Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det blir kolonnekøyring i den 5970 meter lange tunnelen medan øvinga vert rigga til klokka 17.00–17.45.
– Sjølve øvinga finn stad klokka 17.45–19.45. I dette tidsrommet vert tunnelen stengd. Øvinga tek ein liten pause når vi slepp igjennom rutebuss frå Naustdal klokka 18.45, seier brannvernleiar Atle Johnny Rygg i Statens vegvesen.
Det blir kun buss som får køyre i tunnelen i denne planlagde pausen i øvinga. Dette for å vareta HMS for dei som skal øve, samt at det ville tatt for mykje tid å sleppe gjennom heile kolonnen.
Klokka 19.45–20.30 blir det kolonnekøyring medan Vegvesenet riggar ned og ryddar opp etter øvinga. Etter dette går trafikken som normalt att.
Øvinga skjer i samarbeid med Sunnfjord brann og redning, politi og helse.
– Vi har forståing for at stengde tunnelar kan vera krevjande for trafikantane, men det er naudsynt i ein kort periode slik at Vegvesenet som ansvarleg vegeigar kan få øvd dersom noko skulle skje, legg Rygg til.
Statens vegvesen er en del av den totale samfunnsberedskapen. Å førebu seg på andre situasjonar enn kvardagen er ein sentral del av dette.
– Derfor held vi øvingar som dette, noko som er ein av viktig del av vårt kontinuerlege arbeid med å syta for eit effektivt, trygt og framkommeleg vegnett, understrekar han.
Det er eit krav i tunnelsikkerheitsforskrifta at Vegvesenet skal halda slike øvingar.
– Det viktig å minna om at vi gjer dette nettopp for trafikantane, som ein del av vårt kontinuerlege arbeid, kvar dag, heile året, for å halda tunnelane trygge.
Vegdrift handlar om konsekvens.
– Vi gjer difor det vi kan for at stengingar, både akutte og planlagde, skal bli så korte som mogleg, legg Rygg til.
Beredskapsøving i tunnelar er eit døme på ei planlagd og naudsynt stenging.
– Ved å øva saman med naudetatane drillar vi våre rutinar og sørger for at beredskapslinjene er best mogleg førebudde den dagen ein situasjon skulle inntreffa, avsluttar brannvernleiar Atle Johnny Rygg i Statens vegvesen.
Statens vegvesen oppmodar alltid trafikantar til å sjekka 175.no eller appen Vegvesen trafikk før dei skal ut og reisa. Her finn ein til ei kvar tid oppdatert informasjon om situasjonen på alle landets vegar.
Det har aldri vore fleire moglegheiter for å oppdatera seg på trafikkbiletet enn i dag.
Den 5970 meter lange Naustdalstunnelen vart opna i 1995.
I dag køyrer det i gjennomsnitt 2192 køyretøy dagleg gjennom tunnelen. Det er dette som vert kalla årsdøgntrafikk (ÅDT).
Av dette er 15 prosent, eller 328, lange køyretøy (tungtrafikk).
Öresundstågsystemet består av 111 tog av typen X31 som blant annet går mellom Malmö og København i tette intervaller. Togene vedlikeholdes ved et moderne og effektivt togverksted i Hässleholm.
– Vi er svært glade for å kunne fortsette å vedlikeholde Öresundstogene de neste fem årene, sier Arne Roland, administrerende direktør i Mantena.
– Denne kontrakten bekrefter vårt gode samarbeid med Öresundståg og er en strategisk viktig kontrakt for Mantena som nordisk kompetansehus for vedlikehold av jernbanekjøretøy, sier Roland.
Mantena har vedlikeholdt X31 togene siden 2020, først i samarbeid med SJ, og deretter i en direktekontrakt for Öresundståg. Nå skal togene vedlikeholdes i samarbeid med VR, den finske togoperatøren, som har vunnet flere togkontrakter de siste årene.
– Vi ser virkelig frem til samarbeidet med VR de neste fem årene, sier Marcus Jansson, VD i Mantena Sverige AB.
