Bane NOR forbereder nå arbeidet med å fjerne steinblokken, og selve fjerningen kan starte tidligst tirsdag. Når de har fjernet steinblokken og sikret området tilstrekkelig, vil de rigge kraner som skal løfte ut lokomotivet og de to vognene. Det er krevende arbeidsforhold, og Bane NOR kan derfor ikke gi en nøyaktig tidsplan for dette arbeidet.

Veien vil være stengt frem til bergingsoperasjonen er ferdig, men nødetatenes behov for fremkommelighet vil bli ivaretatt.

Det kommer en ny vurdering av når E6 kan gjenåpnes torsdag 31. oktober klokken 16.

Anbefaler fortsatt omkjøring via Sverige

Anbefalt omkjøring er fortsatt på E12 over Umbukta via Sverige, og riksvei 73 via Hattfjelldal. Oppfordringen går særlig til tungtransport, som utgjør en stor andel av trafikken på ferja mellom Levang og Nesna, slik at det blir enklere å komme frem for dem som er avhengige av fergesambandet.

For de som benytter omkjøringen via Sverige har svenske myndigheter midlertidig lempet på tollrestriksjonene, og gitt en generell tillatelse for norske transporter til å passere grensen. Man trenger ikke å kjøre innom tollstasjonen på Tärnaby eller kontakte svenske tollmyndigheter.

Følgende vilkår gjelder for tillatelsen:

• Transporten får ikke avvike fra anbefalt omkjøringsrute, det er ikke anledning til å laste eller losse underveis og heller ikke avvikle pauser underveis.
• Transporten får ikke omfatte restriksjonsbelagte varer (våpen, kjæledyr som hund, eller lignende).

NB! Alle som reiser med restriksjonsbelagte varer, inkludert dyr og våpen, må velge omkjøringsrute i Norge, altså fylkesvei 810 og fylkesvei 17. Men her er det svært mye trafikk og lange køer, så det må beregnes god tid. Dersom det er mulig å utsette reisen bør det også vurderes.

Aktuell reiseinformasjon

• Informasjon om private reiser mellom Sverige og Norge med hund (Mattilsynet)
• Regler for reiser med dyr (Tolletaten)
• Regler for reiser ut av Norge med skytevåpen (Tolletaten)
• Informasjon om reise ut av Norge med våpen (Politiet)

Frem til nå har trafikantene blitt varslet om stengt bru eller fare for stenging når de kommer til brua. I appen «Vegvesen trafikk» og på www.vegvesen.no/trafikk kan du nå få dette varselet før du legger ut på tur.

Helgelandsbrua er først ut. Deretter kommer 32 andre bruer inn i app-en og på nettsidene i løpet av året.

Fakta om Helgelandsbrua

Helgelandsbrua har vært stengt 24 ganger det siste året på grunn av mye vind.

Helgelandsbrua har tre nivåer for måling av sterk vind:

• 20 m/s – 27 m/s: bruen varsler trafikanter om sterk vind med gulblink på skiltene pluss skrift «Sterk vind»
• 28 m/s – 31 m/s: vinden er så sterk at det er fare for at veien stenges. Fortsatt gulblink og skrift på skilt, samt utsending av trafikkmelding : «Fare for stengt vei».
• 32m/s eller mer: veien stenges. Skilt får rødblink og skrift «Stengt». Trafikkmelding om stengt vei sendes ut.

Disse bruene kommer med i app/på nettside i løpet av året:

Det er den klare oppfordringen fra Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen.

– Anbefalt omkjøring er på E12 over Umbukta via Sverige, og riksvei 73 via Hattfjelldal, forteller Håvard Langmo, faggruppeleder på Vegtrafikksentralen nord i Statens vegvesen.

For dem som benytter denne omkjøringen har svenske myndigheter midlertidig lempet på tollrestriksjonene, og gitt en generell tillatelse for norske transporter til å passere grensa. Man trenger ikke å kjøre innom tollstasjonen på Tärnaby eller kontakte svenske tollmyndigheter.

