Grunntaksten (pris uten avtale) i Bypakke Ålesund økes med 4 kroner for lette kjøretøy. For fylkesveg 659 Nordøyvegen økes grunntaksten med 5 kroner for lette kjøretøy. De nye takstene er vedtatt av Statens Vegvesen etter søknad fra bompengeselskapet Vegamot. Endringene gjennomføres for å sikre bompengeselskapet sitt ansvar for å finansiere prosjektene.

Bidrar til gjennomføring av planlagte prosjekter

– De nye takstene i Bypakke Ålesund skal kompensere for prisstigningen etter at prosjektet ble vedtatt i stortinget. Økningen skal bidra til at flere av prosjektene blir realisert som planlagt, forteller administrerende direktør i Vegamot Marius Maske.

– For fylkesvei 659 Nordøyvegen justeres takstene for å sikre at Vegamot er i stand til å dekke restgjeld og finanskostnader i prosjektet innenfor den tillatte innkrevingstiden, som pr. september 2024 er estimert til 2044, sier Maske.

Prosjektet E39 Lønset Hjelset får ingen prisjustering i denne omgangen, fordi innkreving startet så sent som sommeren 2024.

– Dette er en milepæl i arbeidet med å planlegge ny E18 fra Kragerø til Bamble. Gjennom å legge til rette for betydelig grad av gjenbruk av dagens vei, får vi til både redusert arealbeslag og mindre klimagassutslipp. Dette er viktige hensyn å ivareta når vi skal planlegge og bygge ny vei. De løsningene vi foreslår vil også redusere kostnadene. Det er styret i det interkommunale plansamarbeidet som skal legge forslaget til reguleringsplan ut på høring og offentlig ettersyn. Vi antar at det skjer i løpet av januar neste år. Da skal vi sammen med styret legge opp til bred medvirkning og muligheter for å komme med innspill, sier Stian Blindheim, prosjektleder plan i Nye Veier.

Planforslaget

Planforslaget legger opp til en vesentlig grad av gjenbruk av dagens E18. En viktig forutsetning for mer gjenbruk er endret fartsgrense fra 110 km/t til 100 km/t. Gjenbruk av dagens vei reduserer arealbehovet, gir lavere kostnader og gir lavere klimagassutslipp. Fremtidig E18 gjenbruker cirka 35 prosent av eksisterende veikorridor i Kragerø og 100 prosent i Bamble. Ulike landskapsverdier i Vestre Slettefjell, Sannidal, Store Grøtvann, Stegheia og Gongelva forblir uberørt av fremtidig E18.

Nye E18 Kragerø–Bamble gir bedre fremkommelighet for personer og gods- og varetransport. Den nye veien vil øke trafikksikkerheten og bidra til reduksjon i antall ulykker. Planområdet ligger mellom Nygård i Kragerø kommune og Dørdal i Bamble kommune. Strekningen for ny E18 utgjør ca. 17,5 kilometer. Veien er nasjonal hovedvei, veiklasse H3, og skal bygges med fire felt og fartsgrense 100 km/t. Veien er planlagt med en bredde på 21 meter.

Ny E18 gjennom Kragerø kommune

• Cirka 13,5 kilometer motorvei.
• 12 bruer og 12 kulverter, hvorav fem er regulert som faunapassasjer.
• To planskilte kryss utformet som ruterkryss, ved Fikkjebakke og Gjerdemyra.
• Sidevei mellom Sannidal og Fikkjebakke, omlagt fylkesvei 3374 Krokenveien.

Ny E18 gjennom Bamble kommune

• Cirka 4 kilometer motorvei.
• Fire nye bruer og fire kulverter, hvorav tre er regulert som faunapassasjer.
• Omlegging av fylkesvei 3364 Rørholtveien.

Medvirkning

Styret i det interkommunale plansamarbeidet skal ha møte i januar 2025 for å ta stilling til utsendelse av forslaget til reguleringsplan på høring og til offentlig ettersyn. Når styret har fattet vedtaket blir det lagt til rette for bred medvirkning og de som ønsker, kan da komme med innspill til planforslaget. Alle grunneiere og rettighetshavere i planområdet, og naboer vil få eget brev. Når høringsperioden starter, vil det bli annonsert i lokalaviser med mer informasjon om hvordan det legges til rette for medvirkning. Kunngjøring om høring og offentlig ettersyn blir publisert på kommunenes og på nyeveier.no når høringsperioden starter.