– Vi har blitt godt kjent gjennom dette anbudsarbeidet og er imponerte over deres fokus på utvikling, gode løsninger og helhetstenking, fortsetter Jansson.
Tildelingsbeslutningen kan påklages innen ti dager etter at den er offentliggjort.
Bakgrunnen for denne avgjerda er at Statens vegvesen har oppdaga skadar på landkaret på Klevastaul bru.
– For oss er tryggleiken viktigast. Derfor tek me ingen sjansar og monterer ei mellombels bru over dagens bru. Dette blir eit mellombels tiltak fram til ei permanent løysing er på plass, forklarer Halvor Kåsa, bruforvaltar i Statens vegvesen.
Montering av den mellombelse brua skjer førstkommande laurdag. E134 blir derfor stengd medan dette arbeidet går føre seg.
– Me startar arbeidet kl. 07.00 denne laurdagen, og arbeidet er planlagt å vara fram til kl. 18. Medan E134 er stengd, blir det skilta omkøyring via fv. 37 og fv. 362 mellom Åmot og Edland, seier Kåsa.
Omkøyringsvegen er ikkje tillaten for modulvogntog.
Kor lenge den mellombelse brua blir liggjande over E134 er førebels usikkert.
– Det er for tidleg å seia noko om. Men så lenge me har denne brua liggjande, kan E134-trafikken gå som normalt, fortel bruforvaltaren.
Den mellombelse brua er henta frå Statens vegvesen sitt lager med beredskapsbruer.
Kostnaden for drift og vedlikehold av veiene våre stiger betydelig mer en prisstigningen i resten av samfunnet. På tre år har det blitt 28,1 prosent dyrere å vedlikeholde veiene, mens prisstigningen i samfunnet har vært på 15,7 prosent.
– Det betyr at selv med en økning i midlene til drift og vedlikehold av veiene, vil vi få mindre vedlikehold igjen, sier Handagard.
– Det tilsier at potten til fylkesveiene må økes enda mer for å kunne få bort forfallet på veiene, sier hun.
NAF er kritisk til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 ikke leverer som forventet på penger til vedlikehold av fylkesveiene. Neste år vil regjeringen øke pengebruken med 481 millioner kroner fra årets budsjett. Det er en halv milliard kroner mindre enn det årlige nivået de legger opp til Nasjonal transportplan.
– I lang tid har vi hørt regjeringen snakke om en forpliktende plan for å få ned vedlikeholdsetterslepet. Nå viser det seg at de slett ikke føler seg forpliktet av den planen de selv la frem for få måneder siden. Det er skuffende og må ikke slippe gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget, sier Handagard.
Forfallet på fylkesveiene vil koste rundt 100 milliarder kroner å utbedre. I tillegg er det et etterslep på ras- og skredsikring på rundt 60 milliarder på fylkesveiene. Pengebruken på skredsikring av disse strekningene har stått stille i mange år, med i underkant av en milliard kroner i året i tilskudd fra staten.
– Vi frykter at fylkene rett og slett ikke har økonomi til å prioritere vedlikehold og skredsikring høyt nok, sier Handagard.
– Større og øremerkede tilskudd må til. Med store kostnadsøkninger i mange sektorer, kan det bli vanskelig å finne penger når budsjettene er trange.
Byggekostnadsindeks for veganlegg og KPI for perioden mars 2021 (da forrige NTP ble lagt frem) – frem til mars i år (da nåværende ble lansert):
Byggekost – indeks for drift og vedlikehold økte med 28,1 prosent i denne perioden (lanseres per kvartal), mens KPI (tot) i samme periode økte med15,7 prosent (lanseres månedlig).
Kilde: SSB
Ny Sotrabru, som Norconsult har designet og prosjektert for Sotra Link og Statens vegvesen, er verdens største heldigitale konstruksjon der alt fra design til utførelse skjer digitalt.
Når brua ferdigstilles og åpner for trafikk sommeren 2027, vil hengebruen ha en lengde på 902 meter og ruve 145 meter over havet. Bruprosjektet er en del av riksvei 555 Sotrasambandet, en 9,4 kilometer ny riksvei som forbinder Sotra med Bergen.
