Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– For å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, trenger vi kunnskap som hjelper oss å få ned utslippene fra transport. Derfor gir regjeringen nå til sammen 192 millioner kroner til tre sterke forskningsmiljøer. De tre får status som nasjonale forskningssentre for transport. Målet er at vi gjennom forskning kan forbedre infrastrukturen, redusere miljøpåvirkningen, ta i bruk teknologi og øke sikkerheten på veiene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
Forskningssentrene skal drives i åtte år og skal ha et helhetlig og langsiktig perspektiv på transportsystemet. Sentrene skal være tverrfaglige og skal ikke være avgrenset til én transportform.
– Når vi nå peker ut nasjonale forskningssentre for transport, samler vi de fremste kunnskapsmiljøene på feltet. De skal utvikle kunnskapen vi trenger for å utvikle framtidas transportløsninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Forskningsrådet er ansvarlige for tildelingen.
– Sentrene skal knytte aktører fra forskningen, det offentlige og næringslivet sammen. Målet er at ny kunnskap og nye løsninger kan bli tatt raskt i bruk, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Det er lagt vekt på at forskningen skal være til nytte i politikkutforming og myndighetsutøvelse. De tre sentrene skal forske på ulike temaer:
En strekning på rundt 700 meter i det som nå er en del av anleggsplassen på Ramstadsletta er snart ferdig asfaltert og klart for at veien legges om søndag 29. juni. Det vestgående løpet på E18 blir lagt om for å gi plass til det videre arbeidet med E18 Vestkorridoren, og den nye traseen vil bli brukt helt frem til vestgående løpet av Høviktunnelen åpner i 2027.
Under arbeidet med omleggingen blir det innsnevringer på E18. Det vil si at E18 ved Ramstadsletta reduseres fra tre til to felt inn mot Oslo, og fra tre til ett felt ut av Oslo.
Avkjøringsrampen fra E18 i vestgående retning til Blommenholm er stengt under arbeidene. Avkjøringen til Høvik fra E18 i vestgående retning holdes åpen.
Det blir begrenset fremkommelighet på E18 mellom Høvik og Blommenholm. For å sikre trygg og effektiv trafikkomlegging blir det redusert fart på denne strekningen.
– Det vil bli mer kø denne helgen, og vi beklager ulempene. Vi oppfordrer til alle til å velge alternativ transport, vurdere om det er mulig å legge reisen til et annet tidspunkt, og beregne god tid, sier Gillebo.
E18 er en av landets mest trafikkerte veier, også i helger, og det det vil derfor bli ekstra køer når veien snevres inn. Lokalveiene i Bærum vil også oppleve mer trafikk denne helgen.
Arbeidene starter fredag klokken 20:00, og er ferdig søndag klokken 11:00. Tidspunktene er valgt for å kunne holde veien åpen i de timene med størst trafikk ut og inn til Oslo.
– Arbeidet med omleggingen er for omfattende til at det er mulig å gjennomføre alle endringer nattestid. Denne helgen er valgt for å unngå de erfaringsmessig største utfartshelgene, første helg i skoleferien og første helg i fellesferien, sier Anne-Lise Gillebo, prosjektleder for delprosjektet Strand – Ramstadsletta i Statens vegvesen.
Lørdag 28. juni er det flere store arrangementer i Oslo og konsert på Fornebu.
– Arrangørene oppfordrer allerede alle til å benytte seg av kollektivtransport, og Statens vegvesen vil understreke at det er ekstra viktig nå som fremkommeligheten på E18 blir redusert, sier Gillebo.
Ingen bussholdeplasser blir berørt av innsnevringen, og kollektivfeltet inn mot Oslo blir opprettholdt for å prioritere bussreisende. Innsnevringen vil likevel kunne gå ut over bussenes fremkommelighet som følge av mer kø på vegnettet. Statens vegvesen oppfordrer derfor reisende til å beregne god tid, og også vurdere andre reisemåter.
Vindvarsling for fjellovergangen er spesielt nyttig for nærings- og kollektivtransporten, men også for bobil- og campingvognturister kan det være greit å vite om det er sterk vind over Dovre.
Statens vegvesen tester nye digitale skilttavler langs E6 på Dombås og Oppdal, og ved E136 sørgående rett før Dombås sentrum.
De nye skilttavlene erstatter gamle tavler som har hatt sin levetid.
