Dette kjem av omlegging av køyremønster til parkeringsplassen. Det blir også litt mindre kapasitet for parkering. For dei som skal ha med køyretøy på ferja blir det ingen endringar.
Denne veka blir det etablert eit midlertidig servicebygg og nødvendig arbeidsvarsling/skilting kjem på plass.
– Det midlertidige servicebygget blir operativt neste veke, og då startar også rivinga av Furneskiosken, seier byggjeleiar Kristian Hauståker i Statens vegvesen.
Det har ikkje vore drift av kiosken dei siste åra, men bygget har likevel fungert som servicebygg.
– Strakstiltaka blir gjorde for å sikre trafikktryggleiken for mjuke trafikantar, med betre styring av trafikken til og frå parkeringsareala, forkorte lengda for fotgjengarkryssing og leggje betre til rette for på- og avstigning til buss, forklarer Hauståker.
Det heilt nye servicebygget vil liggje nærare kaia. I tillegg skal det lagast sykkelparkering og ei vidareføring av renovasjonsløysinga. Målet er at arbeida med strakstiltaka skal vere ferdig før jul i år.
Utførande entreprenør er Mesta. Desse arbeida var den første «mini-konkurransen» som vart lyst ut med utgangspunkt i den nye rammeavtalen «Mindre vegarbeid område midt 2024–2026» som vart signert av alle entreprenørane 26. juni 2024.
Strakstiltaka er del av ein større plan for E39 Vestnes ferjekai, der Statens vegvesen er i gang med detaljregulering for kaia og tilhøyrande landområde.
Dette planarbeidet omfattar mellom anna etablering av gang- og sykkelveg og trygg kryssing av E39 med samband heilt til Vestnes sentrum. I tillegg skal det leggjast til rette for ny og dobbel ferjekai i tillegg til eksisterande kai, som vil få ny funksjon.
Ferjesambandet Molde-Vestnes frakta ifjor 1 1186 405 personar, 904.026 køyretøy og 7950 motorsyklar, og var Møre og Romsdal sitt mest trafikkerte ferjesamband i 2023.
Fra 1. januar i år ble det stilt krav om at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. På årets Miljødag får vi høre hvordan ulike innkjøpere ivaretar dette kravet, samt om støtteordninger og pålegg fra det offentlige som er med på å påvirke utviklingen.
Norge er kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra asfalt. Det jobbes godt i alle ledd, og både entreprenører og leverandører tar i bruk nye teknikker og materialer for å redusere sine klimagassutslipp. Det siste året har vi fått både sirkulær og utslippsfri asfalt.
Men er vi best i verden på asfalt og bærekraft, eller kan vi gjøre mer?
Alt dette får vi høre om på Miljødagen 2024.
Program og påmelding på hjemmesidene til Norsk Asfaltforening.
Operatøren av Norges 43 statseide flyplasser skal bli mer innsiktsdrevet med ny data- og analyseplattform.
Norges statseide flyplasser er klar for et stort digitalt transformasjonsprogram gjennom et utvidet, langsiktig partnerskap mellom Amadeus og Avinor, som innebærer at flyplassoperatøren utvider bruken av Amadeus sine teknologiløsninger.
Sentralt i partnerskapet er en forpliktelse til å sammen skape fremtidens passasjeropplevelse med passasjertjenester som kan leveres fra hvor som helst og ved hjelp av ulike enheter, i stedet for faste servicesteder som innsjekkingsskranker.
Denne visjonen innebærer at innsjekkingsagenter på Avinors flyplasser kan vandre rundt i avgangshallen for å betjene passasjerer fra flere ulike flyselskaper ved hjelp av en app på nettbrett eller mobil. Den ambulerende betjeningen vil kunne ta pass- eller biometriske data og enkelt skrive ut bagasjelapper eller boardingkort fra en hvilken som helst automat i terminalen. Dette vil gjøre at passasjerene ikke lenger trenger å stå i lange køer, men kan i stedet sjekke inn og levere bagasjen sin fra hvor som helst i terminalen.
Som en del av transformasjonsprogrammet, vil Avinor sine 43 flyplasser i Norge oppgradere bruken av Amadeus sin Cloud Use Service (ACUS) på mer enn 800 servicepunkter, samt begynne å drifte konsernets 250 selvbetjente innsjekkingsautomater med Amadeus-programvare. Avinors flyplasser har også mulighet til å aktivere biometri for ulike steg i den totale passasjeropplevelsen, inkludert innsjekking, tilgang til lounger og ombordstigning, noe som reduserer manuelle dokumentkontroller og fjerner ytterligere friksjon fra passasjeropplevelsen.