Marianne Bergmann Røren har i det siste året vært sykemeldt grunnet alvorlig sykdom. Det er nå klart at hun ikke kommer tilbake i stillingen, og at hun framover vil bruke tiden på egen helse.

– Marianne Bergmann Røren har gjort en formidabel innsats for Mesta, og vi takker henne for den hun har vært for selskapet de fem siste årene, sier styreleder i Mesta, Ingvald Løyning. Han peker på de økonomiske resultatene, men også på den organisatoriske omstillingen hun fikk gjennomført. Bergmann Røren har løftet Mesta til et selskap som har satt søkelys på bærekraft, mangfold og likestilling, i tillegg til at selskapet satset tungt på teknologi for infrastruktur.

– Marianne Bergmann Røren har hatt visjoner for selskapet som hun klarte å virkeliggjøre. I tillegg har jeg inntrykk av at hun var meget godt likt, både innenfor og utenfor selskapet og at hun vil bli savnet av mange, påpeker Løyning.

Prosess videre

I Bergmann Rørens fravær har Tonje G. Jensen vært konstituert i stillingen, og det skal hun fortsatt være inntil videre.

– Styret skal nå ha en grundig og effektiv prosess for å avklare hvem som skal lede Mesta videre. Det er naturlig at vi ser helhetlig på dette, sier Løyning.

Snudde selskapet

Marianne Bergmann Røren kom til Mesta i 2019 og har satt tydelige spor. Under hennes ledelse er selskapet snudd fra underskudd til overskudd. Mesta er Norges største konsern innen drift og vedlikehold av vei, jernbane og annen infrastruktur.

Mesta har under hennes ledelse posisjonert seg videre, og har blant annet styrket seg innen jernbane gjennom å kjøpe jernbaneselskapet RIAS. Bergmann Røren har gjort seg bemerket med at Mesta gikk fra en svært mannsdominert ledelse til å ha 50–50 kjønnsbalanse i konsernledergruppen.

– Det er ikke lenger bare pris som teller når Statens vegvesen tildeler kontrakter for drift og vedlikehold av riksveier. Entreprenørene må også konkurrere om å finne gode løsninger for trafikantene, vinterdrift og utslippskutt, sier Per Fladvad som er prosjektleder for drift i område midt i divisjon Drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

For å finne frem til den entreprenøren som gir mest verdi for pengene, vil Statens vegvesen gå inn i forhandlinger med tre til fire entreprenører – før det gjennomføres en «finalerunde» mellom disse.

Dette er tilbyderne

Her er alle kandidatene som ønsker å være med i finalen:

• Mesta AS
• Odd Einar Kne AS
• Presis Vegdrift
• Risa
• Svevia
• Veidekke Industri AS

Konkurransen foregår i to runder. I første omgang måtte entreprenørene melde sin interesse for å bli med i anbudskonkurransen innen 14. oktober. Leverandørene som ble godkjent ble invitert til å komme med første tilbud. I løpet av noen få uker vil Statens vegvesen gjennomføre en evaluering og avgjøre hvilke entreprenører som går videre til forhandlinger.

Neste trinn er at entreprenørene leverer sitt andre og endelige tilbud, og at Statens vegvesen vekter pris og de øvrige kriteriene for å avgjøre hvilken entreprenør som gir mest for pengene.

Etter planen skal kontrakten undertegnes ultimo februar 2025.

Omfatter 288 kilometer veg

Kontrakten omfatter riks- og europaveier i Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Grong og Namsskogan kommuner.

Veidrift innebærer å holde veiene trygge og framkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.

Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år. Denne kontrakten omfatter totalt 288 kilometer riksvei, hvorav 265 kilometer er riksvei og 23 kilometer er gang- og sykkelvei langs riksvei. Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og riks gang- og sykkelveier med tilhørende sideanlegg og rasteplasser.

