Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Arbeidet er allerede i gang med å gjøre klart til å renske rasområdet for løs stein.
– Fjellsiden der raset gikk onsdag må renskes grundig. Det er en stor oppryddingssjobb, sier byggeleder Odd-Roger Warberg i Statens vegvesen.
– Det vil ta tid å få gjort det på en god måte, men den tiden må vi bare ta oss. Vi kan ikke sette på trafikk forbi rasstedet før vi vet at det er trygt, sier han.
Etter at fjellsiden er rensket for løs stein må vegen ryddes, og repareres etter skadene den har fått.
– Det er vanskelig å vite hvor lang tid dette vil ta. Hvis arbeidet går etter planen håper vi å kunne åpne veien fredag ettermiddag. Men vi kan ikke på dette stadiet gi noen garantier for at den planen holder, sier Warberg.
Vågan kommune setter opp båttransport forbi rasstedet mens veien er stengt. Nærmere informasjon om dette finnes på kommunens nettsider.
– Folk skal være trygge på at de kommer seg frem dit de skal, når de ønsker det. Det er et felles ansvar. Nullvisjonen om at ingen skal omkomme eller bli hardt skadd i trafikken ligger fast, og den er en rettesnor i absolutt alt vi gjør i transportsektoren. Vi ønsker å støtte gode lokale initiativ som kan bidra til at vi når denne visjonen, og i år deler vi ut fem millioner kroner til 33 prosjekter i ulike deler av landet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Samferdselsdepartementets tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak er en del av regjeringens satsing på trafikksikkerhet. Etter to svært mørke år i 2022 og 2023, har pilene begynt å peke i riktig retning etter 2024. I fjor var en milepæl for trafikksikkerheten i Norge da færre enn 100 personer mistet livet på veiene.
– Det er selvfølgelig fint at utviklingen går i riktig retning, men det er fortsatt langt igjen til vi når målet om null drepte og hardt skadde. Derfor er samarbeidet som det norske trafikksikkerhetsarbeidet er tuftet på spesielt viktig. Lokale initiativ og bidrag, slik som de som har fått tilskudd i år, er helt nødvendige for at vi skal klare å redusere tallet på drepte og skadde i trafikken, sier Nygård.
Kvam Ungdomsskole tildeles 75 000 kroner for å gjennomføre en trafikksikkerhetsdag ved skolen. Målet for prosjektet er å øke elevenes kunnskaper og bedre holdninger til sikkerhet i trafikken.
Frøsetåsen velforening tildeles 60 000 kroner for å sette opp en fartsmåler på en av veiene i boligfeltet. Målet for tiltaket er å sørge for at biler ikke akselerer unødvendig høyt opp i fart i bakken hvor myke trafikanter ofte ferdes.
Nettverk for multikulturelt sosialarbeid (NMS) tildeles 95 000 kroner for å arrangere workshops for å bevisstgjøre og skape holdningsendringer rundt trafikksikkerhet. Målgruppen for prosjektet er barn og unge og familier med minoritetsbakgrunn i GroruddalenTiltaket samarbeider med lokale samlingsarenaer i området for å gjennomføre workshopene.
Norges Cykleforbund tildeles 200 000 kroner til prosjektet Sykkelkids som tilbyr sykkelopplæring for barn mellom 9 og 12 år i Bergen og omegn. Målet for prosjektet er å gi barn trygge og gode sykkelvaner som de kan ta med seg videre i livet.
Holmlia lokalhistorie tildeles 5 000 kroner for å kjøpe inn reflekser. Refleksene skal deles ut sammen med andre lokale aktører på refleksdagen i oktober.
Ski- og fotballklubben Lyn tildeles 103 000 kroner for å etablere bom på gang- og sykkelveien forbi Kringsjå idrettsanlegg, for å forhindre kjøring.
Sandnes kommune tildeles 100 000 kroner for å kjøpe inn aktivitetspakker til barnehager i kommunen. Aktivitetspakker legger grunnlaget for en aktivitetsdag som skal gjennomføres i barnehagene med fokus på trafikksikkerhet. Barna får lære om trafikksikkerhet gjennom lek og ved bruk av rekvisitter i barnehagen.
Molde kommune tildeles 200 000 kroner for å gjennomføre sykkelopplæring på barneskolene i kommunen.