I forbindelse med arrangementet Autodesk Design & Make Awards i San Diego, California, vant Ny Sotrabru i sterk konkurranse med flere internasjonale kandidater kategorien «Most Innovative Use of Autodesk Platform Services». Det er det amerikanske programvareselskapet Autodesk, en internasjonal leverandør av programvare til blant annet ingeniør-, arkitekt- samt bygg- og anleggsbransjen, som står bak den prestisjefylte kåringen.
Samferdselsbransjen i Norge har de seneste ti årene tatt store skritt, og regnes i dag som verdensledende i implementering og bruk av BIM og digitale arbeidsprosesser. Dette gjør det norske markedet interessant for utenlandske entreprenører, samt at norsk ekspertise er ettertraktet internasjonalt.
Det å designe, bygge og legge til rette for drift og vedlikehold utelukkende ut fra en komplett digital tvilling er unikt for en så stor konstruksjon, og Nye Sotrabru er et tydelig bevis på hva som er mulig å oppnå ved godt samarbeid, bruk av ny teknologi og oppdragsgivere som våger å sette ambisiøse krav.
– Bruk av ny teknologi er et av Statens vegvesen sine toppmål. Vi jobber med digital arbeidsflyt og modeller i alle ledd, slik at riktig informasjon er tilgjengelig til rett tid, på rett sted, gjennom hele veiens livssyklus ved effektiv bruk av teknologi. Fremtiden er digitale modeller i alle ledd, fra veinormaler til planlegging, utbygging og drift og vedlikehold. I dette prosjektet har vi hatt et tydelig mål om å gjennomføre alle faser digitalt. Vi satte ambisiøse krav i kontrakten og er veldig fornøyd med at Norconsult og Sotra Link leverer på disse. At det arbeidet også belønnes med denne prisen er ekstra stas, sier Håkon Matre, prosjektleder for Statens vegvesen.
– Med god teknologi i bunnen får man kanalisert informasjonsflyten slik at de som til enhver tid skal ta i bruk informasjonen har siste versjon tilgjengelig på en forståelig måte. Digitale tvillinger bryter ned språklige og kulturelle forskjeller og alle forstår problemstillingene likt. Det har Autodesk også sett, sier konserndirektør Norge Hovedkontor og Norconsult Digital, Bård Hernes.
– Jeg er stolt over innsatsen som er lagt ned i dette prosjektet, som viser at Norconsult er langt fremme på digitalisering i internasjonal målestokk, sier Hernes.
Ny Sotrabru er ikke det eneste Norconsult-prosjektet som vant pris, også Norconsults datterselskap Nordic Office of Architecture, sammen med Statsbygg, gikk til topps i kategorien “Autodesk Design & Make Award” for innovasjon i prosjektet Nytt Regjeringskvartal. Prosjektet fikk prisen for sitt arbeid med bygingsinformasjonsmodellering (BIM) og åpne standarder.
Thomas Østgulen, BIM-leder på Ny Sotrabru, mottok prisen på vegne av Norconsult.
Det kommer fram i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt fram i forrige uke, skriver Teknisk Ukeblad.
– Strekningen vil kunne være aktuell fordi dens lengde og topografi er godt egnet for kjøretøy som allerede finnes i markedet i dag, sier statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet.
Togstrekningen går under navnet Saltenpendelen og har seks stasjoner fordelt på åtte mil. Den høyestliggende stasjonen befinner seg 35 meter over havet, mens Bodø stasjon ligger lavest på 3 meter.
Det er for tidlig å starte opp et prøveprosjekt, og dette bør vurderes i sammenheng med en eventuell investeringsbeslutning for Nordlandsbanen, ifølge regjeringen.
– Siden et pilotprosjekt vil kreve en del investeringer i infrastrukturen, vil det bli høyere nytte om det kommer samtidig med en investeringsbeslutning. Det anbefales derfor at et eventuelt pilotprosjekt bør vurderes på nytt i sammenheng med en eventuell investeringsbeslutning for Nordlandsbanen, utdyper Kroglund.
