Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Vøringsfossen er kanskje den mest kjende fossen i landet. Her stuper store vassmengder 182 meter frå Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen. Etter å ha utvikla destinasjonen Vøringsfossen med to tidlegare utbyggingsetappar, kompletterer Statens vegvesen i år attraksjonen med eit stort parkeringsanlegg med elbil-lading, offentleg toalett, utsiktspunkt og landskapsarbeid på Fossatromma.
Besøkjande vil med dette kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen frå nye perspektiv, og det nedre platået på Fossatromma blir nå tilgjengeleg frå det øvre området ved Fossli via den spektakulære trappebrua over elva Bjoreio og den gamle kløvvegen.
I 2009 vann arkitekt Carl Viggo Hølmebakk ein designkonkurranse for Vøringsfossen. I 2015 vart første fase i utbygginga byrja på Fossli med stiar, toalett, parkering og fleire utsiktspunkt mot fossen og dalen.
Andre etappe med den internasjonalt omtalte trappebrua over fossen mellom Fossli og Fossatromma vart opna i 2020. Den tredje etappen med tilrettelegginga av Fossatromma får no altså ei offisiell opning i september 2024.
Heile anlegget består dermed av over ein kilometer sikra sti, fleire spektakulære utsiktspunkt, store og små bruer, to servicehus, samt romslege parkeringsplassar, der den eine tilbyr lading for elbilar.
Så langt i år er 67 drept på norske veier, som er seks færre enn på samme tid i fjor. Totalt døde 30 mennesker i sommertrafikken – i juni, juli og august.
Varme dager og ferietid kan ha sine skyggesider. Sommeren er dessverre «høysesong» for alvorlige ulykker på veiene.
– Juni var en måned der mange mistet livet i trafikken, sier Guro Ranes, direktør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– Siden da, i juli og august, har vi heldigvis hatt lavere ulykkestall enn vi har sett de siste somrene. Jeg vil takke trafikantene for å ha bidratt til dette, sier hun.
– Til dere som har valgt å kjøre rusfritt, holde fartsgrensen og oppmerksomheten på veien: Dere skal vite at det hjelper!
I august kom årets første dødsoffer i trafikken i Finnmark, da en bilfører kjørte av veien i Gamvik. Det har ellers vært to omkomne i Nordland, og én drept i henholdsvis Troms, Akershus, Buskerud og Oslo, i august.
To av ulykkene var MC-ulykker, én var fotgjengerulykke, og fire omkom i personbil. Det var tungbil involvert i tre av ulykkene. Fem av de omkomne var menn og to var kvinner.
Statens vegvesen er i gang med en spesiell oppfordring til trafikantene der de inviteres til å bli med på en «nasjonal atferdsendring» for å gjøre veien tryggere for alle. De skal velge seg noe de skal slutte å gjøre mens de kjører – enten det er å spise, sitte i egne tanker, bruke mobil eller å stille inn GPS’en. Målet er å fylle landet med mer oppmerksomme sjåfører.
– Mange har meldt seg på utfordringen allerede, sier Ranes, – og det er bra, men vi vil ha «hele Norge» med på dette, for det gjelder oss alle. Hva med å ta en titt på dine egne vaner?
Bli med på utfordringen og se hvordan små endringer kan gjøre en stor forskjell: kjoreutfordringen.no
Dette er en kronikk av Siri Hov Eggen, fagsjef i OFV og Rikard G. Knutsen, fagsjef OFV. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.
Samferdselsbyråden i Oslo er bekymret for at Oslo med dette vil kveles av all biltrafikken som kommer inn til byen. Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har behov for å gi dette bildet to nyanser: for det første skal ikke all trafikk som kommer sør, øst, vest eller nordfra inn til Oslo sentrum. Og for det andre er stengingen av Ring 1 et skrekkens eksempel på hvordan ressurser ikke finner hverandre når de trengs som mest.
