Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Skogrydderlaget i Mesta har et spesialoppdrag langs jernbaneskinnene på Filipstad i Oslo. Her ligger en rekke jernbanespor klemt mellom ambassader, Kiel-ferga og E18. Kvister og grener henger utover toglinja. Den årlige ryddesjauen skal utføres og det er lærlingene Odin Vingerei og Eivind Nordjordet Kylland som er satt på jobben.
– Dette går greit, sier Odin Vingerei.
– Skal bare ta ned disse grenene på lønnetrærne, sier Eiving Nordjordet Kylland. De to lærlingene svinger motorsag, teleskopstang med sag og ryddesag. Er grenene i høyden, står spesialmaskinen med lift klar slik at mannskapene kan utføre beskjæringen høyt i toppen av trær på en sikker, trygg og effektiv måte.
For prosjektleder i Mesta, Frode Wilhelmsen, er det et poeng i seg selv at prosjektene har lærlinger:
– Vi er de eneste i Norge som har lærlinger på skogrydding langs jernbanelinja. Det er viktig for oss og rekruttering og det er et ansvar vi tar som bedrift.
Mesta har ansvar for rydding av skog langs mange banestrekning. Stor tilvekst og et stadig større fokus på å gjøre banestrekningene tryggere for trefall som følge av vær, vind og snø gjør at oppdragene har økt i omfang. Prosjektet på Filipstad er en del av et større skogryddingsprosjekt for Bane NOR som omfatter Oslo-, Gjøvik og Østfoldbanene. I tillegg har Mesta oppdrag både langs Sørlandsbanen, Rørosbanen og Solørbanen.
– Banenor er opptatt av at entreprenørene tar ansvar for å utdanne nye folk. Det er viktig for oss og det er viktig for bransjen. Artig å se at Mesta som stor entreprenør er så frampå, sier Kjell Olav Lundberg, byggeleder i Banenor. Han viser til at enkelte kontrakter også stiller krav om lærlinger.
Lærlingene blir også fulgt opp av Opplærlingskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).
– Vi sikrer det faglige innholdet og har tett kontakt med Mesta og arbeidsleder og følger opp lærlingene, sier opplæringskonsulent, John-Are Silset i OKAB.
Mesta har til enhver tid om lag 60 lærlinger spredt på mange av Mestas driftsområder, den største andelen av lærlinger er innen drift og vedlikehold av vei. Men Mesta har også lærlinger innen elektro, betong, anlegg og rassikring.
– For Mesta er det viktig å ta inn lærlinger, både for å sikre tilgang på arbeidskraft, men fordi det er et samfunnsansvar å gi ungdom mulighet til et faglig utdanningsløp innen infrastruktur. Slik får vi folk frem, sier Oddmund Lefdal, konserndirektør for anlegg og spesialproduksjon i Mesta.
De to eneste lærlingene i skogsoperatørfaget i Mesta:
Eivind Nordjordet Kylland fra Birkenes
Odin Vingerei fra Bamble
• Begge har gått på Nome videregående skole Avd. Søve, naturbruk og skogbruk. Eivind har i tillegg gått studieforberedende naturbruk.
• Begynte i Mesta som lærlinger i slutten av juli 2024, planlagt fagprøve våren/sommeren 2026.
• Etter to år som lærling får de fagbrev som skogsoperatører.
Tittelen "skogsoperatør" stammer fra den tradisjonelle tanken om at alt som gjennomføres i skogen er ved hogstmaskin eller lastbærer.
• I Mesta skal lærlingene skal i utgangspunktet være manuelle hoggere, så det blir brukt spesialmaskiner tilpasset skogrydding ved jernbanen, til å dekke resten av kompetansemålene slik at læreplanen ivaretas.
Det er en etterlengtet utbygging Statens vegvesen nå har funnet penger til å gjennomføre helt nord i Nordland.