Dei fire leverandørane som er kvalifiserte til å levere tilbod er:
Ut av dei seks entreprenørane som innleiande ønska å delta i konkurransen har ein aktør blitt avvist og ein aktør trekte interessa for deltaking i anbodskonkurransen. Det var den Italienske entreprenøren Itinera som blei avvist grunna kjennelse i Oslo tingrett der Vegvesenet fekk medhald i saka (lenke). JV Implenia Norge as og TT Anlegg as har trekt seg frå konkurransen.
Dei kvalifiserte entreprenørane har tida fram til 31. januar på å levere endeleg tilbod på kontrakten, og det vil bli tildeling av entreprise og kontraktinngåing i mars. Prosjektleiar Frode Lykkebø i Statens vegvesen er svært nøgd med interessa som blir vist prosjektet, og ser fram til prosessen fram mot val av entreprenør.
– Det er utruleg kjekt at vi får ha med oss fire solide aktørar inn i anbodskonkurransen. Dei har alle god erfaring og kompetanse til å kunne utføre utbygginga, og det legg grunnlaget for ein spanande prosess fram mot tildeling av hovudentreprisen.
Prosjektet er lyst ut som totalentreprise, og omfattar prosjektering og bygging av eitløps-tunnel med tilknyting mellom Seljestad og Røldal. E134 er eit av hovudsambanda mellom aust og vest, og den nye tunnelen vil gi tryggare veg og kortare køyretid. Kontrakten har ein verdi på 2,5 milliardar ekskl. mva og omfattar:
– Det blir spanande å få starte opp forhandlingane nå fram mot jul. Spesielt spanande blir det å sjå korleis dei ulike tilbydarane stiller seg til kravet om bruk av elektriske maskinar i drifta, utdjupar Lykkebø.
Etter overordna mål om å streve etter utsleppsfrie anleggsplassar er ei av føringane i prosjektbeskrivinga at entreprenøren skal ta i bruk ein betydeleg mengde elektriske maskinar i drifta. Med god tilgang på utbygd kraftnett i nærleiken er tilhøva gode for elektrisk anleggsdrift.
Det førebuande arbeidet som blir utført av Bdr. Flatebø AS består av etablering av ny bru over elva på Seljestad. Her skal det etter kvart bli etablert nytt parkeringsanlegg sør for elva på Seljestad, saman med nytt drikkevassanlegg.
Denne veka blei arbeidet med støyp av nytt brudekke gjennomført. Store mannskapar stod på onsdag i sving for å fylle forskalinga med 100 kubikmeter betong, og med etableringa av brudekket har ein nå bunde saman dei to sidene av elva på Seljestad. Neste steg i arbeidet er ferdigstilling av vassforsyning, før det vil bli gjort avsluttande betongarbeid.
Øvelsen finner sted klokken 18.00–20.15. Omkjøring er skiltet på fylkesveg 6573 like ved tunnelen.
Tunnelen vil åpnes klokken 20.15.
– Vi har forståelse for at stengt tunnel kan være krevende for trafikantene, men det er nødvendig i en kort periode slik at vi kan få øvd dersom noe skulle skje, sier brannvernleder Lasse Djupvik i Statens vegvesen.
Statens vegvesen er en del av den totale samfunnsberedskapen. Å forberede seg på andre situasjoner enn hverdagen er en sentral del av dette.
– Det er et krav i tunnelsikkerhetsforskriften at vi skal holde slike øvelser. Det viktig å minne om at vi gjør dette nettopp for trafikantene, som en del av vårt kontinuerlige arbeid, hver dag, hele året, for å holde tunnelene trygge, legger han til.
– Veidrift handler om konsekvens. Vi gjør derfor det vi kan for at stengninger, både akutte og planlagte, skal bli så korte som mulig, understreker Djupvik.
Beredskapsøvelse i tunneler er et eksempel på en planlagt og nødvendig stengning.