En fersk rapport fra OFV viser at på alle de seks viktigste og største hovedveiene til og fra Oslo, er daglig lange køer og saktegående trafikk i rushtiden. Til sammen koster dårlig fremkommelighet samfunnet - bare på disse veiene - 5,1 milliarder kroner årlig. Dette kommer på toppen av at bilistene årlig betaler inn om lag 4,5 milliarder i bompenger.
Rapporten viser videre at de fleste køene er størst utenfor Oslo i rushtiden. OFV leser dette som at kapasiteten gjennom Oslo er relativt god, selv om det går sakte på Ring 3 på ettermiddagen. Byrådet må i sin kommende samferdselsplanlegging ta innover seg at mye av trafikken som går inn og ut av Oslo nettopp skal gjennom byen. Oslo er transitt for store strømmer av folk, varer og tjenester, og ikke endepunktet. Det stiller krav til økt samarbeid på tvers av kommunegrenser. Det skal ikke være nødvendig å drive samferdselsplanlegging i kommunene rundt Oslo på samferdselsministerens kontor.
For OFV er stengingen av Ring 1 fortelling om fravær av koordinering og samhandling. At når det virkelig gjelder snakker ingen med hverandre. For dette kunne ha vært muligheten til å bruke E18 vestkorridoren som et godt forsøk på å la flere som har mulighet til det å la bilen stå. Men hvor er tilbudet om flere ekspressbusser og flere båtavganger fra Ruter? I tillegg topper Vy det hele med halve togsett og evige utfordringer med signalanlegget mellom Oslo S og Skøyen. Pendlere presses sammen som sild i tønne på overfylte tog. Det nytter ikke å snakke fint om kollektivtrafikk når tilbudet ikke bedres når det trengs som mest. Særlig i et område som samler inn mange bompenger årlig til nettopp kollektivtrafikk, hadde vi trodd samhandlingen var bedre. Når det ikke finnes alternativ, vil noen velge bilen. Rett og slett fordi hverdagen må gå opp mellom jobb og fritid.
Statens vegvesen markerer starten på en ny kontrakt for drift av riksveier i Agder og deler av Telemark. Fra 1. september og fram til 2029 har Presis Vegdrift ansvaret for at veiene er fremkommelige og trafikksikre, samtidig som CO2-utslippene fra veidriften skal ned.
Statens vegvesen berømmer entreprenøren for å gå lenger i å finne effektive tiltak enn det som oppnås når alle kravene er forhåndsdefinert av Statens vegvesen.
– Vi er blitt utfordret til å tenke nytt og kreativt både innen logistikk og maskiner og utstyr. Vi legger opp til en kombinasjon av biogass og elektriske maskiner som vil gi nær null i utslipp på flere arbeidsområder i løpet av perioden, sier daglig leder Eivind Iden i Presis Vegdrift.
Han mener Statens vegvesens vekting av klimakutt i kontrakter har satt fart i utviklingen og fører til redusert klimaavtrykk til lavest mulig kostnad.
Det er lagt opp til at kontrakten utvikles i løpet av perioden, ved at nye tiltak kan settes inn i takt med den teknologiske utviklingen.
Kontraktsbeløpet er 713 millioner kroner.
Statssekretær Cecilie Knibe Kraglund fra Samferdselsdepartementet var med på markeringen av den nye kontrakten i Kristiansand i dag.
– Gode og trygge veier er helt avgjørende for å sikre at folk kan bo og jobbe i hele landet. Det er investert betydelige midler i veinettet vårt, og da må vi ta vare på de veiene vi allerede har. Det gjør vi ved å dreie innsatsen mot mer drift og vedlikehold, slik som regjeringen meldte i ny Nasjonal transportplan.
I tillegg til å konkurrere om pris og kutt i CO2-utslipp, har entreprenørene konkurrert om å finne gode løsninger – blant annet innen vinterdrift, for å være best mulig rustet for å møte krevende værsituasjoner.
Ni ekstra maskiner settes inn på utvalgte problemområder, som også får forsterket salting. Dette gjelder blant annet Osestadbakken, Lenebakken og Nulandsbakken på E39 og strekningene Hannevika–Rige og Østerholtheiabakkene på E18.
