Varselet gjelder først og fremst for Møre og Romsdal og sørlige deler av Trøndelag fra torsdag kveld og utover fredagen. Det er i tillegg meldt om betydelig snøskredfare i området som også vil kunne ramme vei.

– Kombinasjonen av mye nedbør i form av snø, polart lavtrykk og mye vind kan gi dårlig sikt på vegen. Vi advarer om at kjøreforholdene kan bli vanskelig og vi ber alle som skal ut på vegen om å ta hensyn, være oppmerksomme og sjekke vær- og føreforhold, oppfordrer leder for Vegtrafikksentralen i midt Kurt Jomar Breistrand.

Det er i tillegg sendt ut flere farevarseler for deler av Vestland med en del snømengder, vind og snøskredfare som kan gi utfordrende kjøreforhold. Her kan også veier bli stengt på kort varsel.  Se varsel fra NVE her: Varsler om naturfarer i Norge | Varsom.no.

Sjekk veimeldinger på www.175.no eller i appen Vegvesen Trafikk.

Det er fortsatt omtrent 2300 foretak som ikke har søkt om fellesskapsløyve. Disse risikerer nå et stort gebyr dersom de blir stoppet i kontroll.

– Hvis foretak som driver løyvepliktig transport på norske veier ikke har gyldig løyve, vil de få et gebyr på 60 000 kroner om de blir stoppet i kontroll. Dersom foretaket har gyldige løyver, men ikke har det med under transporten, vil de få et gebyr på 6000 kroner. Transporten vil også få bruksforbud inntil løyve er på plass, sier May-Britt Berge Solheim i Statens vegvesen.

– Bør ikke komme som en overraskelse

Endringen fra nasjonalt løyve til fellesskapsløyve har vært kjent for transportbransjen i 10 år. De siste årene har Statens vegvesen sendt flere pressemeldinger og brev til alle foretakene det gjelder om overgangen.

– Alle foretak som har nasjonale gods- og turvognløyver har fått utfyllende informasjon om utløpsdato for løyve, og hva de må gjøre om foretaket fortsatt ønsker å drive med løyvepliktig transport etter nyttår. Dette bør ikke komme som en overraskelse, men vi er forundret over at så mange ikke har søkt innen fristen, avslutter Berge Solheim.

Du finner mer informasjon om søknad og fellesskapsløyve på Søk om transportløyve | Statens vegvesen

Selskapet er i sluttfasen av arbeidet med konkurransen som skal munne ut med valg av entreprenør for jobben med å bygge veien videre vestover fra Mandalskrysset. Det skal bygges 8,8 km firefelts motorvei og ca. tre km tilførselsvei fra Blørstadkrysset til eksisterende E39 i Tredal. Prosjektet består av to større bruer (Mandalselva bru og Djupedalen bru) i tillegg til to tunneler (Skreheia- og Vråheia) og kryss ved Blørstad.

Strekningen har hatt en vedtatt reguleringsplan siden juni 2022. Prosjektet starter opp i løpet av inneværende år, og ventes ferdig i 2028.

– I løpet av tilbudsprosessen har tilbyderne ønsket mer tid til selve gjennomføringen av anleggsarbeidene. Det har vi gitt dem, og det er snakk om seks måneder. Slike forhold er det entreprenørene som er best til å vurdere, og vi ønsker ikke at tid skal gå på bekostning av kvalitet og sikkerhet for de som skal bygge, forklarer direktør for samfunn og utvikling i Nye Veier, Finn Aasmund Hobbesland.

Harald Kristoffer Hanssen har med seg lang erfaring, spisskompetanse og mer enn 35 års erfaring fra selskaper som COWI, Sweco, Rambøll og AF-gruppen. Hanssen har solid erfaring som prosjektleder i store infrastrukturprosjekter og er allerede involvert i noen av de største prosjektene og utviklingsaktivitetene i Norconsult. Hans evner som lyttende og planmessig leder, kombinert med hans gode mentoregenskaper, er et verdifullt tilskudd for bedriften.