– Ved å øve sammen med nødetatene driller vi våre rutiner og sørger for at beredskaplinjene er best mulig forberedt den dagen en situasjon skulle inntreffe. For å simulere brann i kjøretøy benytter vi røykmaskin for å lage røyk i tunnelen.
Statens vegvesen oppfordrer som alltid trafikanter til å sjekke 175.no eller appen Vegvesen trafikk før de skal ut og reise.
Her finner man til enhver tid oppdatert informasjon om situasjonen på alle landets veier.
Det har aldri vært flere muligheter til å holde seg oppdatert på trafikkbildet enn det er i dag.
Den 3,6 kilometer lange Soknedalstunnelen ble åpnet i 2020. I dag kjører det i gjennomsnitt 5726 kjøretøy daglig gjennom tunnelen.
Det er dette som heter årsdøgntrafikk (ÅDT). Av dette er 23 prosent, eller 1316, lange kjøretøy (tungtrafikk).
– Vi opplever et stort engasjement, og allerede nå er det flere tusen forhåndspåmeldte. VVS-dagene er den desidert viktigste møteplassen i 2024 for bransjen. I en tid hvor produktutvikling går raskt, er det avgjørende å forstå nye løsninger og bygge nettverk.
Daglig leder i NemiTek, Thor-Jostein Egeland, er allerede på Nova Spektrum for å holde i trådene når alt skal rigges til.
– Dette er en unik anledning til å møte de viktigste aktørene og få faglig påfyll, avslutter Egeland, som melder om stor interesse for årets messe.
Utstilleransvarlig for VVS-dagene, Henrik Sakshaug, har arrangert VVS-dagene hele seks ganger.
– Vi ser at behovet for en fysisk møteplass er større enn noen gang, til tross for digitaliseringen. Å samle så mange leverandører og fagfolk på ett sted gir en enorm verdi for bransjen, forteller Sakshaug.
Årets VVS-dager byr på over 200 aktiviteter som alle besøkende kan delta i, inkludert kurs, stand-aktiviteter og kveldsarrangementer. Dagene på Nova Spektrum blir fylt med faglig påfyll, produkter, løsninger og muligheter for nettverksbygging. Se hele programmet på vvsdagene.no.
Flere leverandører, som Armaturjonsson, Canes, OSO, Brødrene Dahl og ABK-Qviller, lanserer sine nyeste produkter og løsninger på messen.
For første gang arrangeres også Rørlegger-NM, hvor fem lærlinger skal ta svennebrevet og konkurrere om tittelen.
16. oktober: 10:00–17:00
17. oktober: 09:00–17:00
18. oktober: 09:00–16:00
Hold deg oppdatert på vvsdagene.no for fullstendig program og detaljer om aktiviteter.
VVS-dagene er Norges viktigste møteplass for miljø- og energiteknikk, og arrangeres i Nova Spektrum i Lillestrøm. Er du rørlegger, ventilasjonsmontør, kulde- og varmetekniker, driftstekniker, rådgiver, entreprenør, arkitekt eller byggherre, så har messen noe for deg.
Ifølge Statens vegvesen vil flere av bruene i fjordkryssingsprosjekter bli bygget med store mengder stål, noe som betyr kostbare konstruksjoner og der selve byggingen vil kreve mye energi.
Disse store infrastrukturprosjektene vil også kunne medføre betydelige utslipp av klimagasser, og Statens vegvesen ser et behov for utvikling av mer miljøvennlig og kostnadseffektiv teknologi som kan benyttes til bygging av disse konstruksjonene. Statens vegvesen trekker også frem at det også aktuelt å utvikle brukonsepter med bruk av andre materialer, som for eksempel aluminium.
Nå har Norconsult signert en rammeavtale på ett av tre delområder med Statens vegvesen. Delområdet som er aktuelt for Norconsult handler om «utmatting av brukonstruksjoner».
– Norconsult har over mange år ligget langt fremme i arbeidet med å utvikle teknologi i bruprosjekter for våre kunder. Det er gledelig for oss å kunne bidra med vår spisskompetanse for å utvikle bærekraftig og kostnadseffektiv teknologi til bygging av bruer i fremtiden, sier Eirik Wie Furunes, team leder for Store bruer i Norconsult.
