Rammeavtalen har en varighet på to år med en opsjon på 1+1 år (maksimalt fire år), og den har et anslått årlig totalvolum på 200-350 millioner kroner fordelt på selskapene som er innstilt. Endelig volum avhenger av offentlige bevilgninger til Statens vegvesen i perioden samt oppdragsgivers interne kapasitet.

– Vi setter stor pris på denne rammeavtalen. Våre fageksperter har lang og god erfaring med å jobbe tett med Statens vegvesen i viktige veiprosjekter, og jeg er trygg på at vi vil levere topp kvalitet også i denne rammeavtalen, sier Bård Hernes, konserndirektør Norge, hovedkontor, i Norconsult.

Endelig signering av rammeavtalen vil skje i etterkant av karensperioden som utløper 20. september 2024.

På denne messen skal Sporveien Trikken sammen med trikkeprodusenten CAF demonstrere live hvordan trikken kan fjernstyres. Gjester som besøker messen vil få mulighet til å fjernstyre trikken.

Den fysiske trikken står plassert på Holtet i Oslo og vil bli fjernstyrt direkte fra messen i Berlin.

Den første messedagen vil seansen foregå på Europe`s Rail standen. Her er det forhåndsavtalt hvilke personer som får mulighet til å fjernstyre trikken med en obligatorisk fjernstyrings-vognfører fra Sporveien Trikken ved sin side. De påfølgende messedagene vil det være mulig for andre besøkende å fjernstyre trikken fra CAF sin messestand. Da også med en obligatorisk godkjent fjernstyrings-vognfører fra Sporveien Trikken ved sin side.

Dette er et debattinnlegg av Kirsti Kierulf, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening og Grete Aspelund, nordisk leder for forretningsområdet i NCC Industry. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

I dag er Norge i stor grad et silosamfunn. Etter vår vurdering er vi på jumboplass i Norden når det gjelder å utvikle helhetlige og tverrsektorielle planer. Hver sektor har en tendens til å lage egne planer, egne prioriteringer og bygge opp sine egne ressurser. Dette er dyrt, ineffektivt og beredskapsmessig farlig.

Grete Aspelund. Foto: NCC

Et godt eksempel er norsk veistandard. I dag er det slik at når tøffe prioriteringer skal gjøres, taper hullet i veien hver eneste gang. Med et vedlikeholdsetterslep for vei på 40 milliarder kroner blir Forsvarets mobilitet og evne til å reagere raskt hindret av veier som ikke tåler belastningen. For hvordan skal fylkeskommunale og kommunale veier bære tunge militære kjøretøy, når de allerede taper kampen mot privatbiler og regnskyll?

Nå har vi i en ny geopolitisk virkelighet som vil kreve mer av oss. Totalberedskapskommisjonen skriver at næringslivet må integreres bedre i den formelle beredskapsstrukturen. Det viser alvoret, men også mulighetene.

La forsvar, kommune og næringsliv sitte rundt bordet – sammen! For å prioritere de prosjektene som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomme, og hvor innsatsen vil ha mest effekt.

Erfaringene viser, ikke minst fra koronapandemien, at myndigheter og næringsliv både har evne og vilje til å samarbeide. Når skippertakene må tas, bretter vi opp ermene, snakker sammen og forsøker å få jobben gjort. Ofte lykkes vi.

Næringslivet jobber med kommuner, stat og forsvar i dag. Utfordringen er at næringslivet oftest har rollen som en passiv underleverandør. Det offentlige definerer sitt behov, sender ut anbudspapirer og inngår avtale med den som har det beste tilbudet.

Kirsti Kierulf. Foto: Chris Caspersen

Ser vi på store, offentlige infrastrukturprosjekter der man har kommet i mål på tid, kvalitet og budsjett, så er det en tydelig fellesnevner: Samspill. Motsatt ser vi at ved dyre forsinkelser, så mangler gjerne den gode dialogen mellom partene. Vår påstand er at her er det millionbeløp å spare, som i sin tur kan brukes til å styrke lokalsamfunnet.

Vi mener det nettopp er på infrastruktur og samferdsel lokalt at næringslivet særlig kan spille en større og viktigere rolle i beredskapen – gjennom et tettere samspill. Det finnes kompetanse og tilstedeværelse over hele landet. Det private næringsliv er ikke bare en leverandør til lokalsamfunnet. Det er også en del av dette samfunnet, med ledere og medarbeidere som vil og kan bidra. Men dagens silotenking står i veien.

