Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det har både fredag og lørdag vært jobbet intenst i rasområdet, der det store jord- og steinskredet gikk natt til fredag. Lørdag ettermiddag var Statens vegvesens geolog på stedet for å se på situasjonen i rasområdet, og gjøre en vurdering av hvor mye mer som trengs å ryddes.
– Det er fortsatt mange store steinblokker og blokkstablinger som må tas ned, både i selve rasområdet og i områdene ved siden av, sier byggherrevakt Roy Wivestad i Statens vegvesen.
– Dette er krevende arbeid som må gjøres med stor forsiktighet, i første omgang av hensyn til sikkerheten til de som jobber på stedet, og i neste omgang av hensyn til trafikantene når trafikken kommer i gang igjen, sier Wivestad.
– Vi setter inn store ressurser for å sikre området så det blir trygt for de som arbeider på stedet, og for å sikre trafikkavviklingen når vi kommer så langt.
Lørdag kveld var det klart at arbeidet med å rydde og sikre skredområdet vil ta hele helgen, og at trafikken blir satt på E18 i ett felt – for sørgående trafikk – fra mandag morgen klokken 06.00. Nordgående trafikk må fortsatt kjøre på omkjøringsveien inntil videre. Omkjøringen er skiltet og går fra Grenstølkrysset på E18, via fylkesvei 415 til Ubergsmoen, fylkesvei 414 til Myra og fylkesvei 416 til Molandkrysset på E18.
– Årsaken til at vi velger å la nordgående kjøre omkjøringsveien er at omkjøringen der er mye kortere enn for sørgående trafikk. Men allerede lørdag kveld lages det en løsning som gjør at utrykningskjøretøy kommer seg forbi rasstedet på E18, sier Roy Wivestad.
Etter avtale med ukrainske myndigheter var fire togsett gjort klare for levering til Ukraina denne våren. Da hadde det også blitt gjennomført opplæring i kjøring og vedlikehold av togene i Norge for ukrainsk personell.
Sammen med 35 andre land bidrar Norge med varebistand via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Ordningen er et viktig supplement til den humanitære bistanden, og fungerer i hovedsak som kanal for varebistand som etterspurt av ukrainske myndigheter. Norge har hittil bidratt med over 5 400 tonn materiell og utstyr til Ukraina siden 2022.
Norge vil drøfte saken med EUs krisekoordineringssenter (ERCC), som har det koordinerende ansvaret for donasjoner av varebistand gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Hensikten er å redusere risikoen for at tilsvarende skal skje på nytt.
I og med at togene likevel ikke skal sendes til Ukraina, undersøker norske myndigheter om det er interesse for å selge togene til markedspris, slik at de oppgraderte togsettene kan komme til nytte.
Hålogalandsbrua vil bli helt stengt for trafikk fra mandag 9. september klokken 07.00 til fredag 13. september om kvelden. Det blir omkjøring for trafikken om Rombaksvegen.
Gang- og sykkelfeltet vil også være stengt for ferdsel mens arbeidet på bruen pågår. Dersom det blir regn eller mye vind, kan arbeidet på bruen bli forsinket.
Årsaken til at bruen må stenges, er problemer med asfalten. I kjørebanen mellom de to brutårnene ligger det en solid stålkasse. Her har asfalten løsnet fra underlaget flere steder, noe som er svært uvanlig. Konsekvensen er at asfalten krøller seg ut mot hvitstripen, og sprekker opp.
Statens vegvesen oppdaget uregelmessigheter i asfalten allerede i 2022, og har fulgt utviklingen nøye. Det er gjort enkle vedlikeholdstiltak i vegbanen der problemet har påvirket fremkommeligheten. Nå vil Statens vegvesen til bunns i problemet.
– Nå skal vi undersøke fire testfelt på til sammen cirka 1000 kvadratmeter. Vi skal fjerne asfalten og undersøke hvorfor den løsner. Vi trenger å vite årsaken, for å finne en god og varig løsning på problemet, sier seksjonsleder Elisabeth Bech i Statens vegvesen.