Følgende vilkår gjelder for tillatelsen:

• Transporten får ikke avvike fra anbefalt omkjøringsrute, det er ikke anledning til å laste eller losse underveis og heller ikke avvikle pauser underveis.
• Transporten får ikke omfatte restriksjonsbelagte varer (våpen, kjæledyr som hund, eller lignende).

NB! Alle som reiser med restriksjonsbelagte varer, inkludert dyr og våpen, må velge omkjøringsrute i Norge, altså fylkesvei 810 og fylkesvei 17. Men her er det svært mye trafikk og lange køer, så det må beregnes god tid. Dersom det er mulig å utsette reisen bør det også vurderes.

Unngå ferjesambandet fylkesvei 17 Nesna–Levang hvis du kan

Fredag var det store utfordringer med trafikkavviklingen og lange køer på ferjesambandet fylkesvei 17 Nesna–Levang, som er eneste omkjøringsmulighet i Norge.

– Alle som planlegger gjennomreise i Nordland, og som har mulighet til å kjøre gjennom Sverige, bør bruke anbefalt omkjøring på E12/riksvei 73 via Sverige. Oppfordringen går særlig til tungtransport, som vi ser utgjør en stor andel av trafikken på ferja mellom Levang og Nesna, forteller Langmo.

Dette vil i så fall kunne minske trykket på ferjesambandet Nesna–Levang, slik at det blir enklere å komme frem for dem som er avhengige av sambandet.

Det vil settes inn en ekstra ferje på strekningen fra tidlig lørdag kveld til og med søndag (men ikke mandag, fordi det ikke er mannskaper til å bemanne den da).

– Selv om kapasiteten da vil blir noe forbedret, forventer vi likevel at det blir svært mye kø og lang ventetid. Hvis du må bruke sambandet bør du derfor beregne svært god tid, sier Langmo.

Unngå også fylkesvei 17 nord for Utskarpen, på grunn av lav kapasitet på ferjesambandene her.

Ny vurdering om E6-åpning tirsdag klokken 12

E6 ved Bjerka i Hemnes i Nordland har vært stengt siden torsdag, da et persontog sporet av. Deler av toget ligger helt inntil E6.

Bergingsarbeidet på stedet er nå godt i gang, men det er ifølge Bane NOR svært komplekst og vil ta tid. Arbeidet innebærer også at deler av E6-veibanen må benyttes til utstyr.

Det vil gjøres en ny vurdering av når E6 kan gjenåpnes tirsdag 29. oktober klokken 12.

Aktuell reiseinformasjon

• Informasjon om private reiser mellom Sverige og Norge med hund (Mattilsynet)
• Regler for reiser med dyr (Tolletaten)
• Regler for reiser ut av Norge med skytevåpen (Tolletaten)
• Informasjon om reise ut av Norge med våpen (Politiet)

– Vinneren har på imponerende vis tatt tak i egne utslipp og jobbet aktivt for å kutte utslipp i egen bransje. Juryen vektlegger i sin begrunnelse at vinneren er fremoverlente og villig til å være med på nye løsninger. Vinneren setter en standard som andre bedrifter i alle sektorer kan se opp til, sa Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, under utdelingen.

Veidekke har satset på asfaltproduksjon med hydrogen som energikilde. Selskapet kutter 30 000 tonn CO2 årlig fra egen produksjon, og anslår at den nye produksjonen av asfalt kan redusere de årlige CO2-utslippene fra den samlede asfaltproduksjonen i Norge med over 100 000 tonn. Samarbeidet mellom Veidekke og Benninghoven for å gjennomføre dette prosjektet har nå gjort at de er først ute med teknologien og kunnskapen som trengs for å utvikle hydrogenprodusert asfalt videre.

Juryen legger vekt på at Veidekke er et selskap som viser hvordan satsing på utslippskutt også er satsing på ny kunnskap og teknologiutvikling.