Det er tre år siden første gang Statens vegvesen inviterte til anbudskonkurranse for drift av riksveger med flere kriterier enn pris.
Presis Vegdrift fikk kontrakten for drift av riksveiene i Hallingdal og Valdres i perioden 2021 til 2026. Her ble det lagt vekt på CO2-kutt ved bruk av biodiesel (HVO) og elektriske kjøretøy, men også mer gjenbruk av materialer og slutt på unyttig kjøring.
Edvard Sandvik, som er fagdirektør for klima og bærekraft i Statens vegvesen, er imponert over hvordan entreprenørbransjen i løpet av få år har omstilt seg til grønnere veidrift. I tillegg til Presis Vegdrift, har Mesta og Veidekke vunnet hver sin anbudskonkurranse etter at Statens vegvesen begynte å vekte klima i enkelte kontrakter.
– Vi bruker vår statlige innkjøpsmakt, men for å få resultater er vi avhengige av framoverlente leverandører. Vi gleder oss over at det ikke bare er enkelte aktører som satser på grønne løsninger, men at hele bransjen er med, sier Edvard Sandvik.
Mesta anslår nærmere 50 prosent reduksjon i CO2-utslippene i veikontrakten for Gjøvik–Romerike, som gjelder perioden 2022–2027. I tillegg til bruk av lette elektriske varebiler og tunge biogassbiler, bidrar bedre planlegging og mer effektiv kjøring til å få ned utslippene.
Veidekke legger vekt på at klima som en del av tildelingskriteriene har bevisstgjort både driftsentreprenørene og deres leverandører til å prøve ut nye teknologier som bransjen har vært skeptisk til tidligere. Veidekke vant konkurransen om Vestfold og Øst-Telemark for perioden 2023–2028, og her er det også et mål å få ned CO2-utslippet fra salting.
Det tar tid før offisielle CO2-regnskap er klare, og det kan også være vanskelig å skille mellom endringer som skyldes krav og innretning av kontrakter, og endringer entreprenørene ville gjennomført uansett.
I 2025 skal Statens vegvesen inngå fem nye driftskontrakter som gjelder frem til 2030. Fristene for første runde av konkurransen om de nye kontraktene for riksvegene i Gudbrandsdalen og Hedmark går ut i september og oktober.
– Dette er konkurranser som vi vet at alle de store entreprenørene vil delta i. De holder derfor kortene ekstra tett når det gjelder nye løsninger og hvor store kutt de vil forplikte seg til. Vi har store forventninger til hva slags klimavennlige løsninger vi blir tilbudt i disse kontraktene, sier Edvard Sandvik.
I tillegg til de to nye kontraktene i Innlandet, vil Statens vegvesen lyse ut kontrakter for Trøndelag nord og sør og Salten i Nordland seinere i høst.
Det er Presis Vegdrift som har driftet store deler av riksvegnettet i Agder og Telemark vest også fra 2020 og frem til i dag. Fra 2026 utvides området til å omfatte Setesdal, når flere mindre kontrakter der fases ut. Da vil kontrakten omfatte totalt 586 kilometer riksvei.
I de mest krevende periodene vil 100–150 personer være involvert i veidriften, fordelt på Presis Vegdrifts egne ansatte og rundt 30 underentreprenører.
Dette sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier. Testen av denne type asfalt på deler av ny E39 gjennom Lyngdal i Agder er en viktig del av Nye Veiers plan for å fornye og utfordre norsk samferdsel.
– Vi skal være ledende på miljø og klima i norsk samferdsel. For oss er det viktig å fornye og utfordre med å utvikle sirkulære løsninger, og sirkulær asfalt er mer miljøvennlig enn vanlig asfalt. Forskerne i dette arbeidet har ikke funnet andre steder i verden hvor sirkulær asfalt er brukt i dette omfang og på denne måten. Vi tror vi er først i verden med å bruke sirkulær asfalt på denne type vei, sier Aanesland.