Det starter med dialog, og en felles ambisjon. Vi må kartlegge hva vi til sammen har, hva vi trenger og hvem som skal ta ansvaret for hva. Hvis det finnes strukturelle hindringer for samfunnsmessige gode løsninger, må disse adresseres og løses.

Det er alvor nå, og tiden fremover vil kreve mer av oss. Da må vi bygge ned siloene, slik at vi får mest mulig ut av hver krone.

Selv om nedbøren har avtatt fra morgenen av for Innlandet og Trøndelag, så er det varslet ytterligere regn mot kvelden, selv om det ikke er gitt nytt varselnivå.

– Selv om nedbøren som kommer ikke har samme omfang, så må det følges opp tett og løpende knyttet til vannmetning i jorda og vannføring i vassdragene. Dette betyr at det fortsatt er fare for flom, skred og stengte veier i dagene fremover. Vi oppfordrer derfor trafikantene til å holde seg oppdatert og ta gode valg for ferdsel i områdene som er hardest rammet, sier avdelingsdirektør Nils Karbø.

Oppryddingsarbeid og behov for utbedringer

Stengninger har særlig rammet de kommunale og fylkeskommunale veiene, men også for riksveiene har det vært, og er, stengninger og trafikale utfordringer.

– Statens vegvesen opprettholder skjerpet beredskap også i dagene framover, spesielt med hensyn til at jorda nå mettes av vann og økt vannføring i vassdragene. Det er løpende dialog og godt samarbeid med NVE, Meteorologisk Institutt, politiet, nødetatene og øvrige vegeiere, sier avdelingsdirektør Nils Karbø.

Karbø ønsker å gi en spesiell honnør til entreprenørene.

– Gjennom natta, på morgenen og utover dagen har mye folk og materiell vært i sving. Ikke minst er det gjort viktige forberedelser i forkant av nedbøren med befaringer og sjekk av stikkrenner og vannveier med mer. Her gjøres det en god og utrolig viktig jobb.

Oppryddingsarbeider pågår og det vil i tiden fremover også bli behov for utbedringer.

Fortsatt varsler fra NVE og MET

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) understreker at vannføringen i Gudbrandsdalslågen og Glomma har steget, hvor flomtoppen først nås lørdag, men at den kraftigste stigningen blir på torsdag.

Både riks- og fylkesveier på Østlandet og i Trøndelag er stengt på grunn av flom og skred, en uke etter at regnvær satte to av hovedveiene mellom øst og vest i landet ute av spill.

– Dette viser hvor på etterskudd vi er med å sikre veinettet. Flom og skred stenger veier og sperrer lokalsamfunn inne. Det haster å trappe opp arbeidet med å sikre veiene mot de stadig større påkjenningene fra et klima i endring, sier Handagard.

Klimasikring av veiene må prioriteres, mener NAF. I Nasjonal transportplan er det ingen øremerket ordning til sikringstiltak for strekninger som er spesielt utsatt ved ekstremvær.

– Vi etterlyser en helhetlig satsning på klimasikring. Fordi konsekvensene blir så store når flom og skred lammer veinettet. Derfor bør sikring av veinettet mot nedbør og klimaendringer ses under ett. Både riks- og fylkesveier må settes i stand til å stå imot oftere og kraftigere nedbør, sier Handagard.

Kostet 1,2 milliarder etter «Hans»

Etter ekstremværet «Hans» i august 2023, kostet det 1,2 milliarder kroner å utbedre riks- og fylkesveier som ble rammet. Manglende sikring mot ekstremvær har store kostnader, påpeker NAF.

– Vi kan ikke ha det slik at vi bruker en milliard i året på opprydding eller at halve landet isoleres hver gang det regner kraftig. Gang på gang har forskere advart om at ekstremvær og økt nedbør vil ramme oftere og kraftigere enn før. Det haster nå med å trappe opp innsatsen, sier Handagard.

Meteorologisk institutt har varslet opp til 60-80 millimeter nedbør i løpet av 24 timer i de mest berørte områdene.

Det er ifølge NVE foreløpig usikkert hvordan været vil utvikle seg, men de forventer at det kraftigste regnet vil komme i Innlandet og sørlige deler av Trøndelag. Høyest intensitet på nedbøren er ventet natt til tirsdag.