NAF MC Oslo tildeles 78 000 kroner for å gjennomføre kursene Sikker på MC og Oppfriskningskurs MC.
Søndre Nordstrand Rideklubb tildeles 60 000 kroner for å kjøpe inn reflekser til skolehestene sine, samt kjegler og sperringer. Tiltaket gir barn og unge mulighet til å lære om viktigheten av refleks gjennom aktivitet.
Trafikkatferd tildeles 100 000 kroner for å dekke kostnader knyttet til eksterne foredragsholdere på sine arrangementer. Organisasjonen avholder fagsamlinger for folk som jobber med utøvende trafikksikkerhetsarbeid, med deling av bestepraksiser og ny kunnskap.
Flesberg kommune tildeles 225 00 kroner for å etablere gangfelt mellom boligfelt og barnehageområde.
Hol kommune tildeles 65 000 kroner for å etablere to fartsdempere på en kommunal vei og kjøpe inn refleksvester til kommunalt ansatte som kan brukes på befaringer i trafikken.
Markabygda montessoriskole tildeles 70 000 kroner for å gjøre trafikkavviklingen tryggere for elever ved skolen.
MIND-senteret tildeles 320 000 kroner til prosjektet Pilotprosjekt Nordland som går ut på å ta med holdningsskapende programmer ut til elever i Nordland.
Jordet ATV support tildeles 300 000 kroner for å gjennomføre prosjektet ATV eliten modul 1-3. Jordet driver atferdsrettet sikkerhetskurs på ATV og UTV for å sette fokus på særlige utfordringer ved bruk av disse kjøretøyene.
FAU Bjørnsletta skole tildeles 15 000 kroner for å kjøpe inn refleksvester og trafikkflagg for medlemmene i skolepatruljen.
Norsk Motorcykkel Union tildeles 150 000 kroner til å følge opp tiltak de helt eller delvis eier i tiltaksplanen for trafikksikkerhet på vei.
Nesodden kommune tildeles 115 000 kroner for å gjennomføre pling pling-kampanjen på Nesodden. Kampanjen har fokus på hensynsfull ferdsel fra syklister og spesielt el-syklister, særlig ved passering av andre myke trafikanter.
Pors fotball tildeles 100 000 kroner for å gjennomføre tiltak på idrettsanlegget som skiller bilister fra barn og unge som bruker idrettsanlegget. Tiltakene vil inkludere å sette opp bom og betongklosser, samt gjennomføre en kampanje med fokus på trafikksikkerhet i samarbeid med en lokal kjøreskole.
Grane barne- og ungdomsskole tildeles 4 000 kroner for å dra på utflukt med klassen valgfag trafikk. Elevene holder til i Trofors hvor det ikke er rundkjøringer eller trafikklys. De får derfor støtte til å reise til Mosjøen for å oppleve dette, samt ha et undervisningsopplegg på Statens vegvesens trafikkstasjon.
Norges lastebileier-forbund (NLF) tildeles 300 000 kroner for å videreføre og utvikle prosjektet Venner på veien. Prosjektet har fokus på å lære barn hvordan de kan ferdes trygt rundt store kjøretøy og gi forståelse for blindsoner og lastebilers bevegelse i trafikken.
INSPIRIA science center tildeles 400 000 kroner for å gjennomføre refleksdag for 1. klassinger skolen har samarbeidsavtale med i Østfold. Midlene skal brukes til på busse elever til senteret, utvikle og kjøpe inn materiell som skal brukes i prosjektet.
Bjørnafjorden kommune tildeles 260 000 kroner for å merke opp sykkelbaner på alle barneskoler i kommunen. Sykkelbanene i skolegårdene skal brukes til sykkelopplæring og kan også benyttes på elevenes fritid.
FAU Hovinhøgda skole tildeles 25 000 kroner for å gjennomføre sykkelverksted på skolen. Sykkelverkstedet skal sjekke og sette i stand syklene til elevene for at de skal ha trygge sykler.
MA rusfri trafikk tildeles 400 000 kroner for å gjennomføre en kampanje med fokus på hardt skadde i trafikken. Kampanjen skal gjennomføres på sosiale medier med egenutviklede filmer, som også vil distribueres til andre organisasjoner for gjenbruk.