Vinneren fungerer dermed som en inspirasjon for bedrifter i alle sektorer.

– At også asfaltnæringen er med på å reduserer utslippene og er en del av teknologiutviklingen er en svært viktig faktor for å lykkes med klimapolitikken. Veidekke er et selskap som viser at de tar egne klimautslipp på alvor og finner innovative måter å kutte egne utslipp på, sier Stig Schjøset, leder i ZERO.

De andre toppnominerte var Yara og Viaonde.

Yara har åpnet sitt første fornybare hydrogenanlegg på Herøya. Dette er et pilotanlegg som er det første av sitt slag som er i drift i Europa. Ved å produsere hydrogen ved elektrolyse av vann med fornybar energi, kan selskapet kutte 41 000 tonn CO2 årlig. En satsning som viser veien inn i fremtiden for grønt hydrogen.

Vianode har åpnet Europas første fullskala fabrikk som produserer anodematerialer til litium-ionebatterier på en mer bærekraftig måte. Med nyutviklet teknologi som reduserer energiforbruket med 40 prosent har de som mål å levere materiale til én million elbiler årlig, noe som er med på å styrke Europas batteriverdikjede.

I kjennelse av 1. oktober kom Oslo tingrett til at Vegvesenets avvisning av den italienske entreprenøren var gyldig. Itinera mener avvisingen er ulovlig og at kjennelsen er feil. Nå har selskapet anket saken til Borgarting Lagmannsrett og bedt Vegvesenet om å omgjøre avvisningen, eller sette anskaffelsene av E6 Megården–Sommerset og E134 Røldal–Seljestad på hold, til lagmannsretten har behandlet saken.

– Det er ikke aktuelt for oss å omgjøre en avvisning tingretten har gitt oss medhold i selv om Itinera nå har anket saken. Vi kan heller ikke etterleve ønsket om å sette de to anskaffelsene på hold i flere måneder, til det har prosessene kommet for langt, sier utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik.

Vegvesenet mener stopp i anskaffelsene vil medføre store kostnader for utbygger og entreprenørene som deltar i konkurransen. Det vil påføre alle aktørene i prosessen en utilbørlig ulempe som ikke kan oppveies av Itineras mulige fordel av å få satt de to anskaffelsene på vent.

– Vi har planlagt og prosjektert de nye stasjonene over lang tid. Nå gleder vi oss til å komme i gang med stasjonsarbeidene over nyttår, og vi vil legge til rette for et godt og effektivt samarbeid med Veidekke. Veidekke leverte det tilbudet med beste forhold mellom pris og kvalitet, sier Sindre Higraff Sande, prosjektleder i Fornebubanen.

Entreprisen omfatter bygging av to T-banestasjoner, Lysaker stasjon i Bærum og Vækerø stasjon i Oslo. Den inneholder betong- og plattformarbeider, adkomstbygg og tekniske installasjoner som rulletrapper, heiser og tekniske rom. Utomhusarbeider og grøntanlegg rundt adkomstene er også inkludert i kontrakten.

Lysaker er i dag et av de mest trafikkerte kollektivknutepunktene i Oslo og Akershus, med svært mange lokale og regionale tog- og bussavganger. Det er beregnet at Lysaker T-banestasjon får det høyeste passasjertallet per dag når Fornebubanen åpner. Vækerø stasjon vil få færre passasjerer, men vil likevel få flere reisende enn for eksempel Smestad eller Hellerud stasjon.

Planlagt oppstart for arbeidene er i februar 2025, og T-banestasjonene på Lysaker og Vækerø er planlagt ferdigstilt i 2028. Etter innstillingen følger en karensperiode på ti dager før kontraktsignering.

FAS skal ut i markedet med en rammeavtale for rådgivnings- og prosjekteringstjenester for ny veg og jernbane mellom Arna og Stanghelle/Helle.

