Multiconsult vil gjennom prosjektet spille en nøkkelrolle i å øke produksjonskapasiteten ved Hauglifjell, og har med Asplan Viak AS som underleverandør. Anlegget vil bli bygd i fjellhaller og inkluderer en rekke fagområder, med en estimert kontraktsverdi på over 30 millioner kroner.

– Vi er veldig stolte over ha blitt tildelt denne spennende oppgaven. Det er en anerkjennelse av at vi sammen med Asplan Viak regnes som et ledende fagmiljø i Norge på området. I prosjektet vil vi bygge videre på kompetansen vi har bygd opp i forbindelse med ny vannforsyning for Oslo, sier oppdragsleder Lars Hjermstad i Multiconsult.

I kontrakten om utvidelse av renseanlegget er det en opsjon på videre detaljprosjektering av vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell og pumpestasjon på Hammeren.

Nedre Romerike vann- og avløpsselskap er et interkommunalt selskap som forsyner kommunene Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Gjerdrum og Nittedal. Det er også en avtale om utveksling av reservevann med Oslo.

Kvalitetskontroll er et komplett system for kvalitetssikring, HMS, og avvikshåndtering. Med miljøinnholdet i Kvalitetskontroll, får selskaper en helhetlig løsning for å dokumentere overholdelse av miljøstandarder og samtidig forbedre bærekraftig prosjektledelse. Pakken gir tilgang til maler skreddersydd for et effektivt miljøledelsessystem, med detaljerte eksempelforslag som gjør det enkelt å utarbeide nødvendig dokumentasjon.

For mer informasjon om hvordan Miljøpakken kan hjelpe din bedrift med å oppnå Miljøfyrtårn-sertifisering, les mer her.

– Miljøpakken er en viktig del av vår forpliktelse til å støtte bærekraft i bygg- og anleggsbransjen, sier Vivienne Karlsen, Country Manager Norway i SmartCraft.

– Ved å tilby dette i Kvalitetskontroll gir vi kundene våre muligheten til å forenkle sertifiseringsprosessen og oppfylle miljøkrav.

Samarbeid med Fagkonsulentene

Sammen med Fagkonsulentene tilbyr SmartCraft veiledning for bedrifter som skal gjennom Miljøfyrtårn-sertifiseringen, enten det er første gang eller resertifisering av eksisterende sertifikat. Denne tjenesten gjør at bedrifter kan navigere sertifiseringskravene enkelt og trygt, med eksperter som bistår i hele prosessen.

–Vi veileder bedrifter til å oppfylle miljøkravene på en effektiv og trygg måte, sier Linda Solberg i Fagkonsulentene.

– Vår rolle er å sørge for at kundene våre ikke bare møter dagens miljøkrav, men også er rustet for fremtidens bærekraftige utfordringer.

Fokus på fremtidens bærekraft

Miljøpakken hjelper selskaper i bygg- og anleggssektoren med å møte kravene fra både myndigheter og kunder om å redusere deres miljøpåvirkning. Med Kvalitetskontroll som en plattform for miljøhåndteringen, kan selskaper enkelt tilpasse seg nye forskrifter og opprettholde en bærekraftig drift.

– Med Miljøpakken kan våre kunder ikke bare møte, men overgå forventningene til bærekraft, legger Karlsen til:

– Dette er en viktig del av vårt bidrag til en grønnere fremtid for bransjen.

Det er ventet mye regn i løpet av en 12 timers periode. Det betyr at små og bratte vassdrag, elver, bekker og skråninger vil reagere raskt og være spesielt utsatt for flom og skred – ikke bare de store elvene. Både flom- og skredfare er foreløpig nedjustert til grønt nivå fra lørdag. Nye vurderinger gjøres fredag morgen.

Jord- og flomskredfare

Det er svært stor sannsynlighet for skredhendelser. Flomskred har lang rekkevidde og kan gå ned i dalbunnen selv om det løses ut høyt i terrenget. Varselet gjelder fortsatt for deler av Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.