Ve skoles trafikkutvalg tildeles 40 000 kroner for å gjennomføre Broom Broom-kampanjen på Ve skole i 2025. Kampanjen gjennomføres hele skoleåret, men med ulike fokusområder for ulike sesonger. Målet med kampanjen er å gi barn og unge bedre forståelse for trafikkregler, utvikler tryggere atferd i trafikken og reduserer risikoen for ulykker.
TSU Nordhordland tildeles 140 000 kroner for å gjennomføre kompetanseheving av styremedlemmer, innkjøp av informasjons- og undervisningsmateriell, og innkjøp av reflekser til utdeling ved reflekskampanjer. TSU Nordhordland gjennomfører blant annet trafikksikkerhetsdag for avgangselever, yrkesfag vg2 og folkehøyskoler.
Trygg trafikk, NAF og Syklistforeningen tildeles 300 000 kroner for å utvikle sykkeldyktig-plattformen. Plattformen skal inneholde sykkelopplæringsvideoer rettet mot nyankomne til Norge, voksne og kvinner.
Pådriv Oslo tildeles 300 000 kroner til prosjektet lekent og trygt på stor-Økern. Prosjektet ønsker å etablere en lekeplass med trafikksikkerhetstema som kan bidra til å øke elevene på Løren skoles forståelse av trafikk.
WIMA Norway tildeles 220 000 kroner for å gjennomføre oppfriskningskurs på motorsykkel til kvinnelige motorsyklister. Kursene avholdes fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør av lokale regionslag.
MC-Akademiet tildeles 160 000 kroner for å gjennomføre prosjektet UNG førerutvikling, som retter seg mot førere av lett motorsykkel i alderen 16-18 år.
Gimle skole tildeles 15 000 kroner for å gjennomføre en gå og sykle-kampanje på skolen. Kampanjen skal gjennomføres for alle elevene ved skolen, i tillegg til at elevene som sykler til skolen på de øverste trinnene får tilbud om vedlikehold av syklene sine. Tiltaket skal øke bevissthet om trafikksikkerhet for elever og foresatte, samt oppmuntre til å la bilen stå.
Siden 2013 har Samferdselsdepartementet administrert en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak. Ordningen har vært rettet mot lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører.
Formålet med tilskuddsordningen er å støtte initiativ og engasjement i arbeidet med økt trafikksikkerhet i tråd med det overordnede målet om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken – nullvisjonen.
Etter de alvorlige snøskredene i 2015 og 2017 ble behovet for varige sikringstiltak i Longyearbyen tydelig. I samarbeid med Longyearbyen lokalstyre og Sysselmesteren på Svalbard, har NVE gjennomført en rekke tiltak for å beskytte byen mot flom og skred.
– Selv om dette er en dag hvor vi markerer arbeidet som er gjort og det som ligger foran oss, går våre tanker fortsatt til de som ble rammet av det tragiske snøskredet i 2015, sier skred- og vassdragsdirektør i NVE, Brigt Samdal.
Longyearbyen har nå noen av de mest avanserte sikringstiltakene mot naturfare i Norge.
– Vi ser allerede effekten av klimaendringer på Svalbard, og dette arbeidet er med på å gjøre Longyearbyen bedre rustet til å håndtere et klima i endring, sier Samdal.
Sysselmesteren på Svalbard har fulgt arbeidet med skredsikring tett hele veien og vil framheve og takke for jobben som NVE har gjort.
– Dette vil bidra til å beskytte befolkningen i Longyearbyen i generasjoner framover, sier sysselmester Lars Fause.
For å beskytte Longyearbyen mot flom og skred har NVE blant annet gjennomført disse sikringstiltakene:
Sikringstiltakene er bygget for å vare i minst 50 år. Den totale kostnaden for sikringsprosjektene er om lag 350 millioner kroner.
I tillegg til sikringstiltakene har det blitt igangsatt flere initiativer for å fremme bærekraftig utvikling i Longyearbyen.
– Samarbeid mellom lokale myndigheter, forskere og samfunnsaktører har vært avgjørende for å sikre en helhetlig tilnærming til utfordringene som klimaforandringene bringer, sier sektorleder for samfunnsutvikling i Longyearbyen lokalstyre, Anne Vera Skrivarhaug.
Med disse tiltakene står Longyearbyen nå bedre rustet til å møte utfordringene med flom og skred i et klima i endring. Tiltakene gir økt trygghet for både innbyggere og besøkende.