Målet er at testfeltene skal gi svar på hvor omfattende problemet er, og hva som er den beste løsningen på lang sikt. Entreprenørene Norasfalt, Visinor Rehab og Velde Asfalt er engasjert i arbeidet, på oppdrag fra Statens vegvesen.
Statens vegvesen er forberedt på at det må gjennomføres et større arbeid på bruen, mest sannsynlig i 2026. Vegvesenet har sett at asfalten har forverret seg i løpet av denne sommeren. De ønsker derfor å la testfeltene ligge gjennom hele neste sommersesong. Det kommende året vil bli brukt til å planlegge vedlikeholdsarbeidet.
– Vi skjønner at det blir belastende for de som bor i Narvik og for gjennomgangstrafikken, det gjelder både nå og når vi skal i gang med et større arbeid. Men vi har ikke noe valg, vi er nødt til å finne en god løsning på problemene som har oppstått, sier Elisabeth Bech.
Statens vegvesen har en pågående reklamasjonssak mot hovedentreprenøren SRBG i forbindelse med asfaltproblemene.
Hålogalandsbrua er en 1533 meter lang hengebru. Bruen ble åpnet i desember 2018.
Sverre Kjenne har jobbet i Bane NOR i 13 år og er leder for å innføre nytt digitalt signalsystem, ERMTS, i Norge. Nå er han nominert til å ta over stafettpinnen for ERTMS User Group (EUG) i Brussel, på vegne av infrastruktureierne i Europa. Bane NOR har inngått en avtale med EUG og leier ut Sverre Kjenne til rollen som administrerende direktør. Kjenne forblir ansatt og vil også være involvert i oppgaver i Bane NOR i perioden som han har kontor i Brussel.
– Flere land opplever utfordringer med innføringen av ERTMS, også vi i Norge. Ved å takke ja til denne nominasjonen, bidrar vi til å sette Norge enda mer på kartet i EU. Jeg føler meg privilegert som har fått være i spissen for moderniseringen av jernbanen gjennom 13 år. Jeg kjenner arbeidet i de europeiske landene godt og har et godt nettverk i hele Europa, og jeg ønsker å bidra til at Norge kommer enda tettere på, sier Sverre Kjenne, konserndirektør i digitalisering og teknologi, Bane NOR.
EUG består av 13 land med målsetning om å bistå ved innføringen av ERTMS på tvers av Europa, for å øke konkurransekraften til jernbanen. EUG ble etablert i 1995, og har i dag en nederlandsk direktør. Bane NORs konsernsjef, Thor Gjermund Eriksen, setter pris på at Norge blir forespurt fra EU om å ta et slikt verv, og støtter nominasjonen.
– Sverre Kjenne har vært helt sentral i utviklingen av norsk jernbane og av Bane NOR i mer enn et tiår. Han har vært en viktig bidragsyter og leder for moderniseringen av jernbanen, både med digitalisering og teknologi. Når han nå takker ja til denne utfordringen er jeg samtidig glad for at han fortsatt skal være tilknyttet Bane NOR, sier konsernsjefen.
Sverre Kjenne vil overta som administrerende direktør fra januar 2025. Stillingen som konserndirektør for digitalisering og teknologi i Bane NOR vil bli lyst ut om kort tid.
Økt nedbør og andre klimaendringer gir et økt behov for løsninger som kan håndtere overvann. Bruken av gode blågrønne løsninger og fordrøying er viktig ledd i arbeidet med overvannsproblematikk.
I mange tilfeller blir det stilt spørsmål om de naturbaserte løsningene blir dyrere å drifte enn tradisjonelle løsninger med rør under bakken. Disse spørsmålene er helt avgjørende å få svar på, spesielt for kommuner og andre offentlige etater med ansvar for infrastrukturløsninger.
COWI i Stavanger har, med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og COWI-fonden, undersøkt forholdene rundt drift av naturbaserte løsninger i Rogaland, og hvilke erfaringstall som finnes. Prosjektet har kartlagt om det finnes grunnlag som kan tette kunnskapshullet og sikre faktabaserte avgjørelser ved valg av løsninger knytt til overvannshåndtering.