For å kunne ta i bruk nye materialer og produksjonsmetoder til bygging av brukonstruksjoner, har Statens vegvesen divisjon Utbygging behov for å gjennomføre teknologikvalifisering for å fremskaffe bevis som underbygger at en teknologi vil fungere for angitt bruk innenfor angitte driftsbegrensninger. Teknologikvalifisering kan benyttes der kravene i eksisterende standarder ikke er dekkende for å verifisere teknologien, skriver Statens vegvesen i sin beskrivelse av rammeavtalen.
– Arbeidet med å forskale og støype den nye skredsikrings-portalen på Dalseidtunnelen er no kome godt i gang. Neste støyp er forsterking av den gamle portalen, og medan den støypen blir utført, må diverre E16 stengast for gjennomgåande trafikk på strekninga. Arbeidet er lagt til ein laurdag, for å gje minst muleg heft for trafikantane, seier prosjektleiar Eirik M. Røthe i Statens vegvesen.
Portalstøypen startar laurdag 19. oktober kl. 06.00, og vegen vil bli stengt i 24 timer frå arbeidet startar. E16 blir stengt ved Dalseidtunnelen, og omkøyring for gjennomgåande trafikk blir via Hardanger på fv. 49, fv. 79 og rv. 13 på ruta Trengereid – Norheimsund - Granvin. Vegvesenet set ut trafikkdirigentar på Voss og i Trengereid for å sikre at gjennomgåande trafikk kjem inn på omkøyringsruta.
Den nye portalen på Dalseidtunnelen skal sikre trafikantane mot steinnedfall ved tunnelmunninga, då berget er svært bratt der tunnelen kjem ut på vestsida. Portalen blir bygd med ekstra mykje armeringsstål, for at den skal vere svært solid. Det vil også komme eit gruslag på mellom 2,5 og 4 meter oppå portalen, som skal dempe og spreie kreftene frå eit eventuellt steinnedfall frå stor høgde.
Oppgraderinga av tunnelane ved Dale er no inne i siste året. Av dei fem tunnelane på strekinga, er Hernes- og Dalevågtunnelane ferdig oppgraderte. I Dalseid-, Trollkone- og Hyvingstunnelen er arbeidet inne i sluttfasen, og testing og justering av dei elektroniske systema pågår. Når det nye utstyret er ferdig testa og satt i drift, kan det gamle utstyret rivast. Tunnelane vil då vere ferdig oppgraderte, og dette vil skje i løpet av vinteren 2025.
I dei fem tunnelane har det vore omfattande gravearbeid, for å få på plass nye røyr og leidningar. Det er innstallert nye nødtelefonar, kameraovervaking, ny belysning, nye vifter, sendare for DAB-radio og naudnett. I tillegg er overvannssystemet fornya, og det er satt ned nye oljeutskillere. Mesta er hovudentreprenør på arbeidet.
– Oppgraderinga gir trafikantane betre og sikrare framkomst på denne delen av E16 når arbeidet står ferdig, seier prosjektleiar Røthe.
Det er sprengt og køyrd, ut over 20 000 m3 med fast fjell, dette utgjer ca 36 000 m3 med stein etter sprengning. Dette er blant anna for å få plass til 5 ny tekniske bygg inne i tunnelane. Kvar av desse byggene er på ca 100 m2, og innholder mykje utstyr:
Trafo og styreskap for straumforsyning, batteripakker som drifter det viktigaste utstyret i minst 1 time, ved straumutfall.
Byggene inneholder også styring for lys, vifter, kamera, nødtelefonar, måleutstyr for luftkvalitet, radio og nødnett.
Litt nøkkeltal:
En bredbeltet dumper kjører forsiktig innover i skogen til Brandbu og Tingelstad Almenning på Hadeland. Det er laget en anleggsveg inn i et myrområde på sprengningsmatter og tømmerstokker. Halvannen kilometer lenger sør arbeider Statens vegvesen og Anlegg øst entreprenør med den siste delstrekningen på riksvei 4 mellom Roa og Lygna.