Med disse 14 kontraktene sikrer NCC et solid produksjonsvolum ved asfaltfabrikkene og en sterk posisjon i asfaltmarkedet.
– Vi har lykkes godt med vår kalkulasjon av asfaltoppdragene og ser at våre investeringer i CO2-reduserende tiltak ved fabrikkene bidrar til god uttelling med positive miljødeklarasjoner i de enkelte asfaltprosjektene. Arbeidet med å forberede asfaltprosjektene pågår for fullt og vi ser frem til å starte asfaltsesongen de kommende ukene, sier André Waage.
CO2-vekting av kontraktene gjør at reduserte CO2-utslipp fra asfaltproduksjonen belønnes i konkurransen om kontraktene og gjør det dermed mulig å gjøre nødvendige investeringer ved asfaltfabrikkene. Waage mener konkurransemodellen med klimavekting av asfaltkontraktene bidrar til nødvendige CO2-kutt og en bidragsyter til at Norge skal nå sine klimamål.
– Vegvesenets modell for CO2-vekting er et grep som flere bransjer bør ta i bruk og på den måten bidra til helt nødvendige CO2-kutt, sier Waage.
De siste ukene har NCC signert følgende asfaltkontrakter til en samlet verdi på om lag 750 millioner kroner:
Med disse 14 nye kontraktsigneringene har NCC signert 19 asfaltkontrakter med Statens vegvesen og fylkeskommuner i år.
Kontraktene, med en samlet verdi på om lag 750 millioner kroner, registreres i forretningsområdet Industry i Q2 2025.
– Pilotprosjektet «Nattslukking av veilys» har økt kunnskapen vår om hvilke tiltak vi kan gjennomføre for å redusere lysforurensning, forteller prosjektleder i Statens vegvesen, Erling Fjeldaas. Prosjektet var et samarbeid med Vestfold fylkeskommune.
Lyset ble slukket på fire veistrekninger fra 3. april til 15. oktober mellom klokken 00:00 og 05:00, en tid på døgnet da det er lite trafikk på veien.
– Veistrekningene ble valgt fordi veilyset på disse har antatt høy negativ effekt på naturen. Da vi vurderte aktuelle veistrekninger, tok vi hensyn til lokale forhold og unngikk områder med viltpassasjer og hull i viltgjerder. Trafikksikkerhetsrevisorer deltok i arbeidet med å velge ut strekningene, og det ble satt opp informasjonsskilt som varslet trafikantene, forteller Erling Fjeldaas. Nå er rapporten klar.
Det kom ingen klager i løpet av de seks månedene lysene var slukket, og det oppstod heller ingen uforutsette hendelser.
Rapporten beskriver gjennomføringen og erfaringene fra prosjektet, effektene på trafikksikkerhet og natur, mulige trafikksikkerhetstiltak for å kompensere for uønskede virkninger og potensiale for å gjennomføre dette i større omfang. Hensikten er å utrede nye måter å belyse veiene.
– Vi har mye veilys i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Ofte ligger dette lyset i ellers mørke naturområder, der naturen trenger ro. Her er det viktig å redusere lysforurensning.
Nå har vi fått erfaring med nattslukking både på landeveier med og uten gang- og sykkelvei og på høyere trafikkerte veier. Nattslukking peker seg ut som et tiltak som er gjennomførbart og med lav kostnad, sier Erling Fjeldaas.
Dette er første gang lyset ble slukket på riks- og europavei over lengre tid utenfor tettsteder i Norge. Tiltaket er anbefalt av EU og blir brukt vesentlig mer i utlandet, for eksempel har det vært utbredt i Storbritannia siden omtrent 2014.
– Vi vet at veibelysning er et effektivt trafikksikkerhetstiltak. Vi vet at risikoen for å bli drept eller hardt skadd i en ulykke reduseres med om lag 50 prosent dersom man innfører veilys på tidligere ubelyst vei. Dette gjelder også gående og syklende, sier Anne Mette Bjerkan på trafikksikkerhetsavdelingen.
– I vårt arbeid med FoU programmet «På vei mot nullvisjonen» er vi i ferd med å initiere ny forskning knyttet til trafikksikkerhetseffekten av veilys.