– Jeg er svært glad for denne muligheten, og etter kort tid i selskapet ser jeg at Norconsult både er jordnære og innovative. Det gir stor energi å jobbe her, sier Harald Kristoffer Hanssen. Svein Gunnar Ornæs, utdannet sivilingeniør fra NTH, tar med seg over 25 års erfaring fra entreprenørbransjen i hovedsak fra Veidekke, der han både har vært prosjektleder og prosjektdirektør gjennom mange år. Han har spesialisert seg på prosjektutvikling og kostnadsoptimalisering, anleggsgjennomføring, entreprisestrategi, og bidrar allerede med sin ekspertise i flere av Norconsults største prosjekter. Ornæs har gjennom lang erfaring og en bred prosjektportefølje tilegnet seg tung kompetanse innen sitt fagfelt.

– Jeg er takknemlig for tilliten som er vist meg, og jeg setter stor pris på å være en del av Norconsultfellesskapet. Å få mulighet til å jobbe med spennende prosjekter, i en tidligfase, sammen med dyktige kollegaer er noe jeg, med min bakgrunn fra entreprenørsiden, ser frem til. Å utnytte hverandres kompetanse og erfaring er tverrfaglig interessant, utviklende, bra for våre kunder og ikke minst gøy i jobben, sier Svein Gunnar Ornæs.

– Norconsult har en svært sterk posisjon innen samferdsel og infrastruktur og fremtidsutsiktene er gode. Både Harald og Svein vil spille sentrale roller i et allerede svært sterkt samferdselsmiljø, og bidrar til videre utvikling. De har allerede gjort seg bemerket innen våre mest komplekse oppdrag, og vi er glade for å ha fått begge to ombord i samferdselsdivisjonen, sier Kristian Aunaas, direktør for Samferdsel i Norconsult.

Avtalen er inngått med Vestland fylkeskommune ved Bybanen Utbygging (BU). Bybaneprosjektet er en del av Miljøløftet, som er en fellesbetegnelse på byvekstavtalen og bypakken i Bergen.

– Vi gleder oss til å jobbe sammen med Bybanen Utbygging på et prosjekt som skaper nytte for beboerne i Bergen. Alt som er bygget, kan vi rive og vi gjør det på en sikker og miljøvennlig måte med høy grad av gjenvinning, sier Anders Gjerken, direktør i AF Decom.

Arbeider som inngår i avtalen er riving og sanering av boligeiendommer som BU har ervervet eller erverver i fremtiden. Vestland fylkeskommune kan også benytte denne rammeavtalen for eventuelle øvrige behov Bybanen Utbygging har knyttet til sanering av bygg. Rammeavtalen har en varighet på 4 år, med opsjon på forlengelse i ytterligere 2+2 år, slik at total avtalevarighet kan bli maksimalt 8 år.

Hovedarbeidene består i å rive de to eksisterende plattformene mellom spor 1 og 2 og spor 3 og 4. De gamle plattformene erstattes med nye plattformer som bygges i samme lengde, men med universell utforming. Det gir enklere og tryggere av- og påstigning for alle, men er spesielt viktig for funksjonshemmede, eller reisende med barnevogner og mye bagasje.

Daglig leder Fredrik Røtter i Consolvo er glad for muligheten til å bidra i moderniseringen av Bergen jernbanestasjon.

– Dette er et viktig prosjekt som vil gjøre hverdagen enklere for mange reisende. Vi setter pris på tilliten fra Bane NOR, og ser frem til å samarbeide for å levere et godt resultat, sier Fredrik Røtter.

Byggestart blir i januar, og gjennom hele 2025 vil det være hektisk byggeaktivitet ved Bergen jernbanestasjon.

Mesta får kontrakten etter en anbudskonkurranse med forhandlinger.

