Stortingsmelding 27 (2023-2024) slår fast at den flomdempende virkningen av vassdragsregulering skal gis høyere vekt enn i dag i konsesjonssaker for vassdragstiltak etter vannressursloven. Etter ekstremværhendelsen «Hans» 2023 engasjerte Hafslund Multiconsult til å beregne den samfunnsøkonomiske verdien av vassdragsreguleringen i Hallingdal. Flomdempende vassdragsregulering betyr vanligvis at dammene tappes ned kontrollert for å ta imot vannmengdene som ventes. Dette kan bidra til å redusere både flomtopp og flommens varighet.

For å svare på spørsmålet har Multiconsult etablert to hydrauliske modeller for nedbørfeltet oppstrøms Bergheim målestasjon i Nesbyen kommune. Den ene modellen beregner vannføringen under «Hans» i et historisk landskap uten reguleringer av noe slag. Den andre modellen beregner faktisk observert vannføringen under «Hans». Differansen i oversvømte bygninger, arealer, veier og lignende er deretter tatt inn i et verktøy utviklet av NVE for å beregne den økonomiske nytten av vassdragsreguleringen.

– Resultatene viser at vassdragsreguleringen reduserte 100-årsflommen til en 20-årsflom i Gol. I Nesbyen ble flommen redusert fra en 100–200-flom til en 30-årsflom. Hvis vi tar utgangspunkt i en 20-årsflom, ble flommens varighet redusert med 48 prosent i Gol og 37 prosent i Nesbyen, sier Rune Bratlie i Multiconsult.

Multiconsult presenterte rapporten for anslagsvis 150 tilskuere og politisk ledelse på et folkemøte i Nesbyen idrettshall onsdag 19. september. I samme møte presenterte NVE sine planer for fremtidig flomsikring av Nesbyen.

Reduserte flomverdier og redusert flomvarighet fører til reduserte skadeutgifter. Vassdragsreguleringen under «Hans» reduserte samfunnets utgifter med 45 prosent i Nesbyen og 70 prosent i Gol. Mesteparten av skadereduksjonen kommer av at vassdragsreguleringen har hindret flomvannet i å trenge inn i bygningenes hovedetasje.

De tre som blir invitert til å gi tilbud er Bertelsen & Garpestad AS, Johs J. Syltern AS og Anlegg Øst Entreprenør AS.

– Nye Veier er tilfredse med å ha tre godt kvalifiserte entreprenører med inn i tilbudsfasen og ser frem til sluttføringen av konkurransen, sier administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland.

De prioriterte delprosjektene er en del av helheten for å bedre framkommeligheten og utbedre flaskehalser på E136 mellom Dombås i Innlandet og Vestnes i Møre og Romsdal. Veien er en av de viktigste transportårene mellom Nord-Vestlandet og Østlandet og blir gjerne benevnt som «eksportveien».

– Med ny vei gjennom Veblungsnes og breddeutvidelse og utbedringer mellom Stuguflåten og Raudstøl, forbedres forholdene både for de som bor langs E136 og trafikantene. Dagens vei har varierende standard som gir utfordringer, særlig for tunge kjøretøy om vinteren. Det er for mange ulykker på dagens vei, sier Aanesland.

På Veblungsnes skal det bygges cirka en kilometer med ny vei i ny trase. Her blir det økt fremkommelighet, bedre trafikksikkerhet og bedre ivaretagelse av bomiljøet. På den cirka fire kilometer lange delstrekningen mellom Stuguflåten og Raudstøl forbedres også fremkommeligheten og trafikksikkerheten med breddeutvidelse, slakere kurver, bedre sikt og økt plass for snøopplag.

– Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for begge delstrekningene og med tre kvalifiserte tilbydere ser vi nå frem til neste fase av prosjektet. Tilbudsfristen er satt til 16. desember, sier Aanesland.

Nye Veier tar sikte på å ha valgt entreprenør i løpet av våren og arbeider for anleggsstart i 2025.