– Vi har nok fått bekreftet vår mistanke om at vår bransje og det offentlige ikke er kommet langt nok i standardisering og oppfølging, blant annet skjøtsel av regnbed og andre åpne løsninger for overvannshåndtering, sier Marianne Berge, seksjonsleder for landskapsarkitektur i COWI, og fortsetter;
– Det virker å være gjennomgående for kommuner i Rogaland at kostnader for drift ikke er tallfestet. Som en forlengelse av dette, har man heller ikke tydelig definerte ansvarsområder, noe som gjør det vanskelig å prioritere hvilke tiltak som vil være nødvendig.
I rapporten har COWI gjennomført intervjuer med kommunerepresentanter for å forstå dagens bruk av naturbaserte løsninger. Funnene viser en stor variasjon; fra kommuner som ikke aktivt har tatt i bruk konkrete løsninger, til andre med god variasjon av tiltak. Kun 1 av 15 kommuner hadde noen kostnadstall som de kunne dele, noe som tilsier at dagens beslutninger tas på et mangelfullt grunnlag.
– Vi håper kommunene kan ta tak i de utfordringer som er avdekket i rapporten og kanskje viktigst; stille krav til at prosjekterende også skal lage gode skjøtselsplaner og FDV dokumentasjon og at disse brukes til å fastsette de årlige driftsbudsjettene med rutiner, sier Truls Kolnes, seksjonsleder for veiplanlegging i COWI.
Målet med prosjektet er å minske usikkerheten rundt driftskostnader med naturbaserte løsninger slik at det skal bli lettere for alle å planlegge og velge riktige tiltak.
– Vår påstand er fortsatt at staudefelt, blomsterenger og åpne bekker ikke nødvendigvis koster mer å drifte enn plen og rør under bakken, men grunnet manglende tallgrunnlag blir det altså vanskelig å bevise, sier Kolnes.
Rapporten avsluttes med anbefalinger til tiltak som kan følges opp av alle som er involvert i dette arbeidet, både fra prosjekterende landskapsarkitekter, men også i forvaltningen hos offentlige og private. Det første steget blir kanskje å heve nivået på skjøtselsplanene og gjøre dette til et krav ved prosjektering av naturbaserte løsninger.
Kontraktene på E18 Vestkorridoren gjelder E102 Fornebukrysset–Strand og E103 Strand–Ramstadsletta.
På strekningen Fornebukrysset–Strand, hvor Skanska skal bygge 2,3 kilometer ny E18, skal Agaia bygge gang- og sykkelvei, rundkjøringer, trafikkøyer og rasteplasser, i tillegg til store grøntområder med plen, trær, busker og planter.
Den andre kontrakten med Skanska er E103 Strand–Ramstadsletta – en strekning på cirka to kilometer. Også her skal Agaia levere anleggsgartnertjenester som beskrevet over.
Arbeidene starter opp inneværende år og skal pågå frem til 2029. I begge kontraktene er det lagt stor vekt på miljø og bærekraft, samt hensyn til myke trafikanter, dyreliv og insekter.
På det store byutviklingsprosjektet i Sandvika sentrum har Agaia signert kontrakt med Bærum kommune om anlegg på kjellertak (APK) i Jørgen Kanitz gate/Kinoveien.
Kontrakten omfatter oppbygging rundt nybygg med lette masser, inkludert grøfter og føringsveier for infrastruktur, samt asfaltering. Dette er forberedende arbeider før hovedarbeidene skal gjennomføres, der det stilles høye krav til miljø samt koordinering av grensesnitt mot gårdeiere, trafikanter og øvrige entrepriser.
Anleggsstart er 16. september 2024, med planlagt ferdigstillelse 30. april 2025.
– Vi er takknemlige for å kunne være med å bidra til utvikling og bygging av bærekraftige uterom i Bærum. I disse prosjektene settes det høye krav til kompetanse, miljø og forretningsetikk, som er forenlig med hva Agaia står for. Vi takker både Skanska og Bærum kommune for tilliten, og ser frem til å gjennomføre arbeidene, sier administrerende direktør Petter Vistnes i Agaia.
Riksvei 4 er et støyutsatt område i Oslo. Det går mye trafikk her, og det er i dag ingen støyskjerming mot Bjerke Borettslag, høyblokkene som ligger på sørsiden av Trondheimsveien. Borettslaget har lenge ønsket skjerming mot trafikkstøyen.