Trafikken på disse riksveiene har et variasjonsspenn fra 1400 til 15 000 kjøretøyer i døgnet.

Mer enn pris

Tradisjonelt har veidriftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har Statens vegvesen tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller med i konkurransen. Konkurransen gjennomføres i to trinn.

– Statens vegvesen vil legge vekt på leverandørens kontraktspesifikke klima- og miljøtiltak som bidrar til miljøeffekt og reduksjon av klimagassutslipp. Vi ønsker å utfordre entreprenørene til å bruke sin kompetanse og kreativitet til å tenke nytt når det gjelder klima og miljø, understreker Fladvad.

– I Mesta er det mange som gjør innkjøp og vi handler mye. Vi har jaktet på et innkjøpssystem som skal hjelpe oss med holde oversikt og orden, og samtidig effektivisere og redusere kostnader knyttet til innkjøp. Med nytt system forventer vi å redusere kostnader med flere millioner, sier Camilla Lundblad, innkjøpssjef i Mesta.

Innkjøpssystemet leveres av Vieri, som er markedsledende på innkjøpsløsninger. De er en av Norges 50 raskest voksende tech-selskaper, og leverer tjenester til både privat og offentlig sektor.

Kan spare flere titalls millioner

I Mesta er det flere hundre ansatte som kan gjøre innkjøp. Det kan gi utfordringer.

– Til syvende og sist handler innkjøp om kontroll og kostnader. Innkjøp er et eget fag. Når det er mange som bestiller og man handler mye, kan det skje feil. Selv om feilene i seg selv er små, kan summen av alt påføre selskapet unødvendige
kostnader, sier Lundblad i Mesta.

– Vi trengte et system som sikret riktige innkjøp, tilgangsstyring og fakturahåndtering. For oss er det viktig at 500 ansatte med bestillingsfullmakt bruker riktige avtaler, og får riktig produkt til riktig pris. Vieri kunne levere løsninger som dekket våre behov, og er i tillegg åpne for å utvikle løsninger for fremtidige behov, sier Lundblad.

Øystein Wien er senior løsningsrådgiver i Vieri, og har mange års erfaring med innkjøpsfaget.

– Ved å gjøre alle innkjøp i ett system, øker det vi kaller for avtalelojalitet. Kort fortalt betyr det at når vi kan garantere en leverandør at vi gjør innkjøp hos dem, får vi også høyere rabatter, sier Øystein Wien.

Innkjøpsorganisasjonen Tradebroker estimerer at gevinsten på rabatter anskaffet gjennom avtalelojalitet er opp mot 7 prosent av bestilt volum. I tillegg har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring tidligere estimert at man oppnår en prosessbesparelse på minimum 200 kroner per bestilling, kun ved å digitalisere innkjøpsprosessen.

– Vår erfaring i bygg- og anleggsbransjen er at det er enorme ressurser å spare ved å effektivisere innkjøp. Når Mesta gjør innkjøp for milliarder, kan gevinsten ved å effektivisere innkjøpsprosessen være mange millioner, sier Wien.

Planlegger ny tjeneste

Mesta og Vieri har nå planer om å utvikle en helt ny tjeneste for prosjektinnkjøp. Ideen kom fra Mesta da de skulle velge leverandør av innkjøpssystem.

– Vi har et behov for å kunne dele opp innkjøpene våre i ulike steg. For eksempel, når vi skal sette opp flere skilt langs en veistrekning, består skiltet av mange ulike komponenter, men vi trenger ikke at det leveres på samme tid, sier Camilla Lundblad.

– Derfor ga vi Vieri utfordringen med å lage et forslag til en tjeneste som kunne fungere som en slags handlekurv for et helt prosjekt. Tanken er at man kan legge inn alt man trenger, posisjonere ut bestillingene etter når man trenger det, og få full
oversikt over hva som er kjøpt, hva som er mottatt og hva som gjenstår, sier hun.

Øystein Wien i Vieri ser at flere har behov for prosjektinnkjøp i byggebransjen.

– Dette vil både effektivisere innkjøpene, forenkle prosjektstyringen, og kutte kostnader der man tidligere hadde behov for å lagre varer man har kjøpt, men som enda ikke skal brukes, sier Wien.

