Ifølge Statens vegvesen vil flere av bruene i fjordkryssingsprosjekter bli bygget med store mengder stål, noe som betyr kostbare konstruksjoner og der selve byggingen vil kreve mye energi.

Disse store infrastrukturprosjektene vil også kunne medføre betydelige utslipp av klimagasser, og Statens vegvesen ser et behov for utvikling av mer miljøvennlig og kostnadseffektiv teknologi som kan benyttes til bygging av disse konstruksjonene. Statens vegvesen trekker også frem at det også aktuelt å utvikle brukonsepter med bruk av andre materialer, som for eksempel aluminium.

Utmatting av brukonstruksjoner 

Nå har Norconsult signert en rammeavtale på ett av tre delområder med Statens vegvesen. Delområdet som er aktuelt for Norconsult handler om «utmatting av brukonstruksjoner».

– Norconsult har over mange år ligget langt fremme i arbeidet med å utvikle teknologi i bruprosjekter for våre kunder. Det er gledelig for oss å kunne bidra med vår spisskompetanse for å utvikle bærekraftig og kostnadseffektiv teknologi til bygging av bruer i fremtiden, sier Eirik Wie Furunes, team leder for Store bruer i Norconsult.

For å kunne ta i bruk nye materialer og produksjonsmetoder til bygging av brukonstruksjoner, har Statens vegvesen divisjon Utbygging behov for å gjennomføre teknologikvalifisering for å fremskaffe bevis som underbygger at en teknologi vil fungere for angitt bruk innenfor angitte driftsbegrensninger. Teknologikvalifisering kan benyttes der kravene i eksisterende standarder ikke er dekkende for å verifisere teknologien, skriver Statens vegvesen i sin beskrivelse av rammeavtalen.

Til sammen skal det brukes 22,4 milliarder på samferdsel i Akershus fra 2025 til 2028.

– Akershus er med sine 730 000 innbyggere Norges desidert mest befolkede og mest trafikkerte fylke. Nå presenterer vi en konkret plan for hvordan vi skal bygge Akershus tettere sammen, sier fylkesrådsleder Anette Marie Solli.

Fylkesrådsleder Anette Marie Solli (H) og fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim (H) presenterte torsdag 10. oktober fylkesrådets forslag til Handlingsprogram for samferdsel for 2025–2028.

I planen legges det opp til 50 prosjekter for gående og syklende, 25 prosjekter for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikk, 11 tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene og fem større utbyggingsprosjekter.

Satsing på kollektivtransport

Kollektivtransport er den største utgiftsposten for fylkeskommunen på samferdsel. 6,4 milliarder kroner brukes på drift av kollektivtilbudet pluss cirka 2,4 milliarder kroner fra Oslopakke 3 og byvekstavtalen.

I tillegg brukes cirka 8 milliarder kroner på investeringer i kollektivtilbudet, der Fornebubanen er det klart største prosjektet. Kollektivinvesteringene blir finansiert gjennom bompenger og statlige midler.

– Akershus har voksesmerter. Når vi blir flere må vi sørge for at veinettet vårt brukes så effektivt som mulig, samtidig som vi sørger for god trafikksikkerhet. En satsing på kollektivtrafikk gjør forhåpentligvis at de fremtidige køene blir så korte som mulig, sier fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim.

Fylkesveiene er avgjørende for folks hverdag

2,8 milliarder kroner går til drift og vedlikehold av fylkesvei. Investeringsbudsjettet til fylkesvei er på om lag 2,8 milliarder kroner. Fylkesveiene i Akershus har et anslått samlet vedlikeholdsetterslep på om lag 4,5 milliarder kroner.

– Vi er godt i gang med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet, men selv med dette handlingsprogrammet kommer vi fortsatt ikke i mål. Vi har 11 konkrete tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet i denne planen. Klimaendringene gjør at vi får mer styrtregn enn tidligere og godt vedlikeholdte veier er derfor avgjørende for å sikre fremkommelighet for privatbiler, kollektivtrafikk og nyttetransport, forklarer Snortheim.

– Det skal bli tryggere å gå og sykle langs fylkesveiene våre. Nå begynner vi utbygging og planlegging av 50 prosjekter for gående og syklende. I tillegg sørger vi for at kommunene skal kunne søke midler til trafikksikkerhetstiltak. For fylkesrådet er det avgjørende at folk ikke bare skal komme seg raskt frem, men også trygt hjem, sier Snortheim.

Redusert transportbehov og økt bruk av gange, sykkel og kollektiv vil redusere en del av klimagassutslippene. Resten må tas ved å gjøre næringstransport, kollektivtransport og persontransport fossilfritt. Fylkesrådet har stilt krav om fossilfri drift av kollektivtilbudet innen 2030 .

Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet er et av satsingsområdene i handlingsprogrammet.

– Politikerne har i lang tid vært for glade i å klippe snorer, uten å huske på infrastrukturen vi allerede eier og drifter. At vi nå skal ta bedre vare på veiene vi allerede har er gode nyheter for miljøet og fylkeskommunens lommebok. Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet motvirke natur- og miljøskadene som drift, vedlikehold og utbygging medfører på nærområdene, sier Snortheim.

Prosjektene fordeler seg slik

• Tilrettelegging for gående og syklende – 48

• Kollektivfremkommelighet – 24

• Vedlikeholdsetterslep og mindre utbedringer – 9

• Større utbyggingsprosjekter – 5

Kommunene har gitt innspill

Kommunene i Akershus, Ruter AS, Akershus kollektivterminaler og organisasjoner i fylket ble invitert til å komme med innspill til prosjekter på fylkesvei som burde gjennomføres. Kommunenes egne prioriteringer er i hovedsak lagt til grunn. Prosjektene fra forrige handlingsprogram er videreført, og det er tatt høyde for geografisk fordeling i fylket, slik at gode prosjekter blir planlagt eller gjennomført i hele fylket.

Dette er en kronikk av Per Overgaard, CTO for EMEA Infrastructure i Lenovo. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Infrastrukturen som ligger til grunn for de smarte tjenestene er kritisk, og må fra start utformes for å håndtere en rekke forskjellige oppgaver, fra trafikkstyring og vannforsyningstjenester til administrasjon og publikumstjenester. Smarte byer må bygges på infrastruktur som gjør det mulig å levere slike tjenester på en intelligent måte, og å utnytte KI så ulike grupper i bymyndighetene kan samarbeide effektivt.

Utvikling av bedre og mer effektive byer starter ikke bare med en grundig forståelse av hva innbyggerne virkelig ønsker og trenger – men også teknologien dette krever. En drivende strategi for ideer, design og riktig teknologisk infrastruktur må ligge til grunn helt fra start.

En helhetlig tilnærming

Hva hindrer byer i å ta i bruk "smart" teknologi? Finansiering og samarbeid er to vanlige utfordringer. For å lykkes må mange ulike aktører og avdelinger jobbe sammen, ofte på nye og utradisjonelle måter. Eksempelvis må kanskje lokale myndigheter som ønsker å forbedre transportnettverket også se dette i sammenheng med infrastrukturen for strøm- og internettforbindelser – selv om dette tradisjonelt ligger i forskjellige domener. Dette kan være krevende, men har også en enorm oppside i form av en helhetlig og fremtidsrettet infrastruktur. KI har potensial til å integrere informasjon fra ulike siloer, fremme samarbeid og gi byer de teknologiske forutsetningene for å drive innovasjon.

Dubais smartbyprosjekt bruker KI for å bryte ned barrierer – både mellom avdelinger og mellom innbyggere og offentlige tjenester. Teamet tar den riktige tilnærmingen når det kommer til byutvikling, og gjennom mer enn 130 smarte prosjekter og 1000 smarte tjenester – er visjonen å bygge "den lykkeligste byen på jorden." Dubais myndigheter har implementert KI effektivt for at ulike avdelinger skal kunne integrere, omstrukturere og distribuere applikasjoner for å fjerne papirbruk og ineffektive, manuelle prosesser.

I dette eksemplet fra Dubai handler det ikke om at selve byen skal være smart, men om å gjøre prosessene smarte. Denne tilnærmingen gir effektivitet for brukerne av byen, det være seg turister og besøkende så vel som innbyggerne. Oppgaver som for eksempel visumbehandling, betaling av vannregningen eller bytte av telefonabonnement er mye enklere enn før. Dubai ser nå etter en generativ KI-assistent som skal hjelpe folk med å finne de offentlige tjenestene de trenger i sanntid, og levere et personlig preg for innbyggerne.

I motsetning til bekymringer for konsekvensene for folks jobber, bør søkelyset rettes mot hvordan de kan bruke tiden sin mer effektivt. I Abu Dhabi brukes sensorer til å overvåke vannivået som lagres i tanker rundt om i byen. Denne IoT-implementeringen erstatter allerede en tidligere manuell prosess der inspektører ble sendt for å gjøre visuelle vurderinger. Ved å bruke dataene som samles inn fra tanker over hele byen, kan KI-algoritmer automatisk utløse at serviceteam rykker ut fyller på via sanntidsavlesninger, og foreslå tidspunkt for nødvendig vedlikehold av tankene. Inspektører som tidligere måtte bruke tid på å sjekke tankene kan nå fokusere på andre viktige oppgaver, for eksempel å gjennomføre endringer, vurdere vannkvalitet eller vedta forskrifter.