Dagens veiløsning der adkomsten til lufthavnen på Evenes møter E10 mellom Harstad og Narvik er trafikkfarlig og tilfredsstiller ikke dagens krav til sikkerhet. Strekningen er i dag skiltet ned til 50 km/t. Krysset er uoversiktlig og ikke egnet til å takle dagens trafikk og den forventede trafikkøkningen rundt Norges nye fremskutte kampflybase som er under bygging. Krysset med tilstøtende veier mangler fortau og har ikke gang og sykkelvei til hotellet og næringsområdet på andre siden av E10.
– Vi er veldig glad for at vi nå kan komme i gang med denne viktige jobben som betyr mye for alle som ferdes i dette området. Et sikrere kryss med bedre kapasitet er også helt nødvendig for at Evenes kommune skal kunne utvikle sitt næringsområde på motsatt side av E10. At våre fagfolk allerede var å på befaring ute i terrenget da statsråden slapp den store nyheten sender også et tydelig signal om vi nå prioriter dette prosjektet, sier utbyggingsdirektør i nord, Stein Johnny Johansen.
Planen er å lyse ut anbudskonkurransen før sommerferien 2025. Prosjektet lyses ut som en totalentreprise med forhandlinger. Det vil si at en entreprenør får ansvaret for hele utbyggingen og at entreprenørene som konkurrerer om kontrakten leverer flere tilbud som de får tilbakemeldinger på fra Vegvesenet. Entreprenøren med best balanse mellom pris og kvalitet vinner oppdraget. Målet er at den fysiske utbyggingen kan starte tidlig i 2026 og at det nye flyplasskrysset står ferdig og kan tas i bruk i 2028.
Ny E10 i denne utbyggingen tilrettelegges for 90 km/t slik at fartsgrensen kan heves ved fremtidig utbedring av dagens 80 soner på begge sider av flyplasskrysset.
Prosjektets totalkostnad, altså det Vegvesenet skal levere veiprosjektet for inkludert all planlegging, grunnerverv, alle utbyggingskostnader, mva. med mer er beregnet til cirka 350–400 millioner i 2024 kroner.
Denne gongen søkjer Statens vegvesen etter ein aktør som vil etablere, drive og halde ved like ein døgnkvileplass ein stad på strekninga Sundfloen-Alvdal grense langs riksveg 3. Den skal erstatte dagens døgnkvileplass på Sundfloen på Koppang, der kontrakten går ut sommaren 2025.
Døgnkvileplassen langs riksveg 3 Sundfloen-Alvdal grense skal ha 10–20 oppstillingsplassar for tunge køyretøy og ha sanitæranlegg med toalett og dusj.
Køyreavstanden til riksveg 3 til innkøyringa til døgnkvileplassen, skal vere maksimalt éin kilometer.
I konkurransen er det lagt inn opsjon på ladeanlegg for tungbil, slik at det i løpet av leigeperioden kan bli etablerte ladestasjonar på plassen.
Statens vegvesen ønskjer å inngå leigekontrakt for ein periode på 10 år. Leigetakaren får i tillegg opsjon på å forlengje avtalen med 1 + 1 år, til saman 12 år.
Vegvesenet ønskjer å signere kontrakten for døgnkvileplassen langs Sundfloen-Alvdal grense før påska 2025 og at plassen skal vere klar for opning sinast 1. juli 2026. Leigeperioden gjeld frå opningsdatoen.
Fristen for å gi tilbod er 9. desember 2024, men allereie 18. november arrangerer Vegvesenet ein digital tilbodskonferanse der interesserte får meir informasjon om konkurransen.
(Lenkje til konkurransen under artikkelen.)
Formålet med konkurransen er å gi betre tilbod til tungtransportsjåførar som skal gjennomføre normal døgnkvile, redusert vekekvil eller ta pausar innanfor regelverket om køyre- og kviletid.
– For å få utvikla eit betre tilbod til tungbilsjåførane, er vi avhengig av samarbeid med private aktørar for å få etablert fleire døgnkvileplassar, seier prosjektleiar i Statens vegvesen, Eirik Trøften Aas.