Oppdraget starter opp umiddelbart og skal ferdigstilles innen utgangen av 2026, med planlagt oppstart av bygging høsten 2027. Sammen med Knut Selberg arkitekter leverer Multiconsult alle fag med en estimert kontraktsverdi på over 20 millioner kroner. Det er en karensperiode på oppdraget frem til 02. desember 2024.

– Vi er veldig stolte og glade over å ha blitt tildelt dette prestisjetunge oppdraget og bidra til å skape en ny og permanent bru til glede for alle reisende og befolkningen. For oss er dette en spennende utfordring innen rådgivning og prosjektering av kritiske brukonstruksjoner, sier markedssjef Tor Arne Melhus i Multiconsult Norge.

En viktig del av arbeidet er å finne best mulig løsning i forhold til plassering av bru og fundamenter, brutype, byggemetoder og at anleggsperioden tar hensyn til miljøverdiene i området. Tretten bru krysser Gudbrandsdalslågen i et viktig miljøområde, der hensyn til både fuglefredningsområde og gyte- og oppvekstområde er viktig. Den nye bruen vil erstatte en midlertidig bru som ble satt opp etter at Tretten-bruen kollapset i 2022.

Kontrakten gjelder grunn- og anleggsarbeider for strekningen Lundbyleden–Brunnsbo stasjon, der Veidekke blant annet skal bygge to jernbanebruer og en veibru. Peledekker, støttemurer og heisene på Brunnsbo stasjon inngår også i prosjektet. Produksjon i prosjektet starter i 2025, og alle de fire entreprisene som utgjør Lundbyleden skal etter planen være ferdigstilt per 2029/2030.

– Vi gleder oss til å bidra til å bygge bedre infrastruktur som forenkler hverdagen for de som bor i Vest-Sverige. Vi har gjennomført en rekke gode prosjekter sammen med det svenske Trafikverket, og jeg er trygg på at vi vil levere nok et vellykket prosjekt, sier Fredrik Indevall, regionsjef i Veidekke Anläggning Väst.

Ombyggingen av Lundbyleden inngår i «Västsvenska paketet», som medfører omfattende investeringer i infrastruktur til vei, jernbane og kollektivtransport. Målet med satsingen er å gjøre det lettere å ta seg frem med tog, buss, trikk, sykkel og bil, gjøre kollektivtransporten mer attraktiv og gi næringslivet i Vest-Sverige mer pålitelige transportløsninger.

– Det er krevende tider for godstogbransjen. CargoNet har slitt med lønnsomheten. Nå legger vi til rette for at selskapet kan drive også i årene fremover, slik at både lønnsomheten og konkurranseevnen mot veitransport kan styrkes. Mer skinnegående varetransport er bra for klimaet, men det er også positivt for fremkommeligheten og trafikksikkerheten på vei, sier samferdselsministerer Jon-Ivar Nygård.

Ingen endringer for de ansatte

CargoNet gikk over til en innskuddsbasert pensjonsordning i 2019, men har fremdeles økonomiske forpliktelser i Statens pensjonskasse (SPK).

– Jeg vil understreke at vårt forslag om å innfri CargoNets forpliktelser i SPK ikke får noen konsekvenser for pensjonsbetingelsene til de ansatte i godstogselskapet, sier samferdselsministeren.

I tillegg til Stortingets tilslutning i den ordinære budsjettprosessen, forutsetter tilskuddet godkjenning av EFTA-landenes markedesovervåkingsorgan ESA.

Akershus fylkeskommune må også bidra ved å plusse på med halvparten av beløpet staten foreslår. Samlet sett vil busstilbudet i Akershus kunne styrkes med 45 millioner kroner. Forslaget kommer i forbindelse med nysalderingen av samferdselsbudsjettet for 2024, som ble lagt frem i statsråd i dag.

– Den midlertidige stengningen av Ring 1 skaper utfordringer i folks reisehverdag. De er viktig at de som kan, enten går, sykler eller kjører kollektivt. Regjeringen vil derfor bidra til å styrke kollektivtilbudet langs E18 Vestkorridoren, i Asker og Bærum, og ellers i Akershus fylke, sier Nygård.

