Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Måndag 11. november trykte Kvitsøy-ordførar Kjell André Nordbø på utløysarknappen, og markerte med det starten på det mest kompliserte tunnelprosjektet i landet.
Kvitsøykontrakten på Rogfast er den største og mest kompliserte på den 27 kilometer lange undersjøiske vegtunnelen. 8,8 kilometer av toløps-hovudtunnelen skal byggast frå Kvitsøy. Entreprenøren skal også bygge to store rundkøyringar med av- og påkøyringsramper til hovudløpa, samt at dei skal sprenge ut to ventilasjonssjakter på cirka 9 meter i diameter, 250 meter ned til hovudløpa frå øya Krågøy. Det er ein av to årsaker til at 550 innbyggjarar i landets minste kommune blir landfast. Den andre er byggetid – det å bygge ein 27 kilometer lang undersjøisk toløpstunnel går fortare når ein no kan bygge frå tre stadar.
Rogfast har svært store dimensjonar. På Kvitsøy-kontrakten skal det sprengast ut cirka 3,6 millionar kubikk stein som skal køyrast 3,5 kilometer på ferdig asfaltert veg opp av tunnelen. Steinmassane skal så fyllast i sjøen med lekter og fylling frå land til to fyllingar.
Den eine fyllinga skal brukast til kryss med rundkøyring ved tunnelopninga, den største fyllinga blir nytt næringsareal. Dette vil auke arealet med cirka 100 mål i Norges minste kommune målt i areal. Entreprenøren Stangeland Maskin sine lastebilar skal opp og ned cirka 100 000 gongar for å få ut tunnelmassen dei neste fem åra.
– Det er godt å kome i gang. Eg har jobba med denne kontrakten i mange år allereie, og eg har sett fram til denne dagen når det nå blir full anleggsdrift, seier prosjektleiar i Statens vegvesen Sveinung Brude. Han har 20 medarbeidarar med seg som framover skal pendle frå ulike stader i Norge og Sverige ut til Kvitsøy.
Implenia/Stangeland vil på det meste ha 250 arbeidarar i sving, og det vil merkast for dei 550 fastbuande på øya. Det er sett opp fire store bustadriggar med 176 hyblar, og det er lagt til rette for endå ein rigg for 44 personar. I tillegg er det satt opp eigen kantine og kontorrigg med kontorkapasitet til 60 for entreprenøren og 20 til Vegvesenet.
På Randaberg, utanfor Stavanger, har same entreprenør JVIS drive cirka 3000 meter av totalt 8000 meter mot Kvitsøy. Frå nordre startpunkt på Bokn har Skanska no passert 60 prosent av totalt 9000 meter tunnel mot Kvitsøy.
Nydalsbrua gjekk heilt til topps i kategorien "små veg- og jernbanebruer", framfor konkurrentane frå Kina og Mexico. I tillegg vart den norske delegasjonen kalt opp på scena for å ta imot "Gold Star Award" - ein pris som heng over dei klassevise heidersteikna.
– Dette er heilt utruleg, og det er eit resultat av godt samarbeid mellom alle partar, seier byggeleiar Karl Gunnar Sødal i Statens vegvesen.
International Association for Bridge and Structural Engineering (IABSE) er ein vitskapleg/teknisk foreining som består av medlemmar i 100 land og tel 58 nasjonale grupper over heile verda. Stiftinga vart grunnlagt i 1929 og har sitt sete i Zürich, Sveits.
Sødal var til stades i Zürich saman med prosjektdirektør Ove Nesje i Statens vegvesen, og ein rekke representantar frå hovudentreprenør Skanska, konsulentar og dei som har stått for utforminga av brua: PLAN Arkitekter og Aas-Jakobsen Trondheim AS.
Tidlegare har Nydalsbrua også vunne "Betongtavlen" i 2023, og brua var nominert til årets anlegg 2024 utan å gå heilt til topps.
"Denne særmerkte stagbrua med skrånande tårn og 112 meter langt hovudspenn strekkjer seg ut over Nidelva frå stupet på vestsida, der dei bakre staga er forankra direkte i fjellet. Den uvanlege løysinga er direkte inspirert av topografien, og resulterer i ein elegant og økonomisk brustruktur. Høystyrkebetong vart brukt i brudekket for å redusere vekta, og hovudspennet blei støpt på staden etter fritt-fram metoden".