I tillegg til knutepunktet i Oslo, driver Avinor flere mindre flyplasser som betjener avsidesliggende steder med relativt lite trafikk i lavsesongen. Selskapene ser for seg at disse mindre flyplassene kan administreres uten behov for kostbar infrastruktur som innsjekkingsskranker eller informasjonsskjermer, og at Avinor kan fjernstyre dem ved hjelp av mobile enheter som iPads som er koblet til Amadeus' skytjenester.
Tjenestene inkluderer også bruk av Amadeus Airport Insights, en avansert data- og analyseplattform. Ved å utnytte AI og maskinlæring gjør denne plattformen Avinor i stand til effektivt å analysere millioner av data fra ulike berøringspunkter i terminalen, noe som forbedrer beslutningstaking og passasjeropplevelsen betydelig.
Denne innsiktsdrevne tilnærmingen betyr at Avinor vil få tilgang til prediktive analyser og proaktive varsler som støtter bedre beslutningstaking. Driftsteamene vil vite hvor lang tid passasjerene tilbringer i ulike områder av terminalen, og vil proaktivt kunne identifisere flaskehalser i passasjerflyten og forutsi perioder med høy eller lav etterspørsel for å fordele ressursene bedre.
– Våre flyselskapskunder og reisende forventer en moderne flyplassopplevelse med minimal kø og en rask, hyggelig og effektiv service. Teamene våre vil jobbe hånd i hånd med Amadeus for å skape en enestående passasjeropplevelse som bidrar til å bringe gleden med flyreiser tilbake. Teknologien utvikler seg raskt, og vi ser for oss en fremtid med mindre terminalutstyr og en mye mer fleksibel tilnærming til å betjene passasjerene, sier Simen Bergsrud, leder for digitale tjenester i Avinor.
– Avinor har lenge vært ledende innen teknologisk innovasjon og har en sterk tro på at ny teknologi kan redusere driftskostnadene og forbedre flyplassopplevelsen. Dette er en fleksibel kontrakt som innebærer at Avinor tar i bruk et bredt spekter av våre eksisterende produkter, men jeg er spesielt begeistret for den utviklingen teamene våre skal skape i fellesskap for å utvikle helt nye måter å betjene passasjerene på, sier Yann Guillemain, SVP EMEA Airport & Airline Operations, Amadeus.
For å redusere kostnadene og gi passasjerene bedre service, omfatter partnerskapet en rekke ytterligere oppgraderinger bagasjehåndtering og -sporing, samt hvordan meldinger utveksles mellom ulike aktører på flyplassen ved å gå over til nye digitale systemer.
Totalt seks entreprenører ønsker å delta i konkurransen om å bli prekvalifisert, disse entreprenørene er:
– Vi er fornøyde med den stor interesse for prosjektet, og gleder oss til å se gjennom tilbudene. Vi ser frem til en spennende videre prosess frem mot tildeling av entreprisen, sier delprosjektleder Vibeke Malvik.
Kontraktsarbeidet omfatter prosjektering og bygging av Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, totalt cirka 14 kilometer vei. Prosjektet er en utvidelse av dagens vei fra 2 til 4 felt. Arbeidene omfatter blant annet nye løp i Oslofjordtunnelen, Frogntunnelen og Vassumtunnelen, nye tunnelportaler, flere større bruer og omlegging av kryssområder. Kontrakten skal gjennomføres med modellbasert prosjektering. Prosjektet omfatter også oppgradering av dagens tunneler på strekningen.
I tillegg til prosjektering og design av et nytt avløpsrenseanlegg i Stord kommune, skal Norconsults rådgivere jobbe med planlegging og prosjektering av overføringsledninger, reguleringsplaner, kommunedelplaner for vann- og avløp og kontraheringsprosesser.
Norconsult har Norges største rådgivermiljø innen vann og avløp (VA) og har lang erfaring, kompetanse og kapasitet til å designe og prosjektere gode og trygge løsninger. Prosjekteringen av avløpsrenseanlegget for Stord kommune vil i hovedsak bli utført av ingeniører fra Norconsults kontorer i Bergen, Sandvika, Tromsø, Stord og Haugesund.
Oppdraget starter opp i løpet av 4. kvartal og omfatter alle fag som skal til for å etablere et nytt avløpsrenseanlegg, men der de mest sentrale fagene vil være vann- og avløp prosess, konstruksjon, VVS og elektro.