Skal sikre trygge riksveier i 16 kommuner

– Mesta er en erfaren entreprenør som har mange driftskontrakter med Statens vegvesen, men det blir et nytt bekjentskap på Hedmarkskontrakten, sier Marthe Tøsse Løvseth, seksjonssjef for Drift øst 1 i Statens vegvesen.

Mesta får fra høsten 2025 ansvaret for drift- og vedlikeholdsoppgaver for riksveiene i kommunene Rennebu, Tynset, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Elverum, Trysil, Løten, Stange, Hamar, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger og Eidskog. Det er totalt 563,6 kilometer vei og 68,6 kilometer gang- og sykkelvei som inngår i den nye kontrakten.

Kontrakten har en verdi på 696 millioner kroner.

Bransjen får bruke fagkunnskapen

I denne anbudskonkurransen var det ikke bare lavest pris som var gjeldende. Entreprenørene måtte også konkurrere om å finne gode løsninger for trafikantene, vinterdrift og utslippskutt. Det var tilbudet som ga det beste forholdet mellom pris og kvalitet som ble valgt.

– Det var totalt seks entreprenørselskaper som meldte seg på konkurransen, og Mesta AS, Presis Vegdrift AS og Risa AS ble med i forhandlingsrunden. Tradisjonelt har driftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har vi tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller som for eksempel klima og miljø, forteller Løvseth.

I konkurransen har Statens vegvesen utfordret bransjen og latt de komme med forslag til løsninger.

– Entreprenørene har selv kommet opp med forslag til hvordan de skal løse flere av oppgavene i driftskontrakten. Deler av kontrakten er selvfølgelig definert fra oss, men vi har også et godt samspill mellom bransjen og Statens vegvesen. Her har Mesta brukt erfaringen og fagkunnskapen sin, og vi har en driftskontrakt som har godt løsninger for å sikre trygge og fremkommelige veger i Hedmark, forklarer Løvseth.

Den nye driftskontrakten gjelder fra 1. september 2025 og frem til 31. august 2030, pluss tre år gjensidig opsjon. Etter planen skal den nye driftskontrakten for Hedmark signeres av Mesta og Statens vegvesen i januar 2025.

I november besluttet Samferdselsdepartementet at Statens vegvesen skulle gå videre med det alternativet som beslaglegger minst fulldyrket areal i den videre planprosessen for ny E39 inn mot Batnfjordsøra, nord for Molde.  Dette betyr at det er utredning og planforslag for tunnelalternativet som skal legges fram for Gjemnes kommunestyre.

Kommer i januar

– Statens vegvesen har hatt som mål å sende planforslag med konsekvensutredning til kommunen i desember 2024. Dette utsetter vi nå til januar 2025, da vi måtte gjøre tilleggsvurderinger av lengde på tunnelen, sier prosjektleder Halgeir Brudeseth i Statens vegvesen.

I detaljutredningen som startet opp i januar 2024 er tunnellengden planlagt til cirka 1,5 kilometer fra Astad til Harstadområdet. Denne løsningen forutsatte skredsikring med ca. 130 meter betongtunnel og ledemurer/-voller for skredløpet ved Svartdalselva.

Vurderer forlenging

Nye kostnadsoverslag for denne løsningen viser seg å være høyere enn tidligere.

– Statens vegvesen vurderer nå en senkning og forlenging av fjelltunnelen i Harstadområdet, opp til cirka 2,1 kilometer total lengde. Denne tunneltraseen går under skredløpet og får utgang like nord for Gaupsetvegen.

Kostnadsoverslag for de to tunnelalternativene er på om lag samme nivå og det ser ut til at en beslaglegger mindre fulldyrket areal med det lengste tunnelalternativet, sier Brudeseth.

Ny veg vil forkorte reisetiden mellom Kristiansund og Molde, og gi økt trafikksikkerhet på den aktuelle strekningen.

I utgangspunktet var arbeidene tenkt å vare i cirka 3 måneder, men det ble behov for lengre tid da jernbanen ikke kunne stenges så ofte som forutsatt, samt at det ble avdekket flere mindre skader.