Leverandøren av sirkulær asfalt er Velde Asfalt. De har utviklet det nye produktet over tid med testing i laboratorier, og har testet asfalten på lokale veier rundt deres fabrikk i Sandnes. Nå legges asfalten på den nye firefelts veien gjennom Lyngdal. E39 har stor trafikk, og det vil sette asfalten på prøve.
Asfalt består av cirka 95 prosent stein og cirka fem prosent bitumen. Det vanlige er at stein sprenges ut og brukes som masse, mens bitumen er et produkt som kommer fra raffinering av råolje og som fungerer som bindemiddel i asfalten. Steinmassene i denne asfalten er vasket og erstatter nye masser. For å binde dette sammen til asfalt bruker Velde resirkulert asfalt, resirkulerte bitumenprodukter og produkter med biologisk opprinnelse. Andre tilsetningsstoffer i asfalten er også fra biologisk opprinnelse. Den sirkulære asfalten er altså basert på produkter som er brukt før.
Den sirkulære asfalten i dette tilfellet består av asfalt som er brukt tidligere, sammen med steinmasser som ellers ville blitt plassert i deponier og fyllinger. Bitumen er resirkulert og bindemidlene har biologisk og ikke fossil opprinnelse. Resultatet er asfalt med et betydelig mindre fotavtrykk på klima.
For Nye Veier skal Velde Asfalt sammen med totalentreprenøren JV Implenia Stangeland legge en fullstendig asfaltkonstruksjon med bære-, binde- og slitelag. For denne testen legges det asfalt på en strekning på mellom 400 og 500 meter. Den sirkulære asfalten skal oppfylle alle ordinære kvalitetskrav for bygging av vei. Veien åpner i løpet av 2025. Forskere fra SINTEF skal følge opp hvordan asfalten oppfører seg både under legging og i tiden fremover slik at man kan få læring ut av dette pilotprosjektet.
Leggingen av den sirkulære asfalten på E39 gjennom Lyngdal ble mulig gjennom prosjektet "Bærekraftig verdikjede og materialbruk i veibygging". Prosjektet skal blant annet gjennomføre minst ti store pilotprosjekter med nye og mer bærekraftige materialer og løsninger. Prosjektet er bevilget nesten 70 millioner gjennom programmet Grønn plattform, som er finansiert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA.
– På den nye E39 gjennom Lyngdal tester vi nye løsninger for fremtidig veibygging. Vi har redusert beslaget av areal, vi håndterer slam fra tunnelboring på nye måter, vi tester slagg fra industrien til veibygging og nå sirkulær asfalt. I tillegg ser vi på muligheten for å bruke skråningene langs veien til å produsere energi fra solceller, sier Aanesland.
I 2019 betalte bilistene i byene inn 6,9 milliarder i bompenger. I 2023 hadde dette økt til 8,3 milliarder kroner, viser tall NAF har hentet inn fra Statens vegvesen. Totalt er bompengeregningen for bilistene i byene 37 milliarder kroner de siste fem årene.
– Dette er en utvikling som bekymrer oss. Du må betale bompenger i stadig flere byer. Men hvis du skal bytte fra bil til kollektivtransport, må du tåle færre avganger, flere bytter og lengre reisetid enn for fem år siden i de aller fleste norske byene, advarer Handagard.
I Norges 13 største byer har i snitt kun én av to innbyggere et kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen, og som ikke tar mer enn dobbelt så lang tid når reisetid for kø, bytter og trengsel regnes inn. Det kommer frem i en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) for NAF. De siste fem årene har utviklingen gått feil vei. For 2019 finner TØI at 37 prosent av innbyggerne i Norges største byer ikke hadde et godt nok kollektivtilbud. For 2024 har 49 prosent av de reisende ikke et godt nok kollektivtilbud.