– Norconsult kjenner Stord kommune som en kompetent og fremtidsrettet oppdragsgiver, og vi ser frem til å samarbeide med deres dyktige VA-ingeniører. Renseanlegget vil tilfredsstille eksisterende og fremtidige krav til rensing av avløpsvann og bidra til et renere fjordsystem, sier Vegard Jacobsen, konserndirektør for Norge regioner i Norconsult.
Tildelningen av kontrakten er betinget av en karensperiode som utløper 7. oktober.
– Vi gleder oss over å ha inngått kontrakten for samhandlingsfasen for E6 Ranheim–Sveberg. Dette er en viktig milepel i prosjektet, for å ferdigstille denne veistrekningen. I samhandlingsfasen samarbeider vi tett med entreprenør, og reduserer prosjektets risiko for begge parter, sa Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.
I samhandlingsfasen skal Hæhre gjøre seg kjent med prosjektet, identifisere hvilke arbeider som gjenstår og komme med innspill til optimaliseringer. Videre skal det prosjekteres og planlegges klart for oppstart av arbeidene. Rambøll er engasjert som rådgiver, sentrale underentreprenører er Hæhres søsterselskap Contur, samt Acron på elektroarbeider.
– Vi takker for oppdraget, og gleder oss til å fortsette E6-utbyggingen i Trøndelag. Vi har samarbeidet godt med Nye Veier i tidligere prosjekter, og sammen funnet trygge, gode og rasjonelle løsninger både for anleggsgjennomføringen og det ferdige veianlegget. Nå ser vi frem til å benytte vår kompetanse i planleggingen og gjennomføringen av dette komplekse prosjektet. Sammen med andre søsterselskaper i Infra Group-konsernet skal vi nå gjennomføre en god samhandlingsfase, som skal munne ut i en målpris og kontrakt om gjennomføring av arbeidene. Parallelt rigger vi oss for en oppstart av arbeidene på nyåret, sa Gudmund Roen, daglig leder i Hæhre Entreprenør.
Utbyggingen omfatter prosjektering og bygging av ny firefelts vei E6 mellom Ranheim og Sveberg. Veien skal bygges for fartsgrense 110 kilometer i timen. Strekningen er cirka 12,5 kilometer lang fordelt på 10,8 kilometer vei i dagen og den cirka 1,7 kilometer lange Væretunnelen. Det skal blant annet også bygges tre toplanskryss, og to kryss skal kompletteres med nye ramper.
Som en del av utbyggingen skal det etableres ny vannforsyning for Malvik kommune med et ledningssystem langs traséen fra Være til Sveberg. Arbeidene med ledningen er påbegynt, og skal ferdigstilles som del av oppdraget som Hæhre Entreprenør AS nå har fått. Nytt nordgående løp for Væretunnelen er ferdig sprengt og sikret. Det eksisterende tunnelløpet i Væretunnelen skal rehabiliteres og utvides noe i nord på grunn av krav til sikt. Kontraktsverdien er på om lag 2,2 milliarder kroner.
Åpningen foretas av fylkesordfører Arne Thomassen og ordfører i Arendal Robert Cornels Nordli. Den nye veien fører det meste av trafikken til og fra Arendal havn vekk fra Eydehavn sentrum. Trafikksikkerheten for beboere og trafikanter vil dermed bli betraktelig bedre.
Før seminaret er det befaring på E136 Breivika–Lerstad, og lunsj i kantina til NCC.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik, Statens vegvesen og leder for NCC Infrastructure i Norge, Svein-Arne Sivertsen møter anleggsfolk.
Bakgrunnen for seminiaret er samarbeidsavtalen mellom LO og Statens vegvesen, hvor Norges største landbaserte byggherre har engasjert fire LO-koordinatorer for å å forebygge arbeidslivskriminalitet i anleggsbransjen.