Forlenger bruens levetid og bedrer trafikksikkerheten

I løpet av anleggsperioden er det utført fjerning av betongelementer og rekkverk mellom bruene, kabler er lagt om og det ble midlertidig bygd et tett stillas over jernbanen.

– Det er også bygd nye kantdragere på innersidene av bruene, det er lagt membran og asfalt mot ny kantdrager og utført betongrehabilitering av skadene på undersiden og oversiden av brudekkene, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord.

Neste år skal det asfaltereres og rettes opp i asfalttykkelsene over bruen, og det vurderes også å legge membran knyttet til disse arbeidene. I tillegg skal mekaniske fuger fjernes og det skal lages nye polyflex-fuger i nordenden.

– Bruen hadde de siste årene hatt et midlertidig rekkverk, så gjennom rehabiliteringsarbeidene har både bruas levetid blitt forlenget betraktelig, samtidig som trafikksikkerheten har blitt bedre, understreker Eiterjord.

Han gir honnør til entreprenør Consolvo AS som har utført arbeidene.

Store trafikale konsekvenser

Arbeidene krevde at trafikken på E6 i venstre felt over bruen ble sperret i hver kjøreretning, og flyttet over til kollektivfeltene. Påkjøringsrampen fra Starveien var stengt i hele anleggsperioden.

I forbindelse med de planlagte fugeutskiftningene vil det bli to helgestenginger av bruen til sommeren, hvor en kjøreretning blir stengt og det kjøres toveistrafikk i den andre kjøreretningen. Disse vil bli varslet når eksakte datoer er klare.

– Vi takker for tålmodigheten til trafikantene og nærområde og beklager ulempene. Rehabilitering av en bru som daglig trafikkeres av cirka 50 000 kjøretøy, og som jernbanen også går under, er svært krevende. Det er ikke mulig å gjennomføre slike arbeider uten at det får trafikale konsekvenser, presiser Eiterjord.

Trafikken over bruen ble tilbakeført til ordinært kjøremønster 29. november. Totalkostnaden for prosjektet er cirka 25 millioner kroner.

Kompliserende faktorer skapte forsinkelser

– Den planlagte arbeidstiden for rehabiliteringen av bruen var basert på en prognose knyttet til når jernbanetrafikken kunne stenges. Vi var avhengig av stenging av jernbanetrafikken for å få utført en rekke arbeidsoperasjoner, men her ble det dessverre færre stenginger enn hva vi hadde avtalt med BaneNor, sier Eiterjord.

I tillegg ble det under arbeidene avdekket ytterligere skader.

– Bruen er en gammel konstruksjon og da er det dessverre ikke uvanlig at mindre og ytterligere skader avdekkes underveis i et slikt rehabiliteringsprosjekt. Da er det god samfunnsøkonomi at disse repareres når vi allerede er i gang med rehabilitering av bruen, forteller Eiterjord.

Om bruen

E6 Høybråtenveien bru ble åpnet for trafikk i 1966 og er en platebru i betong med sparerør, med en lengde på 80 meter. Lengste spenn er 20,9 meter. Bruen går over Høybråtenveien og hovedbanen nord for Oslo.

Vinteren 2020 satt økonomene Wilhelm Stang og Jesper von Zweigbergk på en hytte og diskuterte de mange nyhetsoppslagene om lastebiler som kjørte av glatte vinterveier. I flere artikler ble det trukket fram at slitte eller feil type dekk var en viktig ulykkesårsak.

– Det startet med at vi ønsket å løse denne utfordringen på en eller annen måte, forteller von Zweigbergk.

Ifølge Statens vegvesens analyse av dødsulykkene i 2022 er slitte dekk en av de vanligste medvirkende  årsakene til alvorlige ulykker på veiene.