– Vi mener det er sterkt kritikkverdig at byene ikke lykkes bedre, når de har klare mål om at folk skal sette fra seg bilen og bompengene brukes for å nå disse målene, sier Handagard
Størstedelen av bompengene som kreves inn i byene kommer fra områdene med byvekstavtale, hvor bompengene også kan brukes til finansiering av kollektivtransport. De siste fem årene har Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger økt innkrevingen fra 6,3 milliarder i 2019 til 7,4 milliarder i 2023.
– Bompengegaloppen i byene er et paradoks fordi bompengene brukes både for å begrense trafikk og finansiere bytransporten. Lykkes man med det ene, mislykkes man med det andre. Resultatet ser vi nå, nemlig at bompengene øker, men alternativene til bilen ikke er gode nok, sier Handagard.
I 2023 fikk også Tromsø byvekstavtale, og nå står Fredrikstad og Sarpsborg (Nedre Glomma) og Kristiansand for tur til å inngå slike avtaler i løpet av året.
– Selv i byer som har disse avtalene på plass, er det store andeler av befolkningen som ikke har et godt nok kollektivtilbud, sier Handagard.
TØI-rapporten viser at kollektivtransport bare er konkurransedyktig fra steder som har et veletablert kollektivtilbud rett til sentrum, som stasjonsbyer (større tettsteder med togstasjon). I resten av byområdene utgjør ikke kollektivtransport et reelt alternativ. Samtidig er bomtakstene betydelige.
– Veldig mange må velge mellom å betale høye bompenger eller bruke kollektivtransport som tar betydelig lengre tid. Det er en utvikling vi advarer mot, sier hun.
Det er onsdag 11. storsdag 12. september at Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune har øvelse i Eiganestunnelen (E39) og Byhaugtunnelen (fv. 440).
Byhaugtunnelen stenges helt fra klokken 21.00. Eiganestunnelen stenges helt fra klokken 22.00.
Vegen blir dermed helt stengt i tidsrommet 22.00–00.00 mens øvelsen pågår. Dette er en øvelse som vil skje over på to dager, ettersom nødetatene ønsker å øve med ulike vaktlag.
– Tunnelsikkerhetsforskriften krever at vi skal ha brannøvelse. Dette er en viktig del av vårt kontinuerlige arbeid med å sørge for et effektivt, trygt og fremkommelig vegnett. Vi gjør dette for trafikantenes sikkerhet, for å være best mulig forberedt ved reelle tunnelhendelser. En del av øvelsen er å bruke røykmaskin for å simulere en brann i tunnelen, det vil derfor være mulig å se røyk i området rundt tunnelen, sier brannvernleder Viktoria Gierukas i Statens vegvesen.
Omkjøringen blir gjennom Randabergveien.
– Hva med Mosseveien og E6 og andre berørte kommuner nord, sør og øst for Oslo, spør generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.
I dag møter samferdselsministeren ordførerne i Asker, Bærum og Oslo i tillegg til en representant fra Akershus fylkeskommune. Møtet kommer på plass etter sterke protester mot stengning av kollektivfeltet for elbiler.
– Ministeren burde også inkludere andre berørte kommuner, skiltproblematikken og oss som forbrukere. Det mangler et helhetlig blikk, mener Bu.
Bu i Elbilforeningen ba allerede i juni om å et møte med samferdselsministeren for å begrunne sine forslag til løsninger, men venter fortsatt på svar.
Elbilforeningen har vært sterkt kritisk til måten Statens vegvesen har håndtert trafikkutfordringer på i forbindelse med Stengningen av Ring 1 i Oslo.
– Vi fatter ikke hvorfor man ikke har lagt opp til økt grad av samkjøring i stedet for å bare stenge tilgangen til kollektivfeltet. Å stimulere til at folk kjører sammen, er positivt for både trafikkflyt og klima, sier Christina Bu.
Elbilforeningen har også liten forståelse for hvorfor kollektivfeltet er stengt for elbiler i helgene og at elektriske varebiler og lastebiler har blitt kastet ut.