– Så viss det er næringsaktørar langs riksveg 3 som driv ein serveringsstad, ein bensinstasjon, ein campingplass eller anna næringsverksemd som har areal til disposisjon, og som synest det kunne vere interessant å utvide drifta med ein døgnkvileplass for tungbilsjåførar, ja, då ønskjer vi å høyre frå dei, seier Eirik Trøften Aas.
Når noverande konkurranse er avgjord og døgnkvileplassen på strekninga Sundfloen-Alvdal grense er etablert, er alle dagens tre døgnkvilplassar langs riksveg 3 erstatta med tre nye 10-årige avtalar.
Den eine døgnkvileplassen skal liggje på Hovdmoen industriområde i Åmot kommune. Her skal langtransporten få 14 oppstillingsplassar. Plassen skal opne seinast 1. september 2025. Selskapet Døgnhvile AS har inngått avtale med Statens vegvesen.
Den andre plassen skal liggje på Steimosletta i Alvdal kommune, i same område som dagens døgnkvileplass. Den skal ha 20 oppstillingsplassar og skal opne seinast 1. september neste år. Også her vann Døgnhvile AS konkurransen.
Den tredje døgnkvileplassen, som konkurransen no dreier seg om, skal altså liggje ein stad på strekninga Sundfloen–Alvdal grense.
Fristen for å gi tilbod i konkurransen om å etablere, drive og halde ved like døgnkvileplass på strekninga riksveg 3 Sundfloen–Alvdal grense, er 9. desember 2024.
I tildelingskriteria vil krav til klima- og miljøvenlege løysingar bli vekta 40 prosent medan pris blir vekta 60 prosent.
18. november arrangerer Statens vegvesen ein digital tilbodskonferanse.
Lenkje til kunngjeringa i Doffin.
På torsdag skal Stortinget behandle en innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen der flertallet (H, FrP, SV og Venstre) går inn for å gjenåpne deler av kollektivfeltet på E18 inn mot Oslo for elbiler. Den 1. juli 2024 ble disse kollektivfeltene stengt for elbiler for å minske trafikkmengden inn mot Oslo i forbindelse med ombygging av regjeringskvartalet.
Norges Lastebileier-Forbund jobber for å få på plass en løsning der kollektivfeltet blir et sambruksfelt for lastebiler og busser. De frykter at konsekvensene av gjenåpning for elbiler blir dårligere arbeidsforhold for yrkessjåførene, forsinkelser i varetransporten og økte klimautslipp.
Nå håper forbundet de andre opposisjonspartiene setter foten ned, slik at forslaget ikke får flertall i Stortinget.
Sitater fra administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Knut Gravråk:
– Svært mange som kjører personbil inn til Oslo på denne strekningen har mulighet til å heller reise med tog, buss eller bane. Lastebilsjåførene i våre medlemsbedrifter kan ikke ta med seg tonnevis med mat, betong, byggevarer eller annet gods med på toget. De er nødt til å bruke veiene, understreker Gravråk.
Han forteller videre at forbundet er kjent med at Statens vegvesen vurderer å åpne for sambruksfelt for lastebiler og busser på deler av denne strekningen.
– Dette tiltaket har fungert godt på flere strekninger på E6 rundt Oslo. Der har køene i de vanlige bilfeltene blitt mindre, uten å gi vesentlige forsinkelser for bussene. Dersom komiteens innstilling blir vedtatt vil det effektivt torpedere vegvesenets arbeid med å bedre trafikkflyten for næringstransporten på E18, avslutter Gravråk.
Oftedal bru som krysser elva Litleåna ved Lyngdal, har hatt skader siden i vinter. Statens vegvesen inviterte Lyngdal kommune til et møte for å finne en løsning for hva som skjer videre med denne brua. Med seg til møtet hadde Statens vegvesen et tilbud om å ta regningen for reparasjonen.