– Det er en krevende situasjon, fordi det det er svært vanskelig å forespeile hvor og når det kan gå skred innenfor varslingsområdet. Det kan også komme hendelser utenfor kartlagte områder, sier Ronny Løland, jordskredvakt i NVE.

– Hold deg unna bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring. Vurder også sterkt om det er nødvendig å reise, eller om du kan holde deg hjemme, tilføyer Løland.

Faren for jord- og flomskred avtar fredag ettermiddag, og er nedjustert til grønt nivå fra lørdag 2. november.

Les varselet her. 

Flomfare

Flomfaren forbli på rødt nivå både torsdag og fredag for store deler av Vestland.

– Vi må være forberedt på omfattende oversvømmelser, erosjonsskader og flomskader på bebyggelse og infrastruktur, sier Kristina Tvedalen, flomvakt i NVE.

Flomfaren avtar fredag ettermiddag, og er også nedjustert til grønt nivå fra lørdag 2. november.

Les varselet her. 

Fortsatt tid til å forebygge skader

– Det er fortsatt tid til forebyggende arbeid. Sikre verdier og gjenstander bort fra utsatte områder, og hold deg unna bekker og elver med stor vannføring, sier Tvedalen.

NVE følger situasjonen tett, i dialog med Meteorologisk institutt, og er også i kontakt med Statsforvaltere, Statens vegvesen og kraftregulanter.

Det vil bli gjort nye vurderinger av farenivået i ettermiddag, cirka klokken 16.

Hvem kan innbyggere kontakte

Privatpersoner som er bekymret for situasjonen lokalt kan:

• ta kontakt med kommunen for å melde om en hendelse.
• kontakt politiet (112) dersom det er fare for liv og helse.
• kontakt nettselskap eller fjernvarmeleverandør ved strømbrudd eller fjernvarmebrudd.
• Sjekk status for  stengte veier på www.175.no eller via appen Vegvesen Trafikk.

– Vi er svært stolte over å ha mottatt dette sertifikatet, som en dokumentasjon på hvordan vi har jobbet godt og systematisk med bærekraft i prosjektet E6 Kvænangsfjellet, sier Anne-Lise Bratsberg, seniorrådgiver ytre miljø i Nye Veier.

– Et slikt sertifikat oppnår vi ikke som byggherre alene, men vi er avhengige av å ha med oss dyktige rådgivermiljøer og totalentreprenør for å oppnå et mål om å få en sertifisering etter miljøsertifiseringssystemet BREEAM Infrastructure til Excellent.

Byggherre for prosjektet E6 Kvænangsfjellet er Nye Veier. Rambøll har bistått i reguleringsplanarbeidet. Totalentreprenør har vært LNS AS (Leonhard Nilsen & Sønner AS), med Asplan Viak som prosjekterende av vei og tunneler.

– Vi er kjempestolte over at det er oppnådd Excellent innen BREEAM Infrastructure på E6 Kvænangsfjellet. Dette er et resultat av godt samarbeid og for å oppnå denne scoren har vi vært avhengig av at både ledere og enkeltpersoner, hos alle involverte parter, har hatt samme høye ambisjoner og sett både de sosiale og de økonomiske verdiene. Vi er spesielt glade for at et prosjekt som er så viktig for trafikk og transport i Nord-Norge også utmerker seg innen bærekraft med denne sertifiseringen, sier stabssjef i LNS, Åse Mette Spjelkavik.

– Vi har bistått med alle aktuelle fag, og alle har jobbet hardt for å bidra til at prosjektet skulle lykkes. Gjennom prosjektet har vi vært med på å realisere Nye Veiers mål om å minimere klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø, samt å minimere påvirkningen for reindriftsnæringa, sier prosjekteringsleder Torill Utheim i Asplan Viak.

– Vi gleder oss over at dette viktige prosjektet for regionen vår har oppnådd så høy score på bærekraft! Det har vært givende å bidra til gode løsninger sammen med Nye Veier og øvrige involverte. Henning Larsen og Rambøll har levert reguleringsplan med alle konsekvensutredninger, jobbet med vegprosjektering, miljøoppfølging og sirkulærøkonomi – og ikke minst selve bærekraftoppfølgingen i tidlig fase i dette samfunnsnyttige prosjektet, sier prosjektleder i Henning Larsen Arkitekter, Ulla Sennesvik.