– Selvsagt forstår vi at det måtte gjøres tiltak med den ekstraordinære situasjonen stengningen av Ring 1 innebærer, men håndteringen er helt feil. Vårt råd er at samferdselsministeren nå lytter godt til alle berørte, sier Bu.
Christina Bu ber samferdselsministeren lytte til forbrukerorganisasjonen for elbilister.
Vi la tidlig fram tre forslag, som nå også mange politikere støtter:
– Disse tiltakene vil både sikre bedre trafikkflyt og fremme raskere innfasing av elektriske kjøretøy, mener Christina Bu.
– Vi ser at på E18 vestfra har framkommeligheten blitt dårligere. Dette gjelder særlig i helgene. Derfor legger vi nå opp til å åpne kollektivfeltet på E18 vestfra på strekningen Asker–Lysaker for elbiler i helgene. Vi vil i tillegg se på hvordan vi kan åpne kollektivfeltene for elbiler i helgene også på E6 nord- og sørfra, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
– Jeg har stor forståelse for at den midlertidige stengingen av Ring 1 skaper utfordringer i folks reisehverdag. De tiltakene som er gjort, er for å sikre framkommelighet inn mot og gjennom Oslo sentrum. Dette er viktig både for nødetatene og kollektivtrafikken, sier Nygård.
Statens vegvesen må gjøre en praktisk jobb som vil ta noen få uker før kollektivfeltet kan gjenåpnes for elbiler i helgene.
Parallelt vurderer Statens vegvesen å innføre tungtrafikkfelt på strekningen Asker–Slependen. Det vurderes også å slippe til motorsykler i tungtrafikkfeltene.
Ny bru er ein del av arbeidet med å byggja ny gang- og sykkelveg langs riksveg 36 mellom Gvarv og Mannebru.
Brua som skal monterast, vil gå over jernbanen, og anleggsområdet vil primært vera mellom Gvarvkrysset og kryssa Sjøbuhaugen rett nord for riksvegbrua.
Den nye brua har eit spenn på 25 meter og er fem meter brei. På laurdag blir ho heiste på plass av to store kraner.
– Brua har vorte transportert heil med spesialtransport frå Brevik til Gvarv. Fredag morgon startar entreprenøren å rigga til kraner på begge sider av jernbanesporet. For trafikantane blir det endring frå laurdag ettermiddag. Entreprenøren startar skilting og rigging frå kl. 18, og rv. 36 blir stengde for trafikk frå kl. 20.50, fortel Turid Homme Claussen, byggjeleiar i Statens vegvesen.
Arbeidet med å løfta sjølve brua på plass startar laurdag kveld etter at riksvegen er stengd og vil gå føre seg utover kvelden.
– Kor lang tid dette tek er litt vanskeleg å seia, men det kan vera me treng nokre nattetimar på å få alt ferdig. Me vil prøva å avgrensa aktiviteten på søndagen til eit minimum, seier Claussen.
Å sjå ei heil bru bli løfta på plass, kan sjølvsagt vera spennande å sjå, men byggjeleiaren oppmodar alle skodelystne til å halda seg på rett side av sperringane.
– Det er viktig at alle respekterer sperringane og dei skilta som er sett opp. Dette er av omsyn til eigen tryggleik, seier Claussen.
Statens vegvesen vil opna igjen rv. 36 så snart det lèt seg gjera. Medan vegen er stengd vil det bli skiltet omkøyring. Arbeidet, kraner og køyretøy kan gi litt støy medan arbeidet går føre seg.
Det skal bygges nye kantdragere og monteres nytt rekkverk på Kløftan bru i Alta kommune. Veien blir lysregulert og innsnevret til én kjørebane hele døgnet. Det blir arbeid på bruen mellom klokken 07.00 og 19.00 hver dag. Fartsgrensen er satt ned til 50 kilometer i timen på stedet.
– Arbeidet på bruen skal gjøres mens trafikken går forbi i ett kjørefelt. Vi ber sjåførene om å kjøre varsomt og ta hensyn til de som arbeider på bruen, slik at vi unngår ulykker, sier byggeleder Lena Mannsverk Holm i Statens vegvesen.