Utlysning tidlig i 2025

Kontrakten er ventet å nå markedet tidlig på nyåret, og Hatlenes anslår at det vil ta om lag ti måneder å få en rådgiver på plass. Kontrakten lyses ut med prekvalifisering og påfølgende forhandlinger.

Rammeavtalen vil omfatte prosjektering, rådgivning og oppfølging i byggetiden. Dette inkluderer utarbeidelse av prosjekteringsforutsetninger for hele prosjektet, samt konkurransegrunnlag for hovedentrepriser, som omfatter total-, utførelses- og samspillsentrepriser.

Store forventninger

Prosjektleder prosjektering Catrine Hatlenes har store forventninger til rådgiverbransjen:

– Vi forventer at rådgiverne tar i bruk ny teknologi og bidrar til å utfordre og forbedre bransjen, spesielt innen klima, miljø og bærekraft. Vi trenger en god rådgiver med på laget for å utvikle de beste løsningene for prosjektet.

En spesiell kontrakt

Fellesprosjektet Arna-Stanghelle skal bygge ut veg og bane parallelt, noe som er sjeldent. Hatlenes har stor tro på at bransjen er klare for utfordringen. Muligheten til å jobbe sammen med to av landets største og mest erfarne byggherreorganisasjoner, i samme kontrakt, er unik

– Vi søker en rådgiver som kan levere høy kvalitet gjennom modellbasert prosjektering, implementere ny teknologi, og bidra til bærekraftige løsninger. Som landets største tunnelprosjekt har vi et stort potensial til å påvirke og drive bransjen fremover, og det ansvaret skal vi ta.

De to tunnelene ligger langs Lundevatnet, rett sør for fylkesgrensen mot Rogaland.

– Vi skal skifte ut skadet vann- og frostsikring i Djupedaltunnelen, og gjøre sikringsarbeid i Siratunnelen, sier byggeleder Espen Skjærbekk i Statens vegvesen.

Dette arbeidet påvirker også Gjeilenetunnelen, som ligger midt mellom.

Åpner for gjennomkjøring annenhver time om natten

Arbeidstiden er klokken 19.00–06.00.

Om nettene, klokken 21.00–06.00, vil E39 i området bli stengt fra Tronvik til Cirkle K Sira, men med gjennomkjøring annenhver time.

Både friteksttavler og andre kanaler for å få info

I periodene der vegen er stengt, anbefaler Vegvesenet omkjøring på vestsiden av Lundevatnet.

Dette vil bli skiltet med friteksttavler i god avstand både sør og nord for E39-strekningen der arbeidet foregår.

Friteksttavlene vil også bli oppdatert med andre relevante meldinger som berører trafikanter i området.

I tillegg oppfordrer Statens vegvesen som alltid trafikanter til å sjekke 175.no eller appen Vegvesen trafikk før de skal ut og reise.

Her finner en til enhver tid oppdatert informasjon om situasjonen på alle landets veier.

Det har aldri vært flere muligheter for å oppdatere seg på trafikkbildet enn i dag.

Sikkerheten først, for alle

– Statens har vegvesen har forståelse for at stengt veg er krevende for trafikantene, men da er det viktig å minne om at trafikksikkerheten er viktig også for de som arbeider på og langs vegen. Dette er et skredutsatt område og da er det ikke mulig med kontinuerlig trafikkavvikling mens arbeidene pågår. Sikkerhet trumfer framkommelighet på kort sikt, og derfor må trafikantene om natten beregne lenger tid på denne E39-etappen enn vanlig, legger Skjærbekk til.

Han understreker at den periodevise stengingen er lagt til natten, den tiden av døgnet da det er minst trafikk. Dette er bevisst gjort for å minimere ulempene for trafikantene. I tillegg er det, som allerede nevnt,  gjennomkjøring på E39 annenhver time.

Statens vegvesen har ansvar for drift og vedlikehold av 10 600 kilometer riks- og europavei i Norge. Drift er å holde veien åpen i dag, vedlikehold er å sørge for at vi klarer det i morgen.