Når E6 åpner igjen søndag 27. april, vil trafikken i begge retninger gå via nordgående løp i Eidsvolltunnelen og forbi anleggsområdet. De siste fire månedene har trafikken gått via sørgående løp, men nå blir det altså motsatt fordi bruen skal bygges ferdig og støpes i dette feltet. Det må fortsatt påregnes at det blir ventetid og kø på E6 knyttet til trafikkomleggingen frem til bruen er ferdigbygd.
Helstengingen i helgen er nødvendig for å få på plass og montert nødvendig materiell, sikring og skilting knyttet til trafikkomleggingen. Skiltet omkjøringsvei i perioden E6 er stengt blir via fylkesvei 181 og Trondheimsvegen.
Dette gjelder også for modulvogntog.
Sletta bru var en av de 14 fagverksbruene i tre som ble stengt etter at Tretten bru falt ned. Den gamle bruen kunne ikke forsterkes og måtte erstattes. Spetalsvegen som går over bruen, er stengt mens ny Sletta bru bygges.
Den nye bruen som skal bygges er en 61 meter lang tospenns bjelkebru i spennarmert betong, og vil bestå av rundt 75 tonn armering og cirka 490 kubikkmeter med betong.
Målet er at bruen skal være ferdig til fellesferien i begynnelsen av juli.
Statens vegvesen beklager ulempene med stengingen og trafikkomleggingen og ber alle kjørende på omkjøringsveiene om å vise hensyn, følge skiltingen og kjøre forsiktig.
Det anbefales å følge med på vegvesen.no eller Vegvesenets trafikk-app for oppdatert informasjon om arbeidene, trafikkavviklingen og eksakte tidspunkt for når E6 gjenåpnes:
Å ha full oversikt over nedgravde installasjoner, samt infrastruktur bak vegger og fasader, er en velkjent utfordring i VA-sektoren. Pilotprosjektet i Ålesund var et viktig skritt mot utvikling av fremtidsrettede løsninger. Ivan Spiranec, byggetekniker og innmåler i Ålesund kommune, Vann og Avløp, og David Mertsching, VA-ingeniør og avdelingsleder i samme enhet, deltok i prosjektet. Mertsching hadde også rollen som prosjektleder på både detalj- og byggeledernivå.
– Ålesund kommune har et etterslep på utskifting av VA-ledninger, noe som fører til akutte tiltak som Engesetdalsvatnet-prosjektet. En vannlekkasje på sjøledningen ble oppdaget, og inspeksjon viste at den måtte skiftes ut. Hasteprosjekter gir mindre kontroll, og innhenting av informasjon om undersjøisk infrastruktur er både krevende og kostbar. Entreprenøren trenger rask innmåling før grøften fylles igjen, som krever effektiv datahåndtering, forklarer Mertsching og fortsetter:
– Vann- og avløpssektoren har vært konservativ, men de siste årene har digitaliseringen skutt fart – og det er nødvendig. Uten store digitale fremskritt løser vi ikke dagens og fremtidens utfordringer. Aktiv dialog med leverandører og konsulenter er avgjørende for å finne gode løsninger for kommunene.
Med økende krav til effektivisering ønsket Mertsching å utforske hvordan VA og digitalisering kunne kobles sammen.
– Vi ser alltid etter mer effektive arbeidsmetoder. På en konferanse spurte jeg Oleksandra Furman hvorfor rørleverandører ikke benytter matrikskoder for enklere innmåling og dataimport, når scanning er standard i mange bransjer. Hun fortalte om et pilotprosjekt i tråd med det nye økodesignforordningsprosjektet fra EU som adresserte dette, og slik startet samarbeidet, forteller Mertsching.
Oleksandra Furman, prosjektleder i Norsk Wavin, forklarer hva digitalt produktpass er:
– Digitalt produktpass er et kraftfullt verktøy for å sikre sporbarhet og datakvalitet i infrastrukturprosjekter. Det gir enkel tilgang til informasjon om leverandør, produsent, geodata og materialer. Dette gir kommunene bedre oversikt, sparer tid og reduserer behovet for manuelle oppdateringer. Digitalisering minimerer feil, effektiviserer prosesser og sikrer sømløs datautveksling. Vi har startet i liten skala, men potensialet er stort. Vi oppfordrer flere kommuner til å bli med og utforske fordelene.
De 600 meterne med rør med unik data har allerede gitt Ålesund kommune flere klare fordeler.