– De useriøse aktørene i bygg- og anleggsbransjen leter alltid etter måter å omgå gjeldende lønns- og arbeidsvilkår og generelle seriøsitetskrav. Derfor tar kampen mot arbeidslivskriminalitet aldri slutt, sier Sean Murphy hos Novaform.

Dette var noe av bakgrunnen for at regjeringen fra og med januar i år strammet regelverket ytterligere inn og samtidig innførte nye seriøsitetsbestemmelser for bransjen.

– Regjerningens nye innstramming gjør at oppfølgingsarbeidet rundt seriøsitetsarbeid i prosjekter nå er enda viktigere og mer krevende enn tidligere, mener Murphy.

Jobber heltid for å tette smutthullene

Sean Murphy innehar for øyeblikket rollen som teamleder for «Nøkkelpersonell for CSR» (Corporate Social Work) for Sotra Link Construction JV ANS, hvor arbeidet består i å følge opp seriøsitetskrav og plikter i ett av landets største infrastrukturprosjekter, nye Sotrasambandet.

Prosjektet inkluderer en ny firefelts riksvei med blant annet ny bro, flere tunneler og store rundkjøringer. Dette skal knytte Sotra tettere til Bergen. Prosjektet har en samlet kostnadsramme på cirka 23 milliarder kroner.

– Dette er et stort prosjekt med mange involverte entreprenører. Totalt er det over 1000 medarbeidere som jobber i prosjektet, forteller Murphy.

Han understreker at Statens vegvesen, som utbygger, tar seriøsitet og eventuelle brudd på seriøsitetsbestemmelsene svært alvorlig.

– Min oppgave er å sikre at kravene er forankret og etterleves blant alle involverte i prosjektet for den utførende part, Sotra Link Construction JV ANS.

Alvorlige konsekvenser

Seriøsitetsbestemmelsene for offentlige bygg- og anleggsprosjekter ble først lansert i 2015, og støttes av blant andre Byggenæringens Landsforening (BNL), Fellesforbundet, Kommunesektorens organisasjon (KS), samt Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Bestemmelsene ble revidert i 2018 og ytterligere skjerpet fra januar i år.

– Behovet for seriøsitetsbestemmelsene er dessverre fortsatt stort, både i store offentlige prosjekter, men også i mindre offentlige og private prosjekter. Målet er å luke ut useriøse aktører, samtidig som vi veileder dem som ønsker å gjøre tingene riktig påpeker Murphy.

Bruddene på bestemmelsene varierer veldig, fra brudd på lønns- og arbeidstidsbestemmelser til saker der vitale HMS-krav ikke overholdes.

– For medarbeiderne kan konsekvensene være underbetaling og uverdige arbeidsforhold, eller ulykker av varierende alvorlighetsgrad – i verste fall død. For involverte selskapene kan konsekvensene være tap av omdømme, tap av fremtidige kontrakter, og i verste fall konkurs. For prosjektet kan konsekvensene føre til forsinkelser, kostnadsoverskridelser og tap av omdømme.

Begynner før prosjektet igangsettes

En viktig del av arbeidet med seriøsitetsbestemmelser og krav, handler ifølge Murphy, om det som skjer før prosjektet starter. Det er viktig å definere hvilken type prosjekt det er, og hvilke bestemmelser som trengs for å gjennomføre det aktuelle prosjektet på en seriøs og skikkelig måte.

– Det handler om å definere relevante seriøsitetskrav som sørger for at prosjektet, oppdragsgiver og bestiller ikke blir skadelidende av useriøse aktører, men også sørge for at kravene kan etterleves og kan følges opp på best mulig vis, sier Murphy.

I seriøsitetsbestemmelsene er elementer som HMS, sentral godkjenning, inkluderende arbeidsliv, skatt- og avgiftsbestemmelser og fagforeningsarbeid viktige. Når detaljene er på plass, starter arbeidet med å følge opp at bestemmelsene faktisk etterleves. I store prosjekter med mange involverte kan dette være en svært krevende øvelse.