Her kan du lese meir om IABSE og finalistane
Nydalsbrua vart bygd under leiing av Statens vegvesen, som ein del av Miljøpakken i Trondheim. Brua er ein hybrid mellom skråkabel og spennarmert bjelkebru. Skanska er hovudentreprenør på anlegget, og sjølv om Nydalsbrua opna for trafikk i fjor haust, har det pågått arbeid med å gjere ferdig gang- og sykkelveger samt sideareal utover i 2024.
Målprisavtalen er en fortsettelse av samspillsavtalen mellom Oslo kommune, Multiconsult og AF Gruppen, signert i oktober 2022. Multiconsults andel av avtalen, sammen med Asplan Viak AS som partner og COWI AS som underleverandør, er estimert til rundt 430 millioner NOK. Prosjektarbeidet har allerede startet, med omtrent 25 prosent av arbeidene fullført. Det meste av det gjenværende arbeidet forventes å være ferdig innen utgangen av 2027.
– Det er svært gledelig å fortsette å jobbe videre med å prosjektere vannbehandlingsanlegget på Huseby og med det sikre drikkevann for Oslos innbyggere. Dette er et flott prosjekt som vi er stolte over å jobbe med, sier oppdragsleder Sigmund Tøien i Multiconsult.
Vannbehandlingsanlegget på Huseby blir det største som noensinne er bygget i Norge, og er den mest kompliserte delen av prosjektet. Arbeidene startet sommeren 2023, og skal ferdigstilles innen høsten 2027.
Oslos nye vannforsyningssystem har som mål å gi en reservevannforsyning innen 2028, for å sikre en trygt drikkevann for innbyggerne, hvorav 90 prosent i dag er avhengige av en enkelt kilde.
Med stadig økende etterspørsel etter innovative løsninger som kan bidra til å redusere utslipp, effektivisere energibruken og fremme fornybare kilder, er behovet for kompetente rådgivere innen energiteknologi mer presserende enn noen gang.
– Energiteknologi er et fagområde som har vokst betydelig de siste årene. Sweco har vi ti års erfaring med prosjekter innen dette feltet, men satser nå enda mer strategisk og målrettet. Vi legger fremover til rette for enda mer samarbeid og erfaringsdeling på tvers i hele Sweco, for å i enda større grad hjelpe kundene våre med å tilrettelegge for nasjonale og globale krav, sier Ingvild Olsen, fagsjef for energiteknologi i Sweco.
Rådgivere innen energiteknologi arbeider med omfattende mulighetsstudier som undersøker hvordan transportsektoren, bygg og områder kan omstilles fra fossilt til forbybart. Swecos prosjekter dekker alt fra ladestrategier for både personbiler og tungtransport, til elektrifisering av ferjesamband, skip og havner, og mulighetsstudier for utslippsfrie bygg- og anleggsplasser.
– Denne kompetansen og ekspertisen innenfor fremvoksende nullutslippsteknologier er sentralt i arbeidet med å kutte utslipp i Norge. For å nå klimamålene våre og samtidig sikre arbeidsplasser, må vi kutte utslipp gjennom elektrifisering. Dette krever store investeringer i ny teknologi og løsninger som reduserer effekttoppene i kraftnettet som blir stadig mer belastet, og med Ingvild som fagsjef, vil vi kunne standardisere og dele beste praksis på tvers av hele Sweco. Prosjektene våre spenner fra ladestrategier til energisystemanalyser. Det er gjennom disse prosjektene at vi som rådgiverselskap kan gjøre en betydelig forskjell for samfunnet, sier Olsen.
Med stadig økende betydningen av elektrifisering i Norge, og Swecos sterke posisjon som rådgivende ingeniørselskap, er fremtiden for energiteknologi lys. Gjennom samarbeidet mellom ekspertene i Sweco, innovasjon og deling av beste praksis, kan Norge bevege seg raskere mot en mer bærekraftig fremtid.