Mens de gamle tavlene bare varslet om fjellovergangen var åpen eller stengt, viser de nye tavlene også vindstyrken oppe på Dovrefjell. Vindvarslet på tavlene blir oppdatert hvert tiende minutt, og informasjon om vindstyrken blir hentet fra værstasjoner oppe på fjellet.
De nye tavlene er foreløpig i prøvedrift, men skal etter planen være i permanent drift fra juni/juli i år.
Vindvarslingsanlegget for Dovrefjell består av totalt sju fullgrafiske skilttavler:
Forvarslingsskiltene er plassert i lavlandet, i god tid før bilistene starter på vegen oppover mot fjellet. Dette gjør at sjåførene kan planlegge alternative ruter eller velge å utsette turen til vinden har løyet.
På Dombås stod skilttavla i bakkene opp mot fjellet, nå er den flyttet til sør for Dombås sentrum. Det gjør at bilistene får tidlig varsling om forholdene opp på fjellet og kan velge å snu i rundkjøringen på Dombås, planlegge alternative ruter eller utsette turen til vinden er blitt svakere, sier byggeleder i Statens vegvesen, Odd Arne Strandheim.
På Oppdal-siden står skiltet plassert vis-à-vis Felleskjøpet, ved rundkjøringen lengst sør i Oppdal sentrum for sørgående trafikk.
Byggelederen påpeker at tidlig varsling er spesielt nyttig for de som kjører store vogntog og busser.
– Store kjøretøy kan være særlig utsatt for kastevinder, som det periodevis er på Dovrefjell. Forvarsling på Dombås og Oppdal skal informere slik at hver enkelt bilist selv skal kunne vurdere om de bør kjøre opp på Dovrefjell ut ifra hvilket kjøretøy man benytter, sier Strandheim.
Også privatbilister som kjører større kjøretøy, vil ha nytte av å vite hvor sterk vind det er oppe på fjellet. Vinden kan ta godt tak i for eksempel bobiler og campingvogner.
De nye digitale skilttavlene er fullgrafiske og lette å lese på avstand. Det betyr også at det er mulig å legge inn ulike symboler i tillegg til tekst for å gi trafikantene nyttig og viktig informasjon langs veien.
Frist for ferdigstilling av etableringen av fanggjerdene er 31. oktober 2025.
Fanggjerdene skal settes opp rett nord for fangvollen som ble etablert ved Vårstigen rasteplass i 2023/2024.
Statens vegvesen har gjennomført både kartlegginger og tiltak for denne skredutsatte strekningen de siste årene. For eksempel er det for en strekning på cirka 17 kilometer mellom Vårstigen og Klevan registrert over 60 skred og steinsprang de siste 20 årene. E6 har her en fartsgrense på 80 kilometer per time og en gjennomsnittlig trafikk på cirka 2300 kjøretøy per døgn. Målet for tiltakene er bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for denne viktige transportåren mellom Midt- og Sør-Norge.
Det skal settes opp cirka 750 meter med fanggjerder øst for E6. Gjerdene vil ha en høyde på fem meter og blir dimensjonert for å kunne stoppe stein, snø og løsmasseskred som tidligere har havnet i veien på denne strekningen.
Før montering av fanggjerdene gjennomføres det boring og prøvetrekking av seks og ni meter lange stag for å vurdere forankringsdybden til fanggjerdene. I tillegg skal området arbeidssikres før arbeidene med gjerdene kommer i gang.
Det settes også opp en plastringsmur for å redusere sig av løsmasser. I bergskjæringen ved Trollkjerka skal det gjøres sikring av skjæringen med bolter, rensk og erosjons- og isnett.
Utførende entreprenør for arbeidene er Fjerby AS.
Sikringsarbeidene blir gjennomført på dagtid. Ett kjørefelt blir stengt med langsgående sikring mellom åpent kjørefelt og arbeidsområde. Trafikken i begge retninger ledes forbi anleggsområdet med lysregulering i det åpne kjørefeltet. Det blir også nedsatt fart forbi anleggsområdet.
Statens vegvesen ber alle trafikanter om å være oppmerksom og vise hensyn, og at skilting og lysregulering respekteres. Sikkerheten for trafikantene og de som arbeider er det aller viktigste.