– Vi har i dag hatt et hyggelig møte, og vi og kommunen er nå enige om vegen videre. Statens vegvesen vil sette i stand Oftedal bru og betale for dette, forteller Marianne Øhrn, avdelingsdirektør for Drift og vedlikehold sør i Statens vegvesen.
– Vi har tidligere forsøkt å finne en løsning, men har ikke lykkes i dette. Vi har registrert at det er stort engasjement rundt saken lokalt, noe vi godt kan forstå da brua er et vakkert kulturminne. Vi i Statens vegvesen ønsker å ta samfunnsansvaret vårt på alvor, og derfor har vi valgt å prioritere dette, sier Øhrn.
Selv om Oftedal bru er en vakker, gammel steinhvelvbru, er den ikke verneverdig. Det vil si at den ikke er prioritert på den nasjonale listen over kulturminner som skal ivaretas. Hovedansvaret til Statens vegvesen er europa- og riksvegene, og avdelingsdirektøren er klar på at valget om å prioritere Oftedal bru går på bekostning av andre tiltak.
– Vi har ikke ubegrenset med penger, men siden det er uklart og sammensatt hva som er årsaken til skadene på brua, har vi valgt å prioritere Oftedal bru. Vi som statlig aktør må ta et ekstra ansvar i en slik sak.
Statens vegvesen har satt av inntil tre millioner kroner til arbeidet.
– Dette er rammen vi har til dette arbeidet. Skulle det dukke opp uforutsette ting under arbeidet, eller at det skjer noe med brua de nærmeste årene, er det ikke gitt at vi har mere penger. Vi gjør nå et ærlig forsøk på å sette i stand Oftedal bru, sier Øhrn.
I dagens møte fikk Lyngdal kommune informert om dette.
– Lyngdal kommune uttrykket forståelse for at reparasjonsarbeidet av Oftedal bru ikke kan gjennomføres hvis det skulle vise seg å bli vesentlig dyrere enn først antatt, forteller Øhrn.
Statens vegvesen har nå et mål om å komme i gang med arbeidet så snart det lar seg gjøre. Det er ikke ei ordinær bru som nå skal utbedres, så arbeidet med Oftedal bru krever spesialkompetanse.
– Vi skal ha befaring av Oftedal bru allerede i dag. Selve utbedringsarbeidet kan starte når vi har fått sikret brua. Intensjonen vår er å sette i stand Oftedal bru før vårflommen, sier avdelingsdirektøren i Statens vegvesen.
I tillegg til å sette i stand den gamle steinhvelvbru, har Statens vegvesen informert kommunen at de vil se på muligheten til å lage sitteplasser i nærheten.
– Vi vil se på muligheten til å sette ned noen steinblokker som vil fungere som sitteplasser. Hvis dette lar seg gjøre, vil kommunen bestemme plasseringen av disse, avslutter Marianne Øhrn, avdelingsdirektør for Drift og vedlikehold sør i Statens vegvesen.
På grunn av bevegelser i den ene vingemuren må det skiftes ut masser med nye og lettere materialer. Det krever demontering av vingemuren og reetablering av denne, mens det blir fylt på med nye masser bak vingemuren. Arbeidene har pågått siden medio oktober.
– Fra tirsdag kveld 12. november klokken 22:00 til onsdag morgen 13. november klokken 06:00 stenges bruen for å løfte vekk den midlertidige bruen som har ligget over byggegropen mens arbeidene har pågått. I tillegg skal det denne natten fylles opp med masser, forklarer byggeleder Henrik Opem Holmstad i Statens vegvesen.
Arbeidene gjøres på natt slik at ulempene for trafikantene blir minst mulig.
– Fra tirsdag kveld 19. november klokken 22:00 til onsdag morgen 20. november klokken 06:00 stenger vi igjen for å asfaltere bruen. Det blir ikke behov for ytterligere nattestenginger etter dette, understreker Holmstad.
For begge nattestengningene så vil bruen åpnes opp igjen for trafikk tidligere enn klokken 06:00 om arbeidet går raskere enn forventet.