– Dersom disse prognosene slår til, kan det få store konsekvenser for veinettet. For eksempel kan veier og bruer blir stengt på kort varsel, sier Nils Karbø, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Hold deg oppdatert – bruk appen Vegvesen trafikk

Karbø råder alle til å holde seg oppdatert om status på veinettet i området man ferdes i, og anbefaler å laste ned appen Vegvesen trafikk eller følge med på www.vegvesen.no/trafikk. Begge steder publiseres trafikkmeldinger fortløpende.

– Med appen Vegvesen trafikk på telefonen kan du abonnere på varsler for ditt område, og få informasjon om stengte veier og andre viktige hendelser på veiene direkte, forteller Karbø.

Statens vegvesen har brukt de siste dagene til forberedelser, sammen med andre etater og aktører:

– Statens vegvesen er godt forberedt sammen med våre entreprenører, og vi har tett dialog med andre etater og veieiere. Men dersom situasjonen skulle bli krevende på veiene, må hver enkelt gjøre gode valg med tanke på å ferdes på veiene, sier Karbø.

– E134 er ein viktig vegforbindelse mellom aust og vest, men manglar ein god kopling til Bergen. Med denne avgjersla legg regjeringa til rette for å kunne lage ein utviklingsstrategi for forbindelsen. Dette er viktig fordi vi veit at strekninga har lang reisetid med dårleg vegstandard enkelte stader, i tillegg er deler av strekninga rasutsett, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Statens vegvesen har utarbeida konseptvalgutgreiing for E134 arm til Bergen. Den har vore på høyring, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS1). Utgreiinga tar for seg ulike alternativ for tilknyting av Bergensområdet til E134 ved Jøsendal, og det vidare arbeidet skal no ta utgangspunkt i konsept 1.

– Konsept 1 er eit framtidsretta val for utviklinga i Hardanger. Dette har ein kjempa for lokalt i lang tid. At ein kan byggje stegvis gjer det mogleg med viktige utbetringar på dagens veg, seier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Konsept 1 legg godt til rette for trinnvis utbygging og  gjenbruk av eksisterande veg. No får Statens vegvesen i oppgåve av departementet å lage ein utviklingsstrategi saman med Vestland fylkeskommune.

– Med utviklingsstrategien ønskjer vi å få betre kunnskap om utfordringane, mogleg trinnvis utbygging og kva strekningar som bør prioriterast i det vidare arbeidet, seier Nygård.

E6 fra Ranheim til Sveberg er en viktig delstrekning av det opprinnelige prosjektet på E6 Ranheim–Værnes. Nå er vi i samhandling med Hæhre Entreprenør AS for nærmere å beskrive omfanget av prosjektet mer i detalj. Utbyggingen vil i tiden framover bli gradvis gjenopptatt, sier Espen Almlid, utbyggingsdirektør i Nye Veier.

Firefelts vei fra Hellstranda til Værnes

Etter at kontrakten med Acciona ble avsluttet har Nye Veier sett på ulike tiltak på strekningen som vil gi mindre naturinngrep, arealbeslag, utfylling i sjøen og lavere kostnader. I den sammenheng antydet Nye Veier at det kunne være aktuelt å avslutte firefelts veien på Hellstranda. Nå har Nye Veier besluttet ikke å gå videre med dette tiltaket. Det betyr at veien skal fullføres som fire felt frem til Værnes slik det opprinnelig har vært planlagt.

– Vi har bestemt at vi ikke går videre med den mulige nedskaleringen som innebar å avslutte fire felt på Hellstranda. For å kunne bygge den regulerte løsningen på Værnes er vi imidlertid avhengig av tillatelse til utfylling. Denne tillatelsen er ikke på plass ennå, og vi må avvente utbygging til den foreligger. I samråd med Stjørdal kommune er vi opptatt av at utfyllingen bør være minst mulig. Per nå vet vi ikke med sikkerhet om en justering vil innebære endring av reguleringsplanen. Vi må dessuten ha på plass andre eventuelle avbøtende tiltak i forbindelse med utfyllingen før vi kan starte opp. Disse spørsmålene skal vi drøfte og avklare sammen med kommunen, sier Almlid.

Optimalisere løsninger fra Sveberg til Værnes

For øvrige deler av delstrekningen fra Sveberg til Værnes jobbes det videre med en kontrakts – og gjennomføringsstrategi. Dette vil avklare om det for eksempel kan være aktuelt å dele opp i flere delprosjekter. Nye Veier jobber med optimaliseringer blant annet for å redusere prosjektets foravtrykk på klima og miljø, og for å redusere kostnader. Aktuelle tiltak kan innebære endringer i reguleringsplaner.