– Vi kan allerede merke en endring. Rask registrering og innmåling sikrer nøyaktig dokumentasjon og umiddelbar tilgang til oppdaterte data om rør og deler, noe som gir en mer effektiv og driftssikker løsning, sier Spiranec.
Mertsching legger til:
– Med DPP kan vi registrere og dokumentere informasjon raskt og presist, noe som sparer tid og sikrer kvalitet. Den største fordelen er at vi eliminerer menneskelige feil ved manuell dataregistrering. Nå er koordinater og produktdata helt nøyaktige fra starten, noe som gjør det enklere å lokalisere og identifisere ledninger ved senere arbeid, og gir oss en mer effektiv og trygg drift.
Prosjektet har ikke bare vært viktig for Ålesund kommune, men også som et eksempel på hvordan digitalisering kan styrke VA-sektoren.
– VA-bransjen sliter med rekruttering og har et stort etterslep på fornyelse av infrastrukturen. Digitalisering og effektivisering er nøkkelen for å løse dette. Ved å spare tid på innmåling og dataimport kan vi håndtere kapasitetsutfordringene og sikre at fremtidige generasjoner har god oversikt over infrastrukturen i bakken, forteller Mertsching og avslutter:
– Dette har vært et spennende og lærerikt prosjekt. Vi takker Wavin for at vi fikk være med, og spesielt prosjektleder Oleksandra Furman for hennes faglige dyktighet, målrettede fokus og positive innstilling, som har vært avgjørende for prosjektets suksess. Vi mener dette prosjektet vil ha stor nytteverdi for alle kommuner i Norge.
– Gjennomføringsplanen gir et viktig grunnlag for å følge opp Nasjonal transportplan i praksis. Den gir bedre forutsigbarhet i jernbanesatsingen og støtter opp under regjeringens mål om et bedre togtilbud for folk og næringsliv. Vi vil at flere reisende og mer gods skal fraktes på den klimavennlige jernbanen, samtidig som vi får ned tallet på forsinkelser og innstillinger i trafikken, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Gjennomføringsplanen oppsummerer ambisjonene i NTP og gir en oversikt over hvordan Jernbanedirektoratet og aktørene i jernbanesektoren skal følge opp disse ambisjonene.
– Planen gir en overordnet og helhetlig oversikt over hva som skal til for å realisere ambisjonene i NTP. Det gjelder både tilbudsforbedringer som er satt i gang og aktiviteter som ikke er startet opp ennå. Planen er et effektivt verktøy for å koordinere innsatsfaktorene i jernbanesektoren, sier jernbanedirektør Knut Sletta.
Gjennomføringsplanen skal oppdateres hvert år i henhold til statsbudsjettet, og vise status for hvordan vi realiserer NTP etter rammer og prioriteringer i det kommende budsjettet.
Hensikten med planen, er å få en god sammenheng mellom avtaler og aktiviteter, slik at riktige tiltak gjennomføres til rett tid.
Gjennomføringsplanen er strukturert rundt regjeringens strategi for utvikling av jernbanen, og er delt inn i fire områder:
– I hver del står det kort om mål og ambisjoner slik de er gjengitt i NTP. Deretter beskriver vi hvilke aktiviteter og avtaler som skal til for å realisere ambisjonene og status for oppfølging av disse, melder Jernbanedirektoratet.
Les planen: NTP: Slik følges jernbanesektoren opp – Jernbanedirektoratet
Pilotprosjektene skal gjennomføres av Statens vegvesen og Bane NOR. Til sammen blir det satt av 22,138 millioner kroner i støtte for 2025 og 11,5 millioner kroner i støtte for 2026.
Dette er det fjerde året regjeringen gir tilskudd til pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser. Til sammen er det gitt tilskudd på 218 millioner kroner siden 2022.
Disse prosjektene får penger i 2025:
Bane NOR vil lage et digitalt system som samler inn data fra aktørene i anleggsprosjekter og sammenstiller disse på overordnet prosjekt- og systemnivå. Sammenstilling av sanntidsdata fra alle utslippsenheter i anlegget, med kart- og modelldata gir byggherre en mulighet til å overvåke energiforbruk og klimagassutslipp i prosjektet.
Bane NOR ønsker å pilotere bruk av elektriske maskiner i drift og vedlikehold for å vurdere hvordan disse kan integreres i anleggsarbeid utført i egenregi.