– Det er dessverre ingen naturlig omkjøring når E6 Håpnesbrua stenges, og vi beklager ulempene dette medfører. Planen er å komme i mål med vedlikeholdsarbeidene innen nyttår, og så langt er vi i rute, sier Holmstad.
Under de øvrige vedlikeholdsarbeidene for bruen, utenom nattestengningene, er hastigheten satt ned til 30 km/t og det er trafikk i ett felt over bruen med lysregulering.
– Vi er takknemlige for at trafikantene er tålmodige og følger skiltingen. Det er viktig både for sikkerheten til trafikantene og de som arbeider med vedlikeholdet av bruen, presiserer Holmstad.
Målet er å bli ferdig med vedlikeholdsarbeidene innen nyttår.
E6 Håpnesbrua går over elven Namsen i Namsskogan kommune som grenser til Nordland fylke, i nordre del av Trøndelag.
Brua ble bygget i 1942 og er en bjelkebru i betong. Bruen er 47 meter lang, hvor lengste spenn er 23 meter. Over brua går det cirka 2000 kjøretøy per dag.
Vedlikeholdet av bruen forlenger levetiden, og er både god samfunnsøkonomi og bra for miljøet.
– Med Pipelife på laget kan Elkonor tilby produkter som er utviklet for å møte både dagens og fremtidens krav til bærekraft og kvalitet, sier avtale- og bærekraftsansvarlig i Elkonor, Simon Liven Dutheil.
I tillegg til å være markedsleder innen tomrør og ferdigtrekte løsninger, er Pipelife en ledende aktør på EPD-dokumentasjon. Dette skal gi Elkonor sine medlemmer en sikkerhet for at produktene man bruker, er blant de beste innen miljø- og kvalitetsstandarder.
Blant medlemsbedriftene i Elkonor blir samarbeidet tatt imot med glede. Fabian Styrmoe er daglig leder hos Oslo Elektriske, i tillegg til at han sitter i produktrådet i Elkonor.
– Dette var på tide! Vi bruker allerede mye av deres produkter, og Powerline er for mange av guttene det foretrukne valget av ferdigtrukket kabel.
I tillegg til kvaliteten, brukervennligheten og de konkurransedyktige prisene, trekker Styrmoe frem en ting han virkelig setter pris på.
– Pipelife står for norsk produksjon! Det er virkelig et stort pluss at vi klarer å beholde slik industri hjemme i Norge. Det hyller vi!
Salgssjef for elektro i Pipelife Norge, Tobias Lund, gleder seg over å ha fått på plass det strategiske samarbeidet med den landsdekkende elektrikerkjeden Elkonor.
– Sammen skal vi sørge for at norske elektrikere har tilgang til noen av de mest pålitelige produktene på markedet, uansett om behovet er ferdigtrekte løsninger eller robust kabelvern.
Det amerikanske programvareselskapet Autodesk ønsker å sette søkelyset på og hedre personer som driver frem innovasjon og lederskap i rådgiverbransjen, og kårer årlig de 40 skarpeste og mest fremoverlente hodene under 40 år. I år er leder for Digital transformasjon i Norconsult, Kristoffer Bugge, på den gjeve listen.
Kristoffer Bugge leder Norconsults strategiske og forretningsmessige aktiviteter, og med hovedvekt på digital transformasjon innen fornybar energi har han gjort betydelige bidrag i årene han har jobbet i bransjen. Spesielt de siste to årene har han tatt store skritt for vannindustrien, og i 2023 vant Kattås vannbehandlingsanlegg med Kristoffer i spissen, den prestisjetunge Design and Make Award.
Som digital tranformasjonsleder bygger Kristoffer broer mellom mennesker, organisasjoner og teknologiløsninger. Han er også ansvarlig for å identifisere muligheter for å forbedre smidighet i prosessene, optimalisere operasjonell effektivitet og utnytte nye teknologier for å forbedre KPI-er.