Det anbefales å følge med på vegvesen.no eller Vegvesenets trafikk-app for oppdatert informasjon om arbeidene og trafikkavviklingen:
– Vi er svært glade for å ønske rådgiverne i Aas-Jakobsen velkommen til Norconsult. Etter å ha samarbeidet på store og komplekse prosjekter i en årrekke, kjenner vi Aas-Jakobsen som et sterkt og kompetent fagmiljø. Begge selskapene har en rekke felles verdier, alt fra prestasjonskultur og ansvarlighet til medeierskap. Selskapene komplementerer hverandre, og Aas-Jakobsens kapasitet og kompetanse vil styrke vårt tjenestetilbud og strategiske posisjon i viktige nøkkelmarkeder, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult.
Norconsult styrker nå sin posisjon innenfor infrastruktur, der Aas-Jakobsen er anerkjent både i Norge og internasjonalt blant annet for sin brukompetanse. Det vil i tillegg styrke konsernets evne til å levere komplette tjenester til store og komplekse prosjekter. Oppkjøpet er det hittil største i Norconsults historie, og et viktig steg i selskapets ambisjon om en topp-tre posisjon i Norden.
Aas-Jakobsen har levert gode og stabile økonomiske resultater over mange år. I 2024 var netto omsetningen på 470 millioner kroner med et justert driftsresultat etter avskrivninger på 103 millioner kroner.
Aas-Jakobsen, som består av selskapene Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen, Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen Trondheim og Geovita, har utviklet kritisk infrastruktur helt siden 1937 og er et ledende rådgivende ingeniørselskap med spesialisering innen konstruksjonsteknikk, samt geoteknikk og ingeniørgeologi.
– For Aas-Jakobsen har det vært viktig å bli del av et større tverrfaglig miljø med en sterk posisjon i flere markeder. Å bli en del av Norconsult starter et nytt og spennende kapittel, der felles verdier og en sterk kulturell match står sentralt. Det gir våre medarbeidere muligheten til å samarbeide med noen av de beste ekspertene, samtidig som de får ta del i verdiskapningen gjennom medeierskap, sier Trond Hagen, adm. direktør i Aas-Jakobsen.
Integrasjonen vil bli planlagt i tett samarbeid med Aas-Jakobsen når transaksjonen er gjennomført, og det legges opp til en prosess med involvering fra begge parter for å søke gode løsninger for berørte enheter, fag og grupper av ansatte.
Det sier Jørn Simonsen i Statens vegvesen.
– De aller fleste er flinke til å bidra til å holde rasteplassene ryddige, innbydende og presentable slik vi alle – både Vegvesenet som eier og trafikantene som brukere – ønsker at de skal være, understreker han.
Men så er det dessverre også slik at det finnes noen unntak.
– Og det er disse vi nå forsøker å nå ut til. Vi ber dem om hjelp til å holde rasteplassene i god stand. Forlat dem slik du selv ønsker å finne dem, rett og slett.
Både det utvendige, det som møter trafikantene først, og det innvendige (som sanitæranlegg) er viktige for opplevelsen.
Det er søppeldunker på alle rasteplassene. De tømmes jevnlig, og kravet er at det til enhver tid skal være mulig å legge søppel i dem.
– Men selv med sommerlig frekvens på tømming, kan heller ikke våre dyktige og samvittighetsfulle entreprenører være alle plasser til enhver tid. Skulle det være fullt i dunken når du kommer, ta med søppelet ditt til neste plass du stopper. Og ring 175; da kommer du til nærmeste veitrafikksentral. De vil varsle videre, slik at entreprenør rykker ut så raskt som mulig.
Statens vegvesen håper alle som ferdes langs norske veier i sommer, nyter kjøreturen til fulle.
– Bidra til at også rasteplassene blir en nytelse, til glede for oss alle, avslutter Simonsen.
Statens vegvesen har ansvar for rasteplassene langs riks- og europaveier.
Fylkeskommunene har ansvar for rasteplassene som ligger langs fylkesveier.
– Vi er glade for å kunne tildele kontrakten til Bjelland AS, som nå skal bygge siste etappe av Bussvei-traséen i Sandnes. Bussvei-strekket Elvegata–Havnegata langs Vågen i Sandnes sentrum skal etter planen stå ferdig sommeren 2026, det gleder vi oss veldig til, sa fylkesordfører Ole Ueland ved signeringen.
Foto: Bjelland AS
Avtalen ble signert av Ueland og daglig leder i Bjelland AS, Joakim Hetland – og det var både latter, smil og god stemning rundt bordet.