Bane NOR vil lokalt behandle og gjenbruke såkalt bunnrenskmasse, som produseres ved anleggsarbeid, spesielt knyttet til tuneller. Lokal behandling og gjenbruk vil sikre redusert behov for omfattende massetransport.
Statens vegvesen vil under bygging av ny E18/E39 Gartnerløkka – Kolsdalen at entreprenørene får anledning til å teste ut ulike typer elektrisk drevne anleggskjøretøy. Det er et mål at prosjektet skal bidra til økt etterspørsel etter nullutslippsmaskiner, til innovasjon og til teknologisk utvikling.
Statens vegvesen vil teste helelektrisk stålkjernepæling og stagboring under bygging av ny E18 Vestkorridoren Strand–Ramstadsletta. Prosjektet går ut på å få demonstrert bruk av borerigg med elektrisk drift, samtidig som det vil foregå dieseldreven stagboring parallelt på en borerigg like ved siden av.
Statens vegvesen ønsker å teste langtransport av masser under bygging av ny E18 Vestkorridoren Strand–Ramstadsletta. Målet er å demonstrere at langtransport av masser med elektriske lastebiler er mulig, og at dette kan være et attraktivt alternativ. Prosjektet vil teste lading på anleggsområdet før og etter lasting av nye masser, og opparbeide kunnskap om hvordan hviletiden kan utnyttes til ladetid.
Statens vegvesen vil under bygging av ny riksvei 22 Hafslund–Dondern benytte minimum 70 prosent utslippsfrie gravemaskintimer for maskiner med egenvekt over åtte tonn. Alle maskiner under åtte tonn skal være utslippsfrie, og alle personellkjøretøy og varebiler skal være utslippsfrie.
– Vi har jobbet langsiktig for å redusere klimagassutslippene i våre asfaltkontrakter. Strategien vi følger går ut på at redusert utslipp av CO2 skal ha betydning. Hvis én entreprenør slipper ut mindre CO2 enn konkurrentene, kan han få kontrakten selv om han har en høyere pris, forklarer Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i divisjon for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Inntil i fjor var målet å redusere klimagassutslippene fra asfalt med 50 prosent innen 2030. Nå er det oppjustert til 70 prosent.
– I 2022 så vi at utviklingen gikk raskere enn vi turte å håpe. Entreprenørene responderte veldig godt, og derfor skjerpet vi like godt målet, sier Lunaas.
– Entreprenørene satser på forskning, utvikling og kunnskap innen klimaområdet, og de investerer i menneskelig kapital, klimavennlig utstyr og materialer, legger han til.
Det er også svært viktig for klima og miljø at man klarer å forlenge levetiden på asfaltdekket, at det går lengre tid mellom hver gang det må asfalteres.
– Vi må gjøre hva vi kan for å øke levetiden, det gir oss en mulighet til å bidra ytterligere til det grønne skiftet, understreker Thor Asbjørn Lunaas.
Det skal legges asfalt for 1,4 milliarder kroner på riksveiene i år, omtrent det samme som i fjor. Tonnasjen vil også ligge omtrent på fjorårets nivå med om lag 600 000 tonn, gitt at det ikke blir store prisøkninger. Område Øst får den største tonnasjen med nærmere 200 000 tonn, Område Nord og Midt får begge godt over 100 tonn.
– Vekting av klimagassutslipp fordrer jo at det er god konkurranse i markedet. Lengst nord i landet er konkurransen for dårlig, der har vi satt maks utslippskrav, altså at man må holde seg under et visst nivå, sier Lunaas.
Kvaliteten er jevnt over god over hele landet, man snakker ikke om stort etterslep i dekkevedlikeholdet, mer om forstrekning på strekninger som sliter med dårlige grunnforhold og manglende drenering.
– 91 prosent av veidekkene på riksveinettet tilfredsstiller krav til spor og jevnhet, og det er innenfor, mener Thor Asbjørn Lunaas.
I august 2023 herjet ekstremværet «Hans» og skapte jordskred, flom og oversvømmelser. Det ble store skader på fylkesveinettet, særlig i Viken og Innlandet. Dette sliter de med fremdeles.
– Jeg så under «Hans» at der skadene var størst, var det følgeskader fra terrenget ovenfor veien, med bekkeløp som gikk over sine bredder og kom ned steder de ikke skulle, forteller Johan Nøkleholm.