– De seneste 15 årene har jeg hatt gleden av å jobbe med ulike prosjekter, alt fra storskala transformasjoner til digitale initiativer som beveger rådgiverbransjen. For meg har det vært viktige å fremme høyt presterende og kreative team, hvor samarbeid og innovasjon prioriteres for å nå ambisiøse mål. Det er en stor ære å motta denne utmerkelsen og være blant dedikerte og innovative fagfolk som presser grensene i bygge- og teknologisektoren, sier Kristoffer Bugge.
Arbeidene til AF Gruppen inkluderer grunn- og betongarbeider, prosessanlegg, doserings- og slamanlegg og elektroarbeider. Arbeidene er i gang og skal avsluttes i 4. kvartal 2027. Avtalen har en verdi på cirka MNOK 7600 eksklusive mva.
– AF Gruppen er svært tilfreds med å ha blitt tildelt kontrakten om å bygge nytt vannbehandlingsanlegg for Oslo kommune. Vi ser frem til å fortsette et godt samspill med Oslo kommune og gjennomføre byggingen slik at innbyggerne i Oslo har en trygg og sikker vannforsyning også i fremtiden, sier Amund Tøftum, konsernsjef i AF Gruppen.
Oslo kommune har kun én hovedvannkilde. Dette gjør hovedstadens vannforsyning svært sårbar. Kommunen bygger derfor ny vannforsyning fra Holsfjorden i Lier kommune og et vannbehandlingsanlegg og et nytt hovedledningsnett i Oslo. Når anlegget står ferdig, har Oslo en fullverdig og robust reservevannforsyning.
[/su_box]Sandefjord blir vertskap for det første prosjektet i sitt slag i Norge, som etter planen skal være i drift til sommeren.
Solcelleanlegget skal bygges på såkalt «gråareal» ved E18 ved Stokke i Vestfold. Ved å utnytte dette arealet produseres fornybar energi uten nye inngrep i naturen. Solkraften skal brukes til ladestasjon for tungbiler, og blir landet første solcelleanlegg langs vei.
– Vårt mål er å sikre samfunnet nok kraft på en mest mulig skånsom måte for naturen. Å bygge solkraft langs veier vil være en effektiv og bærekraftig bruk av arealer, men det er foreløpig uprøvd i Norge. Erfaringer fra dette prosjektet vil derfor bli viktig for fremtidig utvikling av fornybar kraft på gråarealer, sier senior prosjektutvikler Knut Bråten i Hafslund.
Ladestasjonen blir en del av døgnhvileplassen som er bygd ut av Furulund kro, og det er ladeselskapet Fastcharge som skal bygge og drifte ladeanlegget. Solcelleanlegget vil ha en årlig produksjon på rundt 500 MWh, som tilsvarer 3 000 ladeøkter per år.
Sandefjord kommune har også vært viktig for tilretteleggingen, og har nettopp vedtatt arealplanen for det 5,5 mål store kraftområdet.
Avdelingsdirektør Tore Jan Hansen i Statens vegvesen understreker at dette er et pilotprosjekt, og det viktigste er å vinne erfaringer for å kunne bidra best mulig til det grønne skiftet.
– Det vil være en del utfordringer med å ha et solcelleanlegg like ved en høytrafikkert vei, blant annet knyttet til brøyting og salting. Nå skal vi teste dette i praksis. Hva vi lærer, er viktigere enn antall kilowatt vi produserer. Målet er at dette prosjektet kan vise vei for lignende anlegg langs riksveier andre steder i landet, sier Tore Jan Hansen.
Han understreker at strømmen som produseres skal brukes til veiformål. Statens vegvesen krever av sine entreprenører at driften av riksveiene i størst mulig grad skal skje med lavutslipps kjøretøy og maskiner, men ladekapasiteten er begrenset.
Statens vegvesen har også planer for å utnytte solkraft på E18 Vestkorridoren i Bærum. Her planlegges solceller på støyskjermer som skal forsyne inngangspartiet til Høviktunnelen. Men dette prosjektet ligger noen år frem i tid.