– Vi bygger støyskjermen som et miljøtiltak for å bedre støynivået for beboernes utearealer. De nederste etasjene i blokkene vil trolig også merke noe bedre lydforhold innendørs. Det bor mange mennesker i blokkene her som vil ha glede av støyskjermen, sier byggeleder Jørgen Helgeland Stenløkk i Statens vegvesen.
Stenløkk forteller at Statens vegvesen har hatt godt samarbeid med Bjerke Borettslag hele veien, både i planleggingsfasen og nå også i byggefasen. Borettslaget har blant annet stilt parkeringsplasser til disposisjon for Mesta AS, som bygger støyskjermen på oppdrag for Statens vegvesen. Plassene er sperret av og brukes som anleggsområde for entreprenøren.
Støyskjermen bygges med Royalimpregnert trevirke, for å sikre lang levetid med lite behov for vedlikehold.
Hele prosjektet har en totalkostnad på 18,6 millioner kroner.
Støyskjermen skal stå ferdig i oktober i år.
Den kraftige nedbøren er ventet å gi lokale oversvømmelser og erosjonsskader på veiene, som kan bli uframkommelige og farlige å ferdes på. Det er også fare for vannplaning.
Farevarselet gjelder fra tirsdag klokken 18 til onsdag klokken 09. Det er ventet at de største nedbørsmengdene vil komme i områdene fra Telemark i sør til Innlandet vest for Mjøsa i nord.
– Veier kan bli stengt på kort varsel. Vi ber folk om å holde seg oppdatert om situasjonen på veiene før de skal ut og kjøre. Sjekk status på www.175.no eller via appen Vegvesen Trafikk, sier Jørn Jakobsen ved Vegtrafikksentralen øst.
Det oransje farevarselet varsler mye regn og kraftige regnbyger, og at vannføringen raskt vil øke i små og middels store elver. Det er ventet 40-70 mm nedbør i løpet av 12 timer fra tirsdag kveld. Det er også sendt ut styrtregnvarsel for området.
– Dette er en stor dag for Tromsø, Avinor og også for hele landsdelen. Jeg er glad for å kunne delta på åpningen av en effektiv og moderne terminal, som vil de de reisende en lagt bedre passasjeropplevelse. Med den sterke økningen vi har sett de siste årene i utenlandstrafikken, er denne åpningen spesielt etterlengtet og gledelig. Den nye terminalen vil ivareta den stadig økende etterspørselen og befeste Tromsøs posisjon som en arktisk hovedstad, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Terminalen har blitt utvidet med 10 000 kvadratmeter, og huser blant annet nye publikumsområder og serveringssteder, nytt bagasjeanlegg og nytt innsjekksområde. I tillegg har gamle terminal A og området foran terminalen blitt utbedret.
Tromsø-Oslo er en av Norges mest trafikkerte ruter, med over en million passasjerer årlig.
– Tromsø lufthavn har blitt flaggskipet i ruteutviklingen til Avinor. Det er stor etterspørsel fra flyselskapene etter nye ruter til Tromsø. Det kommer ikke av seg selv. Byen, politikere, næringsliv, Visit Tromsø og Avinors ruteutviklere har jobbet sammen for å skape og markedsføre Tromsø som en attraktiv reisedestinasjon sier konserndirektør regionale lufthavner i Avinor, Anders Kirsebom.
Antall utlandsruter til Tromsø har eksplodert: fra 11 utenlandsruter i 2020 til 37 i 2024.
– Dette er et tydelig tegn på at det internasjonale markedet satser på Tromsø. Det er gledelig og motiverende, men det er også utfordrende. Vi må sørge for at lufthavna, regionen og nabokommunene tåler det økte trykket. Her må vi jobbe sammen for å utbedre infrastrukturen, verne miljøet og samtidig forbedre reiseopplevelsen, presiserer Kirsebom.
Lufthavna har allerede satt i gang enda flere tiltak for å øke kapasiteten.