– Vi gleder oss til å komme i gang med arbeidet! Dette prosjektet betyr mye for oss og vi ser fram til å samarbeide med Bussvei-prosjektet det neste året, uttalte Hetland.
Den nye Bussvei-strekningen i Sandnes sentrum blir omtrent 850 meter lang, og veien vil utvides enkelte steder for å gi bedre fremkommelighet.
Julie Eges gate planlegges som en ren kollektivgate, med tosidig sykkelfelt, fortau og nye holdeplasser. I Gravarsveien legges det opp til sidestilte kollektivfelt, midtstilte kjørefelt, tosidig sykkelfelt og fortau, samt holdeplasser sør for krysset ved Havnegata.
Krysset mellom Julie Eges gate og Gravarsveien skal bygges om til et T-kryss med svingefelt fra både sørvest og nordøst.
For å sikre bedre trafikkflyt og trygghet, vil svingemulighetene ved Gravarslia og parkeringsanlegget i Elveparken bli begrenset til av- og påkjøring i kjøreretningen. I tillegg etableres det en ny rundkjøring i krysset Havnegata/Gravarsveien, og bussene får egen utkjøring fra den nye reguleringsplassen som bygges her.
NAF mener økningen til samferdsel i fylkene er en viktig prioritering i avtalen.
– En halv milliard kan virke lite når man ser på de enorme behovene for vedlikehold av veiene ute i fylkene. Samtidig er det en viktig prioritering i et revidert budsjett. Her har regjeringen lyttet, og det er vi glade for, sier Handagard.
Samtidig peker hun på at i flere fylker kan pengene måtte deles mellom kollektivtransporten og utbedring av veier. Flere steder i landet er det varslet rutekutt og prisøkninger for kollektivtransporten.
– Fylkene har ansvar for både kollektivtransport og et enormt veinett. Mange steder i landet er begge deler i krise. Fylkene står overfor økte kostnader for kollektivtransporten og veier som skriker etter vedlikehold. Denne prioriteringen sender et signal om at regjeringen har forstått utfordringen, sier Handagard.
Samlet for fylkene er det et behov for utbedringer på fylkesveiene som vil koste om lag 108 milliarder kroner. Anslaget fra NAF er basert på Statens vegvesens beregninger av etterslepet på vedlikehold fra 2023, i 2025-kroner.
– Regjeringen la i Nasjonal transportplan opp til å øke med én milliard mer i året på vedlikehold av fylkesveier hvert år. I budsjettet som kom i fjor høst, kom halvparten av dette. Økningen i revidert budsjett er altså ikke uventet, men likevel et viktig gjennomslag. Vi forventer at regjeringen prioriterer enda mer penger til samferdsel i fylkene i budsjettet som kommer til høsten, sier Handagard.
– Bakgrunnen for at prosjektet ble igangsatt var todelt. Hovedgrunnen er Tunnelsikkerhetsforskriften som ble innført i 2007 og som stiller krav til sikkerhetsnivået i tunneler over 500 meter. Den andre grunnen er at mye av utstyret som var i tunnelene var utslitt og modent for utskifting, sier Eirik Matre Røthe, prosjektleder i Statens Vegvesen.
Statens Vegvesen valgte en konkurranse med forhandlinger og det var syv tilbydere som viste interesse.
– Av syv tilbydere ble fire prekvalifisert basert på erfaring de hadde fra tilsvarende arbeid, og tre tilbydere leverte til slutt tilbud på jobben. Etter en kort forhandlingsrunde hvor vi avklarte uklarheter ble det gitt endelige tilbud. Basert på en helhetsvurdering der både pris, HMS, organisering av jobben, plan for utførelse og fremdrift ble vurdert, ble Mesta AS vurdert til å ha levert det beste totaltilbudet. Alt i alt er vi fornøyd med anbudsprosessen og det var god interesse blant flere kvalifiserte aktører.
– Prosessen hvor det blir avholdt møter med tilbyderne i flere omganger, først i fellesskap og deretter med hver enkelt tilbyder, tar tid og krever en del arbeid. Men prosessen gir også entreprenørene bedre forståelse av hva som skal utføres og hjelper med å avklare eventuelle uklarheter og misforståelser. Jeg er sikker på at vi har fått en bedre kontakt og et lavere konfliktnivå ved å gjennomføre anbudskonkurransen på denne måten, sier Røthe.