Hovudendringar frå 20. januar
Trafikk frå Askøy må, som i dag, ut på rv. 555 i retning sentrum. Det vil og gjelde bussane, som følgje av at Godviksvingene vert heilt stengt for trafikk.
For å oppretthalde kapasitet i retning Askøy vert kollektivfeltet på riksvegen like før terminalen gjort om til avkøyringsfelt mot Askøy. Det betyr at frå 20. januar vil dei to felta lengst til høgre på riksvegen etter avkøyringa til Olsvik/Loddefjord går mot Askøy, medan feltet til venstre går mot Sotra, som vanleg.
Prosjektsjef Lene Sælen Rivenes håpar trafikantane fortset å hjelpe kvarandre fram. Ho oppmodar spesielt Askøytrafikken til å både hjelpa kvarandre og bussane fram i rundkøyringa ved terminalen
– Vi oppmodar trafikantar til å hjelpe kvarandre, og ikkje minst bussane, fram i rundkøyringa ved terminalen. Gjer folk det så unngår vi blokkering bakover til riksvegen.
Det vil ikkje vere endringar i stoppestader for bussane, men bussar frå Askøy kan ikkje lenger køyre Godviksvingene, men må inn på rv. 555 ved Storavatnet terminal. Trafikken til og frå Sotra vil gå som vanleg. Fotgjengarar og syklistar kan framleis gå og sykle langs Godviksvingene.
Frå januar 2025 skal Skyss auke talet avgangar med Askøybåten og forbetre rutetilbodet på Askøy. Endringane i køyremønsteret på Storavatnet er tilpassa denne datoen
– Færre bilar på vegen er den einaste løysinga for å unngå køane, og vi oppfordrar derfor dei som kan til å reise kollektivt eller samkøyre, reise på andre tidspunkt eller ta heimekontor dersom det er mogleg, slik at alle kjem seg fram, seier Rivenes.
Sotrasambandet har no full drift, og vi er halvvegs i byggjetida. Trafikantar og reisande i gjennom området ved Storavatnet vil frå neste år merke arbeida med ny riksveg endå meir
– I 2025 blir arbeida i dette området intensivert, og vi må vere ærlege og førebu trafikantane på at det blir krevjande å kome seg fram. Fram til trafikkopning av riksvegen 1. juni 2027 skal heile trafikkløysinga på Storavatnet byggast om, og køyremønsteret vil endrast fleire gonger.
Røyken stasjon på Spikkestadbanen har vært et mindre, men godt gjennomført prosjekt som Bane NOR fremhever er ferdigstilt innenfor kostnad og tid. Ombyggingen har hatt en kostnadsramme på 108 millioner kroner.
Eksisterende plattform er fjernet og en ny universell utformet plattform på 220 meter er bygget som øker passasjerkapasiteten med 40 prosent. Stasjonen har med det blitt klargjort til å ta imot de nye lokaltogene som kommer i 2026.
– På åpningen var Bane NOR meget fornøyd med gjennomføringen fra entreprenør Infrakraft og oss i Multiconsult, der særskilt samhandling i prosjekterings- og byggefase ble fremhevet. Kun 3 ukers bruddperiode sommeren 2024 medførte behov for detaljert planlegging i forkant av brudd, foreller Bjørn Clausen, som er Oppdragsleder fra Multiconsult i prosjektet.
Multiconsult har utover prosjektering hatt ansvar for supplerende grunnundersøkelser, overvåking av resipienter og grunnvann, innmålinger og byggesøknader. Det arbeides nå med sluttdokumentasjon for Røyken stasjon i samarbeide med entreprenør.
Oppdragsleder Bjørn Clausen og prosjekteringsleder Kari Merete Arfvedahl har sammen med et faglig sterkt og løsningsorientert team levert et modellbasert prosjekt innenfor avtalte tidsfrister.
Byggingen er en del av et større prosjekt for å utvikle næringsparken i Jessheim, og tirsdag markerte Statens vegvesen og Gardermoen næringspark at første byggetrinn var ferdig, sammen med Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune og entreprenøren JR Anlegg AS.
Ombyggingen er et resultat av et samarbeid mellom Statens vegvesen og Gardermoen næringspark, der utbyggere i næringsparken bidrar med 135 millioner kroner og Statens vegvesen med 40 millioner til første byggetrinn.