BREEAM Infrastructure

BREEAM Infrastructure er et verktøy for å dokumentere omfanget av bærekraftarbeid under prosjektgjennomføring og valg av bærekraftige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter.

Infrastrukturprosjekter omfatter alle bygg- og anleggsprosjekter innen blant annet transport, energi- og vannforsyning, men også en rekke andre prosjekter.

– Dette er en svært alvorlig situasjon, hvor mange skredhendelser ventes. Flere kan få store konsekvenser. Store skredhendelser kan nå bebyggelse, vei eller jernbane, sier Emil Solbakken, jordskredvakt i NVE.

Les oppdatert status og varsler her. 

Arbeidet med å sikre fjellet tar lenger tid enn forventet, noe som gjør at åpningen av E6 forbi skadestedet blir senere enn først antatt. Trafikantene oppfordres til å velge riksvei 73 via Hattfjelldal og E12 gjennom Sverige.

Det kommer en ny vurdering av når E6 kan gjenåpnes søndag 3. november klokken 14.

Lange køer på fylkesvei 17 Nesna–Levang

Tekniske problemer på en av fergene på fylkesvei 17 Nesna–Levang gjør at det er begrenset kapasitet på fergestrekningen. Dette gir lange køer og lang ventetid for de reisende.

Det er forsterket vintervedlikehold, med strøing og brøyting på riksvei 73 Hattfjelldal, så Statens vegvesen oppfordrer de reisende til å velge denne strekningen frem til E6 åpner igjen.

Følg med på trafikkmeldinger

Bruk vegvesen trafikk for å se hvordan uvær og andre hendelser påvirker din reisevei!

Oppdaterte trafikkmeldinger for vei finner du på www.vegvesen.no/trafikk eller i appen Vegvesen trafikk. Følg også gjerne med på www.reisnordland.no for oppdateringer om fergetrafikken.

Informasjon relatert til tog finner du på Bane NOR.

Aktuell reiseinformasjon

• Informasjon om private reiser mellom Sverige og Norge med hund (Mattilsynet)
• Regler for reiser med dyr (Tolletaten)
• Regler for reiser ut av Norge med skytevåpen (Tolletaten)
• Informasjon om reise ut av Norge med våpen (Politiet)

Kontrakten gjelder fra høsten 2025 og fem år fremover – med mulighet for forlengelse i inntil tre år.

Kontraktsområdet omfatter E6 fra Bolna på Saltfjellet til Bognes i nord, riksvei 80 fra Fauske til Bodø, riksvei 827 til Drag og riksvei 77 fra E6 til riksgrensen. I tillegg til veiene i Salten, er riksvei 73 fra Trofors til riksgrensen på Helgeland en del av kontraktsområdet. Totalt er det 475 kilometer riksvei som skal driftes, inkludert gang- og sykkelveier.

Vegdrift innebærer å holde veiene trygge og framkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.

Mer enn bare pris

Tradisjonelt blir vegdriftskontrakter tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. De siste årene har Statens vegvesen tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller med. I tillegg gjennomføres forhandlinger med aktuelle entreprenører før det blir klart hvem som vinner konkurransen.

Det er første gang en slik kontrakt tas i bruk innen veidrift i Nord-Norge.

– Vi er spent på å se hvordan entreprenørene vil bruke sin kompetanse og kreativitet til å tenke nytt om hvordan de kan drifte veiene best mulig. Blant annet ser vi frem til å se hvilke løsninger de velger for å kutte i CO2-utslipp og metoder for å redusere saltforbruket. Klimaet i Salten varierer fra kyst til innland og høyfjell, og veksler fort, så evnen til å håndtere dette er også blant faktorene som bli vektlagt, sier byggeleder Per-Arne Pedersen i Statens vegvesen.