– Det er ikke bare mange involverte, det er også mange kontrakter. Det gjør det krevende å ha kontroll. Her er arbeidet rundt risikovurdering av kontraktspartnere og leverandører viktig. Gode rutiner og systemer er avgjørende for at vi skal klarer å følge opp alle, forteller Murphy.

Leser ikke kontrakten

Murphy peker på en utfordring som ofte dukker opp blant de utførende entreprenørene.

– Ofte leser de ikke kontraktene grundig nok. Dermed vet de ikke hvilke krav de har forpliktet seg til å følge. Da kan brudd på seriøsitetskravene være vanskelig å unngå, sier Murphy. Han legger til at en viktig del av det innledende arbeidet er å kartlegge konsekvensene ved brudd.

– Vil det føre til dagmulkt, stans på byggeplass eller kun en irettesettelse? Konsekvensene avhenger av bruddets karakter og alvorlighetsgrad. Dette er noe prosjekt- og oppdragsgiver må avklare tidlig, forklarer Murphy.

Gjør begge sider gode

Novaform-rådgiveren understreker at arbeidet med seriøsitetsbestemmelser, ikke handler om å «ta» noen, men om å legge til rette for at alle involverte samarbeider for så trygge og gode prosjekter som mulig.

– Som rådgivere har vi på mange måter en viktig rolle som «mellommann». På vegne av byggherre definerer vi kravene og følger opp disse, men vi bistår også entreprenørene med å identifisere feil i deres egen organisasjon. Vi sørger slik for at begge parter følger opp de forpliktelser de har i henhold til seriøsitetsbestemmelsene, samt alle lover og regler, sier Murphy.

Spisskompetanse på seriøsitetsarbeid

Novaform har over flere år gjennom en lang rekke prosjekter, opparbeidet seg spisskompetanse på seriøsitetsplanlegging og oppfølging av seriøsitetsarbeid. Selskapet har fått betydelig erfaring med hvordan dette arbeidet bør gjennomføres og hvilke bestemmelser som er viktige å ha med for å bekjempe de useriøse aktørene, og samtidig hjelpe de uvitende aktørene.

– Kravene som settes tidlig i prosjektet, kan bidra til å hjelpe aktørene i en mer seriøs retning, samtidig som de bekjemper arbeidslivskriminalitet, forteller Murphy.

Han understreker at et godt rammeverk er viktig for å sikre at kravene i kontraktene blir fulgt opp på en god måte.

– Novaform har opparbeidet en god og allsidig metodikk. Ved å innføre tydelige krav tidlig i prosjektet og samtidig gjennomføre risikovurdering av hvert enkelt selskap basert på prosjektkriterier, kan vi raskt identifisere om det er behov for tettere oppfølging, sier Murphy.

Han forklarer videre at de kan kontrollere involverte aktører gjennom dokumentasjonskontroll av lønns-/arbeidsvilkår, internkontroll, arbeidstid og lignende. De utfører også stedlige kontroller på arbeidsplass og i pendlerboliger til de ansatte.

– Alt gjøres gjennom et egenutviklet rammeverk som enkelt innlemmes i kundenes valgte system, avslutter Murphy.

De periodevise stengningene blir inntil to timer og er helt nødvendige for å få gjennomført forsterkningsarbeidene, som er viktige å få gjort før strekningene skal asfalteres.

Unngå telesprekker før asfaltering

Det forsterkes for å unngå telesprekker i asfalten. Selve asfaltarbeidene, hvor det skal legges nytt slitelag, er planlagt gjennomført i uke 41.