Å bygge tillit til kunstig intelligens

KI kan levere offentlig sikkerhet, men nøkkelen er å bygge tillit rundt teknologien, fremheve viktige fordeler og sikre at innbyggere og besøkende ikke føler seg "overvåket". Med tradisjonelle overvåkingskameraer er det en enorm mengde data som forblir ubrukt og aldri blir analysert. Bruk av KI til å analysere denne datamassen, på en personverninnstilt måte, har hjulpet byer med å gjøre folk tryggere og til og med redde liv. Faktisk sier halvparten av myndighetspersonene i en undersøkelse at offentlig sikkerhet er hovedformålet med bruken av smartbyteknologi.

Danmarks jernbanemyndigheter har utført forskning ved hjelp av KI og maskinlæring for å overvåke stasjonsplattformer og varsle stasjonsansatte hvis noen er på vei ut på togskinnene. For eksempel er folk som har mistet telefonene sine på linjen, ofte så opptatt av å få den tilbake at de glemmer risikoen og setter seg selv i alvorlig fare. KI "lærer" mønstrene som viser når noen kan være i ferd med å sette seg selv i fare, og vil utløse et varsel. Med slik teknologi må imidlertid folk være trygge på at personvernrettighetene deres blir respektert. Når det demonstreres at KI kan øke sikkerheten, uten å være påtrengende, er folk mer fornøyd med ideen. Smarte byer kan finne en balanse mellom å levere gode tjenester uten å bli en "Big Brother", og kommunisere at bruken av teknologien alltid respekterer personvernet.

Data i gatene

I en smart by blir gateskap og gatelys kantdatasentre som behandler alt fra om en parkeringsplass er tom til når det er farlige nivåer av forurensning i luften. Men den hemmelige oppskriften er den generelle utformingen og distribusjonen av databehandling der dataene genereres. Byer kan deretter fange opp data på gatenivå, enten det handler om biler som forlater en parkeringsplass eller at det er i ferd med å bli kø på en strekning. Ved hjelp av KI og maskinlæring kan de filtrere hva som er relevant og hva som ikke er det på gatenivå, forkaste irrelevant informasjon og lage veldig sterke og rene datarør.

Nøkkelen er orkestrering. Med tradisjonell databehandling, der én applikasjon er på en enkelt node, vil et "smart parkeringssystem" kreve svært mange noder, noe som gjør det ineffektivt og dyrt. Ved bruk av mer moderne teknikker for containerisering, for eksempel Kubernetes, kan du distribuere flere programmer til hver databehandlingsnode ved å virtualisere dem. Orkestrering handler om hvordan det gjøres mulig å skalere for å sende applikasjoner over hele byen – og å administrere, overvåke og sikre dem. Når disse komponentene er riktig planlagt, kan du legge applikasjoner på toppen og legge dem inn i skapene på gaten. Denne type infrastruktur og teknologiske sammenhenger, er grunnleggende for å bygge en effektiv smart by.

Morgendagens byer

Suksess med smarte byer avhenger alltid av flere ulike faktorer. Det kreves en visjon – og en strategi for utvikling av tjenester med mål om å gjøre innbyggernes liv og hverdag bedre – enten det handler om å effektivisere offentlige tjenester eller å forbedre publikums sikkerhet med et konstant fokus på personvern. Aktører og avdelinger må dra sammen, og utnytte KI for å bryte ned siloer og muliggjøre deling og utnyttelse av data. Men viktigst av alt, en smart by må skapes på en helhetlig og fremtidssikret infrastruktur og et riktig teknologisk samspill.

Stallvik trodde selv at psykisk sykdom aldri skulle ramme ham. Han hadde kone og barn, en givende jobb med lederansvar, sunne hobbyer, og generelt ting på stell i en hektisk hverdag. Alt endret seg imidlertid da det ene barnet hans ble rammet av alvorlig sykdom. Frykten for å miste det kjæreste i livet satte tankene helt ut av spill.

Kenneth Stallvik. Foto: Ramirent

Blant familie, kollegaer og venner prøvde han å legge problemene til side og fremstå like sterk og trygg som før. Til slutt gikk det ikke lenger. Redselen tok helt overhånd. Alt ble svart og umulig å holde ut, så svart at han bare så en eneste utvei fra problemene.

Det som fikk ham til å innse at han trengte hjelp var å bli sett av kollegaer.