Sindre Rusnes Sørfonn, byggeleder i Statens vegvesen Utbygging, Utbyggingsområde vest, Tunneloppgradering vest, forteller om et godt samarbeidet mellom byggherre og entreprenør.
– Totalt sett har entreprenøren levert et godt produkt innen tidsfristen. Det har vært noen utfordringer med grunnforhold og værforhold rundt bygging av ny portal ved Dalseidtunnelen.
Det har også vært krevende med trafikkavvikling, da dette prosjektet har foregått i fem tunneler samtidig over en strekning på 24 kilometer. Til tross dette har entreprenøren løst oppgavene på en god måte.
– Samarbeidet med rådgivende og entreprenør har også vært bra. Vi har hatt regelmessige møter for å sikre at alle parter er oppdatert og at eventuelle problemer blir løst raskt og effektivt. Dette har bidratt til å holde prosjektet på rett spor til tross for utfordringene vi har møtt, sier Sørfonn.
Mats-Andre Lied, rådgiver i Sweco, forteller om et hovedsakelig modellbasert prosjekt.
– I prosjekteringen har vi jobbet modellbasert hvor det har vært koordinering med byggherren med tverrfaglige modeller for kontroll og innspill. Vi har likevel ikke kommet unna tegninger, og spesielt for elektro er det mange tegninger. Sweco har stilt med prosjekterende over store deler av landet og har hatt et godt og stabilt prosjekt-team som har erfaringer fra andre prosjekter som vi har benyttet.
– Tunneloppgradering skal følge kravene til tunnelsikkerhetsforskriften, så det innovative i dette prosjektet har vært å finne gode løsninger som er mulig å gjennomføre innenfor rammene som er med eksisterende tunneler. Hver tunnel har sine karakteristikker som har utfordret prosjekteringen og samspillet med byggherren og entreprenør. Totalt sett har vi lykkes svært godt, sier han.
Gro Berg, prosjektleder i Mesta, forteller at selskapet har utført alle arbeidsoppgavene i egen regi med underentreprenører på enkelte arbeidsoppgaver.
– Alle tunnelene er oppgradert med nye tekniske bygg, vann og frostsikring, kabelgrøfter, ny belysning, ny ventilasjon, brannskap, stengepunkt, havarilommer, DAB-radio med mulighet for innsnakk og kameraovervåkning. Anleggsområdet er langt og vi startet opp med tunnelene i ytterkant. En utfordring har vært at arbeidet i hovedsak ble utført mellom klokken 20.00 og 05.30 med ledebilkjøring og til tider stor trafikk. Det har også vært mye krevende logistikk og mye transport mellom tunnelen.
– Portal på Dalseid skulle vært startet opp høsten 2022 og ferdigstilt høsten 2023, men arbeidet ble ikke startet før våren 2024. På grunn av grunnforhold og rasutsatt fjellside er arbeidet bare så vidt påbegynt våren 2025.
– I dag er alle tunnelene unntatt portalen på Dalseid ferdigstilt og overlevert til byggherren. To av tunnelene er nå sendt inn til sikkerhetsgodkjenning. Portalen på Dalseid er på 50 meter og er planlagt ferdig støpt i løpet av høsten 2025 med resten av arbeidene ferdigstilt våren 2026. Dette er et svært rasutsatt området og forlengelsen av portalen er et viktig rassikringstiltak på E16, avslutter Berg.
Riksvei 52 via Hemsedalsfjellet er den fjellovergangen mellom øst og vest som har størst andel tungtransport. Nesten 30 prosent av alle som kjører strekningen er tyngre kjøretøy.
De to punktene Statens vegvesen nå skal lyse ut kontrakter for, er to av de mest krevende punktene lags riksveien. Begge punktene ligger mellom selve Hemsedalsfjellet og bygden Tuv.
Ved Storskar bru er det i dag to krappe svinger. Dagens bru har en for svak bæreevne, og skal erstattes av en ny bru nedstrøms for dagens bru. Her er det tidligere hentet ut steinmasser i fjellskjæringen, og arbeidet som nå skal gjøres bygger videre på de inngrepene Statens vegvesen har gjort tidligere.