En unik Gründerreise

Resultatet ble et nylig meddelt patent som måler mønsterdybde på bildekk. Måleenheten ligger nedfelt i veibanen og måler dekkene som kjører over. Nå har de også fått kontrakt med Statens Vegvesen.

Stang forteller at Roadguard har hatt en annen reise enn mange andre oppstartsselskaper.

– Mange starter med teknologibakgrunn og en konkret teknologi som de vil jobbe frem. Her var det to økonomer som hadde sett seg ut et problem å løse, sier Stang.

Gründerne jobbet sammen med forskere og SINTEF for å finne den riktige tekniske løsningen, samtidig som fysiker Josef Ellingsen ble koblet på som leder for forskning og utvikling. Ellingsen står som med-oppfinner på patentet.

– Det ble en omfattende prosess med til sammen 13 konsulenter, flere av dem med doktorgrader, forteller Ellingsen, som selv har doktorgrad.

Vil løse flere problemer

Patentet handler om hvordan målingene skal fungere under alle værforhold, i et land med fire årstider og tunge kjøretøy som kjører over målenheten i stor fart.

– Lasermåling i seg selv er «old news», men det er hvordan dette skal fungere over tid under ganske tøffe forhold som ble utfordringen, sier Ellingsen.

I tillegg til å redusere trafikkulykker ønsker gründerne at oppfinnelsen skal hjelpe oss å forstå mikroplastutslipp. Ifølge Miljødirektoratet kommer 85 prosent av landbaserte utslipp av mikroplast fra slitte dekk.

Viktig å sikre rettigheter

Senioringeniør i Patentstyret, Elen Margrethe Brendeford, mener denne oppfinnelsen er et godt eksempel på en bærekraftig innovasjon som både sparer ressurser og hjelper miljøet ved å gi innsikt i utslipp av mikroplast.

– Slike samfunnsnyttige oppfinnelser trenger Norge mer av, understreker Brendeford.

Hun mener Roadguard gjorde et godt strategisk valg når de søkte patent. Spesielt fordi det har tatt tid og krevd flere menneskelige ressurser fra ulike forskningsmiljøer for å komme fram til en robust teknisk løsning på problemet.

– Det er spesielt viktig å få rettigheter til tekniske løsninger som er krevende å utvikle, men enkle å kopiere når løsningen er kjent, forklarer Brendeford.

– Det er en utfordring å levere bedre og tryggere transport samtidig som vi må få ned utslippene av klimagass og belastningen på arealer og natur. Forskning og innovasjon er avgjørende for å lykkes med disse utfordringene og jeg er glad for å se at norske bedrifter er med på å finne løsninger, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Prosjektene ledes av norske bedrifter.

Tre eksempler

iSi AS skal utvikle ny sensorteknologi for å kontrollere og oppdage ødelagte veirekkverk. Godt vedlikeholdte veirekkverk er avgjørende for trafikksikkerheten på norske veier. I dag er inspeksjonene utført manuelt, noe som er tids- og ressurskrevende, mens dette prosjektet skal bidra til automatisering av inspeksjonene.

Roadguard AS skal videreutvikle et optisk måleverktøy som skal kunne integreres i veien for å måle dekkdybde på kjøretøy. Dette kan bidra til at man kan oppdage kjøretøy med tynnslitte dekk eller sommerdekk på vinterføre, og kan dermed avverge trafikkulykker.

Bikeloop AS skal utvikle en åpen plattform for blant annet booking av sykkelparkering. Prosjektets mål er å få ny kunnskap om hvordan man kan oppmuntre mennesker til å velge sykkel fremfor bil, og hvilken effekt trygg sykkelparkering har på sykkelandelen. Teknologien skal installere Bikeloops smarte sykkelparkeringer på 30 lokasjoner i Stavanger.

Disse seks prosjektene får finansiering 

Samferdselseministeren kommer tilbake til Gran for å klippe snoren når den nye miljøgaten i Gran åpner torsdag. Før jul i 2023 markerte han åpningen av anlegget ved å tenne en julegran.