Avdelingsdirektør Nils Karbø i Statens vegvesen er glad for å ha fått til en god løsning for samfinansiering.
– Ved så store utbygginger er vi alltid bekymret for veinettet i området. Her har vi både E6 og E16 med viktige koblinger til hovedflyplassen. Derfor er det særdeles viktig at fremkommeligheten og trafikksikkerheten ivaretas både gjennom utbyggingsperioden og etter at arealene er tatt i bruk. Dette har vi fått til i fellesskap, sa Karbø.
Ordfører Ståle Lien Hansen i Ullensaker betegnet det nye krysset som en milepæl i utviklingen av infrastruktur i området, da han klipte snoren på fylkesveien som leder inn i den nye rundkjøringen.
– Det er ikke veldig ofte at man flytter et kryss på E6, sa ordføreren, som takket utbyggerne for det økonomiske bidraget som gjorde det mulig å realisere prosjektet.
Hans Jacob Hansen fra Gardermoen næringspark var også godt fornøyd med samarbeidet.
– Vi startet arbeidet i 2011, og nå er vi i mål med første byggetrinn. Nå ser vi frem til å fortsette utviklingen, sa han.
Statens vegvesen har erstattet Grønnvollkrysset med et nytt kryss 500 meter lenger nord på E6. Det nye krysset er bygd som et forenklet kryss med av- og påkjøringsramper i nordgående retning mellom E6 og fylkesveg 1551 Trondheimsveien ved Jessheim nord. Dette omfatter også omlegging av fylkesvei 1551, arbeider langs E6 og ny rundkjøring.
Hensikten med det nye krysset er å få lengre ramper for å unngå opphopning av trafikk og kø nede på E6. Med de nye rampene blir det bedre plass for bilene som skal til og fra næringsparken.
Målet med utviklingen av vegnettet i området, er å sørge for at E6 og E16 er sikre og effektive hovedveier med god atkomst for gods- og næringstrafikken til og fra næringsparken.
I tillegg skal det være enkelt å ta seg fram med kollektivtransport i området, og gang- og sykkelveinettet skal gi god tilgang til kollektivnettet og viktige arbeidsplasser.
Statens vegvesen sørger for at vei- og trafikkhensyn i området blir ivaretatt i tett samarbeid med Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune og aktørene i Gardermoen næringspark.
Byggingen er en del av et større prosjekt for å utvikle næringsparken i Jessheim, og tirsdag markerte Statens vegvesen og Gardermoen næringspark at første byggetrinn var ferdig, sammen med Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune og entreprenøren JR Anlegg AS.
Ombyggingen er et resultat av et samarbeid mellom Statens vegvesen og Gardermoen næringspark, der utbyggere i næringsparken bidrar med 135 millioner kroner og Statens vegvesen med 40 millioner til første byggetrinn.
Avdelingsdirektør Nils Karbø i Statens vegvesen er glad for å ha fått til en god løsning for samfinansiering.
– Ved så store utbygginger er vi alltid bekymret for veinettet i området. Her har vi både E6 og E16 med viktige koblinger til hovedflyplassen. Derfor er det særdeles viktig at framkommeligheten og trafikksikkerheten ivaretas både gjennom utbyggingsperioden og etter at arealene er tatt i bruk. Dette har vi fått til i fellesskap, sa Karbø.
Ordfører Ståle Lien Hansen i Ullensaker betegnet det nye krysset som en milepæl i utviklingen av infrastruktur i området, da han klipte snoren på fylkesveien som leder inn i den nye rundkjøringen.
– Det er ikke veldig ofte at man flytter et kryss på E6, sa ordføreren, som takket utbyggerne for det økonomiske bidraget som gjorde det mulig å realisere prosjektet.
Hans Jacob Hansen fra Gardermoen næringspark var også godt fornøyd med samarbeidet.
– Vi startet arbeidet i 2011, og nå er vi i mål med første byggetrinn. Nå ser vi frem til å fortsette utviklingen, sa han.