– En kollega spurte om det var mye å bære på og om alt stod bra til. En annen kommenterte endringer i ansiktsuttrykk og brå vektnedgang. Banale spørsmål og kommentarer, men likevel så livsviktige, forklarer han.

Viktig hjelp gjennom tilrettelegging av jobben

Årets bransjeundersøkelse viser at så mange som én av fire har følt seg psykisk uvel på grunn av jobb minst en gang i måneden. Dette er tall som tydelig viser viktigheten av åpenhet og at en snakker sammen på arbeidsplassen.

– Uten hjelpen fra de rundt meg hadde jeg nok ikke vært her i dag, forteller Stallvik.

Etter at Stallvik hadde delt med sin leder hvordan situasjonen hans var, opplevde han å få viktig hjelp gjennom tilrettelegging av jobben. Han fikk beskjeden «gjør en innsats når du er klar for det» – og fikk vite at psykologhjelp lå inne i bedriftens helseforsikring.

Stallvik mener det er viktig at ledere tør å spørre hvordan en ansatt har det, og er villig til å tilrettelegge i perioder – det kan være gjennom å vise mer omsorg, tørre å spørre eller tilpasse arbeidsoppgavene. Dette kan igjen bidra til å redusere eller unngå sykefravær.

– Det er så lite som skal til for å gjøre en stor forskjell. Bare det å bli sett og få hjelp til å sette fingeren på det som er vanskelig, sier salgssjefen.

– Psykisk sykdom kan treffe hvem som helst

Stallvik forteller at psykiske utfordringer som sykdom gradvis er blitt mer akseptert i samfunnet, som er fint, men at det fremdeles er en vei igjen å gå.

– Psykiske utfordringer og problemer kan i mange tilfeller være mer alvorlige enn de fysiske. Du kan miste evnen til å tenke fornuftig og rasjonelt og da er du helt avhengig av å få hjelp. Disse utfordringene skiller heller ikke mellom svake eller sterke mennesker. Psykisk sykdom kan treffe hvem som helst, sier han.

– De prøver kanskje å sminke det med små økninger her og der, men det er langt fra nok. Norge står overfor store utfordringer, og vi må investere tungt nå for å unngå større problemer senere. Slik budsjettet ser ut nå, er det fortsatt altfor passivt, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

Mangler milliarder

RIF forventer at Stortinget tar grep og prioriterer tre kritiske områder: veier, jernbane og oppgradering av offentlige bygg. - Dette er avgjørende for å sikre Norges beredskap, trygge innbyggerne og nå klimamålene, sier Hansteen.

RIFs State of the Nation-rapport fra 2021 viser at Norges infrastruktur, inkludert veier, jernbane, skoler, sykehus og forsvarsbygg, har et oppgraderingsbehov på 3200 milliarder kroner.

– Når vi lanserer en ny rapport neste år, forventer vi å se at statsbudsjettet følger opp behovene i Nasjonal Transportplan og andre kritiske områder. Dette kan ikke utsettes lenger, understreker Hansteen.

– Regjeringen skriver selv i budsjettdokumentet at bevilgningen til riksveier er mindre enn det som trengs for å opprettholde funksjonaliteten, og at etterslepet på jernbanen vil fortsette å vokse. Det som er ekstra ille, er at jernbanen får nullvekst i sine rammer – som i praksis betyr et kutt på en milliard kroner på grunn av prisstigningen. Det viser tydelig hvor lite som gjøres for å ta igjen forfallet, sier Hansteen.

Billigere å forebygge enn å reparere

– Solide veier og jernbane er selve livsnerven i samfunnet. De sørger for at folk kommer seg på jobb, at ambulanser rekker frem i tide, at barn trygt kan komme til skolen, og at varer når markedet. Uten denne infrastrukturen lammer vi ikke bare næringslivet, men svekker også vårt forsvar og beredskap, sier Hansteen.

Hun fremhever at den kommende totalberedskapsmeldingen, som statsministeren har varslet til Stortinget i høst, må innebære en betydelig satsing på samferdsel.

– De siste årenes ekstremvær, brukollapsen på Dovrebanen og avsporingen på Ofotbanen, viser hvor alvorlig situasjonen er. Stortinget må bevilge nok midler til å møte disse utfordringene, sier Hansteen.

– Vi må forebygge, ikke bare reparere. For hver dag vi venter, øker kostnadene og risikoen for alvorlige hendelser. For hver krone vi investerer nå, sparer vi store summer på sikt. Virkeligheten er at vi ikke tar vare på det vi har, at vi ikke utbedrer der vi kan, og at vi ikke bygger nytt selv der vi må. Stortinget å sørge for nok midler til nødvendige investeringer. Vi har ingen tid å miste, sier Hansteen.