– Arbeidet vi gjør i Djupedal- og Siratunnelen, er en del av dette samfunnsoppdraget, avslutter byggeleder Espen Skjærbekk.

Allerede neste år planlegger Tyskland å ta de første delene av det nesten 10 000 kilometer lange hydrogenkjernenettet i drift. Det kunngjorde landets næringsminister Robert Habeck og andre representanter fra tyske myndigheter på en pressekonferanse.

Her fremla de den endelige planen for rørledningssystemet, som nå er godkjent av infrastrukturmyndigheten Bundesnetzagentur. Fra 2025 skal nettverket transportere hydrogen gjennom hele Tyskland og ut over landegrensene. Ifølge en pressemelding fra det tyske nærings- og klimadepartementet er det planlagt 13 overføringspunkter ved grensene til europeiske naboland. Tyskland forventer at rundt 50-70 prosent av landets hydrogenbehov skal dekkes av import i 2030.

For Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer, er hydrogenkjernenettet og den nylige godkjenningen et kraftig signal fra Tyskland. «Hele prosessen fra planlegging til oppstart i 2025 har tatt få år. Det er rekordfart». Kern mener dette viser hvor høyt Tyskland prioriterer den grønne omstillingen, og særlig hydrogenplanene. «Dette er et tydelig tegn, ikke bare for tysk hydrogenindustri, men også for potensielle hydrogenleverandører, inkludert Norge.»

«En sentral komponent i energiomstillingen»

Det nye nettet vil koble sammen industrisentre, havner og kraftprodusenter. Ifølge det tyske næringsdepartementet blir det «startpunktet for en ny infrastruktur og en sentral komponent i energiomstillingen». Klaus Müller fra Bundesnetzagentur mener Tyskland nå har lykkes med å løse «høna eller egget-problemet». Spørsmålet om hva som skal komme først – infrastrukturen eller kundene – sørger gjerne for diskusjoner og forsinkelser, særlig i kapitalintensive energiprosjekter. Det tyske forbundet for gasstransport, FNB Gas, mener den nylige godkjenningen vil gi hydrogenindustrien den sikkerheten som trengs for aktiv fremdrift i hydrogenutviklingen og utløse private investeringer.

Gjenbruk av gassrørledninger utgjør nesten 60 prosent

For et år siden la statsråd Habeck frem de første planene for prosjektet. Ifølge planen som nå er vedtatt, vil rørledningsnettet ha en lengde på 9040 kilometer. Nesten 60 prosent skal bestå av eksisterende gassrørledninger, som i stedet skal benyttes til hydrogen.

Hydrogenkjernenettet tas i bruk bit for bit frem til 2023, og vil da være det største hydrogennettverket i Europa, ifølge FNB Gas. Når rørledningsnettet er fullt utbygget, kan det transportere 278 TWh hydrogen årlig med en inntakskapasitet på 101 GW og en forsyningskapasitet på 87 GW.

Det tyske klima- og næringsdepartementet forventer at de totale kostnadene vil ligge på 18,9 milliarder euro (om lag 223 milliarder kroner). Dette skal imidlertid ikke dekkes av offentlige midler. Departementet skriver i sin pressemelding at rørledningene skal bygges og drives i privat regi, og finansieres av brukeravgifter.

Men ettersom det i begynnelsen vil være relativt få kunder, kan ikke alle investeringskostnader dekkes av brukerne. Det settes derfor et tak på nettavgiftene. En avskrivningskonto skal sørge for at manglende inntekter i den første fasen kompenseres av senere merinntekter.

Først motorveier, så landeveier

Kjernenettverket vil bare være begynnelsen, understreket statsråd Habeck på pressekonferansen. Det skal strekke seg gjennom alle de 16 tyske delstatene, mens mindre forgreninger skal planlegges og bygges ut fra sommeren 2025 – sannsynligvis også ved hjelp av statlige tilskudd. Habeck sammenligner kjernenettet med byggingen av en motorvei gjennom landet – som så skal følges opp av landeveier og småveier.