Det er i hovedsak to strekk som skal forsterkes, ett strekk nord for Lalm og ett strekk sør for Lalm. Stengningene for å få utført forsterkningsarbeidene legges på kveld og natt for å være minst mulig til ulempe for trafikantene

Det settes opp informasjonstavler for å informere om arbeidene. Ekspressbusser og utrykningskjøretøy vil bli sluppet gjennom. Det er mulighet for omkjøring via fylkesvei 2620 (Vågårusta). For lette kjøretøy er det også mulig omkjøring via fylkesvei 2616 (Sjårdalen). Det blir mulighet for kjøring til eiendommene som ligger innenfor de avsperrede områdene.

Veidrift innebærer å holde veiene trygge og fremkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.

Stor betydning for mange

Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og gang- og sykkelveier langs riksveiene med tilhørende sideanlegg og rasteplasser i kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger og Meråker.

I disse kommunene bor det over 310 000 innbyggere og kontrakten har store variasjoner fra høytrafikert storbyproblematikk i Trondheim til mer spredtbygde strøk og høyfjell med mindre trafikk.

– Totalt er det 410 kilometer med vei som kontrakten omfatter, hvorav 348 kilometer er riksvei og 62 kilometer er gang- og sykkelveier langs riksvei. Trafikken har et spenn mellom 100 til 60 000 kjøretøy per døgn. Denne kontrakten har stor betydning for alle innbyggerne i disse kommunene, de som er på lengre reiser og ikke minst næringstransporten, sier Per Fladvad som er prosjektleder for drift i område midt i Statens vegvesen.

Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år.

Holder ikke med bare lav pris

Tradisjonen har vært at driftskontrakter for veidrift har vært tildelt laveste pris, så lenge kvalitetskriteriene var oppfylt. Nå tas nye anskaffelsesformer i bruk, hvor også andre kriterier enn pris påvirker konkurransen.

– Dette er første driftskontrakt i Midt-Norge som legger vekt på og utfordrer entreprenørene til å tenke annerledes knyttet til klima og miljø, ha smarte løsninger for driftsopplegg for hele året og spesielt for vinterdriften. Det gjør at entreprenørene kan bruke sin kompetanse og sine konkurransefortrinn, og ikke minst sørger dette for bedre veier og «mere for pengene» for de som trafikkerer disse strekningene, understreker Fladvad.

Tilbyderne vil bli vurdert knyttet til fire kriterier:

• K1 Tilbudssum: summen som leverandør oppgir i sitt tilbud.
• K2 Klima og miljø: Leverandørenes besvarelse kan gi et fradrag med inntil 175 millioner kroner fra leverandørens tilbudssum ved beregning av tilbudets konkurransesum.
• K3 Driftsopplegg for hele året: Leverandørenes besvarelse kan gi et fradrag med inntil 50 millioner kroner fra leverandørens tilbudssum ved beregning av tilbudets konkurransesum.
• K2 Vinterdrift: Leverandørenes besvarelse kan gi et fradrag med inntil 45 millioner kroner fra leverandørens tilbudssum ved beregning av tilbudets konkurransesum.

Kontraktssummen er den endelige summen som partene blir enige om i den inngåtte kontrakten.

Omfattende prosess

Som for driftskontrakten for veidriften av norddelen av Trøndelag skal det for denne kontrakten gjennomføres forhandlinger med aktuelle entreprenører.

Konkurransen foregår i to trinn. I første omgang må entreprenørene melde sin interesse for å bli med i anbudskonkurransen. Se hele kunngjøringen i Doffin:

• Driftskontrakt 9405 Trøndelag sør 2025-2030 | Doffin, Database for offentlige anskaffelser

Leverandørene som godkjennes inviteres til å komme med første tilbud. Deretter foretar Statens vegvesen en evaluering og inviterer tre til fire entreprenørene til forhandlinger.

Neste trinn er at entreprenørene leverer sitt andre og endelige tilbud, og Statens vegvesen vekter pris og de øvrige kriteriene for å avgjøre hvilken entreprenør som gir mest for pengene.

