen innenfor el har vært enorm de siste årene, og er overbevist om at dette er veien fram.
– Her må vi bare være med på utviklingen, og selv de mest ihuga dieselentusiastene hever et øyebryn når de ser den i drift, ler Aaserud.
Mens en tilsvarende dieseldumper har et forbruk på 20 liter diesel i timen, med et utslipp på 2,66 kg CO2 per liter diesel, er utslippet ved kjøring med DR50 null.
– I tillegg er det betydelig rimeligere å kjøre på el. Samtidig er dette nybrotsarbeid. Det er tunge arbeidsoppgaver og høy rullemotstand. At vi nå kan få kjørt test og være så nærme en mulighet, er ganske bra.
Rental Group har jobbet tett med Liugong for å sikre at DR50 tilfredsstiller de høye kravene som stilles i Norden. Maskinen har også forsterket kasse og ekstra slitestål for å håndtere den harde steinen og bruken.
– For bransjen representerer dette en stor endring i tiden fremover og da de produsentene som er litt fremoverlente får gode konkurransefortrinn med tanke på vesentlig reduksjon i Co2 utslipp, vesentlig forbedret EPD, samt økonomisk fortrinn, sier Kim Massey, nullutslippsansvarlig i Rental Group.
Han forteller at etterspørselen etter maskinen har vært stor og at de derfor får levert flere i 2025.
– Elektriske hjullastere, gravere og spesielt elektriske dumpere kan være meget økonomisk lønnsomt for kunder som flytter mye masse. Spesielt der det kjøres flatt og nedover på grunn av regenereringen som maskinen har mulighet for. Dette fungerer på samme måte som med en el-bil, men mye kraftigere.
Asfaltdagen 2025 holdes på Hotel Bristol i Oslo den 16. januar. Hovedpunktene for årets samling er kvalitet, levetid og miljø, noe som går fot i hose med hva S&P Reinforcement jobber med.
– Vi deltar på Asfaltdagen for å bygge nettverk og fordi konferansens fokus på økt levetid på veidekninger samsvarer perfekt med våre mål og produkter. Levetidsforlengelse handler ikke bare om holdbarhet, men også om bærekraft – og det er akkurat det vi jobber for, forteller Morten Frost Kamphøvener, Business Manager for S&P Reinforcement Nordic.
På Asfaltdagen vil S&P Reinforcement stå sammen med sin samarbeidspartner Arctic Asfalt.
– Vi samarbeider med Arctic Asfalt fordi de deler vår visjon om å tenke utenfor boksen og gjøre ting annerledes. Som en familieeid bedrift utfordrer de de store aktørene ved å skille seg ut, og med prosjekter over hele Østlandet viser de både innovasjon og handlekraft, sier Kamphøvener.
Cato Skovdal Rude-Hansen, prosjektleder i Arctic Asfalt AS utdyper samarbeidet med S&P Reinforcement.
– Arctic Asfalt inngikk i 2023 en avtale med S&P Reinforcement om samarbeid for å selge deres asfaltarmering i Norge. Vi har stor tro på armeringsnettene og ser et stort potensial for å selge dem i det norske markedet. Så langt har vi solgt en del armering sammen med asfaltering til kommuner og entreprenører i Østlandsområdet, samt til Statens Vegvesen.
Den 16. januar blir det flere spennende diskusjoner og viktig nettverksbygging i Oslo i norsk asfaltbransje. Det er ikke noen tvil for Kamphøvener at det er stort potensiale for å forbedre veiene i Norge, særlig i fylkene:
– Fylkesveiene i Norge er i dårlig stand med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Samtidig satses det på utbygging, som omlegging fra én- til tofeltsveier. S&P Reinforcement har spesialisert seg på levetidsforlengelse av asfalt, særlig gjennom asfaltarmering. Våre bitumenimpregnerte produkter bidrar til bærende armering, sprekkforebygging og reduksjon av sporkjøring. Teknologien vår, med dokumentert effekt gjennom flere tiår, forlenger konstruksjonens levetid, reduserer livssykluskostnader og minimerer CO₂-belastning – samtidig som den støtter en bærekraftig og sirkulær økonomi. Jeg ser fram til å få fram hva vi kan bidra med til norske veiprosjekter!