Når den fem kilometer lange strekningen over Lygna åpner sommeren 2025, har Vegvesenet bygd 23 kilometer ny vei på Hadeland. Samtidig har Vegvesenet utviklet en helt ny metode for å restaurere tørrlagt myr- den såkalte Lygna-metoden. Anlegg øst har så langt fraktet inn mer enn 500 kubikkmeter myrmasser fra riksvei 4 prosjektet. I alt skal det fylles igjen en kilometer med gamle myrgrøfter med ny myrmasse.
På 1950- og 60-tallet ble det grøftet store områder med myr på Lygna som mange andre steder i Norge. Hensikten var å plante skog. Dette arbeidet skjedde med støtte fra staten.
– Det som var riktig den gang, er helt feil i dag, sier ytre miljørådgiver Even Stensrud i Statens vegvesen, prosjekt Vestoppland.
Myrene utgjør om lag fem prosent av landområdet i Norge. Det som før fikk stempelet «vassjuk jord» har i dag fått heltestatus i klimakampen. I sum er det lagret 950 millioner tonn karbon i norske myrer. Det utgjør Norges årlige utslipp av CO2 i 66 år.
I mer enn ti år har statsforvalteren i Innlandet fylt igjen myrgrøfter med vegetasjon, og hevet vannstanden i myrene ved å lage små demninger. Med Lygna-metoden blir grøftene fylt igjen med karbonrike myrmasser. Det ser ut til å fungere bra. Vannet i myrgrøftene stiger raskt.
Både Statsforvalteren i Innlandet og Statens naturoppsyn applauderer myrarbeidet til Vegvesenet
– Dette er et spennende prosjekt hvor vegvesenet får brukt deler av myrmassene som ellers ville blitt ødelagt, sier Kjølv Øystein Falklev, i Statens naturoppsyn.
– Det er veldig bra at Vegvesenet gjør kompenserende tiltak, når de graver i et annet myrområde, sier Suzanne Wien hos Statsforvalteren i Innlandet.
Wien kjenner godt til prosjektet, og har vært med som rådgiver under planleggingen av myrprosjektet.
Myrprosjektet har fått 700 000 kroner i forskningsmidler fra Vegvesenet sentralt for å gjennomføre arbeidet med å reparere den drenerte myra og måle effektene av arbeidet.
Vegvesenet har målt innholdet av karbon og metan i myrmassene. Grunnvannet blir overvåket kontinuerlig. Stensrud måler også tettheten i myra for å anslå karboninnholdet. Dette skal også gjøres etter at arbeidet er ferdig. Måleresultatene kan også brukes til å vurdere om dagens verdier for klimagassutslipp fra myr må justeres.
Miljørådgiveren håper vegetasjonen på myra skal revegeteres i løpet av noen få år. På sikt er ambisjonen at naturmangfoldet på myra vil komme tilbake og at vannstanden er hevet tilbake til opprinnelig nivå.
Opprinnelig skulle den nye strekningen på riksvei 4 gå tvers gjennom et større myrområde med mulighet for å kjøre i 90 kilometer i timen. I den nye reguleringsplanen ble vegen lagt ut i ytterkant av myra. Det berget 40 000 kubikkmeter myr fra å bli gravd opp og ødelagt. Farten ble satt til 80 kilometer i timen på hele strekningen.
Samtidig ble det bestemt at veiprosjektet skulle utvides til et myrprosjekt hvor Vegvesenet prøver ut en helt ny metode for å restaurere drenerte myrområder. Det koster i underkant av 200 millioner kroner å bygge den nye vei.
– Vi får mye vei for pengene på Hadeland. Veien er fem kilometer. Vi bygger kun ny vei på en strekning på 600 meter forbi Lygnasæter hvor vi samler flere kryss i en avkjøring. På resten av strekningen utvider vi dagens vei. For en meterpris på 38 000 kroner bygger vi en vei som blir god som ny, sier prosjektleder Pål-Steinar Karlsen i Statens vegvesen, Prosjekt Vestoppland.
SE BLADARKIV