Statens vegvesen har erstattet Grønnvollkrysset med et nytt kryss 500 meter lenger nord på E6. Det nye krysset er bygd som et forenklet kryss med av- og påkjøringsramper i nordgående retning mellom E6 og fylkesvei 1551 Trondheimsveien ved Jessheim nord. Dette omfatter også omlegging av fylkesvei 1551, arbeider langs E6 og ny rundkjøring.
Hensikten med det nye krysset er å få lengre ramper for å unngå opphopning av trafikk og kø nede på E6. Med de nye rampene blir det bedre plass for bilene som skal til og fra næringsparken.
Målet med utviklingen av veinettet i området, er å sørge for at E6 og E16 er sikre og effektive hovedveier med god atkomst for gods- og næringstrafikken til og fra næringsparken.
I tillegg skal det være enkelt å ta seg frem med kollektivtransport i området, og gang- og sykkelveinettet skal gi god tilgang til kollektivnettet og viktige arbeidsplasser.
Statens vegvesen sørger for at veg- og trafikkhensyn i området blir ivaretatt i tett samarbeid med Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune og aktørene i Gardermoen næringspark.
Skogrydderlaget i Mesta har et spesialoppdrag langs jernbaneskinnene på Filipstad i Oslo. Her ligger en rekke jernbanespor klemt mellom ambassader, Kiel-ferga og E18. Kvister og grener henger utover toglinja. Den årlige ryddesjauen skal utføres og det er lærlingene Odin Vingerei og Eivind Nordjordet Kylland som er satt på jobben.
– Dette går greit, sier Odin Vingerei.
– Skal bare ta ned disse grenene på lønnetrærne, sier Eiving Nordjordet Kylland. De to lærlingene svinger motorsag, teleskopstang med sag og ryddesag. Er grenene i høyden, står spesialmaskinen med lift klar slik at mannskapene kan utføre beskjæringen høyt i toppen av trær på en sikker, trygg og effektiv måte.
For prosjektleder i Mesta, Frode Wilhelmsen, er det et poeng i seg selv at prosjektene har lærlinger:
– Vi er de eneste i Norge som har lærlinger på skogrydding langs jernbanelinja. Det er viktig for oss og rekruttering og det er et ansvar vi tar som bedrift.
Mesta har ansvar for rydding av skog langs mange banestrekning. Stor tilvekst og et stadig større fokus på å gjøre banestrekningene tryggere for trefall som følge av vær, vind og snø gjør at oppdragene har økt i omfang. Prosjektet på Filipstad er en del av et større skogryddingsprosjekt for Bane NOR som omfatter Oslo-, Gjøvik og Østfoldbanene. I tillegg har Mesta oppdrag både langs Sørlandsbanen, Rørosbanen og Solørbanen.
– Banenor er opptatt av at entreprenørene tar ansvar for å utdanne nye folk. Det er viktig for oss og det er viktig for bransjen. Artig å se at Mesta som stor entreprenør er så frampå, sier Kjell Olav Lundberg, byggeleder i Banenor. Han viser til at enkelte kontrakter også stiller krav om lærlinger.
Lærlingene blir også fulgt opp av Opplærlingskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).
– Vi sikrer det faglige innholdet og har tett kontakt med Mesta og arbeidsleder og følger opp lærlingene, sier opplæringskonsulent, John-Are Silset i OKAB.
Mesta har til enhver tid om lag 60 lærlinger spredt på mange av Mestas driftsområder, den største andelen av lærlinger er innen drift og vedlikehold av vei. Men Mesta har også lærlinger innen elektro, betong, anlegg og rassikring.
– For Mesta er det viktig å ta inn lærlinger, både for å sikre tilgang på arbeidskraft, men fordi det er et samfunnsansvar å gi ungdom mulighet til et faglig utdanningsløp innen infrastruktur. Slik får vi folk frem, sier Oddmund Lefdal, konserndirektør for anlegg og spesialproduksjon i Mesta.
De to eneste lærlingene i skogsoperatørfaget i Mesta:
Eivind Nordjordet Kylland fra Birkenes
Odin Vingerei fra Bamble
• Begge har gått på Nome videregående skole Avd. Søve, naturbruk og skogbruk. Eivind har i tillegg gått studieforberedende naturbruk.