Omfattende prosess

Konkurransen foregår i to trinn. I første omgang må entreprenørene melde sin interesse for å bli med i anbudskonkurransen innen 2. desember. Se hele kunngjøringen i doffin.no

Leverandørene som godkjennes inviteres til å komme med første tilbud. Deretter foretar Statens vegvesen en evaluering og inviterer tre til fire entreprenørene til forhandlinger.

Neste trinn er at entreprenørene leverer sitt andre og endelige tilbud, og Statens vegvesen vekter pris og de øvrige kriteriene for å avgjøre hvilken entreprenør som gir mest for pengene.

Etter planen skal kontrakten undertegnes i slutten av april 2025.

Variert område

Kontrakten omfatter riks- og europaveier i Bodø, Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy, deler av Rana, samt Grane og Hattfjelldal kommuner.

Kontraktsområdet har store variasjoner, med både bytrafikk, spredt bebyggelse med lav trafikk, mange tunneler, samt høyfjellsoverganger.

Mona Mølnvik, forskningssjef i SINTEF, mottok en internasjonal pris for sitt arbeid innen karbonfangst og –lagring (CCS). Prisen ble utdelt under Green House Gas Technology-konferansen i Canada, 23. oktober.

Norge ledende i CCS forskning

– Jeg er stolt og ydmyk for å motta denne utmerkelsen. Prisen anerkjenner SINTEF- og NTNUs lange historie innen CCS, satsingen til myndighetene og vår fremoverlente industri. Menneskene som jobber med dette, er dypt engasjert og dyktige. For meg er disse personene mer enn bare kolleger, de er allierte som arbeider for at CCS skal gjøre det mulig å fange like mye CO2 som vi slipper ut, sier Mølnvik.

Mona Mølnvik er en av verdens mest erfarne CCS-eksperter. Hun leder Norwegian CCS Research Center (NCCS) og dets arvtaker GigaCCS, et forskningssenter som starter opp i 2025 for å skalere opp CCS til gigatonnskala som må til for å nå globale klimamål.

– Klimaendringene merkes over hele verden, og vi trenger CCS som et av de sentrale tiltakene for å bremse klimaendringene. CCS får nå økt støtte i USA og Canada, og det er til stor inspirasjon for oss her i Norge og Europa som jobber med kunnskapsgrunnlaget for å få opp kapasiteten, samtidig som vi jobber for å kutte kostnader og risiko, forklarer Mølnvik.

Juryens begrunnelse

– Mona Mølnvik har gjennomført og ledet fremragende CCS-forskning i mer enn 20 år. Dette har hun gjort med en helhetlig tilnærming for å levere resultater av høy kvalitet som bidrar til å akselerere implementeringen av CCS, sier Tim Dixon, direktør og daglig leder av IEAGHG.

IEAGHG står bak Green House Gas Technology-konferanseserien (GHGT), som er ledende i arbeidet med å fremme lavkarbonløsninger for å bekjempe klimaendringer. Green Award (før Greenman Award), som var tildelt til Mølnvik i år, er deres høyeste utmerkelse, og den deles ut for en betydelig innsats innen CO₂-fjerning, -lagring og -utnyttelse.

Nytt forskningssenter på CCS fra 2025

GigaCCS er et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som skal styrke Norges ekspertise innen CCS og støtte global implementering av CCS i gigatonnskala. Mona Mølnvik leder dette nye senteret. Senteret har åtte års finansiering fra 2025 til 2032, og bygger på samarbeidet og innovasjonene fra FME-forgjengeren NCCS, som avsluttes i år.

Det internasjonale energibyrået (IEA) beskriver CCS som et avgjørende verktøy for å nå klimamålene.  CCS kan bidra til å kutte utslipp fra sektorer der det er vanskelig å redusere CO₂-utslipp og kan også sørge for såkalte negative utslipp. For at CCS skal nå sitt fulle potensial, må implementeringen skaleres opp slik at man lagrer flere gigatonn CO₂ hvert år.