Han er enhetsleder for veidekke i Innlandet fylkeskommune og sliter med å holde i orden et veinett som lider under sterk mangel på vedlikehold. Han er ikke alene, problemet deler han med alle de andre fylkeskommunene. Veinettet blir bare dårligere.
– Når slike ting skjer, får vi et samfunnsproblem og ikke bare et veiproblem. Vi er ikke helt ferdig med å reparere etter «Hans», vi kommer nok inn i 2026, kanskje også 2027 før vi har utbedret alt, mener han.
– 2025 blir et toppår med asfaltering av 231 kilometer fylkesvei i Innlandet, hvis vi får gjennomført alt. Men det er ikke stort mer enn halvparten av det som skal til for å dekke det reelle behovet, forteller Nøkleholm.
– Etterslepet på vedlikehold har gått langt, og vi ser at grunnforholdene er dårlige, så det er urealistisk å si at det bare koster asfalt. Her er vi inne på forsterkning, og det er det mange veier som trenger. Bare asfalt koster 1000 kroner meteren, men hvis du skal drive med forsterkning og masseutskifting, er du oppe i 5–6000 kroner meteren med en gang. På den måten får vi ikke gjort noe med etterslepet, sier han.
Nøkleholm mener det er et handlingsprogram over mange år som må til, et skikkelig grep. Asfaltbransjen tilpasser seg hele tiden, men hvis de skal øke volumet sterkt, må det skapes en forutsigbarhet gjennom statlige overføringer øremerket fornyelse av fylkesveinettet.
– Da ville vi hatt bedre oversikt over hva vi skulle gjøre i mange år fremover, det ville være et skikkelig grep for virkelig å få til noe, konkluderer Johan Nøkleholm i Innlandet.
Ny konkurranse om anskaffelse av rammeavtale for rådgivnings- og prosjekteringstjenester til Fellesprosjektet vil kunngjøres like etter påske.
Rammeavtalen, som ble lyst ut 5. februar i år, har en varighet på opptil åtte år. Den dekker prosjektering, rådgivning og oppfølging av veg og jernbane. Dette er den største rådgivningsavtalen som noen gang har vært utlyst i Norge.
Fellesprosjektet anslår at avlysningen vil føre til en mindre forsinkelse på om lag syv uker. Avlysningen har ikke påvirkning på prosjektets planlagte framdrift på lang sikt.
– Vi er lei for at vi må avlyse konkurransen og lyse den ut på nytt. Vi kan ikke risikere at formuleringer i konkurransegrunnlaget legger unødvendige begrensninger på konkurransen. Dette skaper en uheldig situasjon som vi bør rydde opp i, og da er avlysning den eneste løsningen. Vi beklager virkelig, og håper og tror bransjen har forståelse for vår beslutning, sier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Begrunnelsen for avlysning er at det foreligger en reell rettslig usikkerhet knyttet til om formuleringen av ett av kvalifikasjonskravene i konkurransegrunnlaget medfører en unødvendig konkurransebegrensning.
Det er i tillegg avdekket uklarheter i konkurransegrunnlaget knyttet til dokumentasjonskrav for leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap. Konkurransegrunnlaget kan tolkes som at det er motstrid mellom oppstilte dokumentasjonskrav.
Statens vegvesen og Bane NOR har vurdert det slik at disse forholdene kan ha hatt innvirkning på deltakerinteressen i konkurransen.
Statens vegvesen og Bane NOR vil foreta nødvendig justeringer i konkurransegrunnlaget, og planlegger blant annet å gjøre følgende presiseringer:
Fodnes ferjekai vert stengd frå klokka 21.40 tysdag 22. april til klokka 05.30 onsdag 23. april, og Norled nyttar i denne perioden ferjekaien i Lærdal.
Mannheller ferjekai vert stengd frå klokka 22.40 onsdag 23. april til klokka 06.00 torsdag 24. april. Norled nyttar då ferjekaien på Kaupanger.
Oppdaterte rutetider ser du på www.norled.no.
– Jobben vi skal gjera er å erstatta den gamle hydraulikkoljen med miljøvæske, noko me kjem til å gjera på dei fleste ferjekaiar. Dette har store positive påverknadar på miljøet dersom det skulle oppstå lekkasje, sier byggjeleiar Kim Dagsland i Statens vegvesen.
SE BLADARKIV