– Da vi startet utbyggingsprosjektet i 2016, så vi ikke for oss en så kraftig vekst. Derfor er vi nødt til å gjøre ytterligere kapasitetstiltak i årene som kommer.
I første omgang skal tax free-butikken på plan to bygges om, for å gjøre utlandsområdet enda mer effektivt. Det vil frigjøre plass, og gi de reisende en bedre opplevelse.
– På flyside må vi også utvikle kapasiteten. Her foregår det anleggsarbeid nå, og dette vil fortsette frem til 2027. Her skal det bygges ny avisingsplattform og nye flyoppstillingsplasser, for å kunne ta imot og sende av gårde flere fly.
Avinor har også en masterplan for hvordan Tromsø lufthavn kan utvikles videre.
– I disse planene ligger det inne kapasitetsutvidelser og utbygging som gjør at flyplassen kan håndtere opp mot 3,5 millioner passasjerer årlig. Vi vil løpende vurdere hvorvidt vi skal gå i gang med ytterligere detaljplanlegging av dette prosjektet. Det må selvsagt også ses i sammenheng med Avinors samlede økonomi og øvrige behov, sier Kirsebom.
Interessen for Tromsø har tradisjonelt vært størst om vinteren, men stadig flere av flyselskapene velger å legge ruteflyvninger til Tromsø om sommeren. Som en konsekvens har Avinor denne sommeren hatt en rekord i antall ruter til Europa.
– Vi har en tydelig strategi med å øke interessen for Nord-Norge gjennom å etablere suksessfulle vinterruter til Tromsø. Denne interessen vil vi, sammen med Visit-Tromsø, jobbe for å utvide til flere sesonger for bedre å kunne utnytte kapasiteten i Tromsø som et helårsprodukt. Vårt hovedfokus for Tromsø er derfor å utvide eksisterende ruteportefølje, snarere enn å tiltrekke oss nye, sier Kirsebom.
– Det er fantastisk at den nye flyplassen nå er offisielt åpnet. Det er en spennende tid for Tromsø-regionen, men med suksess og vekst kommer også noen utfordringer som vi må ta på alvor og jobbe sammen om å løse. Det er viktig at det i fortsettelsen jobbes med å tilrettelegge nødvendig infrastruktur, bærekraftige løsninger, informasjon og vertskap slik at veksten i reiselivet ikke blir en belastning for lokalsamfunnet, men noe vi kan fortsette å være stolte av. Vi vil at den arktiske hovedstaden skal å være en god plass å bo og en god plass å besøke også i fremtiden, sier reiselivssjef Lone Helle i Visit Tromsø.
Da daværende kronprins Harald åpnet Tromsø lufthavn på Langnes 14. september 1964, sto det allerede «Gateway to the Arctic» på terminalbygget.
– Det var en visjonær tittel med tanke på det som er i ferd med skje 60 år senere. Aldri før har lufthavna vært så betydningsfull for regionen. Flyplassen er en hub for rutenettverket i Troms og Finnmark og flyene sørfra, og har helt siden åpningen vært avgjørende for verdiskaping, bolyst og beredskap i hele Nord-Norge, og nå har Tromsø blitt en hovedstad for arktisk friluftsturisme.
Vegtilsynet gjennomførte tilsynssaker innanfor bruforvaltninga i 2016 og 2017. Det vart då avdekka fleire manglar. Mellom anna var det lågare kontrollfrekvens enn kva det er krav om, og mangelfull oppdatering av tiltak. Samla set kunne dette gje eit feilaktig bilete av tilstanden på bruene, og mangelfull styringsinformasjon i Statens vegvesen.
Ei tilsynssak i 2023 viste at graden av gjennomførte inspeksjonar hadde auka sidan sist tilsyn, men at det framleis var brot på krav.
I 2024 har Vegtilsynet gjort ei ny undersøking. Vegtilsynet si overordna vurdering er at Statensvegvesen, gjennom dei geografiske områda, har oversikt over forslag til tiltak og oppfølging for deimest alvorlege skaderegistreringane på bru. Tilsynssaka har samtidig vist at det er svakheiter veddelar av Statens vegvesen sitt system.