Arbeidet er en del av samspillsavtalen NCC inngikk med Bane NOR i 2023, for ombygging og tilpasning av jernbanestasjoner i Oslo-området. Stasjonene tilpasses blant annet nye og lengre tog som settes inn på lokalstrekninger i Oslo-området.

– Vi gleder oss over at tre av åtte stasjoner nå er overlevert til byggherre, i henhold til plan og med ønsket kvalitet. Nå ser vi fram til å fortsette samspillet med Bane NOR og de øvrige aktørene for ombyggingen av de kommende stasjonene. En rekke fagdisipliner er involvert, og dette passer derfor svært godt til vår kompetanse og vår evne til å gjennomføre komplekse infrastrukturprosjekter, sier leder for NCC Infrastructure Norge, Svein-Arne Sivertsen.

– Vi er utrolig godt fornøyde med å kunne sette disse tre stasjonene i drift, sier prosjektsjef i Bane NOR Kristin Slaaen Rørvik.

– For oss er det spennende med denne typen kontrakt, som gir oss mulighet til sammen å utvikle konsepter og finne de beste løsningene. Nå er de første tre stasjonene av totalt åtte på plass, og jeg ser virkelig frem til å utvikle samspillet videre, slik at vi kan legge til rette for en bedre hverdag for de reisende, sier Rørvik.

Bruddavhengige anleggsarbeider

En betydelig del av anleggsarbeidene ble gjennomført under sommerens tre uker lange togbrudd, der togtrafikken stanses slik at arbeider langs spor kan utføres.

– Vi er svært fornøyde med både kvalitet på leveranser, gjennomføring av arbeidene og med samarbeidet med Bane NOR. Nå tar vi med oss erfaringene herfra til neste fase i prosjektet, sier assisterende prosjektleder Oddbjørg Frisk i NCC, og utdyper:

– Vi vil jobbe med å sikre oss kritiske ressurser til bruddgjennomføring, og sikre at ressursene som kommer inn har god kjennskap til prosjektet og planlagte arbeider før sommerbruddet. Involverende planlegging og visualisering av faser og anleggsgjennomføring blir sentralt i dette arbeidet.

Samspillsentreprise

Kontrakten er en totalentreprise med samspill, som innebærer et tett samarbeid mellom NCC Infrastructure og Bane NOR om løsninger, rekkefølge og anleggsgjennomføring.

– Samspillsformen er en ny og inspirerende måte å jobbe på, som gir oss muligheten til å utnytte entreprenørskapen hos aktørene tidlig, og der alle partene er med og utvikler gode løsninger i prosjektet, sier Oddbjørg Frisk.

Neste fase omfatter ombyggingstiltak av varierende omfatning og kompleksitet på Østfoldbanen, for stasjonene Grorud, Nordstrand, Ljan, Kolbotn og Langhus. Også disse stasjonene skal forlenges, samt gjennomgå andre tilpasninger. Eksempelvis skal Kolbotn stasjon bygges om fra tre til to spor, det skal etableres en forbedret atkomst til togplattform og stasjonen skal i sin helhet oppgraderes med universell utforming.

Mens hoveddelen av denne ombyggingen vil foregå i 2025 er forberedende arbeider på flere av stasjonene startet i høst.

Stasjonene skal være ferdig ombygget og tilpasset for de nye togene som etter planen settes i trafikk på strekningene i løpet av 2025 og 2026.

– Norge er ikke godt nok forberedt, med det været vi har nå. Vi trenger veldig mange sikringstiltak av kritisk infrastruktur, sier Hege Cecilie Nordeide, geolog og skredplanlegger i ingeniørrådgiverselskapet COWI.

Hun mener at norske veier og jernbaner trues av hyppigere skred i fremtiden som følge av klimaendringer. De seneste årene har det gått flere skred i landet som har truffet infrastruktur. I 2019 rammet store jordskred Jølster kommune, Bergensbanen ble rammet i 2020 og 2023, og snøskred rammet E39 tidligere i år og i 2020. Sist uke ble Nordlandsbanen rammet.