Følger opp Stortingets vedtak

Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak om bevilgninger til Akershus fylkeskommune for å styrke kapasiteten i kollektiv- og ekspressbusstilbudet.

– Ring 1 er midlertidig stengt av hensyn til sikkerheten i det nye regjeringskvartalet. Under stengingen må biltrafikken inn mot og i Oslo reduseres, ikke minst for å unngå kø i Operatunnelen. Tiltakene som er innført har dessverre ført til økte køer enkelte steder. Utfordringene har vært størst vest for Oslo med økte køer både på E18 og på lokalveinettet, sier Nygård.

Forslaget om økt tilskudd til kollektivtransporten i Akershus kommer i tillegg til gjenåpningen av kollektivfeltet for elbiler i helgene mellom Asker og Lysaker som ble innført i september 2024.

Dette er en kronikk av Glenn Rasmussen, sikkerhetsrådgiver i Check Point Software i Norge. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Teknologier som tingenes internett (IoT), kunstig intelligens (KI) og 5G er nødvendige elementer i mange fremtidsrettede bytjenester, blant annet trafikkstyring, vann- og energidistribusjon, helse/omsorg og beredskap. Men sammen med alle fordelene, trekker de med seg økende sårbarhet og risiko for cyberangrep. Trusler som kan forårsake alvorlige hendelser og forstyrrelser som rammer på både individ-, organisasjons- og samfunnsnivå.

Satsingen på smarte byer øker verden over, og iflg Frost & Sullivan forventes globale investeringer i smartbyteknologi å nå 327 milliarder dollar innen 2025. Vi minnes ofte på at teknologi åpner små og store forbedringsmuligheter. Men sjelden hvordan det økende omfanget av teknologier som kobles opp mot infrastrukturen i byene, representerer en voksende angrepsflate for både nettkriminelle, hacktivister og rivaliserende nasjonalstater. Og hva som må til for å møte truslene.

Smarte byer er avhengige av sammen-, og ofte nett- og skyoppkoblede systemer som behandler og utveksler data. Koblingene gjør dem til enklere og mer attraktive mål for cyberangrep, og gjør at angrep på ett system potensielt kan spre seg til andre og påvirke flere kritiske tjenester.

Aktuelle cybertrusler

Utpressingsangrep mot ulike offentlige tjenester er et økende problem globalt, og mange offentlige etater har opplevd at hackere har trengt inn i systemer og stjålet eller kryptert kritiske og sensitive data. Angriperne krever gjerne betydelige beløp for å dekryptere dem, og søker å tvinge lokale myndigheter til å betale løsepenger for å unngå langsiktige tjenesteavbrudd. I tillegg til kostnader i form av løsepenger, kan slike angrep få alvorlige konsekvenser for personvern, materielle verdier, miljø, liv og helse.

Glenn Rasmussen. Foto: Check Point

Nødvarslings-, videoovervåkings- og deteksjonssystemer er viktige for offentlig sikkerhet i mange byer, men kan også være mål for nettangrep. I en undersøkelse fra 2021 av sikkerhetseksperter ved UC Berkeley Center for Long-Term Cybersecurity, ble nødvarslingssystemer, ironisk nok, rangert som den mest sårbare smartbyteknologien. Brudd i slike systemer kan blant annet føre til manglende eller forsinket respons på alvorlige nødssituasjoner.

Smarte byer behandler også enorme datamengder om innbyggerne, og økende bruk av smarte sensorer, kameraer og IoT-enheter skaper økende risiko for datainnbrudd. Angrep på en bys datainfrastruktur kan føre til eksponering av sensitive persondata, identitetstyveri, svindel og tap av tillit til offentlige institusjoner.

I 2021 forsøkte hackere å forgifte vannforsyningen i Oldsmar, Florida ved å manipulere kjemiske nivåer i behandlingsprosessen. Angrepet ble stoppet, men understreket farene ved nettangrep mot kritisk infrastruktur. Truslene kan også gjelde smarte vannmålere og systemer for lekkasjedeteksjon, og potensielt føre til forstyrrelser i vanntilgang og -kvalitet. Det er også lett å forestille seg alvorlige scenarioer ved angrep på systemer for energidistribusjon og annen kritisk infrastruktur.