Elektrifisering av tungbilparken er et av regjeringens viktigste tiltak for å kutte klimautslipp, og «tungbilpakken» er et satsingsområde både i Nasjonal transportplan 2025–2036 og i statsbudsjettet for neste år. I dag er mangel på døgnhvileplasser og ladeplasser en utfordring.
Tidligere denne uken la Statens vegvesen frem planene for hvile- og ladeplasser for tunge kjøretøy langs riksveg. Målet er at det skal være 80 døgnhvileplasser langs riksveinettet i 2030.
Utviklingen av anlegget på Furulund går dermed inn i strategien for å gjøre det enklere for transportnæringa å kjøre utslippsfritt.
Arbeida starta i slutten av september og så langt har det gått som planlagt for ferjekaia i Vestnes kommune i Møre og Romsdal.
– Vi har gravd grøft for fiber, straum, overvatn og avløp. Det er frest asfalt og gjort førebuingar for legging av kantstein. For det nye busstoppet er kantstein allereie på plass. Den gamle Furneskiosken er riven og nytt mellombels servicebygg er etablert, seier byggjeleiar Kristian Hauståker i Statens vegvesen.
Arbeida kravde omlegging av køyremønster til parkeringsplassen og det er litt mindre parkeringskapasitet enn før, fortel Hauståker, som opplever at trafikkavviklinga har gått bra.
Det er ingen endringar i køyremønster for dei som skal ha med seg køyretøy på ferja.
– Den kommande perioden skal det etablerast avløpssystem til nytt servicebygg, grunnarbeid skal gjerast for det nye servicebygg og ikkje minst oppsetjinga av sjølve servicebygget. I tillegg kjem etablering av trafikkøyar og kantstein. Det blir også mindre asfalteringsarbeidar til slutt, seier Hauståker.
I denne fasen vil arbeida etter kvart komme i konflikt med det mellombelse servicebygget som er sett opp, derfor må dessverre dette tilbodet falle bort nokre veker.
– Perioden utan toalett på ferjekaia blir frå og med 25. november og til nytt servicebygg er på plass cirka veke 51. Det blir i denne perioden etablert ei enkel brakke utan toalett.
Utførande entreprenør for arbeida er Mesta.
Strakstiltakene er del av ein større plan for E39 Vestnes ferjekai. Her er arbeidet med detaljregulering for kaia og tilhøyrande område i gang. Planarbeidet omfattar ny gang- og sykkelveg og trygg kryssing av E39 med samband heilt til Vestnes. Det skal også leggjast til rette for ny og dobbel ferjekai.
Ferjesambandet Molde-Vestnes var i fjor Møre og Romsdals mest trafikkerte ferjesamband.
– Dere bidrar til å knytte sammen landet vårt, jeg ønsker dere en flott og inspirerende konferanse. Bruk tiden godt og inspirer hverandre, oppfordret samferdselsminister Jon-Ivar Nygård da han åpnet konferansen. Ministeren påpekte at det er viktig at bransjen som helhet jobber sammen for å finne mer bærekraftige materialvalg som gir langvarige konstruksjoner.
Bruer og brukonstruksjoner fra plan- til drifts, - og vedlikeholdsfase var det overordnede temaet for Brukonferansen som etter hvert har blitt landets største konferanse for alle som jobber innen brufaget enten det er i kommune, fylkeskommune, staten, entreprenørselskap eller rådgivende firma.
– Vi er veldig godt fornøyde med at så mange valgte å delta på Brukonferansen igjen i år, sier Rune Pedersen, senioringeniør i Statens vegvesen og leder av arrangementskomiteen.
Nytt av i år var kåringen av «Årets brubygger», og den verdige vinneren var Helge Brå fra Norconsult som ble hedret med en sjekk på 10 000 kroner. Brå ble kåret som vinner på grunn av sin lange karriere innen brubygging i Norge. Juryen trakk frem at han har bidratt til å sette kompliserte prosjekter ut i praksis med betongkonstruksjoner som innfrir både med tanke på estetiske og funksjonelle kvaliteter (eksempelvis Dormsundbrua). Han ble i tillegg hedret for sin evne til å skape engasjement som leder, og ikke minst for sin rolle i rekruttering av nye bruingeniører.