– Nye Veier er opptatt av å ferdigstille mest mulig raskest mulig av strekningen på E6 fra Ranheim til Værnes. Dette vil vi gjøre så snart vi har utfyllingstillatelse på plass og tilstrekkelig likviditet til å gå videre med ulike deler av E6 Sveberg–Værnes. Prosjektet blir som vi tidligere har varslet, dyrere enn opprinnelig budsjett. Vi ser derfor på muligheter for å kostnadsreduksjoner der det er fornuftig og hensiktsmessig. Vår ambisjon er å lyse ut konkurranse, velge entreprenør og deretter starte utbygging så snart dette er klart, avslutter Almlid.

– Vi jobber med å gjøre farleia fra Stamsund til Risøyrenna bedre og tryggere. Ved Vitjet nord for Raftsundet er det svært trangt, slik at større fartøy må vente til møtende fartøy har passert. Vi skal utdype dette området til en dybde på 10 meter slik at risikoen for ulykker reduseres, opplyser prosjektleder Magnus Rørvik i Kystverket.

Deler av strekningen fra Stamsund til Risøyhamn er dårlig merket i dag, og går gjennom trange passasjer med korte avstander mellom kursendringene. Det er stor trafikk i området, med en rekke skip som ferdes gjennom området, inkludert lasteskip, fiskefartøy under vinterfisket samt Hurtigruten og Havila Kystruten, som har sin faste rute gjennom strekningen.

– Målet vårt er å redusere ulykker ved å forbedre merkingen med bunnfaste merker med lys og utdype grunne områder. Tiltaket i Vitjet omfatter totalt tre utdypninger. Løsmassene deponeres i sjødeponiet vi oppretter ved Vitjet og sprengsteinmassene deponeres ved Børøya industriområde på Stokmarknes, opplyser Rørvik, som gjør oppmerksom på at nærmeste bebyggelse må påregne noe støy fra anleggsarbeidet.

Prosjektlederen understreker at det er viktig at sjøfarende i området tar hensyn til anleggsarbeidet og overholder oppmerking. Vær spesielt oppmerksom på midlertidige sjømerker og varsel i Etterretning for sjøfarende (Efs).

– Arbeidet omfatter fjellsprengning under vann, og det er vedtatt en sikkerhetsavstand på 100 meter til anleggsriggen. Vi ber sjøfarende om å utvise aktsomhet ved passering av anleggsstedet. Anbefalt alternativ rute er gjennom Hanøysundet, forteller prosjektleder Rørvik.

Det er planlagt at arbeidet i farleia ved Vitjet skal være ferdig i løpet av året.

– Som før har vi et bredt og spennende faglig program som vil gi innblikk i mange aktuelle pågående og kommende bruprosjekter i Norge og Sverige, sier Rune Pedersen, senioringeniør i Statens vegvesen.

Samferdselsministeren åpner konferansen

Brukonferansen går av stabelen på Oslo Plaza onsdag 6. november og torsdag 7. november, og åpningsinnlegget holdes av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Rune Pedersen. Foto: Statens vegvesen

– Det faglige programmet for konferansen vil følge livsløpet til et bruprosjekt, altså fra planleggingsfasen, til utbyggingsfasen og videre til drifts- og vedlikeholdsfasen, forteller Pedersen.

Han fortsetter: På dag én vil det handle om bærekraftige brukonstruksjoner, ulike kontraktsformer, bruteknisk regelverk og kontroll og godkjenning av bruprosjekter. I tillegg vil vi få lære mer om interessante bruprosjekter som Tangenvika bru som er Norges lengste jernbanebru, Grenlandsbrua som er Norges høyeste skråstagbru og den nye Skurubron i Sverige.

Sist men ikke minst: vi runder av første dag med å utnevne vinneren av prisen Årets brubygger – det gleder jeg meg til!

Det blir gode pauser hvor deltakerne kan besøke ulike stands i vrimleområdet og møte gode kolleger innen brufaget, og på kvelden inviterer vi til festmiddag.

Bli oppdatert om ny teknologi og bærekraftige materialvalg i fremtidens bruer

På dag to av konferansen presenteres ferske erfaringer fra bruprosjekter som har tatt i bruk ny teknologi og nye materialvalg i bruprosjekteringen.