– Etter at nye Skjøiten bru åpnet i 2022, så er Storeskar bru det svakeste punktet på riksvei 52 slik vi vurderer det. Mange tungbilsjåfører har gitt tilbakemeldinger at disse to stedene er krevende å kjøre. Vi er glade for at vi nå kan komme i gang med dette prosjektet, inkludert strekningen fra Tuv til Venås, sier prosjektleder i Statens vegvesen Pål-Steinar Karlsen.
Det andre stedet som skal utbedres er Tuv–Venås, rett vest for Tuv sentrum. Her er dagens stigning og svinger utfordrende for fremkommelighet. Spesielt for tyngre kjøretøy. Stigningen har ført til at tyngre kjøretøy kjører seg fast vintertid, som igjen skaper køer og trafikkfarlige situasjoner.
Dagens stigning er opp mot 9,1 prosent, mens ny stigning blir redusert til 5,4 prosent på det meste.
Mellom Tuv og Venås skal også sju avkjørsler fra ni eiendommer ut i riksveien bli erstattet med én felles utkjørsel. Det vil bedre trafikksikkerheten. Veien får veistandard klasse H1, og veibredden utvides fra cirka seks meter til ni meters bredde.
Det finnes per i dag ingen tilbud for myke trafikanter på strekningen. Derfor skal Statens vegvesen bygge parallell gang- og sykkelvei separat fra veien. Dette blir tryggere for de gående og syklende, og mer oversiktlige for alle sjåfører.
I tillegg skal dagens kjettingplass erstattes med ny plass litt nærmere Tuv sentrum. Dagens kjettingplass er underdimensjonert. Ny plass blir 6 meter bred, med fysisk skille mellom kjettingplassen og kjørebanen. Dagens plass er 60 meter lang, mens ny kjettingplass blir 80 meter lang. Plassen vil være belyst, og ha eget inn- og utkjøringsareal. Ny kjettingplass er forventa å ha mer kapasitet enn dagens løsning, og være mer trafikksikker.
– Riksvei 52 over Hemsedalsfjellet er den fjellovergangen i Norge som har den største delen tungtransport, med over 500 tunge kjøretøy som kjører over fjellet hver dag. Derfor er det bra at Vegvesenet skal utbedre to av de mest krevende punktene langs veien – noe som blir særlig viktig om vinteren, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Statens vegvesen planlegger å lyse ut kontrakt over sommeren, og håper å tildele kontrakten vinteren eller våren 2026. Byggestart blir trolig våren 2026, mens selve byggetiden er anslått å være på rundt 1,5 til 2 år.
– Riksveg 52 over Hemsedalsfjellet er den fjellovergangen i Noreg som har den største delen tungtransport, med over 500 tunge køyretøy som køyrer over fjellet kvar dag. Derfor er det bra at Vegvesenet skal utbetre to av dei mest krevjande punkta langs vegen – noko som blir særleg viktig om vinteren, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Etter at Skjøiten stod ferdig i 2022, så er Storeskare bru det svakaste punktet på riksveg 52. Mange tungtransportsjåfører har meldt dette som eit krevjande punkt. Denne skal no erstattast med ny bru.
Vegen mellom Tuv og Venås har krappe svingar og bratte stigningsforhold, noko som gjer det utfordrande for blant anna tungtransporten. No skal vegen utvidast og stigninga reduserast.
Storeskare bru
Tuv–Venås
Tiltaket er et prosjekt i Tenk Tromsø. Målet med arbeidet er å gjøre krysset og holdeplassene mer oversiktlig og tryggere, særlig for myke trafikanter. I tillegg skal standarden til holdeplassene løftes til dagens nivå og det skal skapes bedre flyt for trafikken langs E8.
Dagens kryss og holdeplasser er uoversiktlig og brukes av svært mange. Reisende opplever dagens løsning som utrygg å bruke. I dette området ligger Tromsdalen bydel med boliger, skoler mm. TUIL-arena, Tromsdalen camping, gravlund, båthavn og friluftsområder. Et areal i båthavna benyttes også til tivoli, messer og lignende. Under slike arrangement er det ekstra mange som bruker holdeplassene og krysser E8 til fots.
For å sikre de som skal utføre arbeidet og alle trafikanter, vil farten bli satt ned til 30 km/t gjennom anleggsområdet. Statens vegvesen ber alle sjåfører om å vise ekstra aktsomhet til den nye veg- og kollektivløsningen er på plass.
Anleggsarbeidet forventes å være ferdigstilt innen 15. august 2025.
SE BLADARKIV