– Dette var jo nesten som å se nekrologen sin i powerpoint, det er jo litt absurd, men jeg kan ikke annet enn å takke så mye for utmerkelsen, sa Brå og vekket latter og applaus fra salen.
Juryen for Årets brubygger:
På dag én handlet presentasjonene om bærekraftige brukonstruksjoner, ulike kontraktsformer, bruteknisk regelverk og kontroll og godkjenning av bruprosjekter. I tillegg fikk deltakerne lære mer om interessante bruprosjekter som Tangenvika bru som er Norges lengste jernbanebru, Eidselvbrua i Telemark og om byggingen av jernbanebruer i Sverige.
– Fremtiden er her nå, og vi har kort tid igjen om vi skal klare å nå bærekraftmålene vi har satt innen 2030 sa Gina Ytteborg, bærekraftdirektør i Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen. Hun fremhevet at nye produksjonsmetoder for bruer, bruk av fossilfritt stål og bruk av sement med karbonfangst og lagring gir potensial for reduksjon av klimagassutslipp. Hun nevnte også at pilotprosjektene for utslippsfrie anleggsplasser har gitt nyttige erfaringer som nå må settes ut i praksis i fremtidige kontrakter.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik presenterte kommende bruprosjekter i Norge og var svært tydelig i sin tale da han uttrykte at det er viktig at bruprosjekter som er «gryteklare» for bygging bør prioriteres fremover, da det er stor fare for tap av viktig kompetanse når bruprosjekter utsettes. Han vektla spesielt hvor viktig det er å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregionene Bergen-Stavanger og Molde-Ålesund.
På dag to av konferansen fikk deltakerne høre om erfaringer fra bruprosjekter som har tatt i bruk ny teknologi og nye materialvalg i bruprosjekteringen. Ett av foredragene som vakte interesse og engasjement var presentasjonen av Paradis bru i Bergen. Brua er bygd av Vestland fylkeskommune. Den er en 42 meter lang ny gang- og sykkelbru i kompositt, som per i dag er verdens lengste komposittbru.
– En felles faglig utfordring for bransjen er å bygge mer bærekraftige bruer for å redusere klimagassutslipp, derfor var det interessant å lære mer om livssyklusanalyser og om erfaringer fra konkrete bruprosjekter som allerede har tatt i bruk nye og mer bærekraftige materialer, sier Pedersen.
Andre bruprosjekter som ble presentert var Hangarbrua (Statens vegvesen) og Randklev bru (Bane NOR).
Hangarbrua er en ny gang- og sykkelbru som inngår i Hovedsykkelruter i Trondheim. Den blir 55 meter lang og 10 meter bred og får et brudekke bestående av 100% resirkulert aluminium fra den nedlagte oljeplattformen Gyda.
Under uværet Hans i 2023 kollapset fundamentet til Randklev bru i Ringebu noe som fikk store konsekvenser for Dovrebanen. Bane NOR presenterte hvordan de har sikret elvebunnen mot erosjon med store steiner for å hindre en tilsvarende hendelse i fremtiden, og de presenterte hvordan de heiste på plass den nye bruen som er viktig for å sikre den viktige transportåren mellom nord og sør i landet.
Brukonferansen er en viktig faglig arena, men også en viktig sosial møteplass hvor deltakerne får god tid til å skravle i pausene i vrimlearealet blant ustillerene og under den tradisjonelle festmiddagen.
– Vi har inntrykk av at deltakerne er enige i at Brukonferansen er en viktig arena for faglig utveksling som er med på å styrke alliansene mellom de ulike aktørene innen brufaget i Norge. Jeg gleder meg allerede til neste år, avslutter Pedersen.
SE BLADARKIV