– Det mest skremmende er at vi aldri vet nøyaktig når og hvor et ras eller skred kan inntreffe. Samtidig skal det ikke være sånn at folk skal være redde for å bevege seg på norske veier eller jernbane, og derfor er det kritisk at man jobber med forebygging, presiserer Nordeide.

Nå etterlyser Nordeide at Regjeringen får på plass en egen handlingsplan for å sikre kritisk infrastruktur mot skred. En slik handlingsplan skal supplere Nasjonal transportplan sin satsing på drift og vedlikehold av veier og jernbane.

Samtidig mener Nordeide at Regjeringen må utarbeide en nasjonal tilstandsrapport for rasutsatte områder.

– Denne skal sikre at kommunene får oversikt over sin infrastruktur, over hvilke områder som er skredutsatte og hvilke sikringstiltak de må ta for å beskytte disse områdene, sier hun.

Les samferdselsministerens svar til Nordeides forslag på VG Nett (ekstern lenke).

– Vuolmmašjohka bru er en viktig del av E6 som binder sammen øst og vest og nord og sør i Finnmark. Dette prosjektet er et godt eksempel på regjeringens ønske om å ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Her gjøres det litt av alt. Den delen av vegen som fungerer beholdes, deler av strekningen utbedres, og det er bygd en helt ny Vuolmmašjohka bru, som bidrar både til bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet, sier statssekretær Stein Mathisen, som åpnet den nye bruen mandag formiddag.

Strekningen mellom Olderfjord og Lakselv er viktig for dagpendlere som skal på arbeid og skole. En av fire biler som kjører på strekningen er lange kjøretøy. Arbeidsplassen for tungbilsjåfører blir både bedre og tryggere når nå de kan kjøre over nye Vuolmmašjohka bru.

Gammel og ny bru

Den gamle bruen fra 1952 var en av de dårligste på hele riksvegnettet, og lot seg ikke reparere. Plasseringen i bunnen av en bakke, hvor det også er en skarp sving, kunne skape farlige situasjoner og føre til at tungbiler ble stående fast.

Den nye brua over Vuolmmašjohka er 86 meter lang og har tre bruspenn. I tillegg er det bygd ny veg og oppgradert en samlet strekning på 2,2 kilometer i tilknytning til bruen. Denne holder stamvegstandard og har en bredde på 8,5 meter. Krysset til en kommunal veg er flyttet og to avkjøringer er ombygd.

Stort oppdrag

Bruen er prosjektert av Rambøll, mens HAK Entreprenør AS har oppdraget med å bygge brua og den nye veistrekningen. Alta-firmaet fikk jobben i konkurranse med ni andre entreprenører fra hele landet. Byggetiden har vært 20 måneder.

De totalte byggekostnadene for prosjektet er 144 millioner kroner.

HMS har vært vektlagt under byggingen, og prosjektet er gjennomført uten personskader. Etter åpningen fortsetter arbeidet med å fjerne den gamle bruen og rydde opp langs veitraseen som ikke lenger er i bruk. Målet er at den gamle veilinjen ikke skal være synlig etter noen år, og revegetering vil bli utført med vegetasjonsmatter fra veiens sideterreng.

Det er mange kulturminner i området. Dette har prosjektet tatt hensyn til. Statens vegvesen har samarbeidet med UiT Norges arktiske universitetsmuseum både før oppstart og undervis i byggingen.

Viktige bruer 

Fungerende divisjonsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen er glad for at en flaskehals på E6 er borte.

– Utbedring og utskifting av kritisk viktige bruer er en av de viktigste satsingene for Statens vegvesen i årene fremover. Mange av bruene på riksveinettet har begynt å bli gamle, samtidig som tøffere klima fører til større belastninger. I Nord-Norge veier også hensynet til sikkerhet og beredskap ekstra tungt, sier Løkken.

Den neste nye bruen på E6 i nord er nye Storslett bru i Nord-Troms. Her er arbeidet godt i gang, og bruen planlegges ferdig i 2026. Også her er teknisk tilstand, veibredde, vektbegrensninger og trafikksikkerhet en utfordring på dagens bru, som ble bygd i samme periode som gamle Vuolmmašjohka bru.