Rude-Hansen avslutter:
– Det er mange veier rundt omkring i Norge hvor det oppstår sprekker og setningsskader, og bruken av armering sammen med asfaltering vil forlenge levetiden på asfaltdekkene. Fylkeskommuner og Avinor er også interessante kunder, hvor vi ser et stort behov for asfaltarmering. Vi mener at Asfaltdagen er en utmerket arena for å vise frem produktene våre og nå ut til mange potensielle kunder.
Tunnelen blir stengt for trafikk perioden 00.00–05.30 mens øvelsen sammen med nødetater pågår.
Omkjøring vil være tydelig merket på digitale informasjonsskilt i god avstand på begge sider av tunnelen. Det er velkjente og gode omkjøringsmuligheter i området.
Det vil bli brukt røykmaskin under øvelsen, for å simulere røyk etter bilbrann i tunnel. Etter øvelsen kommer røyken ut av tunnelen i begge retninger. Røyken vil være synlig, men er helt ufarlig og vil forsvinne raskt.
– Vi har forståelse for at stengte tunneler kan skape utfordringer for trafikantene. Men da er det viktig å minne om at vi gjør det nettopp for dem, som en del av arbeidet med å holde tunnelene trygge, sier brannvernleder Ove Edgar Amundsen i Statens vegvesen.
I tillegg legger vi øvelsen til natten, den tiden av døgnet da det er minst trafikk, legger han til.
Det er krav i tunnelsikkerhetsforskriften, og for sikkerhetsgodkjenning, at Statens vegvesen holder slike beredskapsøvelser.
– Veidrift handler om konsekvens. Vi gjør derfor det vi kan for at stenginger, både akutte og planlagte, skal bli så korte som mulig, understreker Amundsen.
Beredskapsøvelse i tunneler er et eksempel på en planlagt og nødvendig stenging.
Statens vegvesen er en del av den totale samfunnsberedskapen. Å forberede seg på andre situasjoner enn hverdagen er en sentral del av dette.
– Ved å øve sammen med nødetatene driller vi våre rutiner, og sørger for at beredskapslinjene er best mulig forberedt den dagen en situasjon finner sted, avslutter Amundsen.
Øvelser som denne er en av viktig del av Statens vegvesens kontinuerlige arbeid med å sørge for et effektivt, trygt og fremkommelig veinett.
Fra mandag og utover i uken blir det mildvær og regn langs hele vestkysten av landet fra Rogaland til Troms. Regn på kald bakke og snødekte veier fører til is, i tillegg ventes overvann i lavlandet i områder med mye snø nær veien.
I fjellet ventes perioder med vind og snø som kan gi utfordrende kjøreforhold. Det er sendt ut snøskredvarsler på oransje og rødt nivå i flere områder, og veger kan bli stengt av skred og fare for skred.
Det ventes at overvann vil bli en utfordring på grunn av plussgrader og regn i områder med mye snø nær veien. Særlig i vest er det noen områder i lavlandet med mer snø enn hva som er vanlig.
De siste dagene har både Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene forberedt seg på uværet ved blant annet å rydde unna snø, åpne sluk og kummer og lage åpninger i brøytekanter så vannet blir ledet bort fra veibanen.
Selv om det blir mildt i luften, er bakken fortsatt kald så når regnet treffer veibanen, vil det fryse til is, og det blir glatt og holkeføre.
Statens vegvesen og de andre veieierne gjør det de kan for å holde veiene trygge og åpne ved å salte, strø og brøyte, men med de utfordrende værforholdene som er i vente, vil de ikke rekke over alt hele tiden. Det kan derfor ta litt tid før veiene er i godkjent stand.
Enkelte steder kan det hende at veier blir stengt fordi det blir for krevende og uforsvarlig å holde dem åpne.
Både i Nord-Norge og ellers i landet blir det mye vind og snøfokk i høyden og på fjellovergangene. Her kan veiene bli stengt på kort varsel. Det kan gå sørpeskred og oppstå mindre flomsituasjoner i mindre elver og bekkefar som også gir veistenginger.
I kystnære strøk på nordvestlandet, Trøndelag og Nordland er det varslet sørvest liten og kan hende full storm utsatte steder mandag.