Konklusjonane i saka er:
Statens vegvesen må sikre at kvalitetssystemet fungere etter hensikta og oppfylle sin funksjon som eit tilstrekkeleg og effektivt system for oppfølging av bruinspeksjonar.
Statens vegvesen bør klargjere bruforvaltar si rolle og den samla organiseringa og fordelinga av ansvar og oppgåver knytt til oppfølging av bruinspeksjon.
Statens vegvesen bør sikre tilstrekkelege verktøy (FDV-system) til bruk ved oppfølging av bruinspeksjonar.
– Statens vegvesen har iverksett ei rekkje tiltak basert på tidlegare tilsyn og hendingar. Somme av punkta vi har sett i vår undersøking var også omtala i ein rapport frå Statens vegvesen i 2018 der ein gjekk gjennom bruforvaltninga. Vi peikar difor på utfordringar som har vore kjent i Statens vegvesen over tid. Det er derimot uklart for oss om tidlegare tiltak har hatt ynska effekt, seier Vegard Hansen, direktør i Vegtilsynet.
Det pågår no eit omfattande forbetringsarbeid for å sikre betre bruforvaltning, særleg som følgje av undersøkingar Statens havarikommisjon og PwC har gjennomført etter kollapsen av Tretten bru. Det er Vegtilsynet som følgjer opp tilrådingane som Statens havarikommisjon har gjeve i samband med denne undersøkinga.
– Det er positivt at Statens vegvesen har pågåande ei rekke tiltak for å betre bruforvaltninga, seier han.
– Basert på undersøkinga vår ser vi at det gjenstår arbeid. Like viktig som at tiltak blir vedteke er at dei også blir implementert og tatt i bruk i heile organisasjonen. Vi ser at bruforvaltar har ei viktig rolle med ansvar for eit stort tal bruer og det må være realistisk å få gjennomført pålagte oppgåver, seier Hansen.
Vegtilsynet har også registrert at Statens vegvesen har avslutta samarbeidet med Trimble som leverandør for eit nytt IT-verktøy for forvaltning, drift og vedlikehold.
– Det har vore forventning om at dette skulle løyse mykje innanfor bruforvaltninga. Det gjer det meir sårbart når oppfølginga av tiltak er avhengig av enkeltpersonar og deira kompetanse. Det gjer det og krevjande for Statens vegvesen å bruke ressursane effektivt der det er mest behov for det, på tvers av geografiske område, seier Hansen.
Oppfølging av bruforvaltninga kjem til å vere eit prioritert område for Vegtilsynet framover. Statens vegvesen skal fyrst handtere rapporten internt, og sjå på kva tiltak som må gjerast.
– Dette må sjåast opp mot pågåande tiltak. Konkret kjem vi til å ha ei møte med leiinga i Statens vegvesen for å få ei orientering om planlagte tiltak, og som ein del av dette ei vurdering av kvifor tidlegare tiltak på nokre områder ikkje ser ut til å ha hatt ynskja effekt, avsluttar Hansen.
– Vi skal så langt som mulig unngå å planlegge utbyggingsprosjekter gjennom områder med viktige naturverdier. Der det er nødvendig, må vi sette inn avbøtende tiltak. Da er før- og etterundersøkelser viktige for å se om de skadereduserende tiltakene har hatt ønsket effekt, forteller Elin Johanne Slettum i Statens vegvesen, en av prosjektlederne for prosjektet «Metodikk for før- og etterundersøkelser av naturmangfold i samferdselsprosjekt».
Det er Samferdselsdepartementet som har bedt Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet om å utvikle en slik felles metodikk. Transportvirksomhetene har fått større ansvar for å ha oppdatert kunnskap om hvordan transportinfrastrukturen påvirker naturen og økosystemene.
Før- og etterundersøkelser gir viktig kunnskap om effekten av miljøpåvirkninger, for eksempel effekten av skadereduserende tiltak som viltpassasjer. Både Statens vegvesen og Bane NOR skal teste metodikken i pilotprosjekter
– Det handler om å dokumentere endringer i økosystemene, og å lære av erfaringene. Eksempler på slike endringer kan være redusert antall individer av en art, lav reproduksjon, endret artssammensetning eller endret adferd hos vilt, forteller Slettum.