Tid | Hva skjer | Ansvar | ||||
1000 | Oppmøte SVV riggen i Moavegen 24, Ålesund. På med vernesko, hjelm og vest | |||||
1015-1100 | Befaring E136 Breivika- Lerstad | |||||
1100-1140 | Lunch i NCC-kantina | |||||
1140-1230 | Miniseminar:
Dette gjør vi for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i anleggsbransjen |
|||||
1140-1143 | Velkommen til Statens vegvesen i Ålesund | Prosjektdirektør Ove Nesje, Statens vegvesen | ||||
1143-1146 | Dette er E136 Breivika-Lerstad | Prosjektleder Ole Kristian Birkeland, Statens vegvesen | ||||
1146-1152 | Hva gjør regjeringen for å forebygge arbeidslivskriminalitet? | Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård | ||||
1152-1156 | Styrket kamp mot sosial dumping | LO leder Peggy Hessen Følsvik | ||||
1156-1200 | SVV har gode rutiner for oppfølging av kontrakter. Hvilken merverdi får vi av samarbeidet med LO? | Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik, Statens vegvesen | ||||
1200-1204 | Se oss gjerne i korta | Leder for NCC Infrastructure i Norge, Svein-Arne Sivertsen. | ||||
1204-1208 | Arbeidsfolk skal ha det bra på jobb, det er ikke alltid tilfelle | Truls Nilsen, anleggssekretær LO | ||||
1208-1212 | Dette ser jeg etter i anleggsbransjen | LO koordinator Stig Øystein Hansen, Møre og Romsdal | ||||
1212-1230 | Spørsmål fra media |
Fra lørdag 28. september cirka klokken 07.00 frem til natt til onsdag 2. oktober går det ikke persontog mellom Eidsvoll og Dombås. Togtrafikken går som normalt fra og med onsdag morgen.
Søndag 29. september mellom klokken 01.05 og 09.15 utvides stengingen til også å omfatte strekningen mellom Gardermoen og Eidsvoll.
Persontogene erstattes med buss i disse periodene. Merk at SJ Norge erstatter togene på linje F6 med buss på hele strekningen mellom Oslo og Trondheim. Nattog innstilles uten alternativ transport.
Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i eller ved jernbanesporet. Selv om persontogene er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst. Det vil også gå enkelte godstog i perioden.
Gjennom Stange kommune jobbes det nå på en god del av den tre mil lange strekningen hvor Bane NOR bygger nytt dobbeltspor. Hovedaktiviteten denne gang er en omlegging av sporet ved Kleverud på Espa, slik at dagens spor blir frigjort til anleggsarbeid i sydenden av den påbegynte Hestnestunnelen. Disse arbeidene, som vil pågå døgnkontinuerlig, er hovedgrunnen til at banen må stenges i fire sammenhengende døgn.
– Når banen først er stengt, starter vi også opp arbeidet med ny stasjon i Stange og gjør annet arbeid på strekningen, sier prosjektsjef i Bane NOR, Anders Linnestad. I denne saken kan du lese om de øvrige dobbeltspor-jobbene under togpausen.
I tillegg til dobbeltspor-arbeidene, gjør Bane NOR en rekke andre små og store jobber i løpet av togpausen:
Bane NOR utnytter alltid ledige luker mellom togene for å gjøre vedlikehold. Vi får gjort mye, men noen ganger i året er vi avhengige av å stenge sporet for trafikk for å gjøre nødvendige tiltak på en enda mer effektiv og driftssikker måte. På strekninger hvor pendlere og jobbreisende er i flertall, prøver vi så langt som råd å legge slike togpauser til helger og i forbindelse med ferier.
– Mesta har opprettet stipendet for å få flere jenter til å gjøre som Emilie – å velge yrkesfag. Vi ønsker jenter velkommen til bransjen og vi skal ta godt vare på dem, sa Tonje Jensen, konsernsjef i Mesta under utdelingen av stipendet. Hun håper både oppmerksomheten rundt stipendet og Tik-Tok-kampanjen «Mesta impossible» har bidratt til at jentene kan få opp øynene på hvor spennende bygg og anleggsbransjen er, og hvor mange muligheter som finnes i Mesta.
– Vi er hele tiden på jakt etter gode fagutdannede, både jenter og gutter. Men vi er særlig opptatte av at vi har et mangfold på arbeidsplassen, og der betyr jentene mye, sier Jensen.
Emilie Holsen går på bygg- og anlegg på Førde vidaregåande skule og fikk utdelt stipendet av konsernsjef Tonje Jensen.
– Jeg ble kjempeglad for å få dette stipendet. Og jeg skal spare pengene. Kanskje til jeg skal ta lappen, fortalte stipend-vinner Emilie Holsen. Hun tok både traktor-lappen og sertifikatet for lett motorsykkel på en uke i sommer. Og hun jobber nå ved siden av studiene på Eiksenteret i Førde. Selv har hun et klart mål om å bli ingeniør. Emilie har alltid vært opptatt av maskiner, og stipendet gjør at hun er enda mer sikker på at hun har valgt riktig.