• Begynte i Mesta som lærlinger i slutten av juli 2024, planlagt fagprøve våren/sommeren 2026.
• Etter to år som lærling får de fagbrev som skogsoperatører.
Tittelen "skogsoperatør" stammer fra den tradisjonelle tanken om at alt som gjennomføres i skogen er ved hogstmaskin eller lastbærer.
• I Mesta skal lærlingene skal i utgangspunktet være manuelle hoggere, så det blir brukt spesialmaskiner tilpasset skogrydding ved jernbanen, til å dekke resten av kompetansemålene slik at læreplanen ivaretas.
Det er en etterlengtet utbygging Statens vegvesen nå har funnet penger til å gjennomføre helt nord i Nordland.
Dagens veiløsning der adkomsten til lufthavnen på Evenes møter E10 mellom Harstad og Narvik er trafikkfarlig og tilfredsstiller ikke dagens krav til sikkerhet. Strekningen er i dag skiltet ned til 50 km/t. Krysset er uoversiktlig og ikke egnet til å takle dagens trafikk og den forventede trafikkøkningen rundt Norges nye fremskutte kampflybase som er under bygging. Krysset med tilstøtende veier mangler fortau og har ikke gang og sykkelvei til hotellet og næringsområdet på andre siden av E10.
– Vi er veldig glad for at vi nå kan komme i gang med denne viktige jobben som betyr mye for alle som ferdes i dette området. Et sikrere kryss med bedre kapasitet er også helt nødvendig for at Evenes kommune skal kunne utvikle sitt næringsområde på motsatt side av E10. At våre fagfolk allerede var å på befaring ute i terrenget da statsråden slapp den store nyheten sender også et tydelig signal om vi nå prioriter dette prosjektet, sier utbyggingsdirektør i nord, Stein Johnny Johansen.
Planen er å lyse ut anbudskonkurransen før sommerferien 2025. Prosjektet lyses ut som en totalentreprise med forhandlinger. Det vil si at en entreprenør får ansvaret for hele utbyggingen og at entreprenørene som konkurrerer om kontrakten leverer flere tilbud som de får tilbakemeldinger på fra Vegvesenet. Entreprenøren med best balanse mellom pris og kvalitet vinner oppdraget. Målet er at den fysiske utbyggingen kan starte tidlig i 2026 og at det nye flyplasskrysset står ferdig og kan tas i bruk i 2028.
Ny E10 i denne utbyggingen tilrettelegges for 90 km/t slik at fartsgrensen kan heves ved fremtidig utbedring av dagens 80 soner på begge sider av flyplasskrysset.
Prosjektets totalkostnad, altså det Vegvesenet skal levere veiprosjektet for inkludert all planlegging, grunnerverv, alle utbyggingskostnader, mva. med mer er beregnet til cirka 350–400 millioner i 2024 kroner.
Denne gongen søkjer Statens vegvesen etter ein aktør som vil etablere, drive og halde ved like ein døgnkvileplass ein stad på strekninga Sundfloen-Alvdal grense langs riksveg 3. Den skal erstatte dagens døgnkvileplass på Sundfloen på Koppang, der kontrakten går ut sommaren 2025.
Døgnkvileplassen langs riksveg 3 Sundfloen-Alvdal grense skal ha 10–20 oppstillingsplassar for tunge køyretøy og ha sanitæranlegg med toalett og dusj.
Køyreavstanden til riksveg 3 til innkøyringa til døgnkvileplassen, skal vere maksimalt éin kilometer.
I konkurransen er det lagt inn opsjon på ladeanlegg for tungbil, slik at det i løpet av leigeperioden kan bli etablerte ladestasjonar på plassen.
Statens vegvesen ønskjer å inngå leigekontrakt for ein periode på 10 år. Leigetakaren får i tillegg opsjon på å forlengje avtalen med 1 + 1 år, til saman 12 år.
Vegvesenet ønskjer å signere kontrakten for døgnkvileplassen langs Sundfloen-Alvdal grense før påska 2025 og at plassen skal vere klar for opning sinast 1. juli 2026. Leigeperioden gjeld frå opningsdatoen.