Denne gangen går Sørlandet og Østlandet klar av uvær, men også her blir det mildt utover i uken med fare for glatte veier.
Statens vegvesen har et ønske om å øke forståelsen for vinterdrift og vinterkjøring blant norske trafikanter, og de to bilentusiastene skal nå forklare hvordan etaten og entreprenørene arbeider. Nå lanseres de nye filmene i Vegvesenets sosiale medier-kanaler.
Jan Erik Larssen og Tommy Rustad ble kjente for det norske folk gjennom bilprogrammene Autofil på NRK og senere Broom på TV2.
– De folka som jobber med brøyting er bra folk! Og den jobben som gjøres er uvurderlig. De holder rett og slett Norge i gang, sier en entusiastisk Larssen.
Han trengte ikke lang betenkningstid da han fikk spørsmålet om å bli med på filmene for Statens vegvesen.
– Jeg er stolt av å få være på lag med alle brøytesjåfører denne vinteren. De har en samfunnskritisk rolle, og det at jeg nå skal få lov til å fortelle om den flotte jobben de gjør, det gjelder jeg meg til, forteller Jan Erik Larssen.
Med seg på laget har de to bilentusiastene fått med brøytesjåfør Elin Marie Sveen fra Vågå, også kjent som “Frøken Sveen” av skiltet på brøytebilen hennes. Elin Marie har brøytet siden hun var 16 år.
– Jeg kommer fra en skikkelig brøytefamilie. Faren min har brøytet siden jeg var liten og nå brøyter både jeg og broren min. Det er brøyting som er livet mitt, understreker Sveen.
Denne trioen vil i flere videoer presentere hverdagen for brøytemannskapene og hvordan og når det skal brøytes, strøs og saltes. Filmene er ett av tiltakene i en helhetlig kommunikasjonssatsing fra Statens vegvesen denne vintersesongen for å øke kunnskapen om og forståelsen av vinterdrift og vinterkjøring.
Staten vegvesen hadde også en lignende satsing i fjor vinter hvor bilsportutøver Tommy Rustad frontet filmene med tips om hvordan man bør kjøre om vinteren. Disse filmene hadde nesten fem millioner visninger på sosiale medier forrige sesong og har også blitt gjenbrukt i årets sesong, hvor de nå har passert tre millioner visninger.
– Det er gøy å se at så mange har sett de fem filmene med vinterkjøringstips og at så mange har funnet dem nyttige, sier Tommy Rustad.
Direktør for Drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Bjørn Laksforsmo, er glad for å ha fått med seg den dyktige trioen for å informere om vinterdrift og vinterkjøring.
– Dette er viktige budskap. Statens vegvesen har ansvar for at riks- og europaveiene blir brøytet, strødd og saltet slik at alle kommer trygt fram. Ditt ansvar er å kjøre etter forholdene, tilpasse farten og ikke minst at bil og dekk tilfredsstiller kravene. Vi er gjensidig avhengig av hverandre, understreker Laksforsmo.
Statens vegvesen opplever at flere har en forventning om svart asfalt hele året.
– Vi bor i et vinterland, så snødekte vinterveger må vi forholde oss til. Vi har et lag med dyktige entreprenører med oss som gjør en god jobb. De er i beredskap og følger med på værmeldingene, men når det snør, kan de ikke være over alt til samme tid. Når det er vinter og snø, er det beste rådet å smøre seg med litt mer tålmodighet og tilpasse farten etter forholdene, forklarer direktøren for Drift og vedlikehold.
Han håper de nye filmene med Jan Erik Larssen, Tommy Rustad og Elin Marie Sveen vil minne trafikantene på dette.
– Vi har dyktige fagfolk som brøyter, strør og salter riks- og europavegene for oss. Ligger du bak en brøytebil oppfordrer jeg alle til å ikke kjøre forbi, men heller vente til den slipper deg forbi, avslutter Laksforsmo
Både årets nye filmer og fjorårets filmer, samt mer informasjon om vinterdrift og vinterkjøring finner dere på vegvesen.no: vegvesen.no/vinterkjoring
Følgende ressurssider inneholder nyttig informasjon knyttet til vinterdrift og vinterkjøring:
SE BLADARKIV