– Det blir tilbudskonferanse 15. oktober  2024 og fristen for innlevering av forespørsel om deltakelse i konkurransen blir 1. november 2024. Tilbudskonferanse arrangeres digitalt, noe som er besparende når det gjelder tid og kostnader både for tilbydere og Statens vegvesen. Dette er noe Statens vegvesen har gode erfaringer med. Vi har mål om at kontrakten med valgt entreprenør undertegnes cirka uke 14 i 2025.

Konkurransen gjennomføres via Statens vegvesens konkurransegjennomføringsverktøy (KGV).

Det er mål om å bli ferdig med arbeidene rundt månedsskiftet oktober–november.

Stikkrennen er delvis kollapset

Det etableres egen omkjøringsvei knyttet til arbeidene, da det ikke er alternativ omkjøring. Farten på den 180 meter lange omkjøringsveien som skal etableres og anleggsområdet blir 50 kilometer per time. Omkjøringsveien er godkjent for modulvogntog.

Dagens stikkrenne i stål er delvis kollapset. Det gamle stålrøret erstattes med nytt betongrør med en diameter på 160 centimeter. Stikkrennen ligger fra 5,5 meter til 8 meter under veibanen, så det er store masser som må fjernes. Den største jobben er likevel å få etablert omkjøringsveien, som er kritisk viktig knyttet til manglende omkjøringsmuligheter. Arbeidene utføres av entreprenør John Galten AS.

Stikkrennen på riksvei 25 som ligger ved Kjernmolia i Søre Osen er cirka midt mellom Elverum og Trysil. I og med det er setning i veien som resultat av den delvis kollapsede stikkrennen er veien humpet og farten har vært nedsatt siden uværets herjinger.

Stikkrenner er viktig for fremkommeligheten

En stikkrenne er en konstruksjon som leder vann under en vei, jernbane, sti eller en annen type anlagt struktur. Funksjonen til en stikkrenne er å forhindre opphopning av vann, som kan føre til erosjon, oversvømmelser eller skade på infrastrukturen. Riktig dimensjonering og vedlikehold av stikkrenner er viktig for å sikre at de fungerer effektivt over tid.

Én milliard mer i året til fylkesveiene var lovnaden i Nasjonal transportplan (NTP) som regjeringen la frem før sommeren. Dette følges ikke opp i budsjettet for 2025, hvor de kun vil øke tilskuddet med 481 millioner kroner, ifølge NTB.

– Skuffende svakt

– Dette er skuffende svakt, sier Handagard.

– Vi hadde forventet at de holdt egne løfter i første budsjett etter de la frem Nasjonal transportplan. Det holder ikke å si at økninger kommer i fremtiden, når det allerede nå mangler en halv milliard, sier hun.

NAF mener det må brukes betydelig mer penger enn i dag for å få bukt med forfallet på  fylkesveiene. Satsningen som ble lagt frem i NTP ble derfor godt tatt imot. Forfallet på fylkesveiene vil koste om lag 100 milliarder kroner å utbedre, ifølge NAFs beregninger.

– Det regjeringen legger frem her er langt unna det beløpet som trengs for å gjøre fylkesveiene tryggere for folk over hele landet. Dårlige fylkesveier er mer trafikkfarlige og mer sårbare for økte påkjenninger fra klimaendringer. Derfor haster det å sette veiene vi bruker hver eneste dag, i bedre stand, sier Handagard.

Forsiktig start

Selv om en økning fra dagens nivå er en start, mangler det altså mye på at regjeringen følger opp nivået som Nasjonal transportplan legger opp til.

– Et løfte om mer penger de neste årene er ikke godt nok. Det haster å utbedre fylkesveiene, og dette er en altfor forsiktig start, sier Handagard.

Fredag besøkte LO-leder Peggy Hessen og utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik vegprosjektet E136 Breivika–Lerstad i Ålesund sammen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). NCC er hovedentreprenør med flere underentreprenører. Det jobber 130 ansatte i vegprosjektet som vil koste om lag 2,5 milliarder kroner.