Etterhvert som stadig mer kobles opp, vokser også risikoen utover by- og landegrenser. Et vellykket angrep på en bys systemer kan få vidtrekkende konsekvenser og påvirke naboregioner og internasjonale tjenester.

Eksempelvis kan et cyberangrep på en bys energinett forstyrre strømmen og påvirke driften ved sykehus, skoler og virksomheter i et større geografisk område. Og et brudd i en storbys transportnett kan forsinke internasjonal transport og forsyningskjeder og påvirke global handel.

De økonomiske implikasjonene er også store. Ifølge en rapport fra Accenture forventes kostnadene for nettkriminalitet å nå 10,5 billioner dollar årlig innen 2025. I tillegg kommer kostnadene ved at tap av tillit til digital infrastruktur kan bremse innføring av ny teknologi for mer effektiv og bærekraftig samfunns- og byutvikling.

Hvordan møte byenes cybertrusler?

Bymyndigheter må sikre at cybersikkerhet er en integrert del av utviklingen og distribusjonen av smartbyteknologi fra start. Dette inkluderer grundige risikovurderinger og innlemming av kryptering, multifaktorautentisering og regelmessig programvareoppdatering.

Å beskytte smarte byer krever også tett offentlig-privat samarbeid. Etater, teknologileverandører og cybersikkerhetsfirmaer må jobbe sammen for å utvikle og implementere helhetlige rammeverk for sikkerhet, utveksle oppdatert trusseletterretning og etablere tydelige protokoller for håndtering av hendelser. Det må utvikles robuste hendelsesresponsplaner for håndtering, og rask normalisering etter, cyberangrep. Planene bør inkludere prosedyrer for isolering av berørte systemer, kommunikasjon med publikum og koordinering av rettshåndhevere og cybersikkerhetseksperter.

Økende etterspørsel etter cybersikkerhetsekspertise krever vilje og evne til å investere i ansettelse og videreutdanning av kompetente folk. Utdanningsinstitusjoner og bedrifter bør samarbeide om opplæringsprogrammer for cybersikkerhet for byens teknologiske infrastruktur. Innbyggerne spiller også en viktig rolle, ved å praktisere god cyberhygiene. Bevisstgjøringskampanjer og informasjon fra lokale myndigheter kan lære enkeltpersoner om sikring av personlige enheter, nye angrepsmetoder og rapportering av mistenkelig aktivitet.

Utvikling av smarte byer kan ha store og nødvendige innvirkninger på lokal, regional og global økonomi, bærekraft og livskvalitet. Men uten en integrert, helhetlig adressering av de medførende cybersikkerhetstruslene, kan risikoen raskt overskygge fordelene.

Tunnelen blir heilt stengd inntil ein halvtime frå klokka 20.00–20.30, av tryggleiksmessige årsaker. Frå rundt 20.30 blir løpet frå Solbakk (Strand) til Hundvåg opna for tovegstrafikk med nedsett fart.

Tunnelløpet som går frå Hundvåg mot Solbakk (Strand) blir heilt stengd i tidsrommet 20.00–00.00 medan øvinga går føre seg.

– Tunneltryggingsforskrifta krev at vi skal ha brannøving. Dette er ein viktig del av det kontinuerlege arbeidet vårt med å sørga for eit effektivt, trygt og framkommeleg vegnett. Vi gjer dette for tryggleiken til trafikantane, for å vera best mogleg førebudd ved reelle tunnelhendingar. Ein del av øvinga er å bruka røykmaskin for å simulera ein brann i tunnelen. Det vil derfor vera mogleg å sjå røyk i området rundt tunnelen og dessutan ein del blålys, seier brannvernleiar Viktoria Gierukas i Statens vegvesen.

– Statens vegvesen er klar over at stengd tunnel kan vera utfordrande for trafikantane. Vi gjer derfor det me kan for stengingar skal bli så korte som mogleg, slik me vi gjer ved å opna det eine løpet for tovegstrafikk medan øvinga går føre seg, legg Gierukas til.