Emilie Holsen ble ønsket velkommen i bransjen av Bodil Farsund, prosjektleder på Mestas driftskontrakt i Førde. Bodil tar senere i høst imot Emilie på utplassering, slik at hun får testet ut Mesta som arbeidsplass.
– Jeg har sagt ja til alle jenter som vil hit. Det gikk trått ei stund, men nå har vi en fin gruppe jenter på kontrakten, forteller Bodil Farsund som kan vise til at en tredjedel av de ansatte på kontrakten er kvinner. Hun tror det ryktes at jenter blir godt tatt imot i bedriften.
– Og jeg vil så gjerne fortelle alle at det er SÅ mange spennende arbeidsoppgaver i Mesta, sier Farsund.
Med på utdeling av stipendet var også Jeanette Engen, anleggsleder i Mesta, samt byggherre på prosjektet, Heidi Strandos, Statens Vegvesen og Katrine Bjønnes Larsen, Opplæringskontoret.
Mesta er blant de beste i bransjen som har en kvinneandel på 13 prosent i snitt. Og det er mangel på mange kvinner blant fagarbeiderne.
Bygg- og anleggsteknikk – spesialister fra denne linjen kan bli betongfagarbeider, veifagarbeider, anleggsgartner og fjellsikrer.
Elektro og datateknologi – elektrikere jobber ofte i høyden og sikrer godt lys langs veier og gjennom tunneler.
Teknologi- og industrifag – folk som både kan mekke på og kjøre svære anleggsmaskiner kommer fra denne linjen. Det er også mulig å spesialisere seg som maskinfører.
Mesta er Norges ledende selskap innen drift og vedlikehold av vei og bane, og bygger, vedlikeholder og utvikler norsk infrastruktur. Det er et viktig samfunnsoppdrag og gir en meningsfull arbeidshverdag: Vi får folk fram og jobber aktivt med mangfold og likestilling. Mesta har 50 prosent kvinneandel i ledelse og stab, men trenger å øke andelen fagarbeidere.
Hva er Mesta-stipendet?
Mesta-stipendet deles ut til jenter som har søkt seg til yrkesfag innen bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi eller teknologi- og industrifag. Stipendet deles ut for første gang i år, og konkurransen foregikk på TikTok, hvor den ble sett av to millioner.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fikk god hjelp av Sander Haueng Kristiansen og Lukas Amadeus Fenes Fagervik, fra klasse 6C på Gruben barneskole, da han i går la ned grunnsteinen til Mo i Rana lufthavn Fagerlia.
Stortinget vedtok 11. juni 2021 å iverksette flyplassprosjektet i Rana, og samme sommer ble Sweco engasjert som byggherre. AF Gruppen ble valgt til hovedentreprenør i 2022, og startet opp på anlegget i mai 2023. Da hadde forberedende arbeider pågått ved Tore Løkke og PK Strøm siden september 2022.
Prosjektets styringsramme er på 4582 millioner kroner, og 666 millioner kroner av finansieringen er lokal, i regi av Rana kommune og Polarsirkelen lufthavnutvikling.
Darya Katyba og Bernhard Bornstein satte tonen for grunnsteinsnedleggelsen da de åpnet med «You Raise Me Up» av Josh Groban, før samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ønsket hjertelig til lykke med grunnsteinsnedleggelsen.
– Jeg var her også i april i år. Da tok vi det første spadetaket på rullebanen. Siden den gang er det blitt sprengt, gravd og flyttet på vegetasjon og stein. Jeg har fått vite at det til sammen skal forflyttes masse tilsvarende to Kheopspyramider inne på anleggsområdet. Det er ikke noe småtteri, sa Nygård.
– Jeg setter stor pris på å kunne være til stede også i dag. Nå for å markere at byggingen av terminalbygget og driftsbygningene endelig kommer ordentlig i gang, fortsatte samferdselministeren.
Konsernsjef i Avinor, Abraham Foss, var tydelig stolt av å kunne markere denne viktige milepælen.
– Vi står nå midt i hjertet av et av de mest spennende byggeprosjektene i Norge. Det som lenge var en drøm og en visjon har blitt helt konkret. I dag legger vi grunnsteinen i bakken, sa Foss og fortsatte:
– Helgeland er et område med et enormt potensial. Lufthavnen som bygges i Fagerlia vil ha hele Helgeland som marked, og bidra til utvikling i hele regionen.