Klimakrisen krever handling nå

RIF er også kritiske til regjeringens manglende satsing på energieffektivisering av offentlige bygg.

– Norge står midt i en dobbel krise: klimakrise og kraftkrise. Forfallet i offentlige bygg er enormt, særlig i kommunene. De 28 millioner kvadratmeterne med kommunale bygg må oppgraderes og energieffektiviseres. Her ligger et enormt potensial for å kutte utslipp. Det er både smart økonomisk og bra for klimaet å handle nå, men det krever en sterkere kommuneøkonomi og en mye større satsing på energieffektivisering enn det regjeringen foreslår. Det som er lagt på bordet, er rett og slett for dårlig, sier Hansteen.

Regjeringen vil bruke over 240 år på flom- og skredforebygging

Kommunene trenger også mer ressurser til å investere i nødvendige klimatilpasningstiltak som flom- og skredsikring.

– Dette er helt avgjørende for å beskytte både lokalsamfunn og kritisk infrastruktur. Det er en investering i fremtiden som både sparer penger og sikrer tryggheten til innbyggerne, sier Hansteen

Regjeringen foreslår en økning på skarve 21 millioner kroner til flom- og skredforebygging, samtidig som 100 millioner kuttes fra krise- og hastetiltak. Dette betyr langt mindre penger til forebygging og klimasikring enn i fjor og sender feil signaler når behovet er større enn noen gang.

NVE har tidligere dokumentert at det trengs hele 85 milliarder for å sikre hus og hjem mot flom og skred. Med et budsjett på bare 353 millioner, er vi milevis unna målet. – Med et etterslep på 85 milliarder kroner, vil det ta 240 år å dekke behovet. Budsjettet er rett og slett alvorlig underfinansiert, sier Hansteen.

– Når regjeringen i tillegg kutter klimatilpasningstiltak i kommunene med nesten 40 prosent, fra 283 til 173 millioner, blir dette budsjettet pinlig svakt, avslutter Hansteen.

Skubbersenga bru var en av de 14 fagverksbruene i tre som ble stengt etter at Tretten bru kollapset. Oppdraget med å bygge en ny bru av betong ble lagt ut på anbud i juni. Det er Kaspar Strømme AS fra Kristiansand som vant anbudet.

Anleggsstart denne uken

Før den gamle fagverksbrua i tre rives, vil det bli laget en cirka 250 meter lang midlertidig vei på utsiden av anleggsområdet. Bruen vil bli revet så snart den midlertidige veien er satt i drift.

– Den midlertidige veien vil være i bruk under hele anleggsperioden, slik at trafikken hindres minst mulig imens brua bygges, sier Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen.

Frist for ferdigstillelse av bruen er satt til juni 2025.

Slik blir den nye bruen

Gamle Skubbersenga bru – som er en fagverksbru i tre – ble bygget i 1997. Den spenner over riksvei 2 Matrand i Eidskog kommune, cirka 19 kilometer sør for Kongsvinger. Bruen har vært stengt siden Tretten brus kollaps 15. august 2022 og ble avfredet i november i fjor.

– Bruen ble stengt da vi etter en spesialinspeksjon og etterberegninger avdekket skader og mangler som gjør at den ikke tilfredsstiller dagens krav til kjørebruer, forklarer Eiterjord.

Den nye betongbruen vil bygges 54 meter lang i en 3-spenns konstruksjon, hvor lengste spenn blir på 22,4 meter. Ettersom Drognesveien over bruen er registrert som skogsbilvei er den nye bruen dimensjonert som landbruksvei, veiklasse 2. Dette gir en ensporet bru med en føringsbredde på 5 meter, hvor det blir møtelommer på hver side av bruen. Den nye bruen vil også ivareta krav knyttet til eventuell utvidelse av riksvei 2.

Arbeider med oppfølgingen etter Tretten bru

Statens vegvesen arbeider med oppfølgingen av tiltakspakken som ble presentert 19. januar 2024 etter den eksterne og uavhengige gjennomgangen som ble gjennomført av PwC Norge:

Avdekker feil som ikke skulle skjedd | Statens vegvesen

Denne prosessen ivaretar også oppfølgingen av sikkerhetstilrådingene fra Statens Havarikommisjons delrapport 2 som ble offentliggjort 20. mars 2024.

Delrapport 2 om kollapsen av Tretten bru i Øyer kommune 15. august 2022 | SHK (havarikommisjonen.no)