Breivika–Lerstad er det første vegprosjekt hvor Vegvesenet samarbeider med LO for å forebygge arbeidslivskriminalitet.

Etter planen skal LO-koordinatorene også inn i vegvesen-prosjektene Sotra-sambandet/Bergen, Gartnerløkka–Kolsdalen /Kristiansand, Ring-1/Oslo, Rogfast/Stavanger–Haugalandet.

– Sammen vil vi gjøre en forskjell

LO-leder Peggy Hessen ser på det som et betydelig fremskritt at LO nå får lov til å samarbeide med Norges største landbaserte byggherre.

– Vi har et felles mål om å styrke byggherrenes kamp mot arbeidslivskriminalitet. Vi må jo kunne si at vi har prøvd å få dette til over en lengre periode. Takk til NTL tillitsvalgte i Statens vegvesen som har bidratt til å få dette samarbeidet. Jeg synes det viser gullet i den norske arbeidsmodellen at vi har denne tilliten mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, sier Hessen Følsvik.

Hun mener Statens vegvesen allerede har gjort en imponerende innsats.

– Sammen vil vi nå virkelig kunne gjøre en forskjell, sier LO-lederen.

LO-kongressen har kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping som sin viktigste kampsak. Ikke bare fordi det fører til arbeidstakere blir utnyttet og underbetalt. Skatteunndragelser undergraver den norske velferdsstaten.

– Ikke minst må vi sørge for like konkurransevilkår, slik at de som driver seriøst og bra ikke blir utkonkurrert av useriøse i norske veiprosjekt, sier hun.

Bredt vegvesen-samarbeid

Vegvesenet har i flere år hatt egne SHA rådgivere (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) på vegprosjektene. Rådgiverne tar stikkprøver i timelister, ser på boforhold og vurderer sikkerheten. Vegvesenet har også en egen krim-avdeling. Her jobber flere erfarne etterforskere. Mange har bakgrunn fra politiet.

Vegvesenet samarbeider også med Arbeidstilsynet og Skatteetaten for å forebygge arbeidskriminalitet. Sammen med Bane NOR leder Vegvesenet et samarbeidsforum for offentlige oppdragsgivere i kampen mot useriøse aktører i anleggsbransjen.

– Vi må samarbeide bredt for å kunne avdekke useriøse aktører i anleggsbransjen, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.

Han medgir at et internasjonalt arbeidsliv med flere utenlandske entreprenører har gjort det mer krevende å holde oversikt over alle avtaler som skal sikre gode arbeidsbetingelser for ansatte i norske veiprosjekt. Bare på Sotra sambandet ved Bergen er det ansatte fra 100 ulike nasjoner.

– Lovbrudd skal ikke lønne seg

Regjeringen og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård applauderer samarbeidet mellom LO og Statens vegvesen. Regjeringen har innført flere tiltak for å forebygge useriøsitet og arbeidsmiljøkriminalitet i næringslivet.

– Det skal aldri lønne seg med lovbrudd på en arbeidsplass. Regjeringen vil derfor øke gebyrnivået fra 1,8 millioner til seks millioner kroner. Arbeidstilsynet kan også gi gebyr på inn til 4 prosent av omsetningen til entreprenøren, sier samferdselsministeren.

NCC vil gjerne vise kortene

Det er NCC som er hovedentreprenør på E136 Breivik–Lerstad. Selskapet ønsker satsingen mot arbeidslivskriminalitet velkommen. Det bidrar til konkurranse på like vilkår i bransjen.

– Det blitt litt forenklet som FairPlay-regler i fotballen. Det er viktig med trygge rammer slik at alle får gode opplevelser. NCC er utelukkende positive til at norske myndigheter og statlige aktører som Statens Vegvesen ser oss i kortene og setter høye krav til bransjen, sier leder for NCC Infrastructure i Norge, Svein-Arne Sivertsen.