Fristen for å gi tilbod er 9. desember 2024, men allereie 18. november arrangerer Vegvesenet ein digital tilbodskonferanse der interesserte får meir informasjon om konkurransen.
(Lenkje til konkurransen under artikkelen.)
Formålet med konkurransen er å gi betre tilbod til tungtransportsjåførar som skal gjennomføre normal døgnkvile, redusert vekekvil eller ta pausar innanfor regelverket om køyre- og kviletid.
– For å få utvikla eit betre tilbod til tungbilsjåførane, er vi avhengig av samarbeid med private aktørar for å få etablert fleire døgnkvileplassar, seier prosjektleiar i Statens vegvesen, Eirik Trøften Aas.
– Så viss det er næringsaktørar langs riksveg 3 som driv ein serveringsstad, ein bensinstasjon, ein campingplass eller anna næringsverksemd som har areal til disposisjon, og som synest det kunne vere interessant å utvide drifta med ein døgnkvileplass for tungbilsjåførar, ja, då ønskjer vi å høyre frå dei, seier Eirik Trøften Aas.
Når noverande konkurranse er avgjord og døgnkvileplassen på strekninga Sundfloen-Alvdal grense er etablert, er alle dagens tre døgnkvilplassar langs riksveg 3 erstatta med tre nye 10-årige avtalar.
Den eine døgnkvileplassen skal liggje på Hovdmoen industriområde i Åmot kommune. Her skal langtransporten få 14 oppstillingsplassar. Plassen skal opne seinast 1. september 2025. Selskapet Døgnhvile AS har inngått avtale med Statens vegvesen.
Den andre plassen skal liggje på Steimosletta i Alvdal kommune, i same område som dagens døgnkvileplass. Den skal ha 20 oppstillingsplassar og skal opne seinast 1. september neste år. Også her vann Døgnhvile AS konkurransen.
Den tredje døgnkvileplassen, som konkurransen no dreier seg om, skal altså liggje ein stad på strekninga Sundfloen–Alvdal grense.
Fristen for å gi tilbod i konkurransen om å etablere, drive og halde ved like døgnkvileplass på strekninga riksveg 3 Sundfloen–Alvdal grense, er 9. desember 2024.
I tildelingskriteria vil krav til klima- og miljøvenlege løysingar bli vekta 40 prosent medan pris blir vekta 60 prosent.
18. november arrangerer Statens vegvesen ein digital tilbodskonferanse.
Lenkje til kunngjeringa i Doffin.
På torsdag skal Stortinget behandle en innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen der flertallet (H, FrP, SV og Venstre) går inn for å gjenåpne deler av kollektivfeltet på E18 inn mot Oslo for elbiler. Den 1. juli 2024 ble disse kollektivfeltene stengt for elbiler for å minske trafikkmengden inn mot Oslo i forbindelse med ombygging av regjeringskvartalet.
Norges Lastebileier-Forbund jobber for å få på plass en løsning der kollektivfeltet blir et sambruksfelt for lastebiler og busser. De frykter at konsekvensene av gjenåpning for elbiler blir dårligere arbeidsforhold for yrkessjåførene, forsinkelser i varetransporten og økte klimautslipp.
Nå håper forbundet de andre opposisjonspartiene setter foten ned, slik at forslaget ikke får flertall i Stortinget.
Sitater fra administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Knut Gravråk:
– Svært mange som kjører personbil inn til Oslo på denne strekningen har mulighet til å heller reise med tog, buss eller bane. Lastebilsjåførene i våre medlemsbedrifter kan ikke ta med seg tonnevis med mat, betong, byggevarer eller annet gods med på toget. De er nødt til å bruke veiene, understreker Gravråk.
Han forteller videre at forbundet er kjent med at Statens vegvesen vurderer å åpne for sambruksfelt for lastebiler og busser på deler av denne strekningen.
– Dette tiltaket har fungert godt på flere strekninger på E6 rundt Oslo. Der har køene i de vanlige bilfeltene blitt mindre, uten å gi vesentlige forsinkelser for bussene. Dersom komiteens innstilling blir vedtatt vil det effektivt torpedere vegvesenets arbeid med å bedre trafikkflyten for næringstransporten på E18, avslutter Gravråk.
SE BLADARKIV