– Nå er de viktig at Mo i Rana og Helgeland tar på seg en ny og langsiktig utfordring: Nemlig å gjøre seg attraktive overfor flyselskapene som skal ta i bruk den nye flyplassen. Dette er et spennende oppdrag for Avinor. Det har vært utrolig gøy å kunne være med på utformingen fra start, og vi gleder oss til fortsettelsen, sa konsernsjef Abraham Foss.
Polarsirkelen lufthavnsutviklings Henrik Johansen snakket på vegne av lokale krefter og næringsliv, som er inne med hele 150 millioner kroner.
– Det grunn til å trekke fram næringslivet fra Træna i vest via Rødøy, Lurøy, Nesna, Rana og Hemnes til Hattfjelldal i øst, som satset på Polarsirkelen Lufthavnutvikling. Jeg vil spesielt trekke frem et møte på Lovund fredag den 24. mars i 2007 der samfunnsbyggeren Steinar Olaisen samlet sjømatnæringen fra flere kommuner. Der fødtes Polarsirkelen Lufthavnutvikling med 1 million i aksjekapital.
Ordfører i Rana, Geir Waage, er vertskap for den kommende regionale lufthavnen. Han la ikke skjul på at dette er en stor dag.
– Ønsket om å få en ny stor flyplass har vært viktig i mange år. Grunnen til det er enkelt og greit at mellom Værnes og Bodø som er en strekning på 700 kilometer langs E6 kan ikke arbeidshesten i luftfarten 737 en lande.
– Helgeland er den industrielle og økonomiske motoren i landsdelen vår, men har ikke hatt direkte tilgang til stamrutenettet. Det får vi når flyplassen åpner.
– Hvorfor er flyplassen viktig og hvorfor har Rana kommune satset så stort som vi har gjort nettopp på dette prosjektet? Det er fordi det vil gi eksisterende næringsliv og industri muligheter til å vokse. Samtidig vil de gi nye og bedre muligheter for folk og næringsliv til å reise til og fra regionen vår.
Waage la også ned stein i den felles grunnsteinen, sammen med ordførerne Paul Asphaug (Hemnes), Sølvi Anderssen (Hattfjelldal), Håkon Lund (Lurøy), Trond Sletten (Træna), Hanne Davidsen (Nesna), Inger Monsen (Rødøy) og Siv Aglen (Brønnøy).
Også ordførerne fikk bistand fra Sander og Lukas fra Gruben barneskole til å få steinene på plass i grunnsteinen, som er støpt av lokale Momek. De to elevene synes det var skikkelig stas å være en del av denne historiske markeringen.
– Dette er utrolig artig å være med på, og vi synes det er veldig tøft at vår klasse som ble plukket ut til dette, var tiåringene fra Gruben barneskole enige om.
Støpning av grunnmuren til det kommende terminal- og driftsbygget er allerede i gang. Ved årsskiftet er det planlagt å begynne å reise råbygget. Mo i Rana lufthavn Fagerlia åpner for kommersiell trafikk i 2027.
Det er ikke lenger bare pris som teller når Statens vegvesen tildeler kontrakter for drift og vedlikehold av riksveier. Entreprenørene må også konkurrere om å finne gode løsninger for trafikantene, vinterdrift og utslippskutt. Det er tilbudet som gir det beste forholdet mellom pris og kvalitet som velges.
For å finne fram til den entreprenøren som gir mest verdi for pengene, vil Statens vegvesen gå inn i forhandlinger med tre til fire entreprenører – før det gjennomføres en «finalerunde» mellom disse.
Her er kandidatene som ønsker å være med i finalen om å drifte riksveiene i Hedmark i Innlandet:
I løpet av neste måned vil Statens vegvesen avgjøre hvilke entreprenører som går videre til forhandlinger.
Kontrakten omfatter drift av 632 kilometer riksvei i Hedmark. Veidrift innebærer å holde veiene trygge og framkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.
Tradisjonelt har veidriftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har Statens vegvesen tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller med i konkurransen. Konkurransen gjennomføres i to trinn.
I Hedmarks-kontrakten utgjør vinterdrift om lag 70 prosent av kontraktsarbeidene og dette vil være sentralt tema i tildelingen. Her vil entreprenørene selv komme med løsninger for å sikre optimal vinterdrift.
Nå er første tilbudsfrist for Hedmarks-kontrakten ute, og Statens vegvesen skal evaluerte de innkomne tilbudene og velge ut de entreprenørene som går videre til andre runde.
Etter planen skal den nye veidriftskontrakten for Hedmark skrives under i januar 2025. Kontrakten løper fra 1. september 2025 og fem år fremover, pluss tre år gjensidig opsjon.