Nye Veier tar sikte på å signere kontrakt med Risa AS i løpet av oktober.

– Det har vært god konkurranse om kontrakten. Tre selskapsgrupperinger var kvalifisert for tilbudsfasen, der Risa AS med rådgiveren Multiconsult Norge AS, etter to forhandlingsrunder står igjen med høyest score, sier administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland.

Konkurransen er i stor grad basert på gjeldende reguleringsplan fra 2015, men med flere optimaliseringer. Delstrekningen får en veibredde på 7,5 meter og den nye veien kommer til å ligge i skjæring på oversiden av dagens vei. På deler av strekningen skal det bygges natursteinsmurer mot fjellsiden. For å løse skredutfordringene skal det bygges fanggjerder, steinplastrede skredrenner, to bruer og en kulvert, slik at skredene kan gå i kanaliserte nedløp og ikke over veien.

– Skredsikringstiltakene er en svært viktig del av prosjektet, noe som vil bidra til færre stenginger og vesentlig redusert risiko for ulykker. Prosjektet inkluderer også trafikksikker løsning for gående og syklende med ny gang- og sykkelvei, sier Aanesland.

For å sikre trygg trafikkavvikling i byggeperioden må prosjektet bygges i etapper med midlertidig trafikkomlegging og lysregulering.

– Det er en milepæl for både Nye Veier og trafikantene at vi nå nærmer oss byggeaktivitet på det første utbedringsprosjektet på rv. 13 i Hardanger, sier Aanesland.

Nye Veier legger opp til byggestart våren 2025. Veistrekningen Djupevik–Kviturtunnelen er planlagt ferdig i løpet av høsten 2026.

– Entreprenøren vår har virkelig stått på og gjort en god jobb med å skifte ut de to brufugene, forteller Mariann Gundersen, byggeleder i Statens vegvesen.

Den tunge sikringen er allerede fjernet fra bruen, og i natt fjernes også ledeskinnene. Da vil østgående trafikk igjen gå som normalt.

Slapp å helstenge bruen

Selve arbeidet med brufugene startet mandag 26. august, og før det ble det satt ut sikring og E18-trafikken ble lagt om. Det var satt av inntil tre måneder til arbeidet som nå er fullført på halve tiden.

Én av grunnene til at dette har tatt kortere tid, er at vi slapp å helstenge bruen i 24 timer to ganger.

– Her fikk vi til et godt samarbeid og en god løsning med de som utførte arbeidet. Det gjorde at herdetiden ble kortere. Mens betongen herdet over natten, ble all trafikk ledet over på den nyeste Varoddbrua. Dette ble gjort nattestid mens trafikken er på sitt laveste, og to ganger i løpet av prosjektet, forklarer Gundersen.

Fikk alt levert til avtalt tid

Foruten kortere herdetid av betong, ble alt av utstyr, varer og produkter levert før eller til oppstart av arbeidet.

– Det skjer av og til i vedlikeholdsprosjekter at det blir forsinkelser i levering av utstyr og produkter. Men for dette prosjektet ble alt levert når det skulle og ingen forsinkelse oppstod, forklarer byggelederen.

Mariann Gundersen forteller også at god planlegging og gjennomgang av arbeid før det skulle utføres på bruen, var med på å få en effektiv utførelse av arbeidsoppgavene. I tillegg til et godt samarbeid med entreprenøren, som i dette arbeid har vært Trescon AS, og andre som har vært involvert.

– Dette prosjektet har rett og slett gått på skinner fra vi startet og frem til nå. Vi er klar over at kø og forsinkelser er kjedelig for trafikanter, så vi er veldig glade for å at arbeidet nå straks er ferdig, sier Mariann Gundersen i Statens vegvesen.

Nå som ledeskinner og sikring fjernes fra bruen, vil trafikken gå som normalt igjen med én kjøreretning på hver bru. Kollektivtrafikken vil også få tilbake sine kjørefelt.