Veien over bruen har en gjennomsnittlig trafikk på litt over tusen biler i døgnet. En tredjedel av trafikken er tungbiler. Arbeidet startet med rigging 19. august, og er planlagt å være ferdig i slutten av november. Det er Visinor Rehab AS som utfører arbeidet på bruen på oppdrag fra Statens vegvesen.
Bruen på E45 har hatt nedsatt fartsgrense til 50 km/t siden i fjor sommer på grunn av skader på rekkverket. Farten ble satt ned for å redusere faren for trafikkuhell, og begrense konsekvensene dersom det skulle skje en ulykke.
Skadene skyldes rust, avskalling og påkjørsler. På bruen over Eibyelva må både kantdragere og rekkverk skiftes for å oppfylle dagens krav til sikkerhet.
Kløftan bru ble bygd i 1959. Skadene på rekkverket påvirker ikke bæreevnen til bruen.
Alle de vél 6000 bruene på norske riksveier inspiseres jevnlig av Statens vegvesen.
– Når vi gjør funn på en bruinspeksjon, så innfører vi tiltak fortløpende. Sikkerhet kommer alltid først, sier Lena Mannsverk Holm.
Ny vei med tunnel forbi Kløfta ligger inne i den første seksårsperioden i Nasjonal transportplan. Prosjektet er avhenging av å få bevilget penger over statsbudsjettet for å kunne bygges.
– Det er helt nødvendig å gjøre dette vedlikeholdet nå, selv om det finnes fremtidige planer for ny vei, sier byggelederen.
Det pågår asfalteringsarbeider i Trondheim og nå blir det også stor aktivitet på strekningen mellom Ranheim og Stjørdal.
Arbeidene starter søndag kveld klokken 22:00 med av- og påkjøringsrampene til Trondheim Lufthavn Værnes i Stjørdal kommune. Asfalteringsarbeidene mellom Ranheim og Stjørdal vil foregå på kveld og natt i en drøy måned, når trafikken og ulempene er minst for trafikantene, mellom klokken 22:00 og 06:00.
Omkjøring vil bli skiltet.
Store deler av strekningen mellom Ranheim og Stjørdal vil få helt nytt asfaltdekke i begge retninger. Noen av strekningene vil få frest vekk «ryggen», slik at hjulspor forsvinner, uten at det legges nytt dekke. Slik sett sparer vi noe forbruk av asfalt uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten.
Arbeidsplanen er å arbeide fra Stjørdal mot Trondheim.
Denne uken startet asfaltering mellom Klett og Kroppan bru.
På grunn av værforhold må rekkefølgen for asfalteringen på E6 Klett–Kroppan endres, slik at E6 sørgående må stenges for trafikk natt til torsdag i stedet for natt til fredag for asfaltering av strekningen Rosten–Klett.
Dette gjør at det blir omkjøring for E6 sørgående via Heimdal sentrum mellom klokken 23:00 i kveld til 06:00 torsdag morgen, og ikke natt til fredag som tidligere omtalt.
For asfaltarbeidene på strekningen ellers og frem til onsdag 4. september vil arbeidstiden være klokken 22:00 til klokken 06:00 påfølgende morgen. Omkjøring i begge retninger vil da være skiltet enten via Østre Rosten eller Vestre Rosten. Det blir ikke asfaltarbeider natt til lørdag og natt til søndag, da går trafikken som vanlig på E6.
Denne uka asfalteres også Pirbrua.
Oppstarten for asfaltering av Pirbrua har blitt forskjøvet på grunn av forsinkelser i leveranser og ugunstige værforhold. Natt til torsdag kommer asfalteringsarbeidene i gang. Dette gjør at Pirbrua blir stengt natt til 2. og 3. september i neste uke for å hente inn forsinkelsene.
Det presiseres at bruen blir åpen for kjørende i helga og er åpen for gående og syklende i hele anleggsperioden.
SE BLADARKIV