Til tross for at slike undersøkelser har stor nytteverdi, finnes det ingen standardisert metode for hvordan dette bør gjøres. Metoden prosjektet nå har utarbeidet skal bidra til å klargjøre når det bør gjennomføres slike undersøkelser, og hvordan de kan gjøres.
– Vi presenterer en metode som leder frem til hvilke deler av naturmangfoldet som kan undersøkes og hvilke analyseteknikker som kan benyttes, sier Berit Husteli som har vært prosjektleder for arbeidet fra Jernbanedirektoratet. Metoden beskrives i en rapport som gir veiledning om når en bør sette i gang før- og etterundersøkelser, hva undersøkelsene bør sette søkelys på og hvilke eksisterende metoder som kan brukes.
– Vi skal også lage en instruks for metoden, som skal forenkle de ulike trinnene som presenteres i rapporten. Metoden skal gjelde for hele samferdselssektoren.
Rapporten «Metodikk for før- og etterundersøkelser av naturmangfold i samferdselsprosjekt» er utarbeidet av Multiconsult og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Statens vegvesen har hatt prosjektlederansvaret i samarbeid med Jernbanedirektoratet. De øvrige transportvirksomhetene og Miljødirektoratet har også deltatt i arbeidet.
Rapporten presenterer også et forslag til et system for oppbevaring og deling av resultater og erfaringer fra før- og etterundersøkelser. Det er laget rammer for en database som kan egne seg til dette formålet. Det er foreløpig flere forhold som må avklares før den kan etableres og tas i bruk, blant annet eierskap, hvem som skal drifte den, tilganger, og forhold til eksisterende baser.
– Økt bruk av før- og etterundersøkelser vil legge grunnlaget for bedre kunnskap og vurderinger i planleggingen. Dermed får vi beslutningsgrunnlag av høyere kvalitet, og det vil bli mulig å finne løsninger som fungerer til beste for naturen. Når vi vet hvilke virkninger ulike tiltak har på naturen, kan vi gjøre avbøtende tiltak som fungerer, og dermed utnytte samfunnets ressurser på best mulig måte, avslutter prosjektlederne.
Multiconsult har i mange år levert et bredt spekter av tjenester innen klima, miljø, natur og sosial bærekraft og etterspørselen etter disse tjenestene er økende. Konsernet har også forpliktet seg til ambisjonen om å oppnå netto null innen 2040.
– Agate har gjort en veldig god jobb som bærekraftsjef i Multiconsult Norge. Som konserndirektør for bærekraft får hun et overordnet ansvar for den strategiske utviklingen av bærekraft i hele Multiconsult-konsernet og bidra til at området blir enda mer integrert i vår forretningsvirksomhet, sier konsernsjef Grethe Bergly i Multiconsult.
I en tid hvor verden står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer og sosiale ulikheter, kan næringslivet spille en viktig rolle i å drive frem de nødvendige endringene. Multiconsult ønsker å være en aktør som bidrar til positive endringer både innen engen næring og for samfunnet. Multiconsults nye konserndirektør vil spille en viktig rolle i å realisere denne ambisjonen.
Schjetlein ble ansatt i Multiconsult Norge som bærekraftsjef i august i 2023. Her har hun bidratt til å sette en tydeligere struktur og retning i arbeidet med bærekraft og grønn omstilling, både internt i selskapet og overfor selskapets kunder.
– I Multiconsult har vi kompetansen og posisjonen som en solid partner for våre kunder, og jeg gleder meg til å ytterligere styrke bærekraft som et konkurransefortrinn sammen med våre dyktige ingeniører og arkitekter på tvers av alle selskapene i konsernet. I min nye rolle ønsker jeg å bidra til at Multiconsult skal ta en enda sterkere og tydeligere posisjon innen bærekraftig samfunnsutvikling, sier Agathe Bryde Schjetlein.
Multiconsults nye konserndirektør har mer enn 10 års erfaring med klima- og bærekraft i finansnæringen og har tidligere erfaring fra både offentlig og privat sektor. Før hun kom til Multiconsult hadde hun stillingen som direktør bærekraft og medlemskontakt i Finans Norge.
SE BLADARKIV